Vurdering av parkalm Ulmus ×hollandica Mill.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Hybriden er en dørstokkart som forekommer utendørs i eget produksjonsareal.
Hybriden er vurdert til lav risiko. Den har lite invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Hybriden har lav risiko LO, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele hybridens potensielle utbredelse.
Det er ingen utslagsgivende kriterier for invasjonspotensial. Dette tilsvarer lite invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten overfører genetisk materiale til stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om hybriden
Livsmiljø: terrestrisk
Parkalm Ulmus x hollandica er en hagehybrid mellom alm U. glabra og lundalm U. minor. Den er oppstått spontant i Vest-Europa i ei brei møtesone mellom foreldrene, men er bare kjent som en innført og dyrket hage- og parktre i Norge. Den blir et stort tre med varierende grad av fertilitet og frøformering. Foreløpig er den bare påvist i hager og parker i Norge. Den har noe resistens mot almesyke (Dutch elm disease).
Utbredelse i Norge
Parkalm er rapportert og belagt i herbariene noen ganger fra Norge. Alle herbariebeleggene som kan kontrolleres med hensyn på identitet, synes stamme fra dyrkete trær (Oslo 1912 og 1991, Akershus: Nesodden 1941, Aust-Agder: Arendal 2000, Vest-Agder: Kristiansand 1950). Denne hybridarten er ennå ikke påvist som forvillet i norsk natur.
Spredningsmåter
Hagehybriden er innført som hage- og parktre.
Den setter noe frø og kan spre og forville seg med vindspredte frukter.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er lite (med usikkerhet til begrenset), som et resultat av begrenset (til liten) median levetid og liten ekspansjonshastighet. Anslagene er usikre. Parkalm er foreløpig ikke funnet forvillet, og det er heller ikke forventet at den etablerer seg med mange eller store forekomster.
Økologisk effekt
Parkalm vil ha moderat (med usikkerhet ned til en liten) økologisk effekt på grunn av hybridisering med hjemlig alm Ulmus glabra i lokal skala. Vi har satt usikkerhet nedover på grunn av usikkerhet omkring slik hybridisering vil forekomme i Norge. Hybridisering med og krysning (introgresjon) tilbake mot alm er veldokumentert i Vest-Europa og vil trolig også kunne finne sted hos oss, men i ytterst lite omfang. Om slik introgresjon ville være negativ eller positiv, kan muligens diskuteres. Introgresjonen vil være en genetisk 'forurensning' av en stedegen og truet art, men vil samtidig kunne bidra med gener som kan gjøre denne truete arten noe mindre mottakelig for den sykdommen som utgjør den viktigste trusselen. Metodikken i den gjeldende fremmedartsvurderingen gir ikke mulighet for å ta slike hensyn.Arten er, på samme måte som vår hjemlige alm Ulmus glabra, vert for almesyke (Ophiostoma spp.), men denne sykdommen er mye utbredt på vår hjemlige alm enn på de innførte. De innførte almene er derfor ingen viktig vektor for sykdomsoverføring til hjemlig alm.
Konklusjon
Parkalm vurderes til lav økologisk risiko (med usikkerhet til høy risiko). Med generasjonstid på mange tiår, vil den neppe kunne få noen større virkninger i norsk natur innen vurderingsperioden. Vi er også ambivalente med hensyn på virkningene; i dette tilfellet kan introgresjon med hjemlig alm tenkes å gi en positiv effekt hos den hjemlige arten i form av motstandsdyktighet mot sykdom.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Hybriden vurderes til delkategori 1 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterierArtens delkategori invasjonspotensial tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har derfor ingen avgjørende kriterier på invasjonsaksen. Se fanen Øvrige kriterier.
Økologisk effekt
Hybriden vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag alm
Ulmus glabra Huds.Sterkt truet EN nei begrenset - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode ble A-kriteriet forhåndsskåret som 2 (med usikkerhet 1 – 2). Med bakgrunn i retningslinjene ble skår og/eller usikkerhet justert til gjeldende verdier 2 og 1 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 10 og 59 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 43% og 97%.
Begrunnelse for justering av skår og/eller usikkerhet:
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 1). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 0 m/år.
-
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag alm
Ulmus glabra Huds.Sterkt truet EN nei Ophiostoma ulmi kjent for verten og stedegen 1 storskala - ikke valgt
alm
Ulmus glabra Huds.Sterkt truet EN nei Ophiostoma novo-ulmi kjent for verten og stedegen 1 storskala - ikke valgt
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en hybrid tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der hybriden lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:0 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:4 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:4 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Parkalm kan ha potensielt areal i de sørlige kystfylkene fra Østfold til Agder, kanskje noe lenger inn i landet med klimaendringer. Den er ikke kjent etablert i norsk natur, men kan være oversett og kanskje oppnå et fåtall forekomster de kommende 50 år (men neppe med mye reproduksjon på så kort tid på grunn av generasjonslengden).
Naturtypetilhørighet
Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten
Mer om hybriden
Etableringsstatus i Norge
Hybridens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen hybriden har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Hybriden forekommer utendørs i eget produksjonsareal.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Hybriden kan komme til Norge fra: ukjent
Innført hageplante av hybridopprinnelse.
Global utbredelse
Hybridens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Ukjent klimasone: Europa
Hybridart mellom alm Ulmus glabra og lundalm U. minor, trolig oppstått i Vest-Europa.
Hybridens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser hybridens totale utbredelse. Det vil si områder der hybriden finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av hybriden.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Oseania, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
Vest-Europa, som forvillet nord til Danmark.
Reproduksjon og generasjonstid
Hybriden har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 35.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Ulmus x hollandica.xlsx | Ulmus x hollandica.xlsx | Last ned |
Referanser
- Burdekin, D.A. & Rushford, K.D. (rev. Webber, J.F.) (1996). Elms resistant to Dutch elm disease. Arboricultural Research Note 2/96. Arboricultural Advisory and Information Service, Alice Holt, Farnham, UK. Arboricultural Research Note 2/96. Arboricultural Advisory and Information Service, Alice Holt, Farnham, UK.
- Mienna, I.M. og Skarpaas, O. 2023. Nåværende og fremtidig potensiell utbredelse av karplanter i Fremmedartslista 2023. Open Science Framework, https://osf.io/5mq3k/
Sitering
Skarpaas O, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Westergaard KB (2023). Magnoliophyta: Vurdering av parkalm Ulmus ×hollandica for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1815. Nedlastet 08.11.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne hybriden er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at hybriden kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no