- Fremmedartslista 2023 >
- Salamandra salamandra
Vurdering av ildsalamander Salamandra salamandra (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Amfibier og reptiler
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har lite invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Det er ingen utslagsgivende kriterier for invasjonspotensial. Dette tilsvarer lite invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk og terrestrisk
Europeisk ildsalamander Salamandra salamandra har sin naturlige utbredelse i skogene i Sentral-Europa. Arten er relativt terrestrisk, men larvene lever i småbekker og dammer. Selv om den naturlige utbredelsesgrensa for arten går i Nord-Tyskland, finnes det bestander av ildsalamanderen høyt til fjells i Europa. Arten kan derfor tenkes å klare seg på de mest gunstige områdene i Norge, dersom den blir utsatt. Typisk habitat er kjølige, litt fuktige lauv- eller blandingsskoger med mye bladnedfall (f. eks. bøkeskoger) og skyggefulle bekker og småelver. Arten kan også finnes i kulturpåvirkede habitat. I Spania eller Portugal kan arten finnes over skoggrensa (Ficetola et al. 2009; Kuzmin et al. 2008; Manenti et al. 2009; Schulte et al. 2007). Hibernering (dvale) foregår på land, under vegetasjonsmatter, i hulrom i undergrunnen, sand- og grushauger, under steiner og tykke stokker og i dreneringsrør. (Wells 2007). Salamanderen tilbringer det meste av dagen på skogbunnen under nedfalne blad eller i mosen, under steiner, stokker og i museganger og bergsprekker. Føden er insekter, edderkopper, skolopendere og tusenbein, meitemark og snegler, eventuelt også små salamandere eller frosker (CicortLucaciu 2009; Griffiths 1996). Kjønnsmodning oppnås etter 2-4 år (Clare 2002; Duellman and Trueb 1994; Kuzmin 1999).
Utbredelse i Norge
Ildsalamanderen er så langt ikke funnet i norsk natur, men det kan ikke utelukkes at den holdes som bruksart.
Spredningsmåter
Arten er forbudt som bruksart i Norge. Arten kan komme til Norge gjennom ulovlig handel og privatpersoners egen import. Den er ikke vanlig som bruksart i Europa. Ulovelig import og hold er derfor trolig svært sjeldent.
Den Europeiske ildsalamanderen liker det litt kjølig, men går temperaturen under 5 °C blir de ganske inaktive. Den har et mer terrestrisk levevis enn mange andre salamandre. Eventuell spredning i Norge vil være i forbindelse med utsetting eller rømming fra fangenskap. Arten har imidlertid normalt liten aksjonsradius og spredningspotensialet er begrenset. Samtidig som antall individer i Norge nok er svært få.
Naturlig spredning til Norge synes usannsynlig innenfor et femtiårsperspektiv.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til å ha et lavt invasjonspotensial i norsk natur. Den er ikke ført opp i noen invasivbaser. I Nordlige deler av Europa er vintertemperaturene for lave til at arten vil kunne overleve over lang tid, men den vil trolig kunne greie seg i de sydliste delene av Norge. Ildsalamanderen vurderes imidlertid til å ha små sjanser til å spre seg særlig mye i norsk natur.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til å ha en middel økologisk effekt. Arten kan overføre chytrid soppsykdom (Bd og Bsal), og det må derfor utvises stor forsiktighet ved eventuell import av ildsalamandere. Soppen fører også til høy dødelighet hos ildsalamander. Det er derfor lite trolig at dyr som blir holdt som bruksdyr overlever over lengre tid hvis de er smittet av denne soppen. Det er derfor vurdert at arten har en middel økologisk effekt og ikke stor økologisk effekt.
Konklusjon
Ildsalamanderen vurderes imidlertid til å ha små sjanser til å spre seg særlig mye i norsk natur. Arten kan være en kilde til soppsykdom, som kan overføres til norske salamandere, men dette vurderes hovedsakleig til å ha regional effekt. Arten er derfor vurdert til å ha lav risiko LO.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 1 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterierArtens delkategori invasjonspotensial tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har derfor ingen avgjørende kriterier på invasjonsaksen. Se fanen Øvrige kriterier.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag storsalamander
Triturus cristatus (Laurenti, 1768)Nær truet NT nei Batrachochytrium salamandrivorans ny for verten og fremmed 3 begrenset - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet: 1 – 2). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 10 og 59 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 43% og 97%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 1). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 0 m/år.
-
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ildsalamander er ikke en art med strukturerende effekt på økosystemet. En introduksjon og etablering av arten vil derfor ikke ha effekt på naturtyper. Oppføringen i 2018 av de to naturtypene er derfor ikke riktig.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, G, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra ingen kjent risiko NK til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Arten vil trolig kunne overleve og reprodusere under dagens klimaregime.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
---|---|---|---|
Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:0 km2 |
Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:4 km2 |
Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:4 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder.
Kjent utbredelse | |
Antatt utbredelse | |
Ikke kjent eller antatt |
Det er en viss mulighet for at arten blir forsøkt introdusert i Norge eller rømmer fra (ulovlig) fangenskap. Det er en viss mulighet for overlevelse i norsk natur, og de fylkene som passer ildsalamanderen best, er antakelig Agder, Østfold og Vestfold.
Naturtypetilhørighet
Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:øvrig tilsiktet utsetting | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:øvrig tilsiktet utsetting | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Arten kan komme til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)
Det er en viss sannsynlighet for at arten skal kunne etablere vill bestander i norsk natur ved ulovlig utsetting. Nordgrensen går gjennom Tyskland, men den klarer seg relativt høyt til fjells i Sentral Europa, så det norske klimaet skulle være overkommelig.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Polart: Europa
- Temperert nemoral: Europa
- Temperert tørt: Europa
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Polart: Europa
- Temperert nemoral: Europa
- Temperert tørt: Europa
Ildsalamander lever i skogene i Sentral-Europa og er mer vanlig i kuperte områder. De foretrekker løvskog siden de liker å gjemme seg i nedfallne løv og rundt mosegrodde trestammer. De trenger små bekker eller dammer med rent vann i habitatet for utvikling av larvene.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 8.
Referanser
- Cicort-Lucaciu, A. S., 2009. Food Composition of a Low Altitude Salamandra salamandra L. 1758 (Amphibia) Population from Western Romania. Acta Zoologica Bulgarica 61(3):329-333.
- Clare, J., 2002. Salamandra fire and alpine salamanders. Caudata Culture. In. http://www.caudata.org/cc/species/Salamandra/Salamandra_sp.shtml.
- Duellman, W. E. & L. Trueb 1994. Biology of amphibians. McGraw Hill, New York.
- Ficetola, G. F., E. Padoa-Schioppa & F. De Bernardi 2009. Influence of Landscape Elements in Riparian Buffers on the Conservation of Semiaquatic Amphibians. Conservation Biology 23(1):114-123.
- Griffiths, R. 1996. Newts and Salamanders of Europe. London: Academic Press.
- Kuzmin, S., 1999. Salamandra salamandra. Fire salamander. AmphibiaWeb. In. http://amphibiaweb.org/cgibin/amphib_query?query_src=aw_lists_genera_&table=amphib&where-genus=Salamandra&wherespecies=salamandra. Lastet ned 01.03.2012.
- Kuzmin, S., T. Papenfuss, M. Sparreboom, I. H. Ugurtas, S. Anderson, T. Beebee, M. Denoël, M. Andreone, B. Anthony, B. Schmidt, A. Ogrodowczyk, M. Ogielska, J. Bosch, D. Tarkhnishvili & V. Ishchenko 2008. Salamandra salamandra. In: IUCN 2009. IUCN Red List of Threatened Species.
- Manenti, R., G. F. Ficetola & F. De Bernardi 2009. Water, stream morphology and landscape: complex habitat determinants for the fire salamander Salamandra salamandra. AmphibiaReptilia 30(1):7-15.
- Schulte, U., D. Kuesters & S. Steinfartz 2007: A PIT tag based analysis of annual movement patterns of adult fire salamanders (Salamandra salamandra) in a Middle European habitat. – Amphibia-Reptilia, 28: 531–536.
- Wells, K. D., 2007. The ecology and behaviour of amphibians. University of Chicago Press, Chicago.
Sitering
Dervo BK og van der Kooij J (2023). Amphibia: Vurdering av ildsalamander Salamandra salamandra for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1810. Nedlastet 05.11.2024