- Fremmedartslista 2023 >
- Taxus ×media
Vurdering av hybridbarlind Taxus ×media Rehder
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Hybriden er etablert.
Hybriden er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Hybriden har svært høy risiko SE, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele hybridens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten overfører genetisk materiale til stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om hybriden
Livsmiljø: terrestrisk
Hybridbarlind Taxus x media er en hybrid mellom vår hjemlige, europeiske barlind T. baccata og den østasiatiske arten japansk barlind T. cuspidata. Den blir oftest en stor busk, sjeldnere et lite tre (mye mer småvokst enn vår hjemlige barlind). Den er særbu (egne hann- og hunnplanter). Hunnplanter setter store mengder med spiredyktige frø dersom det også er hannplanter i nærheten, noe som innebærer at den er tilnærmet fullt fertil og dermed kan tilbakekrysse med sine foreldre. Vi har funnet få karakterer som er pålitelige for å identifisere hybriden (som forskjellig fra foreldrene) i det innsamlete materialet. Dette er også erfaringen til Ole Billing Hansen (NMBU, pers. komm.). En mulig nyttig karakter ligger i frøstørrelsen, med dette er til liten nytte for identifikasjon av forvillete småplanter og til ingen nytte hos hannplanter. Problemene med identifisering gjenspeiles i registreringene i Artskart, se nedenfor.
Det er trolig at det dyrkete materialet omfatter minst tre taksa og overganger mellom dem: japansk barlind, hybridbarlind og vår europeiske barlind. I Finland er f.eks. japansk barlind den oftest dyrkete og mest hardføre, dyrket nord til langt nord i Österbotten, hybridbarlind omtrent like utbredt geografisk, men noe mindre hardfør, mens europeisk barlind bare er litt dyrket i sør (og bare hjemlig på Åland), se Hämet-Ahti et al. (1992). Hoffmann (2004): “There seems to be no barrier for mixing T. baccata, T. cuspidata, T. xmedia …” og “Furthermore, interspecific hybridization is a common phenomenon, which has resulted in the distinction of two interspecific hybrids … and over 100 cultivars, which often possess a genome derived from two or maybe more species. The use of these species and interspecific hybrids for classifying cultivars is no longer satisfactory because the genomes of many of the present cultivars do not clearly belong to one of these species or interspecific hybrids.” En studie av kjemisk og morfologisk variasjon i slekta med seks arter av Taxus og 25 varieteter (Dempsey & Hook 2011) støtter synet på at Taxus kanskje bør betraktes som én art (eller en genetisk panmiksis) med geografiske former. Dette innebærer at moderne dyrket barlind kan være ulike ting, også delvis kultivarer av europeisk barlind med eller uten genetiske innslag fra japansk barlind. Også i Danmark har man hatt problemer med å skille hjemlig barlind og innført hybridbarlind (se Hartvig 2015). Vår vurdering omfatter hele det dyrkete materialet, inkludert kultivarer som markedsføres som T. baccata (og også eventuell japansk barlind), under navnet T. x media, ut fra at det er uklart i hvor stort omfang genetisk materiale fra T. cuspidata inngår i genomet også hos hagemateriale som markedsføres som kultivarer av T. baccata.
Utbredelse i Norge
Forvillete hageformer av barlind er blitt nesten totalt oversett i Norge. Man har dyrket barlind, men ikke hatt i tankene at det kunne være hybridbarlind (eller japansk barlind) og at frøplantene og ungplantene man fant i norsk natur rundt tettsteder og gårder, langt vekk fra vår hjemlige barlind, var noe annet enn hjemlig barlind. Vi tror at forvillet barlind er mye oversett og at den allerede kan være spredt over store deler av de mer kystnære områdene i Sør- og Midt-Norge, til tross for at den tidligste dokumentasjonen som herbariebelegg er fra så sent som i 2012. I Danmark, der hybridbarlind først ble notert i 1992 (20 år før Norge), er den nå blitt hyppigere enn deres hjemlige barlind (Hartvig 2015). Frøspredning og etablering er derfor solid dokumentert i vårt naboland i sør.
Det har vært en markert økning i rapporter for barlind de seneste årene, noe som automatisk ble tolket som hjemlig T. baccata, og som kunne tyde på at arten var i økning. Rapportene er i særlig grad fra Østlandet og Sørlandet, og særlig fra byer, tettsteder og annen bebyggelse hvor hjemlig barlind aldri tidligere har vært observert (f.eks. Oslo sentrum, bynære deler av Østmarka i Oslo, Drammen sentrum, sentrum i Vestfoldbyene, Skien og Porsgrunn sentrum), men også fra slike steder som sentrum i Stavanger og Kristiansand. Vi antar at hoveddelen av denne økningen (og kanskje nesten alt) skyldes forvilling av dyrket barlind, dvs. T. x media og genetisk uavklarte kultivarer som markedsføres som T. baccata. Registratorene har lagt inn opplysningene under det norske navnet 'barlind' og ikke hatt i tankene at det kunne være hybridbarlind eller kultivarer. Hjemlig barlind har i flere tiår vært på tilbakegang på Østlandet og Sørlandet på grunn av økende beiteskader fra rådyr. Rådyrene tar alt bar så langt opp de rekker, og alle småplanter de får tak i (noe som også burde kunne ramme forvillet barlind).
Storparten av all barlind som plantes i hager, hekker og anlegg i dag, er trolig hybridbarlind, japansk barlind eller kultivarer som nok navnsettes som europeisk barlind T. baccata, men som kan ha et blandet genetisk opphav. Spredning skjer fra trolig tusenvis av slike utgangspunkter.
Spredningsmåter
Hybridbarlind (m.m.) er innført som hagebusk(er).
Plantene er spredt fra beplantninger ut i naturen med fugl, dvs. at det er frøproduserende hunnplanter som er de primære spredningskildene. Alt ved planten er giftig for mange pattedyr, men ikke for rådyr, og den røde frøkappa er ikke giftig og medfører fuglespredning av frøene. Den omfattende forvillingen som er registrert i Danmark (Hartvig 2015), og som sterkt mistenkes å foregå også i Norge, skyldes spredning fra hunnplanter i hager. Når arten først har etablert seg i naturen, med reproduserende planter, vil kjønnsbalansen bli gjenopprettet, men vi vet ikke hvordan mekanismene er. De frøene som spres fra hager vil trolig vokse opp til omtrent halvparten hann- og hunnplanter. Kultivarklonene er ikke frøsterile, men heller hannkloner. Spredningen ut i naturen i Danmark, og trolig også i Norge, må skyldes frøproduserende planter som allerede finnes i hager og anlegg og kan ha sin bakgrunn i tidligere dyrkning av hunnplanter.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er stort, som et resultat av lang median levetid og stor ekspansjonshastighet. Ekspansjonshastigheten kan være betydelig overvurdert; en stor andel av funn den siste tiden skyldes økt oppmerksomhet. Likevel er det svært lite sannsynlig at den reelle ekspansjonshastigheten er såpass lav at det ville tilsi et lavere nivå av invasjonspotensial.
Økologisk effekt
Den mulige økologiske effekten av hybridbarlind og annen dyrket barlind med fremmede gener er knyttet til genetisk påvirkning på hjemlig barlind. Vi har satt effekten til middels, med usikkerhet til liten. Dersom innførte barlind overfører eller med sannsynlighet kan overføre gener til hjemlig barlind, tilsier kriteriene at den økologiske effekten er stor fordi hjemlig barlind er en truet/sårbar art (VU i rødliste). Vi anser imidlertid at effekten vil være lokal (dvs. at den bare vil berøre en mindre del av den hjemlige bestanden av barlind). Dette reduserer effekten til middels. Vi kan kanskje forsvare denne nedjusteringen ved at hjemlig barlind oftest ikke er bestandsdannende i nærområder til hager og parker hvor innførte barlind-taksa dyrkes (og dette er også årsaken til at vi ikke har noen tro på at den store økningen for barlind i byer og bynære områder i Artskart skyldes spredning av hjemlig barlind). I tillegg har vi satt usikkerhet nedover til kategori 2 (liten), men introgresjonseffekten kan ikke ignoreres fullstendig, ut fra kunnskapen om bortimot full interfertilitet i serien T. baccata – T. x media – T. cuspidata, og ut fra at innført barlind dyrkes i så stort omfang. Innførte barlind dyrkes innen praktisk talt hele utbredelsesområdet for hjemlig barlind og ut over dette.
Det har vært hevdet at kultivarer som dyrkes i dag er sterile, men det er trolig snakk om hannplanter (f.eks. 'Hilli') som dermed naturlig nok ikke setter frø, men de er ikke pollensterile (støttes av Ole Billing Hansen, NMBU (pers. komm.). Det er derfor sannsynlig at de planter vi finner i naturen i dag, hovedsakelig stammer fra hunnplanter (ved frøspredning), men kanskje også noe hageutkast av begge kjønn. Hunnplanter ble tidligere dyrket i større omfang, og det høye invasjonspotensialet, både i Danmark og trolig i Norge, skyldes derfor i hovedsak tidligere omsatt materiale og ikke det som er i bruk i handelen i dag. Risikovurderingen skal imidlertid bygge på det vi finner i norsk natur, ikke på hva som omsettes i dag. Barlindplanter kan bli meget gamle, og spredningen fra frøsettende busker og trær som allerede finnes i hager, vil vare ved i mange tiår eller lenger. Taxus-kultivarerer som er hannplanter, kan dessuten ha en distanse-effekt med potensial for genetisk forurensning av hjemlig barlind, selv om de ikke skulle ha potensial for å spre seg ut i norsk natur via frø. Arten produserer store mengder pollen som står som ei gul sky rundt planten om våren, dersom det blåser eller noe skubber borti den. Pollenet spres med vind over lange avstander, potensielt over flere kilometer, og kan genetisk påvirke hjemlige barlindforekomster langt fra all bebyggelse og dyrkning av barlind. Vi anser at denne risikoen kan være større enn risikoen ved frøspredning. Vi har ikke nok kunnskap om de ulike kultivarene/klonene til å gjøre separate vurderinger av disse, og det virker heller ikke som næringen selv vet hvilken art eller hybrid en kultivar tilhører. Det er derfor nødvendig å få mer kunnskap omkring disse kultivarene, men vi kan like fullt risikovurdere hybridarten Taxus x media (inkludert T. cuspidata og eventuelle mellomformer mellom hybridarten og foreldreartene). Opprydding av usikkerhet rundt navnsetting og artstilhøringhet av alle kultivarene ligger utenfor prosjektets rammer.
Det bemerkes at arten er dokumentert som vert for både Phytophthora plurivora og P. pini (Talgø m.fl. 2019). Det er usikkert i hvor stor grad verten bidrar til å overføre patogenet til stedegne arter, og hybridbarlind er ikke angitt som en vesentlig vert ("major host") i EPPO Global Database. Overføring av patogenet til stedegne arter er dermed angitt som usikkerhet på effektaksen (skår 1-2).
I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener
Mange planter er vert for planteskadegjørere. Som i Fremmedartslista 2018 har det innenfor rammen av prosjektet ikke vært mulig å gjøre en systematisk gjennomgang av absolutt alle planteskadegjørere (inkludert verter) og hvilke konsekvenser de kan ha i naturen. I Fremmedartslista 2023 har vi imidlertid gjort en systematisk tilnærming for slekten Phytophthora siden det i de senere år er gjennomført flere kartleggingsstudier av slekten i Norge. Dessuten er mange arter i slekten alvorlige planteskadegjørere, noe som har resultert i en egen lovforskrift for Phytophthora ramorum Forskrift om tiltak mot Phytophthora ramorum (Werres m.fl. 2001) - Lovdata. Den økologiske effekten av arter i slekten Phytophthora er kun inkludert i risikovurderingen om vertsplanten er dokumentert med Phytophthora i Norge. Hvis vertsplanten er dokumentert som en "major host" I EPPO EPPO Global Database inkluderes patogenets økologiske effekt under I-kriteriet. Denne avgrensningen er gjort fordi en Phytophthora-art kan opptre mer eller mindre tilfeldig på mange ulike verter. Er verten angitt som major host i EPPO betyr det at verten ofte er dokumentert som vert for patogenet (se general_user-guide.pdf (eppo.int) for definisjon av "major host"). For øvrige verter, der det er usikkert hvor tett patogenet er knyttet til verten, angis den økologiske effekten som usikkerhet, fra skår 1 til 2 langs effektaksen.
Det er ikke tatt hensyn til om patogenet er dokumentert på verten i eller utenfor produksjonsarealer. Merk at risikoen for smitte er større på importerte planter enn på egenproduserte planter og at risikoen for smitte varierer mellom importland (Pettersson m.fl. 2022).
Phytophthora sprer seg trolig ikke sammen med vertens frø. Slik sett har frøspredningen av verten ingen direkte betydning for spredningen av patogenet, bortsett fra at spredning av vertene øker tilgjengeligheten av vertsplanter. Spredningen av Phytophthora skjer med sporer i luft, med overflatevann (elver og bekker), med insekter, med flytting av infisert jord eller med maskinelt utstyr (Ristaino og Gumpertz 2000). Infiserte hageplanter, og øvrige bruksarter, kan dermed bidra til å spre patogenet effektivt, hovedsakelig gjennom en ren distanseeffekt (en effekt som strekker seg utover produksjonsarealet, selv om bruksarten ikke har forlatt det), uavhengig av vertens egen evne til spredning. Utkast av hagemateriale med infiserte planter er også en kilde til spredning av sykdommen. Ifølge Talgø m.fl. (2019) kan sporene overleve lenge i infisert plantemateriale.
Konklusjon
Hybridbarlind (og andre kultivarer av slekta Taxus) vurderes til svært høy økologisk risiko, med usikkerhet ned til høy risiko, på grunn av et stort invasjonspotensial og en middels (til liten) økologisk effekt på grunn av risikoen for genetisk 'forurensning' av en hjemlig og sårbar norsk art. Dens framtidige virkninger ellers i norsk natur er det foreløpig ikke mulig å si noe om.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Hybriden vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (3 072 km²) og om 50 år (10 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 1-15 modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 2 339 lavt anslag 1 626 høyt anslag 3 192
Økologisk effekt
Hybriden vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag barlind
Taxus baccata L.Sårbar VU nei begrenset - ikke valgt
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:
Arten er dokumentert som vert for både Phytophthora plurivora og P. pini (Talgø m.fl. 2019). Det er usikkert i hvor stor grad verten bidrar til å overføre patogenet til stedegne arter, og hybridbarlind er ikke angitt som en vesentlig vert ("major host") i EPPO Global Database. Overføring av patogenet til stedegne arter er dermed angitt som usikkerhet på effektaksen (skår 1-2).
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en hybrid tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der hybriden lever. Les mer om forekomstareal her.
Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
---|---|---|
Forekomstareal: Kjent | I dag: 516 km2 | |
Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 1548 km2 | Fremtidig (50 år): 5000 km2 |
Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 3072 km2 | Fremtidig (50 år):10000 km2 |
Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 5160 km2 | Fremtidig (50 år):15000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Møre og Romsdal.
Antatt utbredelse
Hedmark, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane.
Kjent utbredelse | |
Antatt utbredelse | |
Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Hybridbarlind dyrkes minst nord til Trøndelag og kan formere og spre seg i alle ikke altfor vinterkalde lavlandsstrøk (boreonemoral og sørboreal). Vi anslår (konservativt) en tredobling i forekomstareal de kommende 50 år. Dette er en god del lavere en den estimerte ekspansjonshastigheten skulle tilsi, men vi antar at den er betydelig overvurdert; en stor andel av funn den siste tiden skyldes økt oppmerksomhet.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
---|---|---|---|---|
naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra kommersiell plantehandel | hyppighet:ca. årlig | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra hager | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om hybriden
Etableringsstatus i Norge
Hybridens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen hybriden har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Hybriden er etablert. Etter introduksjon har hybriden selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
---|---|---|
etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Hybriden kom til Norge fra: ukjent
Innført hagebusk eller -tre. Våre planter kommer trolig fra europeiske planteskoler.
Global utbredelse
Hybridens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Ukjent klimasone: Asia og Europa
Hybridbarlind er en hybridart mellom europeisk barlind Taxus baccata og japansk barlind T. cuspidata, frambragt tidlig på 1900-tallet i Nord-Amerika av T.D. Hatfield.
Hybridens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser hybridens totale utbredelse. Det vil si områder der hybriden finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av hybriden.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Hybriden har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 30.
Filvedlegg
Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
---|---|---|
Taxus Xmedia.csv | Taxus x media forekomster | Last ned |
Taxus ×media ekspansjonsdata 2000-2021.csv | Ekspansjonsdata | Last ned |
Referanser
- Dempsey, D. & Hook, I. (2011). Yew (Taxus) species - Chemical and morphological variations. Pharmaceutical Biology 38(4): 274-280.
- Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
- Hoffmann, M.H.A. (2004). Cultivar classification of Taxus L. (Taxaceae). Proc. XXVI IHC - IVth Int. Symp. Taxonomy of Cultivated Plants, Ed. C.G. Davidson & P. Trehane. Acta Hort. 634.
- Hoffmann, M.H.A. (2016). List of names of woody plants. ISBN 978- 90-815169-3-8. 1080 s.
- Hämet-Ahti, L., Palmén, A., Alanko, P. & Tigerstedt, P.M.A. (1992). Suomen puu- ja pensaskasvio. Dendrologian Seura - Dendrologiska Sällskapet r.y., Helsinki. 373.
- Mienna, I.M. og Skarpaas, O. 2023. Nåværende og fremtidig potensiell utbredelse av karplanter i Fremmedartslista 2023. Open Science Framework, https://osf.io/5mq3k/
- Pettersson, M., Brurberg M.B. & Talgø, V. 2022. Analyse for Phytophthora i jordprøver fra nyplantede bytrær i Oslo 2022 Analysis of Phytophthora in soil samples from newly planted urban trees in Oslo 2022. NIBIO Rapport (8) 168. 32 s. https://hdl.handle.net/11250/3044724
- Ristaino, JB og Gumpertz, ML (2000). New frontiers in the study of dispersal and spatial analysis of epidemics caused by species of the genus Phytophthora. Annual Review of Phytopathology 38: 541-576. http://dx.doi.org/10.1146/annurev.phyto.38.1.541
- Talgø, V., Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019. Phytophthora. Delrapport for 2018 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 5(62), 1-24. https://hdl.handle.net/11250/2712047
Sitering
Skarpaas O, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Westergaard KB (2023). Pinophyta: Vurdering av hybridbarlind Taxus ×media for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1786. Nedlastet 24.12.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne hybriden er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at hybriden kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no open_in_new