1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Psittacula krameri

Vurdering av halsbåndparakitt Psittacula krameri (Scopoli, 1769)

Fugler

Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som er dokumentert fra norsk natur.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 2, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til ingen kjent risiko NK. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Halsbåndparakitt Psittacula krameri er utbredt i Sør-Asia og Sentral-Afrika. Arten har vært en populær burfugl i Europa i flere hundre år. Ble holdt i fangenskap allerede av av Romerne (Strubbe 2009). Det er nå store bestander i mange europeiske land i sør- og vest-Europa. Halsbåndparakitten er knyttet til jordbruksområder, samt hager og parker i urbane områder. I Storbritannia er det ca 8600 par, men bestanden er på over 30000 individer (Peck 2013; Holling 2017). Bestanden i Belgia er estimert til 10800 individer, i Nederland til 10100 individer, i Tyskland til 10960 individer (Pârâu m.fl. 2016). Halsbåndparakitten hekker ikke i Norden (Keller m.fl. 2020). Arten trives i ulike typer løvskog, gjerne åpne områder med spredte trær. Den hekker i hulrom (Collar m.fl. 2020).

Utbredelse i Norge

Ett individ ble sett på Nordstrand i Oslo i 2004. I tillegg ble enkeltindivider observert i Bærum, Akershus (2015), Moss, Østfold (2018) og Malvik, Trøndelag (2021). Alle disse funn dreier seg med overveiende sannsynlighet om rømte burfugler.

Spredningsmåter

Arten holdes i en del zoologiske hager og fugleparker rundt om i Europa (zootierliste.de). Vi kjenner ikke til informasjon om denne arten importeres til Norge. Vi antar at den importeres til dyrebutikker.

Individene som er observert i Norge er høyst sannsynlig fugler som er rømt fra fangenskap lokalt. Det er ikke usannsynlig at arten også kan spre seg nordover til Norge i et 50-års perspektiv.

Egenspredning anses som den mest aktuelle kilden for videre spredning i norsk natur. Dette kan forekomme i form av individer med opphav i fangenskap, men er forventet å skje i svært lite omfang både med hensyn til antall individer og hyppighet.

Invasjonspotensial

Halsbåndparakitten er vurdert å ha begrensa invasjonspotensial, med usikkerhet til både lite og moderat potensial. I et 50-års-perspektiv kan det tenkes at rømte fugler kan etablere bestander i urbane områder i Norge, slik som i Storbritannia og mange andre europeiske land. I tillegg kan eventuelt noen individer ankomme fra bestander i naboland.

Økologisk effekt

Arten er vurdert å ha ingen kjent økologisk effekt, med usikkerhet til liten økologisk effekt. Fra Storbritannia er det rapportert om konkurranse med stedegne arter om mat (Peck et al. 2014) og reirplasser (hule trær), men det er ingen bevis for at det har populasjonseffekt på stedegne arter (Strubbe et al. 2010; Peck 2013). I Belgia er det påvist konkurranse med spettmeis om reirplasser og i Spania med stær, men uten at det er påvist noen bestandseffekter (Downs & Hart 2020).

Konklusjon

Halsbåndparakitt Psittacula krameri er vurdert til Lav risiko LO, med usikkerhet til Ingen kjent risiko NK. Invasjonspotensialet er vurdert til begrensa (med usikkerhet til både lite og moderat potensial), og det er ingen kjent økologisk effekt av arten (med usikkerhet til liten økologisk effekt).

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har begrensa invasjonspotensial (skår 2)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på mellom 60 og 649 år (med usikkerhet ned mot mellom 10 og 59 år). Dette tilsvarer skår 3.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år (med usikkerhet opp mot mellom 50 og 159 m/år). Dette tilsvarer skår 1.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.

Økologisk effekt

Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 Vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet
    naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Stedegen art Kategori
    Rødlista 2021    		 Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
    grunnlag
    spettmeis
    Sitta europaea Linnaeus, 1758    		 LC - Livskraftig nei svak begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    stær
    Sturnus vulgaris Linnaeus, 1758    		 NT - Nær truet nei svak begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: spettmeis Sitta europaea Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: stær Sturnus vulgaris Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 NT - Nær truet
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Fra Storbritannia er det rapportert om konkurranse med stedegne arter om mat (Peck m.fl. 2014) og reirplasser (hule trær), men det er ingen bevis for at det har populasjonseffekt på stedegne arter (Strubbe m.fl. 2010; Peck 2013). I Belgia er det påvist konkurranse med spettmeis om reirplasser og i Spania med stær, men uten at det er påvist noen bestandseffekter (Downs & Hart 2020).

  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra ingen kjent risiko NK til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Ny kunnskap

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Artens utbredelse i Europa er begrenset av vinterklimaet. Den er bare utbredt i områder med mindre enn 50 frostdager (Strubbe & Matthysen 2009). I et 50-års perspektiv vil arten kunne etablere hekkebestander i urbane områder i Sør-Norge.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:16 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra 75 % til og med 95 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år: Ingen angitte områder.


I et 50-års perspektiv kan en tenke seg at arten kan etablere seg i byer i Sør-Norge som klimatisk vil tilsvare det en finner i Sør-England og Vest-Europa i dag.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til dyrebutikk (inkludert akvarieplanter) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:direkte import kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:direkte import kategori:privatpersoners egenimport hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall <br>individer:1 tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall <br>individer:1 tidsrom:ukjent
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall <br>individer:1 tidsrom:ukjent

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall <br>individer:1 tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Den vurderte arten er dokumentert fra norsk natur.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
individ i norsk natur Årstall for første observasjon:2004 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet) og ukjent

Individet som ble sett på Nordstrand i Oslo i 2004 var mest sannsynlig en rømt burfugl (Mjølsnes m.fl. 2006). Det samme gjelder for de to individene som ble observert i 2015, 2017, 2018 og 2021. Arten er en populær burfugl som opprinnelig har kommet til Norge fra oppdrett i utlandet.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Asia
  • Temperert tørt: Asia
  • Subtropisk uspesifisert: Asia
  • Subtropisk Middelhavsklima: Asia
  • Subtropisk fuktig: Asia
  • Subtropisk tørt: Afrika og Asia
  • Tropisk: Afrika og Asia

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk uspesifisert: Oseania, Afrika, Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Afrika og Asia
  • Subtropisk fuktig: Afrika og Asia
  • Subtropisk tørt: Afrika og Asia
  • Subtropisk Kappregionen: Afrika
  • Tropisk: Afrika, Asia og Nord- og Mellom-Amerika

Arten er nå etablert på alle kontinent unntatt Antarktis (Peck 2013).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 10.

Referanser

  • Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology 34: 1252-1261.
  • Collar, N., G. M. Kirwan, and P. F. D. Boesman (2020). Rose-ringed Parakeet (Psittacula krameri), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.rorpar.01
  • Downs CT og Hart LA. (Red). (2020). Invasive birds: Global trends and impacts. CABI, Wallingford, Oxfordshire, UK.
  • Holling, M. (2017). Non-native breeding birds in the UK, 2012–14. British Birds 110: 92–108.
  • Keller V, Herrando S, Voríšek P, Franch M, Kipson M, Milanesi P, Martí D, Anton M, Klvanová A, Kalyakin MV, Bauer H-G og Foppen RPB. 2020. European Breeding Bird Atlas 2: Distribution, Abundance and Change. European Bird Census Council & Lynx Edicions,
  • Mjølsnes, K.R., Bunes, V., Olsen, T.A. & Solbakken, K.A. (2006). Sjeldne fugler i Norge i 2004. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Ornis Norvegica 29: 68-109.
  • Pârâu, L. G., Strubbe, D., Mori, E., Menchetti, M., Ancillotto, L., van Kleunen, A., White, R. L., Luna, Á, Hernández-Brito, D., Le Louarn, M., Clergeau, P., Albayrak, T., Franz, D., Braun, M. P., Schroeder,J. and Wink, M. (2016). Rose-ringed Parakeet Psittacula krameri Populations and Numbers in Europe: A Complete Overview. The Open Ornithology Journal 9: 1-13.
  • Peck, H. L. (2013). Investigating ecological impacts of the non-native population of rose-ringed parakeets (Psittacula krameri) in the UK. PhD Thesis. Imperial College London.
  • Peck, H. L., Pringle, H. E., Marshall, H. H., Owens, I. P. F. and Lorda, A. M. (2014). Experimental evidence of impacts of an invasive parakeet on foraging behavior of native birds. Behavioral Ecology 25: 582-590.
  • Strubbe, D. (2009). Invasive ring-necked parakeets Psittacula krameri in Europe: invasion success, habitat selection and impact on native bird species. PhD Thesis, University of Antwerp, Antwerp.
  • Strubbe, D. & Matthysen, E. (2009). Establishment success of invasive ring-necked and monk parakeets in Europe. Journal of Biogeography 36: 2264-2278.
  • Strubbe, D., Matthysen, E. and Graham, C. H. (2010). Assessing the potential impact of invasive ring-necked parakeets Psittacula krameri on native nuthatches Sitta europeae in Belgium. Journal of Applied Ecology 47: 549–557.

Sitering

Gjershaug JO, Solvang R og Stokke BG (2023). Fugler: Vurdering av halsbåndparakitt Psittacula krameri for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/183

Logobilde for artssiden
Til artssiden

Utvikling

  • 2018: NK Ingen kjent risiko
  • 2012: NR Ikke risikovurdert

Videre lesning