Vurdering av kornsnok Pantherophis guttatus (Linnaeus, 1766)
Utført av ekspertkomité for Amfibier og reptiler
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner.
Arten er vurdert til ingen kjent risiko. Den har lite invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har ingen kjent risiko NK. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Det er ingen utslagsgivende kriterier for invasjonspotensial. Dette tilsvarer lite invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Kornsnoken lever i skog- og jordbruksområder, og har sin naturlige utbredelse i Sør-Østligste og Sentrale Nord Amerika; Arkansas, Mississippi, Alabama, South Carolina, North Carolina, Kentucky, Virginia, Maryland, Delaware, New Jersey, Florida, Texas, Louisiana og Georgia (Fisher and Csurhes 2009) og Mexico (ITIS 2010). Lengden kan bli opptil 1.8 m. Arten blir ofte funnet steinete områder og huler og forekommer opp til 1 900 m o.h. I områder med vinterkulde går den i dvale (Astley and Jayne 2009; Fisher and Csurhes 2009; Gerald et al. 2008; Sperry and Taylor 2008). Kornsnok er en generalist og lever på et bredt spekter av byttedyr som smågnagere, flaggermus, bakkehekkende fugler, og av og til øgler. De jakter både på bakken og i trær. Ungene beiter på mindre byttedyr som insekter, frosker og øgler (Perry and Platenberg 2007). Forplantning skjer tidlig om våren og eggene legges omtrent en måned etter parring. Antall egg varierer fra 10-12, men det kan være opp til 24 egg. Eggene legges i varme områder med høy luftfuktighet (f. eks. nær råtne tømmerstokker, råtnende vegetasjon). Eggene klekkes etter ca. 65 dager. Nyklekte slanger er ca. 25 cm lang. Kjønnsmodning skjer etter 600 dager. Levealder i vill til-stand er over 20 år (Fisher and Csurhes 2009).
Utbredelse i Norge
Arten har ingen historikk i det fri Norge, men finnes i fangenskap som et populær bruksart.
Kornsnok Pantherophis guttatus, er den desidert vanligste slangearten i hold pga. at den er lite aggressiv og lett å håndtere. Den finnes i dyrehager i Norge og er tillat i Norge som bruksart. Sannsynligheten for å etablere seg i norsk klima er liten.
Spredningsmåter
Dette er en svært populær reptil fordi den er relativt enkelt å holde som bruksart. Den er lovlig i komersiel handel i Norge i dag.
Erfaring fra bruksarter er at de en sjelden gang blir satt ut i naturen av eierne som ikke ønsker å ha dyrene lengre. De ønsker ofte ikke å ta liv av de og velger heller å sette de ut. Eventuelt utsatte eller rømte dyr av denne arten vil ha små muligheter for formering og overlevelse i norsk natur.
Eventuelt utsatte eller rømte dyr av denne arten vil ha små muligheter for formering og overlevelse i norsk natur. Egenspredning er derfor ikke sannsynlig.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha lite invasjonspotensiale. Dette skyldes moderat median levetid og liten ekspansjonshastighet og at den ikke er tilpasset til å leve under våre klimaforhold. Sannsynligheten for rømning er liten.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til å ha ingen kjent økologisk effekt. Sannsynligheten for rømming er liten, og arten vil trolig ikke ha noen økologisk betydning i norsk natur. Arten vil ha små muligheter for å overleve i norsk klima. Den representerer således en minimal trussel for norsk fauna.
Konklusjon
Kornsnok Pantherophis guttatus vurderes til liten risiko NK. Dette skyldes lite invasjonspotensiale og ingen kjent økologisk effekt. Konklusjoen blir ingen kjent risiko NK.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet: 2 – 2). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 10 og 59 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 43% og 97%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 1). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 0 m/år.
-
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn ingen kjent risiko NK i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:4 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:4 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:4 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Aust-Agder, Vest-Agder.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Det vil først og fremst være i Agder at arten vil kunne greie seg kort tid ute i naturen, men ikke overleve over tid.
Naturtypetilhørighet
Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til dyrebutikk (inkludert akvarieplanter) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:direkte import | kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:øvrig tilsiktet utsetting | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:øvrig utsetting til nytteformål | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner.
Kornsnok Pantherophis guttatus, er den desidert vanligste slangearten i hold pga. at den er lite aggressiv og lett å håndtere. Den finnes i dyrehager i Norge og er tillat i Norge som bruksart. Sannsynligheten for å etablere seg i norsk klima er liten.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Det ble åpnet for lovlig hold av arten i 2017. Det er grunn til å tro at arten fantes i Norge før dette, da det foreligger en observasjon i naturen av et rømt indvid (Dervo et al. 2016).
Arten kan komme til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet) og annet sted (utlandet)
Holdes som hobbydyr i mange land. Trolig innført til Norge via et Europeisk land.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika
Kornsnok har sin naturlige utbredelse i Sør-Østligste og Sentrale Nord Amerika; Arkansas, Mississippi, Alabama, South Caro-lina, North Carolina, Kentucky, Virginia, Maryland, Delaware, New Jersey, Florida, Texas, Lou-isiana og Georgia (Fisher and Csurhes 2009) og Mexico (ITIS 2010) og forekommer med to underarter. I New Jersey, Maryland og Kentucky ovevintrer kornsnoken i vinterdvale.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika
Kornsnok er funnet som fremmed art i Tyskland, Spania og på Kanariøyene, men har ikke greid å etablere reproduktive bestander (Kraus 2009).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 12.
Referanser
- Astley, H. C. & B. C. Jayne, 2009. Arboreal Habitat Structure Affects the Performance and Modes of Locomotion of Corn Snakes (Elaphe guttata). Journal of Experimental Zoology Part a-Ecological Genetics and Physiology 311A(3):207-216.
- Dervo B (2016). Vurdering av risiko for det biologiske mangfoldet ved innførsel og hold av eksotiske reptiler og amfibier i Norge – Oppdatering av status med vekt på vurdering av effekter av klimaendringer og risiko spredning av sykdommer. NINA rapport 820 https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/kjaledyr_og_konkurransedyr/eksotiske_dyr/vedlegg_fra_norsk_institutt_for_naturforskning_som_oppdaterer_kunnskapsstatusen.23016/binary/Vedlegg%20fra%20Norsk%20institutt%20for%20naturforskning%20som%20oppdaterer%20kunnskapsstatusen
- Fisher, P. L. & S. Csurhes, 2009. Pest animal risk assessment American corn snake Elaphe guttata. Biosecurity Queensland Queensland Primary Industries and Fisheries.
- Gerald, G. W., M. J. Mackey & D. L. Claussen, 2008. Effects of temperature and perch diameter on arboreal locomotion in the snake Elaphe guttata. Journal of Experimental Zoology Part a-Ecological Genetics and Physiology 309A(3):147-156.
- ITIS 2010. Integrated Taxonomic Information System (ITIS), 2010. Elaphe guttata (Linnaeus, 1766).
- Kraus, F., 2009. Alien Reptiles and Amphibians A Scientific Compendium and Analysis. In: Invading nature- Springer Series in Invasion Ecology Volume 4 Series Editor: James A. Drake University of Tennessee, Knoxville, TN, U.S.A.
- Perry, G. & R. Platenberg, 2007. Recent additions to the herpetofauna of little St. James, US Virgin Islands. Applied herpetology 4(4):387-389.
- Sperry, J. H. & C. A. Taylor, 2008. Habitat Use And Seasonal Activity Patterns Of The Great Plains Ratsnake (Elaphe Guttata Emoryi) In Central Texas. Southwestern Naturalist 53(4):444-449.
Sitering
Dervo BK og van der Kooij J (2023). Reptilia: Vurdering av kornsnok Pantherophis guttatus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1808. Nedlastet 22.12.2024
