Vurdering av storlind Tilia platyphyllos Scop.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten overfører genetisk materiale til stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Storlind Tilia platyphyllos er et stort tre med seksuell frøformering og vindspredte frukter. Arten kommer fra Sør- og Mellom-Europa og er kjent viltvoksende nord til Danmark og Bohuslän i Sverige. De nordligste forekomstene er ansett som varmetidsrelikter etter en tidligere større utbredelse. Noen av funnene i Norge (Østfold) har vært omdiskutert og ansett som mulig hjemlige; arten har derfor ved tidligere rødlistevurderinger blitt vurdert som kritisk truet (CR) på tross av at de aller fleste funnene i Norge opplagt har stammet fra plantet og forvillet materiale. Mulige hjemlige forekomster i Norge ble avvist i en nylig undersøkelse (Grundt et al. 2015), og arten betraktes nå som fremmed i hele sitt utbredelsesområde i Norge.
Utbredelse i Norge
Første funn av storlind i Norge er fra Oslo (Malmøya) i 1880. Det er uvisst om dette er plantet eller forvillet. Deretter fulgte spredte funn på Sør- og Østlandet opp til starten på 1900-tallet hvor ekspansjonen skjøt fart. Den er pr i dag funnet med mer enn hundre forekomster nord til Sør-Trøndelag, foreløpig med få sikre funn på Vestlandet.
Spredningsmåter
Storlind er mye plantet i hager og grøntanlegg.
Arten har spredd seg til natur med frø fra grøntanlegg og hager.
Arten nå vanlig og godt etablert i norsk natur med god frøproduksjon, og sprer seg godt på egen hånd.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet til arten er stort, den har lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet.
Økologisk effekt
Storlind vurderes å ha en liten økologisk effekt. Arten er angitt som "invasive" i Litauen (Gudzinskas 1999), men det er ikke knyttet noen informasjon om økologisk påvirkning til dette. Det er ikke kjent at arten fortrenger eller konkurrerer nevneverdig med hjemlige arter i dag, men arten er i spredning inn i flere typer fastmarkskog og vi har antatt noe framtidig fortrengning av bestander av hjemlige arter, både mer vanlige og (med usikkerhet) truete/sårbare. Faren for introgresjon med den hjemlige lind Tilia cordata er til stede. Hybriden mellom storlind og lind er delvis fertil og tilbakekrysninger med foreldrene blir mer fertile (Pigott 1991). Innenfor sitt naturlige utbredelsesområde ser det ut til at de to artene har en barriere hva gjelder blomstringstid, men med noe overlapp, og hybridsoner er angitt bl.a. fra Sør-Alpene (se Pigott 1991 med referanser, og Stace et al. 2015), noe som er dokumentasjon på interfertilitet og introgresjon. Artene har også noe ulik blomstringstid i Norge, men hver av artene blomstrer såpass lenge at blomstringstidene overlapper. I det eneste området i Norge der storlind er systematisk ettersøkt (Lier og Drammen i Buskerud, Elven & Elven upubl.) forekommer lind i 147 km2-ruter (29,4 % av ruter i kommunene), storlind i 37 ruter (7,4 %), og storlind forekommer sammen med lind i 25 ruter, dvs. 68 % av rutene for storlind og 17 % av rutene for lind. Dette er en utvikling som ikke mer mer enn et par tiår gammel. Storlind går allerede inn i skogtyper der lind er viktig (eksempelvis alme-lindeskog).Faren for introgresjon er årsaken til at arten gir utslag på økologisk effekt-aksen. Vi angir usikkerhet nedover på dette kriteriet, da omfanget av hybridisering og introgresjon i Norge er usikkert. Dersom vi hadde betraktet lind som nøkkelart, ville den økologiske effekten blitt på høyeste nivå.Storlind er en mulig vektor for innførsel av en fremmed tege - Deraeocoris lutescens. Denne tegen er hverken en parasitt eller patogen (men en predator på andre småkryp). Dette dekkes ikke av kriteriene for vurdering av fremmede arter og påvirker derfor ikke risikovurderingen.
Konklusjon
Storlind vurderes å medføre høy risiko i norsk natur, basert på kombinasjonen mellom et stort invasjonspotensial og en liten økologisk effekt knyttet til mulig framtidig fortrengning og introgressiv hybridisering med vår hjemlige lind Tilia cordata.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (2 424 km²) og om 50 år (6 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 1-10 modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 329 lavt anslag 231 høyt anslag 424
Økologisk effekt
Arten har liten økologisk effekt (skår 2)
Avgjørende kriterier-
H. Overføring av genetisk materiale på begrenset til stedegen art. Dette tilsvarer skår 2.
Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag lind
Tilia cordata Mill.Nær truet NT nei begrenset - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:kalkedellauvskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagFastmarksskogsmark nei moderat begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Kalkedellauvskog nei moderat begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fastmarksskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Kalkedellauvskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 484 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 1456 km2 | Fremtidig (50 år): 3000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 2424 km2 | Fremtidig (50 år):6000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 3872 km2 | Fremtidig (50 år):10000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag.
Antatt utbredelse
Rogaland, Hordaland.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Det forventes at arten kommer til å kunne spre seg lenger nordover også, men vi er mer usikre på hva som vil skje på Vestlandet. Den kan ha et lavere potensiale i de mest oseaniske områdene. Basert på ekspansjonshastigheten anslår vi en tredobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert <br>areal (%):2-5 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:kalkedellauvskog | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra kommersiell plantehandel | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra hager | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| individ i norsk natur | Årstall for første observasjon:1880 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:1968 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Storlind er mye plantet og forvillet, men det er uvisst hvorfra materialet kommer.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
Europa nord til SV-Sverige, Kaukasus.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 35.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Tilia platyphyllos ekspansjonsdata 1880-2021.csv | Ekspansjonsdata | Last ned |
| Tilia platyphyllos.csv | Tilia platyphyllos forekomster | Last ned |
Referanser
- Fromm, M. og Hattemer, H.H. (2003). Inheritance of allozymes and hybridization in two European Tilia species. Heredity 91: 337-344.
- Grundt, H.H., Brysting, A.K. og Elven, R. (2015). Storlind Tilia platyphyllos i Østfold og Norge: Rød eller svart?. Blyttia 73(1): 13-22.
- Gudzinskas, Z. (1999). Conspectus of alien plant species of Lithuania. 9. Cannabaceae, Cucurbitaceae, Euphorbiaceae, Malvaceae, Moraceae, Resedaceae, and Tiliaceae. Botanica Lithuanica 5(1): 13-25.
- Mienna, I.M. og Skarpaas, O. 2023. Nåværende og fremtidig potensiell utbredelse av karplanter i Fremmedartslista 2023. Open Science Framework, https://osf.io/5mq3k/
- Pigott, C.D. (1991). Biological Flora of the British Isles: Tilia cordata Miller. Journal of Ecology 79: 1147-1207.
- Pigott, D. (2012). Lime-trees and Basswoods: A Biological Monograph of the Genus Tilia, 1st ed.; Cambridge University Press: New York, NY, USA. 405 s.
- Stace, C.A., Preston, C.D. & Pearman, D.A. (2015.). Hybrid flora of the British Isles. Botanical Society of Britain and Ireland, Bristol.
- Wicksell, U. og Christensen, K.I. (1999). Hybridization among Tilia cordata and T. platyphyllos (Tiliaceae) in Denmark. Nordic Journal of Botany 19(6): 673-684.
Sitering
Skarpaas O, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Westergaard KB (2023). Planter: Vurdering av storlind Tilia platyphyllos for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1825
Til artssiden
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no