Arten er etablert.


Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 1

Arten har potensielt høy risiko PH, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Sandfirfisla Lacerta agilis har mye av sin naturlige utbredelse i av Vest-, Sentral og Øst-Europa. Den strekker seg fra De spanske Pyreneene (ved 1 800 m oh.) i vest til fjellene i Kaukasus og Altai-fjellene (ved 500 -1 200 m oh.) i øst, mot nord til Danmark, Estland og Russland og mot sør til Frankrike, Hellas og Tyrkia (Aghasyan mfl. 2021). Arten var mer utbredt i varmperioden etter siste istid. Den opstykkede forekomsten i Sør- og Mellom-Sverige og tilsvarende forekomster i England og Wales er relikter etter denne perioden (Aghasyan mfl. 2021, SLU Artdatabanken 2022). Arten ble nylig oppdaget flere steder i Åbo(Turku)-området (Finland) (Aghasyan mfl. 2021). En naturlig forekomst av arten finnes i Strømstad, kun 2 km fra den norsk-svenske riksgrensen og 25 km fra den nyetablerte norske bestanden.Sandfirfisle har tydelige biotopkrav, som omfatter tørre områder i tidlig suksesjonsfase med rik lyng- eller gress-/urtevegetasjon for beskyttelse og næringssøk og med mellomliggende åpne arealer for soling og egglegging. Innslag av busker og kvisthauger er også gunstige. Det vanligste habitatet er sørlige skråninger i sand- og grusrygger, men typiske miljøer er også jernbanefyllinger, småveigrøfter, skytefelt, kraftledningsgater, lyngheier, samt sandholdige miljøer i buskete beitemark, sanddyneområder og i tilknytning til sandstrender (SLU Artdatabanken 2022). I de mellomsvenske sandfeltene var skogbranner tidligere en viktig økologisk faktor som jevnlig skapte passe åpne miljøer. For rundt 100–400 år siden skapte mennesket trolig også her gunstige miljøer i forbindelse med svedjedrift, skogbeite med storfe (inkludert brenning for å skape godt beite), trekulling og hogst (SLU Artdatabanken 2022).Hunnen legger 4–15 egg i juni som normalt klekkes i midten av august-begynnelsen av september. Ofte legger flere hunner eggene sine på de samme stedene og de blir vanligvis begravet på sandete, godt eksponerte steder på ca. 5–7 cm dybde. Arten går i dvale nedgravd i bakken fra slutten av august (voksne)-oktober (ungdyr) til mars-april, varierende i lengde avhengig av breddegrad og årlige variasjoner i klima (SLU Artdatabanken 2022). Føden består av et bredt utvalg av edderkopper og insekter hvorav gresshoppere, nebbmunner og biller. Arten kan også spise mindre firfisler og sitt eget avkom, men trolig forekommer dette sjeldent (Edgar og Bird 2006, Blanke 2010, Aghasyan mfl. 2021). Seksuell modenhet nås ved tre til fire års alder (vintre). Et drektig hunndyr i Värmland er funnet å være minst 19 år gammel (SLU Artdatabanken 2022). Basert på svenske undersøkelser er generasjonstiden satt til seks år (Berglind 2000).

Utbredelse i Norge

Sandfirfisla er ifølge Wildhagen (1963) forsøkt innført til hager i Aker, Oslo, men forsvant igjen etter ei tid. Arten ble satt ut i 2010 og 2011 i Fredrikstad kommune (Østfold). Dyrene har sitt opphav i ni hunndyr og åtte hanndyr som ble samlet inn fra seks ulike lokaliteter i Sverige (tre i Bohuslän og tre i Skåne). På 12 år har arten spredt seg over et ca. 50 km2 stort område i både Fredrikstad og Sarpsborg kommuner. Området er mot nord og vest avgrenset av Glomma, mot sør av Skagerrakskjærgården og Iddefjorden. Individer fra dette området skal ha blitt fanget og forsøkt satt ut på Hvaler (Fredrikstad kommune) i 2018. Utfallet av denne utsettelsen er ukjent. Kjeld Henrik Ophus (pers. medd.) som har fulgt den norske forekomsten i en årrekke anslår høsten 2022 antall voksne individer til å være i overkant av 200 dyr. Dette er basert på registrering av 665 tomme eggeskall fra 75 hunndyr i 2020, en antagelse at det er like mange hunn- som hanndyr, et mørketall med hensyn til reir som ikke ble oppdaget og en observasjon at arten har spredd seg til nye lokaliteter i 2022.

Spredningsmåter

Arten blir holdt i fangenskap av hobbyherpetologer. Illegal fangst i Sverige, etterfulgt av illegal innførsel til Norge og illegal hold innendørs kan forekomme. Dyrene som nå forekommer i Fredrikstad og Sarpsborg kommuner stammer fra en privatpersons import til Norge fra Sverige med påfølgende hold og oppdrett.

Sandfirfisla blir holdt ulovlig i Norge. Dyrene kan rømme eller med overlegg bli satt ut. Slik har beviselig skjedd flere gamger i Norge. Ifølge Wildhagen (1963) ble arten forsøkt innført til hager i Aker, Oslo, men forsvant igjen etter ei tid. Dyrene som nå forekommer sør for Glomma i Østfold stammer fra en privatpersons import fra Sverige. Oppdrett innendørs ble etterfulgt av målrettet utsetting av dyrene.

Arten kan formere seg og spre seg på egen hånd i norsk natur. Slik har dyr som ble satt ut sør for Glomma i Østfold spredd seg videre. Ungdyr beveger seg i utgangspunktet over svært korte distanser (kun opptil at par titalls meter) fra der de blir klekket. Men avstander på opptil 4 km er også registrert (Blanke 2010). Menneskeassistert viderespredning fra funnsteder i Norge forekommer også. Slik skal i 2018 noen individer ha blitt fanget i Fredrikstad og satt ut på Hvaler.

Invasjonspotensial

Sandfirfisles invasjonspotensialet er vurdert til stort med usikkerhet mot moderat. Dette er basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag og om 50 år. Arten har spredd seg lokalt i området sør for Glomma. Den har dog ikke spredd seg til alle potensiale lokaliteter i dette området enda. Området er mot nord og vest avgrenset av Glomma, mot sør av Skagerrakskjærgården og Iddefjorden. Mot øst finnes det utstrakte skog- og myrområder som troligens danner et mindre egnet habitat. En spredning utover dette området vil trolig kun være mulig med menneskelig assistanse. Gitt historikken av utsettelser til denne arten i Norge og av andre arter i utlandet er bevisst utsetting av dyr tenkelig. Samtidig er arten i tilbakegang mange steder i Vest-Europa, den er listet som appendix II-art under Bern konvensjonen og som Vedlegg IV-art i EUs habitatdirektiv (Aghasyan mfl. 2021). I Sverige antar man at arten hadde en mer eller mindre sammenhengende utbredelse til midten av 1900-tallet, mens arealet i dag fremstår som svært fragmentert. Gjentagende kartlegginger har vist at en rekke lokale forekomster har forsvunnet, mens andre kun har overlevd på grunn av målrettede skjøtselstiltak. Sandfirfisle ble i 2020 vurdert til sårbar VU i Sverige (SLU Artdatabanken 2022). Årsaken til tilbakegangen sees i gjengroing og gjenplanting av åpne steder som sand- og grustak, utvidelse av bolig- og industriområder, veibygging (samt beplatning av veikanter med f.eks. lupine), slitasje på åpne sandområder grunnet motocross, tråkk fra mennesker og bufe (som økt marktrykk). Ved individfattige populasjoner spiller predasjon av tamkatter, kjølig eller nedbørsrik vær under eggleggingen og innavlsdepresjon også negativt inn (SLU Artdatabanken 2022). Bruk av (elektriske) sykler på skogsstier utgjør en nyere trussel for arten (Struijk og van Delft 2021). En naturlig utvidelse fra Sverige til Norge er under disse forholdene lite aktuell. Videre er denne utviklingen og ovennevnte faktorer også gjeldende i Norge og vil kunne begrense artens videre utbredelse. Den nyetablerte populasjonen har til forskjell fra mange svenske forekomster imidlertid et relativt bredt genetisk grunnlag og er for individkraftig å regne. Til slutt vil et varmere klima trolig gangne utbredelse av arten (bl.a. gjennom bedre forhold for eggutviklingen). Klimaforandringene vil imidlertid også medføre økt forekomst av kraftig nedbør og lengre tørkeperiode som kan ødelegge reirene og redusere overlevelse av ungdyr (Edgar og Bord 2006).

Økologisk effekt

Sandfirfisle er vurdert å ikke å ha en negativ økologisk effekt i norsk natur. Det er ikke kjent noen alvorlige skadevirkninger på byttedyrfaunaen eller andre negative økologiske effekter (Beebee og Griffiths 2000, Fog mfl. 2001, Edgar og Bird 2006, Aghasyan mfl. 2021). Sandfirfisle konkurrerer tilsynelatende ikke med verken nordfirfisle eller stålorm (Edgar og Bird 2006). Arten blir spist (predert) av slettsnok (Edgar og Bird 2006). Forekomsten skal ha gangnet forekomsten av slettsnok (Kjeld Henrik Ophus, pers. medd) som ble listet som nær truet NT i 2021.Bestanden i Østfold er resultat av en blanding fra dyr fra Skåne og Bohuslän i Sverige. Dersom bestanden i Bohuslän som følge av klimaoppvarmingen skulle spre seg nordover og blande seg med den nåværende norske bestanden vil deres genetiske grunnlag for lokale tilpasninger kunne bli svekket (Olsson mfl. 2004). Den raske spredning av den norske bestanden tyder imidlertid på at disse dyrene klarer seg godt og kanskje bedre i forskjellige miljøer enn den nærmeste bestanden i Bohuslän.I Polen har man påvist ulike bakterier (Salmonella, Anaplasmataceae og Borrelia burgdorferi) hos sandfirfisle. Sandfirfisles betydning i spredning av sykdommer som disse bakterier kan forårsake er imildertid ikke forstått (Ekner mfl. 2011, Dudek mfl. 2016 og Mokracka mfl 2018).

Konklusjon

Sandfirfisla Lacerta agilis ervurdert til potensielt høy risikoPHmed usikkerhet mot lav risiko LO) grunnet stort til moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (56 km²) og om 50 år (60 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
    År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak
    År: 2010 Kjent forekomstareal (km2): 1 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:
    1
    År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 28 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:
    28

    Kommentar til datagrunnlaget: Funn av arten er registrert i privat regi og ikke lagt ut i artskart.

    Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2010 til 2021 og et mørketall på 1 er ekspansjonshastigheten estimert til 271 m/år. med usikkerhet 0 m/år (mørketall på 0) – 271 m/år (mørketall på 1).

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:åpen grunnlendt mark tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sanddynemark tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra ingen kjent risiko NK til potensielt høy risiko PH siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Ny kunnskap

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Et varmere klima vil trolig gangne utbredelse av arten (bl.a. gjennom bedre forhold for eggutviklingen). Klimaforandringene vil imidlertid også medføre økt forekomst av kraftig nedbør og lengre tørkeperiode som kan ødelegge reirene og redusere overlevelse av ungdyr (Edgar og Bord 2006).

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 56 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 40 km2 Fremtidig (50 år): 0 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 56 km2 Fremtidig (50 år):60 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 60 km2 Fremtidig (50 år):80 km2

Ruter og polygon angir vurdert forekomstarealet basert på utsagn til lokale herpetologer (Kjeld Henrik Ophus, pers. medd.)

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold.

Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten har spredd seg lokalt i området sør for Glomma. Den har dog ikke spredd seg til alle potensiale lokaliteter i dette området enda. Området er mot nord og vest avgrenset av Glomma, mot sør av Skagerrakskjærgården og Iddefjorden. Mot øst finnes det utstrakte skog- og myrområder som troligens danner et mindre egnet habitat. En spredning utover dette området vil trolig kun være mulig med menneskelig assistanse. Gitt historikken av utsettelser til denne arten i Norge og av andre arter i utlandet er bevisst utsetting av dyr tenkelig. Samtidig er arten i tilbakegang mange steder i Vest-Europa, den er listet som appendix II-art under Bern konvensjonen og som Vedlegg IV-art i EUs habitatdirektiv (Aghasyan mfl. 2021). I Sverige antar man at arten hadde en mer eller mindre sammenhengende utbredelse til midten av 1900-tallet, mens arealet i dag fremstår som svært fragmentert. Gjentagende kartlegginger har vist at en rekke lokale forekomster har forsvunnet, mens andre kun har overlevd på grunn av målrettede skjøtselstiltak. Sandfirfisle ble i 2020 vurdert til sårbar VU i Sverige (SLU Artdatabanken 2022). Årsaken til tilbakegangen sees i gjengroing og gjenplanting av åpne steder som sand- og grustak, utvidelse av bolig- og industriområder, veibygging (samt beplatning av veikanter med f.eks. lupine), slitasje på åpne sandområder grunnet motocross, tråkk fra mennesker og bufe (som økt marktrykk). Ved individfattige populasjoner spiller predasjon av tamkatter, kjølig eller nedbørsrik vær under eggleggingen og innavlsdepresjon også negativt inn (SLU Artdatabanken 2022). Bruk av (elektriske) sykler på skogsstier utgjør en nyere trussel for arten (Struijk og van Delft 2021). En naturlig utvidelse fra Sverige til Norge er under disse forholdene lite aktuell. Videre er denne utviklingen og ovennevnte faktorer også gjeldende i Norge og vil kunne begrense artens videre utbredelse. Den nyetablerte populasjonen har til forskjell fra mange svenske forekomster imidlertid et relativt bredt genetisk grunnlag og er for individkraftig å regne. Til slutt vil et varmere klima trolig gangne utbredelse av arten (bl.a. gjennom bedre forhold for eggutviklingen). Klimaforandringene vil imidlertid også medføre økt forekomst av kraftig nedbør og lengre tørkeperiode som kan ødelegge reirene og redusere overlevelse av ungdyr (Edgar og Bord 2006).

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:åpen grunnlendt mark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sanddynemark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Sørboreal sone: klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
  • Mellomboreal sone: klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:privatpersoners egenimport hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:11 - 100 tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til estetisk 'berikelse' hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:11 - 100 tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ca. årlig antall individer:11 - 100 tidsrom:pågående
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til estetisk 'berikelse' hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)

Dyr som har tilhold i Østfold har opphavet i ni hunndyr og åtte hanndyr som ble samlet inn fra seks ulike lokaliteter i Sverige (tre i Bohuslän og tre i Skåne).

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia
  • Temperert nemoral: Asia og Europa
  • Temperert tørt: Asia og Europa
  • Subtropisk fuktig: Europa

Arten har mye av sin naturlige utbredelse i av Vest-, Sentral og Øst-Europa. Den strekker seg fra De spanske Pyreneene (ved 1 800 m oh.) i vest til fjellene i Kaukasus og Altai-fjellene (ved 500 -1 200 m oh.) i øst, mot nord til Danmark, Estland og Russland og mot sør til Frankrike, Hellas og Tyrkia (Aghasyan mfl. 2021). Arten var mer utbredt i varmperioden etter siste istid. Den opstykkede forekomsten i Sør- og Mellom-Sverige ) og tilsvarende forekomster i England og Wales er relikter etter denne perioden (Aghasyan mfl. 2021, SLU Artdatabanken 2022).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia
  • Temperert nemoral: Asia og Europa
  • Temperert tørt: Asia og Europa
  • Subtropisk fuktig: Europa

Arten ble nylig oppdaget flere steder i Åbo(Turku)-området (Finland)(Aghasyan mfl. 2021). Sandfirfisla er ifølge Wildhagen (1963) forsøkt innført til hager i Aker, Oslo, men forsvant igjen etter ei tid. Arten ble illegalt satt ut i 2010 i Fredrikstad kommune (Østfold).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 6.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Aghasyan A, Avci A, Tuniyev B, Lymberakis P, Andrén C, Cogălniceanu D, Wilkinson J, Ananjeva NB, Üzüm N, Orlov NL, Podloucky R, Tuniyev S, Kaya U, Crnobrnja-Isailović J, Vogrin M, Corti C, Pérez Mellado V, Sá-Sousa P, Cheylan M, Pleguezuelos J, Kyek M, Westerström A, Nettmann HK, Borczyk B, Sterijovski B, Schmidt B, Terbish K, Orlova V, Chirikova M, Doronin I og Shi L (2021). Lacerta agilis. The IUCN Red List of Threatened Species 2021. e.T157288A49644624 (nedlastet 05.09.2022). https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2021-2.RLTS.T157288A49644624.en
  • Beebee, T.J.C. & Griffiths, R.A. (2000). Amphibians and reptiles. A natural history of the British herpetofauna.
  • Berglind SÅ (2000). Demography and Management of Relict Sand Lizard Lacerta agilis Populations on the Edge of Extinction. Ecological Bulletins 48: 123-142.
  • Blanke I (2010). Die Zauneidechse: zwischen Licht und Schatten. Beiheft der Zeitschrift für Feldherpetologi 7. Laurenti-Verlag, Bielefeld (176 s.).
  • Dolmen, Dag
  • Dudek K, Koczura R, Gawalek M, Sajkowska Z og Ekner-Grzyb A (2016). Detection of Salmonella enterica in a sand lizard (Lacerta agilis, Linnaeus, 1758) city population. Herpetological Journal 26: 57–60.
  • Edgar P og Bird DR (2006). Action Plan for the Conservation of the Sand Lizard (Lacerta agilis) in Northwest Europe. The Herpetological Conservation Trust. 22 s.
  • Ekner A, Dudek K, Sajkowska Z, Majláthová V, Majláth I og Tryjanowski P (2011). Anaplasmataceae and Borrelia burgdorferi sensu lato in the sand lizard Lacerta agilis and co-infection of these bacteria in hosted Ixodes ricinus ticks. Parasites & Vectors 4: 182. doi:10.1186/1756-3305-4-182
  • Fog K, Schmedes A, Rosenørn de Lasson D (2001) Nordens padder og krybdyr. 1.utgave, 2. opplag. Gad Forlag, København (365 s.)
  • Mokracka J, Krzyminska S, Altunin D, Wasyl D, Koczura R, Dudek K, Monika Dudek M, Anna Chylenska ZA og Anna Ekner-Grzyb A (2018). In vitro virulence characteristics of rare serovars of Salmonella enterica isolated from sand lizards (Lacerta agilis L.). Antonie van Leeuwenhoek 111: 1863–1870. https://doi.org/10.1007/s10482-018-1079-8
  • Olsson M, Ujvari B, Madsen T, Uller T og Wapstra E (2004). Haldane rules: costs of outbreeding at production of daughters in sand lizards. Ecology letters 7 (10): 924-928. https://doi.org/10.1111/j.1461-0248.2004.00652.x
  • Ophus, Kjeld Henrik
  • SLU Artdatabanken (2022). Sandödla Lacerta agilis. Artfakta (nedlastet 05.09.2022) https://artfakta.se/artbestamning/taxon/Lacerta%20agilis-100070
  • Struijk R og van Delft J (2021). Wildgroei aan dodelijke fiets- en ATB-routes in natuurgebieden. Nature Today https://www.naturetoday.com/intl/nl/nature-reports/message/?msg=27938
  • Wildhagen, Aa. (1963). Dyr i farger (2 oppl.), Aschehoug, Oslo.

Sitering

Dervo BK og van der Kooij J (2023). Reptilia: Vurdering av sandfirfisle Lacerta agilis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1836. Nedlastet 07.10.2024