1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Salamandra salamandra

Vurdering av ildsalamander Salamandra salamandra (Linnaeus, 1758)

Amfibier

Utført av ekspertkomité for Amfibier og reptiler
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har lite invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 1, Økologisk effekt: 3

Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Det er ingen utslagsgivende kriterier for invasjonspotensial. Dette tilsvarer lite invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk og terrestrisk

Europeisk ildsalamander Salamandra salamandra har sin naturlige utbredelse i skogene i Sentral-Europa. Arten er relativt terrestrisk, men larvene lever i småbekker og dammer. Selv om den naturlige utbredelsesgrensa for arten går i Nord-Tyskland, finnes det bestander av ildsalamanderen høyt til fjells i Europa. Arten kan derfor tenkes å klare seg på de mest gunstige områdene i Norge, dersom den blir utsatt. Typisk habitat er kjølige, litt fuktige lauv- eller blandingsskoger med mye bladnedfall (f. eks. bøkeskoger) og skyggefulle bekker og småelver. Arten kan også finnes i kulturpåvirkede habitat. I Spania eller Portugal kan arten finnes over skoggrensa (Ficetola et al. 2009; Kuzmin et al. 2008; Manenti et al. 2009; Schulte et al. 2007). Hibernering (dvale) foregår på land, under vegetasjonsmatter, i hulrom i undergrunnen, sand- og grushauger, under steiner og tykke stokker og i dreneringsrør. (Wells 2007). Salamanderen tilbringer det meste av dagen på skogbunnen under nedfalne blad eller i mosen, under steiner, stokker og i museganger og bergsprekker. Føden er insekter, edderkopper, skolopendere og tusenbein, meitemark og snegler, eventuelt også små salamandere eller frosker (CicortLucaciu 2009; Griffiths 1996). Kjønnsmodning oppnås etter 2-4 år (Clare 2002; Duellman and Trueb 1994; Kuzmin 1999).

Utbredelse i Norge

Ildsalamanderen er så langt ikke funnet i norsk natur, men det kan ikke utelukkes at den holdes som bruksart.

Spredningsmåter

Arten er forbudt som bruksart i Norge. Arten kan komme til Norge gjennom ulovlig handel og privatpersoners egen import. Den er ikke vanlig som bruksart i Europa. Ulovelig import og hold er derfor trolig svært sjeldent.

Den Europeiske ildsalamanderen liker det litt kjølig, men går temperaturen under 5 °C blir de ganske inaktive. Den har et mer terrestrisk levevis enn mange andre salamandre. Eventuell spredning i Norge vil være i forbindelse med utsetting eller rømming fra fangenskap. Arten har imidlertid normalt liten aksjonsradius og spredningspotensialet er begrenset. Samtidig som antall individer i Norge nok er svært få.

Naturlig spredning til Norge synes usannsynlig innenfor et femtiårsperspektiv.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til å ha et lavt invasjonspotensial i norsk natur. Den er ikke ført opp i noen invasivbaser. I Nordlige deler av Europa er vintertemperaturene for lave til at arten vil kunne overleve over lang tid, men den vil trolig kunne greie seg i de sydliste delene av Norge. Ildsalamanderen vurderes imidlertid til å ha små sjanser til å spre seg særlig mye i norsk natur.

Økologisk effekt

Arten er vurdert til å ha en middel økologisk effekt. Arten kan overføre chytrid soppsykdom (Bd og Bsal), og det må derfor utvises stor forsiktighet ved eventuell import av ildsalamandere. Soppen fører også til høy dødelighet hos ildsalamander. Det er derfor lite trolig at dyr som blir holdt som bruksdyr overlever over lengre tid hvis de er smittet av denne soppen. Det er derfor vurdert at arten har en middel økologisk effekt og ikke stor økologisk effekt.

Konklusjon

Ildsalamanderen vurderes imidlertid til å ha små sjanser til å spre seg særlig mye i norsk natur. Arten kan være en kilde til soppsykdom, som kan overføres til norske salamandere, men dette vurderes hovedsakleig til å ha regional effekt. Arten er derfor vurdert til å ha lav risiko LO.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 1 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier

Artens delkategori invasjonspotensial tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har derfor ingen avgjørende kriterier på invasjonsaksen. Se fanen Øvrige kriterier.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    storsalamander
    Triturus cristatus (Laurenti, 1768)    		 Nær truet NT nei Batrachochytrium salamandrivorans ny for verten og fremmed 3 begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet: 1 – 2). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 10 og 59 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 43% og 97%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 1). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 0 m/år.

  • Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

  • Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ildsalamander er ikke en art med strukturerende effekt på økosystemet. En introduksjon og etablering av arten vil derfor ikke ha effekt på naturtyper. Oppføringen i 2018 av de to naturtypene er derfor ikke riktig.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, G, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra ingen kjent risiko NK til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Ny kunnskap

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Arten vil trolig kunne overleve og reprodusere under dagens klimaregime.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Det er en viss mulighet for at arten blir forsøkt introdusert i Norge eller rømmer fra (ulovlig) fangenskap. Det er en viss mulighet for overlevelse i norsk natur, og de fylkene som passer ildsalamanderen best, er antakelig Agder, Østfold og Vestfold.

Naturtypetilhørighet

Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:privatpersoners egenimport hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:øvrig tilsiktet utsetting hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:øvrig tilsiktet utsetting hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)

Det er en viss sannsynlighet for at arten skal kunne etablere vill bestander i norsk natur ved ulovlig utsetting. Nordgrensen går gjennom Tyskland, men den klarer seg relativt høyt til fjells i Sentral Europa, så det norske klimaet skulle være overkommelig.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Polart: Europa
  • Temperert nemoral: Europa
  • Temperert tørt: Europa

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Polart: Europa
  • Temperert nemoral: Europa
  • Temperert tørt: Europa

Ildsalamander lever i skogene i Sentral-Europa og er mer vanlig i kuperte områder. De foretrekker løvskog siden de liker å gjemme seg i nedfallne løv og rundt mosegrodde trestammer. De trenger små bekker eller dammer med rent vann i habitatet for utvikling av larvene.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 8.

Referanser

  • Cicort-Lucaciu, A. S., 2009. Food Composition of a Low Altitude Salamandra salamandra L. 1758 (Amphibia) Population from Western Romania. Acta Zoologica Bulgarica 61(3):329-333.
  • Clare, J., 2002. Salamandra fire and alpine salamanders. Caudata Culture. In. http://www.caudata.org/cc/species/Salamandra/Salamandra_sp.shtml.
  • Duellman, W. E. & L. Trueb 1994. Biology of amphibians. McGraw Hill, New York.
  • Ficetola, G. F., E. Padoa-Schioppa & F. De Bernardi 2009. Influence of Landscape Elements in Riparian Buffers on the Conservation of Semiaquatic Amphibians. Conservation Biology 23(1):114-123.
  • Griffiths, R. 1996. Newts and Salamanders of Europe. London: Academic Press.
  • Kuzmin, S., 1999. Salamandra salamandra. Fire salamander. AmphibiaWeb. In. http://amphibiaweb.org/cgibin/amphib_query?query_src=aw_lists_genera_&table=amphib&where-genus=Salamandra&wherespecies=salamandra. Lastet ned 01.03.2012.
  • Kuzmin, S., T. Papenfuss, M. Sparreboom, I. H. Ugurtas, S. Anderson, T. Beebee, M. Denoël, M. Andreone, B. Anthony, B. Schmidt, A. Ogrodowczyk, M. Ogielska, J. Bosch, D. Tarkhnishvili & V. Ishchenko 2008. Salamandra salamandra. In: IUCN 2009. IUCN Red List of Threatened Species.
  • Manenti, R., G. F. Ficetola & F. De Bernardi 2009. Water, stream morphology and landscape: complex habitat determinants for the fire salamander Salamandra salamandra. AmphibiaReptilia 30(1):7-15.
  • Schulte, U., D. Kuesters & S. Steinfartz 2007: A PIT tag based analysis of annual movement patterns of adult fire salamanders (Salamandra salamandra) in a Middle European habitat. – Amphibia-Reptilia, 28: 531–536.
  • Wells, K. D., 2007. The ecology and behaviour of amphibians. University of Chicago Press, Chicago.

Sitering

Dervo BK og van der Kooij J (2023). Amphibia: Vurdering av ildsalamander Salamandra salamandra for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1810. Nedlastet 27.12.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: NK Ingen kjent risiko
  • 2012: NR Ikke risikovurdert

Videre lesning