Vurdering av karuss Carassius carassius (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 11.08.2023
Arten er en regionalt fremmed art som er etablert.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk
Karuss Carassius carassius er en regional fremmed ferskvannsfisk som tilhører karpefamilien. Ryggen er ofte olivengrønn til mørkebrun, sidene brungrønne til messingfarget og buken gulaktig. Småkarusser har ofte en gyllen farge og lysrøde finner. Gytetida hos karuss er lang da den gyter i flere atskilte omganger fra mai til juli. Føden er variert og består av kreps, mark, vanninsekter, mygglarver, planterester etc. På våre breddegrader forekommer den gjerne i to varianter (Holopainen mfl. 1997). I innsjøer med konkurranse fra andre fiskearter opptrer karuss ofte i tynne bestander og kan være relativt storvokst med høy og flattrykt kropp. I dammer med tette bestander og dårlige næringsforhold kan den ha en slankere dvergform. Karuss kan endre kroppsform i nærvær av rovfisk som gjedde, den blir høyere og mindre utsatt for predasjon (Brönmark & Miner 1992). Årsaken til at karuss ikke forekommer i tette bestander med andre fiskearter, skyldes trolig høyt predasjonstrykk (Holopainen mfl. 1997). Genetiske studier av karussen i Europa viser to klare slektskapsforhold (Jeffries mfl. 2016). Den ene dekker nordlige og sentral-østlige nedbørfelt, mens den andre nesten utelukkende begrenser seg til Donaus nedbørfelt. I Europa er det også tre andre innførte arter innen slekten Carassius; gullfisk (Carassius auratus), gibelkarpe Carassius auratus gibelio og Carassius auratus langsdorfii (Kalous mfl. 2007). Blant disse tre artene er det kun gullfisk som forekommer i Norge (se denne). Karuss er en hardfør art som kan overleve i bunnslam i dammer som tørker ut om sommeren. Om vinteren kan karussen ligge i dvale i bunnslammet, og overleve i mudderet i dammer som bunnfryser. Dette skyldes at ved mangel på oksygen produserer karuss etanol som hindrer at vevet i kroppen blir ødelagt (Holopainen og Hyvärinen 1985, Poléo 1993).
Utbredelse i Norge
Professor Robert Collett mente at karuss hadde en naturlig innvandring til Norge (Collett 1905). Huitfeldt-Kaas vurderte den derimot som en innført art (Huitfeldt-Kaas 1918). Han argumenterte med at karuss hadde en uregelmessig og flekkvis utbredelse, og forekom svært sjelden i naturlige vannforekomster. Det er nå en rådende oppfatning at karuss har en naturlig innvandring til Norge (Poléo mfl. 1995, Øxnevad mfl. 1995, Poléo mfl. 1998, Kleiven 2001). Karuss kan bare osmoregulere i brakkvann, og ikke i sjøvann (Poléo mfl. 1998). Det innebærer at karuss ikke kan ha vandret inn østfra før Yoldiahavet og Ancylussjøen ble dannet. Ut fra disse fysiologiske vurderingene er det antatt at karuss har vandret inn samtidig med noen av de andre mest varmekjære artene. Huitfeldt-Kaas (1918) omtalte disse artene som «Øieren-Smaalens-fiskene», og de fleste har en til dels svært begrenset utbredelse. Men karussen har blitt spredt gjennom flere hundre år, noe som gjør det vanskelig å skille mellom utsatte og naturlig innvandrede bestander. Den naturlige utbredelsen begrenser seg trolig til lavereliggende strøk av Østlandet, til Østfold, Akershus, og eventuelt deler av Buskerud, Oppland og Hedmark (Hesthagen og Sandlund 2016a). Karuss er for øvrig ikke påvist i Enningdalsvassdraget i de sørøstligste deler av Østfold (Hesthagen mfl. 2017). Karuss forekommer i de store innsjøene på Østlandet, som Mjøsa (Huitfeldt-Kaas 1918, Sandlund mfl. 1985), Øyeren (Semb 1980), samt Randsfjorden og Tyrifjorden (Elgmork 1956, 1995). Det er karuss i flere vatn og tjern i Nord-Gudbrandsdalen, Oppland (Kleiven 2016).
I Aust-Agder er det påvist 17 lokaliteter med karuss (Kleiven og Hesthagen 2012). Vest-Agder har minst seks lokaliteter med karuss; bl.a. i Kristiansand, Mandal, Farsund og Lyngdal kommuner. Det er også karuss i en lokalitet med karpe i nærheten av Mandal. I Rogaland fins det karuss i bl.a. innsjøer på Karmøy og i Haugesund (Lura og Kålås 1994, Mikkelsen 1999). I Hordaland er det spredte forekomster av karuss i flere kommuner. Bl.a. er det karuss i minst fire lokaliteter i Bergen. Til Skårsvatnet i Kvam kommune ble det i 1914 overført karuss fra Nygårdsparken i Bergen (Soldal & Soldal 1976). Det er også karuss i Ulvenvatnet i Os der den ble innført så seint som rundt 1950. Tysnes og Kvinnherad kommuner har også bestander av karuss. I Sogn og Fjordane hadde Øyjordsvatnet i Hyllestad karuss fram til rundt 1955-1960. Det er ukjent når karussen ble innført hit, med den forekom i alle fall her tidlig på 1900-tallet. Karussen i denne lokaliteten var for øvrig småvokst, idet de største individene bare var 10-12 cm. I Møre og Romsdal fins det karuss i minst én innsjø i Halsa kommune (Bruun mfl. 1999). I Sør-Trøndelag ble det innført karuss allerede på 1500-tallet (Nordeide og Hufthammer 1993). Her er det ellers mange spredte forekomster, som i Osen, Meldal, Skaun, Ordal, Melhus, Malvik og Trondheim kommuner (Berger & Johnsen 1982). Nord-Trøndelag har minst 14 lokaliteter med karuss (Berger mfl. 1999, Rikstad 2016). I Nord-Norge har det vært karuss i Prestvatnet på Tromsøya i Tromsø kommune siden 1883 (Andersen 1979). I 1989 ble det også påvist karuss i Rundvatnet like i nærheten. Den er trolig overført fra Prestvatnet, men det er ukjent om bestanden i Rundvatnet formerer seg (Klemetsen 2000).
Det finnes trolig langt flere lokaliteter med karuss enn det som hittil er dokumentert. Manglende registrering omfatter spesielt mindre tjern og gårdsdammer. Mange karussbestander i slike dammer har gått tapt fordi de har blitt fylt igjen.
Spredningsmåter
Spredning av karuss vil utelukkende kunne skje ved menneskets hjelp. Det antas at munker bidrog til spredning av karuss i katolsk tid (Huitfeldt-Kaas 1918). På 1500-tallet var det nemlig vanlig å holde karuss i dammer ved klostrene, og den ble spredt helt opp til Trøndelag (Nordeide og Hufthammer 1993). Karuss ble også i stor grad benyttet i oppdrett i gårdsdammer av landeiere og bønder. I Sør-Norge var dette i alle fall vanlig på 1700-tallet, og kanskje også langt tidligere (Hesthagen og Walseng 2016). Dette bidro til at karussen ble spredt over store deler av Østlandet. Karuss ble tidligere sett på som en eksklusiv fisk, og mennesker gjennom lang tid fraktet med seg karuss for å sette ut i vann og tjern i sitt distrikt. Dette kan ha vært sekundærspredninger fra gårdsdammer etc.
Fra siste del av 1700-tallet foreligger det flere dokumentasjoner på at karuss ble innført til Sørlandet fra Danmark og Holland (Kleiven og Hesthagen 2012). Historisk har det vært to importveier. Den ene var over Tvedestrand med eierne på Næs Jernverk som de sentrale aktørene. Den andre var til Arendal hvor det har vært handels- eller bergverksfolk som importerte eksotiske fiskearter. På slutten av 1800-tallet gikk de ledende innen fiskeforvaltningen også inn for å sette ut karuss i vann og dammer (Hetting 1887). Dette utspillet kan også han bidratt til spredning av karuss.
Invasjonspotensial
Karuss hadde tidligere et stort invasjonspotensiale fordi den har blitt satt ut i mange dammer i forbindelse med oppdrett eller i naturlige vannforekomster for å etablere et fiske. Den har nå et begrensa invasjonspotensial fordi motivasjonen for spredning ikke lenger er tilstede. Karussen er en hardfør art og tolerant overfor f.eks. lavt oksygenforhold. Den er gjerne også den arten som forsvinner sist fra forurensede innsjøer. Karuss er enkel å transportere og dermed lett å overføre til nye lokaliteter. De fleste forsøk på å sette ut karuss vil derfor være vellykkede.
Økologisk effekt
Karuss antas å ha liten økologisk effekt generelt, da den anses å være konkurransesvak i lag med andre fiskearter. Den kan trolig også slutte å formere seg etter at andre arter som f.eks. brasme ble satt ut (Røgeberg 2004). Derimot vil utsetting av karuss i fisketomme småvann og dammer forårsake stor effekt på det biologiske mangfoldet i vannforekomsten. Både sjeldne invertebrater og amfibier vil være utsatt for predasjon fra karuss. Den kan hybridisere med andre karpefiskarter (Wouters mfl. 2012). Ørret er trolig den arten som finnes i flest lokaliteter hvor karuss er utsatt. Det foreligger imidlertid ingen dokumentasjon på mulig interaksjoner mellom karuss og ørret her i landet.
Konklusjon
Det er ikke gjort undersøkelser av karussens økologi og effekter i norske innsjøer. Men den vurderes som konkurranse- og predasjonssvak, og er trolig ingen stor trussel mot biomangfoldet i innsjøer med stedegen ferskvannsfisk. Usikkerheten knytter seg til effekter på sjeldne invertebrater og amfibier. Karuss antas å ha begrensa invasjonspotensial (det er knyttet usikkerhet rundt hvor mange nye etableringer av arten det har vært i nyere tid), men den økologisk effekten kan være stor om arten settes ut i fisketomme vann med feks amfibier. Den havner følgelig i kategorien høy risiko HI, men dette vil gjelde for fisketomme vannforekomster. I lokaliteter med fisk antas risikoen å være lav.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har begrensa invasjonspotensial (skår 2)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (176 km²) og om 50 år (196 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer skår 1.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 1980 Kjent forekomstareal (km2): 124 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 124År: 2000 Kjent forekomstareal (km2): 144 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 144Kommentar til datagrunnlaget: <p>Det er relativt stor usikkerhet rundt når de forskjellige populasjonene av karuss er etablert, imot når de er registrert i databasen til Artskart. Etableringer hentet derifra kan derfor gi et misvisende inntrykk av faktisk nye etableringer i nyere tid, i retning mot å overestimere nye etableringer. Velger derfor å basere denne på ekspertvurdering med utgangspunkt i informasjon fra grålitteratur, som også vil gi stor usikkerhet men antageligvis gi et litt mer realistisk bilde på etableringsfrekvens i nyere tid. </p>
Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 1980 til 2000 og et mørketall på 1 er ekspansjonshastigheten estimert til 24 m/år. med usikkerhet 24 m/år (mørketall på 1) – 24 m/år (mørketall på 1).
Økologisk effekt
Arten har middels økologisk effekt (skår 3)
Avgjørende kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på fortrengning i begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 3.
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagørret
Salmo trutta Linnaeus, 1758LC - Livskraftig nei svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
ørret
Salmo trutta Linnaeus, 1758LC - Livskraftig nei svak begrenset konkurranse om mat - ikke valgt
storsalamander
Triturus cristatus (Laurenti, 1768)NT - Nær truet nei fortrengning begrenset predasjon - ikke valgt
Stedegen art: ørret Salmo trutta Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: ørret Salmo trutta Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: storsalamander Triturus cristatus (Laurenti, 1768) Kategori
Rødlista 2021NT - Nær truet Nøkkelart? nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Ørret er trolig den arten som finnes i flest lokaliteter hvor karuss er utsatt. Det foreligger imidlertid ingen dokumentasjon på mulig interaksjoner mellom karuss og ørret her i landet. Arten anses å være konkurransesvak i lag med andre fiskearter. Den kan trolig også slutte å formere seg etter at andre arter som f.eks. brasme ble satt ut (Røgeberg 2004). Derimot vil utsetting av karuss i fisketomme småvann og dammer forårsake stor effekt på det biologiske mangfoldet i vannforekomsten. Både sjeldne invertebrater og amfibier kan være utsatt for predasjon fra karuss. Den kan hybridisere med andre karpefiskarter (Wouters mfl. 2012).
Invasjonspotensial
-
Invasjonspotensial etter C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ingen kjente effekter
-
H. Overføring av genetisk materiale på begrenset til stedegen art. Dette tilsvarer skår 2.
Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag brasme
Abramis brama (Linnaeus, 1758)Livskraftig LC nei begrenset - ikke valgt
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny tolkning av tidligere data
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Sjøl om karuss er en hardfør art og stiller små krav til vannkvalitet, krever gytingen minst 14 grader for å gyte, mens den gunstigste temperaturen er 19-20 grader.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Karussens evne til reproduksjon og økologiske effekt er antatt å være avhengig av klimasone da den i liten grad er utbredt i høyereliggende strøk. Følgelig er artens økologiske effekt begrensa til bestemte naturtyper, og spesifikt til fisketomme vannforekomster.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 144 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 144 km2 | Fremtidig (50 år): 144 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 176 km2 | Fremtidig (50 år):196 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 220 km2 | Fremtidig (50 år):224 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt utbredelse | |
| Naturlig utbredelse |
I dag finnes det karuss i alle landets fylker, med unntak av Nordland og Finnmark. Vi antar at den naturlige utbredelsen til karuss begrenset seg til de sørøstligste delene av Norge. Den nordligste lokaliteten med karuss ligger på Tromsøya, Tromsø kommune, Troms fylke. Spesielt for karuss er at den har en lang spredningshistorie som strekker seg tilbake til middelalderen. Observasjoner kan derfor gjelde historiske etableringer, og det kan derfor være lite samsvar mellom tidspunkt for introduksjon og observasjon. Spredningshastighet og potensiell utbredelse blir derfor i dette tilfellet sannsynligvis grovt overestimert. Ingen nye introduksjoner av karuss er kjent fra seinere år, og det er lite sannsynlig at den vil øke sitt forekomstareal i løpet av de neste 50 åra. Bestandsstørrelse lar seg ikke beregne.
| Vannregion | Kjent utbredelse | Antatt utbredelse i dag | Antatt utbredelse om 50 år | |
|---|---|---|---|---|
| Agder | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja | |
| Agder | Vannområde:Agder | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Møre og Romsdal | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja | |
| Møre og Romsdal | Vannområde:Møre og Romsdal | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Rogaland | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja | |
| Rogaland | Vannområde:Rogaland | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Troms og Finnmark | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja | |
| Troms og Finnmark | Vannområde:Troms og Finnmark | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Trøndelag | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja | |
| Trøndelag | Vannområde:Trøndelag | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Vestland | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja | |
| Vestland | Vannområde:Vestland | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
Artens naturlige utbredelse omfatter følgende vannregioner: Bottenhavet, Bottenviken, Innlandet og Viken, Kemijoki, Nordland og Jan Mayen, Norsk-finsk, Torneå, Tornionjoki, Vestfold og Telemark, Västerhavet.
Naturtypetilhørighet
Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:øvrig utsetting til nytteformål | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Subtropisk uspesifisert: Asia
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Subtropisk uspesifisert: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
- Tropisk: Afrika og Asia
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 3.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Berger, H.M. & Johnsen, B.O. (1982). Kartlegging av utbredelsen av ferskvannsfisk i Norge. Del II. Ferskvannsfisk i Sør-Trøndelag med hovedvekt på rene aureområder. Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk. Fiskekontoret, Rapport nr. 1-1982. 31s.
- Berger, H.M., Hesthagen, T. & Rikstad, A. (1999). Utbredelse of status for ferskvannsfisk i innsjøer i Nord-Trøndelag. NINA Oppdragsmelding 601: 22s.
- Bruun, P., Aspås, H., Eide, O. & Sættem, L.M. (1999). Kultiveringsplan for anadrom laksefisk og innlandsfisk i Møre og Romsdal. Status og fremtidig strategi. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelingen, Rapport. Nr 3-1999. 157 s.
- Brönmark, C. & Miner, J.G. (1992.). Predator-induced phenotypical change in body morphology in crucian carp. Science 258: 1348-1350.
- Collett, R. (1905). Meddelelser om Norges Fiske i Aarene 1884-1901. (3die Hoved-Supplement til «Norges Fiske») III. Christiania Videnskabs-Selskabs Forhandlinger for 1905 No. 7. Christiania. I Commission hos Jacob Dybwad. A.W. Brøggers Bogtrykkeri, Christiania. 173 s.
- Elgmork, K. (1956). Om gjeddas innvandring i Randsfjord - Tyrifjord-vassdraget. Fauna 9: 1-10.
- Elgmork, K. (1995). Karuss i Drammensvassdraget. Fauna 48: 211.
- Hesthagen, T & Walseng, B. (2016). Jacob Nikolai Wilses dambruksanlegg for oppdrett av karusss på Spydeberg prestegård - En plan for gjenskaping av anlegget fra 1770-åra. NINA Rapport 1293. 52 s.
- Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. (2016b). Spredning av ferskvannsfisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205. 54 s.
- Hesthagen, T., Walseng, B. & Larlsen, L.R. (2017.). Enningdalsvassdraget - En ferskvannsbiologisk dokumentasjon. NINA Rapport 1235 43 s.
- Hesthagen,T. & Sandlund, O.T. (2016a). Tiltaksrettet kartlegging og overvåking av fremmed ferskvannsfisk - en tilstandsvurdering av spredningen pr. 2016. NINA Rapport 1302. 49 s.
- Hetting, G. (1887). Om Forplantelse af Fisk til vore Indsjøe og Elve. Grøndahl & Søns Bogtrykkeri, Kristiania. 14 s.
- Holopainen, I.J. & Hyvärinen, H. (1985). Holopainen, I.J. & Hyvärinen, H. 1985 Ecology and physiology of crucian carp (Carassius carassius) in a small Finnish pond with anoxic conditions. Verh. International Verein Limnology 22: 2566-2570
- Holopainen, I.J., Tonn, W.M. & Paszkowski, C.A. (1997). Tales of two fish: the dichotomous biology of crucian carp (Carassius carasius (L.)) in northern Europe. Annales Zoologici Fennici 34: 1-22.
- Huitfeldt-Kaas, H. (1918). Fersvandsfiskenes utbredelse og indvandring i Norge med et tillæg om krebsen. Centraltrykkeriet. Kristiania
- Jeffries. D.L., Copp, G.H., Handley, L.L., Olsén, K.H., Sayer, C.D. & Hänfling, B. (2016). Co-marking RADseq and microsatellites to infer complex phylogeographic patterns, an empirical perspective in the crucian carp, Carassius carassius L. Molecular Ecology 13: 2997-3018.
- Kalous, I., Šlechtová, V. Bohlen, J. Petrtyl, M. & Švátora, M. (2007). First European record of Carassius langsdorfii from the Elbe basin. Journal of Fish Biology 70 (Supplment. A): 132-138.
- Kleiven, E (2001). Supplerande opplysningar til spørsmålet om karuss Carassius carassius er ein innført fiskerat, og noko om karpe Cyprinus carpio. Fauna 54 (2): 48-57.
- Kleiven, E. (2016). Geografiske og historiske opplysningar om karussen i Nord-Gudbrandsdalen, Oppland. Del III. Fauna 69 (2): 62-72.
- Kleiven, E. & Hesthagen, T. (2012). Fremmede fiskearter i ferskvann i Aust-Agder - Historikk, status og konsekvenser. NINA Rapport nr 665.
- Klemetsen, A. (2000). Ørekyt Phoxinus phoxinus etablert i Tromsø. Fauna 53:11-15.
- Lura, H. & Kålås, S. (1994). Ferskvassfiskane si utbreiing i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Zooll. Museum, Univ. i Bergen.
- Mikkelsen, K.O. (1999). Kartlegging av introduserte ferskvannsfisk i Ryfylke og Nord-Rogaland 1999. Rådgivende Biolog, Rapport nr. 2-1999.
- Poléo, A.B.S. (1993). Karuss – en ekte fyllefisk i norsk fauna. Fauna 46: 138-144.
- Poléo, A.B.S., Buitink, J., Flornes, L., Johannessen, H.F. & Schjolden, J. (1998). Salttoleranse hos karuss Carassius carassius og dens innvandring til Norge. Fauna 51 (4): 136-140.. Fauna 51 (4): 136-140.
- Poléo, A.B.S., Øxnevad, S.A., Østbye, K., Heibo, E., Andersen, R.A. & Vøllestad, L.A. (1995). Karussens utbredelse i Norge. Er denne arten innført eller er den vandret inn?. s. 179-183 i Spredning av ferskvannsorganismer. Seminarreferat. DN-notat 1995: 4.
- RIkstad, A. (2016). Fremmede, skadelige arter i ferskvatn i Nord-Trøndelag. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Rapport 6-2016: 1-33.
- Røgeberg, K. M. (2004). Norge i 1743. Innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli. 2 Akershus stift. Hedmark. Oppland. Solum Forlag. Oslo.
- Sandlund, O.T.,, Næsje, T.F., Klyve, L. & Lindem, T. (1985). The vertical distrubution of fish species in Lake Mjøsa, Norway, as shown by gill-net catches and echosounder. Inst. Freswater Res. Drottningholm Report 62: 136-149.
- Semb, K.E. (1980). Funn av karuss i Øyeren. Fauna 33:160.
- Soldal, J. & Soldal, O. (1976). Karuss (Carassius carassius, L.), gullvederbuk (Leuciscus idus, L.) og aure (Salmo trutta, L.) i Skårsvatnet. Hovedoppgåve ved Norges Landbrukshøgskole, Institutt for naturforvaltning. Ås.
- Wouters, J., Janson, S., Luskova, V. & Olsén, K.H. (2012). Molecular identification of hybrids of the invasive gibel carp Carassius auratus gibelio and crucian carp Carassisus carassius in Swedish waters. Journa of Fish Biology 80: 2595-2604.
- Øxnevad, S.A., Poléo, A.B.S., Østbye, K., Heibo, E., Andersen, R.A. & Vøllestad, L.A. (1995). En ny teori om karussens innvandring og utbredelse i Norge. Fauna 48: 123-127.
Sitering
Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Fisker: Vurdering av karuss Carassius carassius for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1770
