Vurdering av hybridbarlind Taxus ×media Rehder

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Hybridbarlind Taxus x media er en hybrid mellom vår hjemlige, europeiske barlind T. baccata og den østasiatiske arten japansk barlind T. cuspidata. Den blir oftest en stor busk, sjeldnere et lite tre (mye mer småvokst enn vår hjemlige barlind). Den er særbu (egne hann- og hunnplanter). Hunnplanter setter store mengder med spiredyktige frø dersom det også er hannplanter i nærheten, noe som innebærer at den er tilnærmet fullt fertil og dermed kan tilbakekrysse med sine foreldre. Vi har funnet få karakterer som er pålitelige for å identifisere hybriden (som forskjellig fra foreldrene) i det innsamlete materialet. Dette er også erfaringen til Ole Billing Hansen (NMBU, pers. komm.). En mulig nyttig karakter ligger i frøstørrelsen, med dette er til liten nytte for identifikasjon av forvillete småplanter og til ingen nytte hos hannplanter. Problemene med identifisering gjenspeiles i registreringene i Artskart, se nedenfor.

Det er trolig at det dyrkete materialet omfatter minst tre taksa og overganger mellom dem: japansk barlind, hybridbarlind og vår europeiske barlind. I Finland er f.eks. japansk barlind den oftest dyrkete og mest hardføre, dyrket nord til langt nord i Österbotten, hybridbarlind omtrent like utbredt geografisk, men noe mindre hardfør, mens europeisk barlind bare er litt dyrket i sør (og bare hjemlig på Åland), se Hämet-Ahti et al. (1992). Hoffmann (2004): “There seems to be no barrier for mixing T. baccata, T. cuspidata, T. xmedia …” og “Furthermore, interspecific hybridization is a common phenomenon, which has resulted in the distinction of two interspecific hybrids … and over 100 cultivars, which often possess a genome derived from two or maybe more species. The use of these species and interspecific hybrids for classifying cultivars is no longer satisfactory because the genomes of many of the present cultivars do not clearly belong to one of these species or interspecific hybrids.” En studie av kjemisk og morfologisk variasjon i slekta med seks arter av Taxus og 25 varieteter (Dempsey & Hook 2011) støtter synet på at Taxus kanskje bør betraktes som én art (eller en genetisk panmiksis) med geografiske former. Dette innebærer at moderne dyrket barlind kan være ulike ting, også delvis kultivarer av europeisk barlind med eller uten genetiske innslag fra japansk barlind. Også i Danmark har man hatt problemer med å skille hjemlig barlind og innført hybridbarlind (se Hartvig 2015). Vår vurdering omfatter hele det dyrkete materialet, inkludert kultivarer som markedsføres som T. baccata (og også eventuell japansk barlind), under navnet T. x media, ut fra at det er uklart i hvor stort omfang genetisk materiale fra T. cuspidata inngår i genomet også hos hagemateriale som markedsføres som kultivarer av T. baccata.

Utbredelse i Norge

Forvillete hageformer av barlind er blitt nesten totalt oversett i Norge. Man har dyrket barlind, men ikke hatt i tankene at det kunne være hybridbarlind (eller japansk barlind) og at frøplantene og ungplantene man fant i norsk natur rundt tettsteder og gårder, langt vekk fra vår hjemlige barlind, var noe annet enn hjemlig barlind. Vi tror at forvillet barlind er mye oversett og at den allerede kan være spredt over store deler av de mer kystnære områdene i Sør- og Midt-Norge, til tross for at den tidligste dokumentasjonen som herbariebelegg er fra så sent som i 2012. I Danmark, der hybridbarlind først ble notert i 1992 (20 år før Norge), er den nå blitt hyppigere enn deres hjemlige barlind (Hartvig 2015). Frøspredning og etablering er derfor solid dokumentert i vårt naboland i sør.

Det har vært en markert økning i rapporter for barlind de seneste årene, noe som automatisk ble tolket som hjemlig T. baccata, og som kunne tyde på at arten var i økning. Rapportene er i særlig grad fra Østlandet og Sørlandet, og særlig fra byer, tettsteder og annen bebyggelse hvor hjemlig barlind aldri tidligere har vært observert (f.eks. Oslo sentrum, bynære deler av Østmarka i Oslo, Drammen sentrum, sentrum i Vestfoldbyene, Skien og Porsgrunn sentrum), men også fra slike steder som sentrum i Stavanger og Kristiansand. Vi antar at hoveddelen av denne økningen (og kanskje nesten alt) skyldes forvilling av dyrket barlind, dvs. T. x media og genetisk uavklarte kultivarer som markedsføres som T. baccata. Registratorene har lagt inn opplysningene under det norske navnet 'barlind' og ikke hatt i tankene at det kunne være hybridbarlind eller kultivarer. Hjemlig barlind har i flere tiår vært på tilbakegang på Østlandet og Sørlandet på grunn av økende beiteskader fra rådyr. Rådyrene tar alt bar så langt opp de rekker, og alle småplanter de får tak i (noe som også burde kunne ramme forvillet barlind).

Storparten av all barlind som plantes i hager, hekker og anlegg i dag, er trolig hybridbarlind, japansk barlind eller kultivarer som nok navnsettes som europeisk barlind T. baccata, men som kan ha et blandet genetisk opphav. Spredning skjer fra trolig tusenvis av slike utgangspunkter.

Spredningsmåter

Hybridbarlind (m.m.) er innført som hagebusk(er).

Plantene er spredt fra beplantninger ut i naturen med fugl, dvs. at det er frøproduserende hunnplanter som er de primære spredningskildene. Alt ved planten er giftig for mange pattedyr, men ikke for rådyr, og den røde frøkappa er ikke giftig og medfører fuglespredning av frøene. Den omfattende forvillingen som er registrert i Danmark (Hartvig 2015), og som sterkt mistenkes å foregå også i Norge, skyldes spredning fra hunnplanter i hager. Når arten først har etablert seg i naturen, med reproduserende planter, vil kjønnsbalansen bli gjenopprettet, men vi vet ikke hvordan mekanismene er. De frøene som spres fra hager vil trolig vokse opp til omtrent halvparten hann- og hunnplanter. Kultivarklonene er ikke frøsterile, men heller hannkloner. Spredningen ut i naturen i Danmark, og trolig også i Norge, må skyldes frøproduserende planter som allerede finnes i hager og anlegg og kan ha sin bakgrunn i tidligere dyrkning av hunnplanter.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er stort, som et resultat av lang median levetid og stor ekspansjonshastighet. Ekspansjonshastigheten kan være betydelig overvurdert; en stor andel av funn den siste tiden skyldes økt oppmerksomhet. Likevel er det svært lite sannsynlig at den reelle ekspansjonshastigheten er såpass lav at det ville tilsi et lavere nivå av invasjonspotensial.

Økologisk effekt

Den mulige økologiske effekten av hybridbarlind og annen dyrket barlind med fremmede gener er knyttet til genetisk påvirkning på hjemlig barlind. Vi har satt effekten til middels, med usikkerhet til liten. Dersom innførte barlind overfører eller med sannsynlighet kan overføre gener til hjemlig barlind, tilsier kriteriene at den økologiske effekten er stor fordi hjemlig barlind er en truet/sårbar art (VU i rødliste). Vi anser imidlertid at effekten vil være lokal (dvs. at den bare vil berøre en mindre del av den hjemlige bestanden av barlind). Dette reduserer effekten til middels. Vi kan kanskje forsvare denne nedjusteringen ved at hjemlig barlind oftest ikke er bestandsdannende i nærområder til hager og parker hvor innførte barlind-taksa dyrkes (og dette er også årsaken til at vi ikke har noen tro på at den store økningen for barlind i byer og bynære områder i Artskart skyldes spredning av hjemlig barlind). I tillegg har vi satt usikkerhet nedover til kategori 2 (liten), men introgresjonseffekten kan ikke ignoreres fullstendig, ut fra kunnskapen om bortimot full interfertilitet i serien T. baccata – T. x media – T. cuspidata, og ut fra at innført barlind dyrkes i så stort omfang. Innførte barlind dyrkes innen praktisk talt hele utbredelsesområdet for hjemlig barlind og ut over dette.

Det har vært hevdet at kultivarer som dyrkes i dag er sterile, men det er trolig snakk om hannplanter (f.eks. 'Hilli') som dermed naturlig nok ikke setter frø, men de er ikke pollensterile (støttes av Ole Billing Hansen, NMBU (pers. komm.). Det er derfor sannsynlig at de planter vi finner i naturen i dag, hovedsakelig stammer fra hunnplanter (ved frøspredning), men kanskje også noe hageutkast av begge kjønn. Hunnplanter ble tidligere dyrket i større omfang, og det høye invasjonspotensialet, både i Danmark og trolig i Norge, skyldes derfor i hovedsak tidligere omsatt materiale og ikke det som er i bruk i handelen i dag. Risikovurderingen skal imidlertid bygge på det vi finner i norsk natur, ikke på hva som omsettes i dag. Barlindplanter kan bli meget gamle, og spredningen fra frøsettende busker og trær som allerede finnes i hager, vil vare ved i mange tiår eller lenger. Taxus-kultivarerer som er hannplanter, kan dessuten ha en distanse-effekt med potensial for genetisk forurensning av hjemlig barlind, selv om de ikke skulle ha potensial for å spre seg ut i norsk natur via frø. Arten produserer store mengder pollen som står som ei gul sky rundt planten om våren, dersom det blåser eller noe skubber borti den. Pollenet spres med vind over lange avstander, potensielt over flere kilometer, og kan genetisk påvirke hjemlige barlindforekomster langt fra all bebyggelse og dyrkning av barlind. Vi anser at denne risikoen kan være større enn risikoen ved frøspredning. Vi har ikke nok kunnskap om de ulike kultivarene/klonene til å gjøre separate vurderinger av disse, og det virker heller ikke som næringen selv vet hvilken art eller hybrid en kultivar tilhører. Det er derfor nødvendig å få mer kunnskap omkring disse kultivarene, men vi kan like fullt risikovurdere hybridarten Taxus x media (inkludert T. cuspidata og eventuelle mellomformer mellom hybridarten og foreldreartene). Opprydding av usikkerhet rundt navnsetting og artstilhøringhet av alle kultivarene ligger utenfor prosjektets rammer.

Det bemerkes at arten er dokumentert som vert for både Phytophthora plurivora og P. pini (Talgø m.fl. 2019). Det er usikkert i hvor stor grad verten bidrar til å overføre patogenet til stedegne arter, og hybridbarlind er ikke angitt som en vesentlig vert ("major host") i EPPO Global Database. Overføring av patogenet til stedegne arter er dermed angitt som usikkerhet på effektaksen (skår 1-2).

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Mange planter er vert for planteskadegjørere. Som i Fremmedartslista 2018 har det innenfor rammen av prosjektet ikke vært mulig å gjøre en systematisk gjennomgang av absolutt alle planteskadegjørere (inkludert verter) og hvilke konsekvenser de kan ha i naturen. I Fremmedartslista 2023 har vi imidlertid gjort en systematisk tilnærming for slekten Phytophthora siden det i de senere år er gjennomført flere kartleggingsstudier av slekten i Norge. Dessuten er mange arter i slekten alvorlige planteskadegjørere, noe som har resultert i en egen lovforskrift for Phytophthora ramorum Forskrift om tiltak mot Phytophthora ramorum (Werres m.fl. 2001) - Lovdata. Den økologiske effekten av arter i slekten Phytophthora er kun inkludert i risikovurderingen om vertsplanten er dokumentert med Phytophthora i Norge. Hvis vertsplanten er dokumentert som en "major host" I EPPO EPPO Global Database inkluderes patogenets økologiske effekt under I-kriteriet. Denne avgrensningen er gjort fordi en Phytophthora-art kan opptre mer eller mindre tilfeldig på mange ulike verter. Er verten angitt som major host i EPPO betyr det at verten ofte er dokumentert som vert for patogenet (se general_user-guide.pdf (eppo.int) for definisjon av "major host"). For øvrige verter, der det er usikkert hvor tett patogenet er knyttet til verten, angis den økologiske effekten som usikkerhet, fra skår 1 til 2 langs effektaksen.

Det er ikke tatt hensyn til om patogenet er dokumentert på verten i eller utenfor produksjonsarealer. Merk at risikoen for smitte er større på importerte planter enn på egenproduserte planter og at risikoen for smitte varierer mellom importland (Pettersson m.fl. 2022).

Phytophthora sprer seg trolig ikke sammen med vertens frø. Slik sett har frøspredningen av verten ingen direkte betydning for spredningen av patogenet, bortsett fra at spredning av vertene øker tilgjengeligheten av vertsplanter. Spredningen av Phytophthora skjer med sporer i luft, med overflatevann (elver og bekker), med insekter, med flytting av infisert jord eller med maskinelt utstyr (Ristaino og Gumpertz 2000). Infiserte hageplanter, og øvrige bruksarter, kan dermed bidra til å spre patogenet effektivt, hovedsakelig gjennom en ren distanseeffekt (en effekt som strekker seg utover produksjonsarealet, selv om bruksarten ikke har forlatt det), uavhengig av vertens egen evne til spredning. Utkast av hagemateriale med infiserte planter er også en kilde til spredning av sykdommen. Ifølge Talgø m.fl. (2019) kan sporene overleve lenge i infisert plantemateriale.

Konklusjon

Hybridbarlind (og andre kultivarer av slekta Taxus) vurderes til svært høy økologisk risiko, med usikkerhet ned til høy risiko, på grunn av et stort invasjonspotensial og en middels (til liten) økologisk effekt på grunn av risikoen for genetisk 'forurensning' av en hjemlig og sårbar norsk art. Dens framtidige virkninger ellers i norsk natur er det foreløpig ikke mulig å si noe om.