Innhold på siden

Arten er ikke risikovurdert fordi den er ikke fremmed.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen

Begrunnelse

Det foreligger så langt fire funn av arten i Norge. Norsk Sjeldenhetskomite for Fugl (NSKF) har nylig behandlet disse. To av funnene regnes som spontane (dvs individene har kommet hit fra sitt naturlige utbredelsesområde), mens de to resterende regnes som rømte fugler (Olsen 2021, 2022). I Sverige, Finland og Danmark regnes funn av arten foreløpig som tilhørende kategori D (Funn av arter hvor det er vanskelig eller umulig å bedømme om fuglen er en rømling eller har nådd landet ved egen hjelp fra naturlige utbredelsesområder: Det ene kan være like sannsynlig som det andre). Det skal dog nevnes at det, i likhet med de fleste arter andefugler, er en vanlig art i fangenskap i Europa (Olsen 2021, se også Clement & Gantlett 1993). Siden 50 % av de norske funnene anses som spontane vurderes ikke arten å være fremmed.

Arten er tidligere antatt fremmed, men kunnskapsgrunnlaget/tolkninga er endra.

Det foreligger så langt fire funn av arten i Norge. Norsk Sjeldenhetskomite for Fugl (NSKF) har nylig behandlet disse. To av funnene regnes som spontane (dvs individene har kommet hit fra sitt naturlige utbredelsesområde), mens de to resterende regnes som rømte fugler (Olsen 2021, 2022). I Sverige, Finland og Danmark regnes funn av arten foreløpig som tilhørende kategori D (Funn av arter hvor det er vanskelig eller umulig å bedømme om fuglen er en rømling eller har nådd landet ved egen hjelp fra naturlige utbredelsesområder: Det ene kan være like sannsynlig som det andre). Det skal dog nevnes at det, i likhet med de fleste arter andefugler, er en vanlig art i fangenskap i Europa (Olsen 2021, se også Clement & Gantlett 1993). Siden 50 % av de norske funnene anses som spontane vurderes ikke arten å være fremmed.

Referanser

  • Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology 34: 1252-1261.
  • Clement, P. & Gantlett, S. (1993). The origin of species. Birding World 6: 206-213.
  • Gauthier, G. (2020). Bufflehead (Bucephala albeola), version 1.0. In Birds of the World (A. F. Poole, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.buffle.01
  • Keller V, Herrando S, Voríšek P, Franch M, Kipson M, Milanesi P, Martí D, Anton M, Klvanová A, Kalyakin MV, Bauer H-G og Foppen RPB. (2020). European Breeding Bird Atlas 2: Distribution, Abundance and Change. European Bird Census Council & Lynx Edicions, Barcelona.
  • McCarthy EM. (2006). Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press, Oxford.
  • Olsen, T. (2021). Sjeldne fugler i Norge i 2020. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Fugleåret 9: 4-67.
  • Olsen, T. (2022). Sjeldne fugler i Norge i 2021. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Fugleåret 10: Under utarbeidelse.
  • Strand M, Aronsson M og Svensson M. (2018). Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige.

Sitering

Stokke BG, Gjershaug JO og Solvang R (2023). Aves: Vurdering av bøffeland Bucephala albeola for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1776. Nedlastet 25.11.2024