1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Scardinius erythrophthalmus

Vurdering av sørv Scardinius erythrophthalmus (Linnaeus, 1758)

Fisker

Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for områder der arten er regionalt fremmed i Norge (uten Svalbard).

Arten er en regionalt fremmed art som er etablert.

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 4

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk

Sørv Scardinius erythrophthalmus er en regionalt fremmed ferskvannsfisk innen karpefamilien. Den ligner mye på mort, men ryggfinnen er tydelig festet bak bukfinnen (Pethon 2005). Kroppen er høy og sammentrykt fra siden, og eldre individ har et bronseskjær over de mer blanke skjellene. Munnen er skråstilt underbitt. Gytingen foregår fra slutten av mai til midten av juli (Pethon 2005). Hannene utvikler da små lekevorter på hode og rygg. Gytingen foregår i strandnære områder på 10-90 cm dyp. Den samler seg gjerne i et to til tre meters bredt belte som kan være opp til 100 meter langt. Eggene klekker etter tre til ti døgn og yngelen sitter fastsugd til planter inntil plommesekken er oppbrukt. Føden består av planteføde, men sørv ernærer seg også av snegler og insektlarver.

Utbredelse i Norge

Sørv tilhører de såkalte «Øieren – Smaalensfiskene», og deres naturlige utbredelsesområde er følgelig i hovedsak begrenset til sørøstlige deler av Østlandet (Huitfeldt-Kaas 1918). Sørven nådde imidlertid ikke så langt nord som til Øyeren. Slik sett er plasseringen blant denne gruppen noe misvisende. At sørven ikke evnet å spre seg til Øyeren, skyldes trolig at den var siste arten i denne gruppen som vandret inn i landet. Sørv er mest vanlig i Halden/Tista-, Glomma- og Mossevassdraget. Den hadde også spredt seg vestover til Drammensvassdraget, opp til Hellefoss. Det samme gjelder trolig til Bergsvannet med avløp til Drammenselva via Vestfosselva. Huitfeldt-Kaas angir også noen lokaliteter med sørv i Vestfold, hvor han antok en naturlig forekomst. Derimot mente han at sørven i Telemark for det meste var utsatt. Dette var iallfall tilfelle i Toke i Drangedal, Børsesjø i Gjerpen, og et par isdammer i Kragerø-området (Collett 1905). Sørven har i løpet av de siste ti-åra blitt spredt til flere fylker og vassdrag. Dette gjelder ikke minst i Aust-Agder der det er kjennskap til spredning siden 1940-tallet. Her ble det pr. 2012 påvist sørv i nærmere 60 lokaliteter (Kleiven og Hesthagen 2012). I dette fylket er det i perioden 2013-2021 rapportert om sørv i ytterligere 16 lokaliteter (Hesthagen og Sandlund 2015, 2016a,b, 2022). Også i Vest-Agder har sørven etablert seg i flere innsjøer i seinere år og forekommer trolig i minst 20 lokaliteter. I Rogaland ble sørv innført på 1960-tallet, og finnes nå i minst 15 lokaliteter (Hesthagen og Sandlund 2012). I perioden 2013-2021 er det rapportert om 31 nye hendelse med spredning av sørv her i landet (Hesthagen og Sandlund 2022). Det er i dag trolig nærmere 150 innførte bestander av sørv her i landet.

Spredningsmåter

Sørv er i hovedsak avhengig av mennesker for spredning til nye vannforekomster. Sørv har trolig blitt satt ut i flere vassdrag på Sørlandet og sørvestlandet (Rogaland) fordi den er benyttet som agn ved fiske etter ål (Hesthagen og Sandlund 2012). Med dagens forbud mot ålefiske er denne vektoren nå mindre viktig. Men det er til en viss grad utenlandske fiskere som har drevet dette fisket, og de kjenner trolig ikke så godt til regelverket. Sørv har trolig også en begrenset egenspredning til kystnære lokaliteter via brakkvann fordi den tåler en saltholdighet på 12-15 promille (Solberg 2012). Deretter kan den vandre opp i kystnære lokaliteter. Den kan etablere seg i de fleste lavereliggende eller kystnære innsjøer i Sør-Norge.

At det i perioden 2013-2021 ble rapportert om 31 hendelser med spredning av sørv, tyder på at dette også til fortsette i nær framtid (jf. Hesthagen og Sandlund 2022).

Invasjonspotensial

Sørv har et stort invasjonspotensial fordi fiskere setter den ut etter å ha brukt den som agn. Motivasjonen blant personer som sprer sørv er nok ikke lenger så stor som den har vært. Faren for spredning av sørv vil nødvendigvis være størst i nærheten av vassdrag hvor den allerede finnes. Sørv har størst invasjonspotensial i lavereliggende innsjøer langs kysten. Sørv er til en viss grad avhengig av vegetasjon i strandsonen for vellykket reproduksjon, da egg festet til blad og stengler har best klekkeresultat (Pethon 2005). Sørv krever i tillegg en vanntemperatur på ca. 15 grader før gyting finner sted (Kottelat og Freyhof 2007).

Økologisk effekt

Den økologiske effekten ved introduksjon av sørv er vurdert som stor. Blant anna har sørv hatt store negative konsekvenser for flere ørretbestander på Sørlandet (Kleiven og Hesthagen 2012). I Bjellandsvatnet øst for Strengereid i Tvedestrand kom det inn sørv tidlig på 1980-tallet. Dette var tidligere et brukbart ørretvann, men ved prøvefiske i 1995 ble det påvist en tett bestand av sørv, mens det nesten ikke ble fanget ørret (Knutsen 1995). Fangsten bestod nemlig av 198 sørv, 238 abbor og 1 ørret. Utviklingen i ørretbestander i innsjøer med sørv vil trolig til en viss grad avhenge av tilgangen på gyte- og oppvekstområder i tilløpselver/bekker, samt strandsonens karakter (Hesthagen og Sandlund 2012). Sørv kan også hybridisere med annen karpefisk som flire, laue og mort (Pethon 2005). I perioden 2018-2021 ble det gjort omfattende undersøkelser av ymse kvalitetselementer i flere vann til innført sørv på Sørlandet (Walseng og Jensen 2018, Walseng mfl. 2019, 2022). Det viste seg at sørv har en klar negativ effekt på bestander både av abbor og ørret. Standsona var nesten fri for større krepsdyr, og tilstanden for siktedyp, fosfor og planteplankton var også dårlig. Undersøkelser fra andre land viser også at sørv påvirker stedegne fiskearter (Garcia-Berthou og Moreno-Amich 2000). Sørv er knyttet til strandsonen og spiser gjerne plantemateriale og detritus, men dyreplankton og bunndyr inngår også i dietten. Sørv er betraktet som en av de mest plantespisende artene i europeisk fiskefauna, men kan likevel ha liten effekt på forekomsten av vannplanter (Dorenbosch og Bakker 2012). Sørv kan også skifte diett gjennom livssyklusen. I New Zealand skiftet introdusert sørv diett fra plankton og små bunndyr hos årsyngel, via større bunndyr hos middels stor fisk, til plantemateriale hos større individ (Hicks 2003). Introdusert sørv i Nord-Amerika kan spise fiskeyngel om våren, i en periode med lite plantemateriale (Guinan mfl. 2015).

Konklusjon

Sørv Scardinius erythrophthalmus har i dag et stort invasjonspotensial, idet den stadig dukker opp i nye lokaliteter. Dette gjelder spesielt på Sørlandet, men spredningen på Østlandet er også faretruende. Den økologiske effekten av sørv er vurdert som stor. Det er fremdeles behov for kunnskap om sørvens biologi og interaksjon med andre fiskearter i norske vassdrag. Sørv er vurdert til kategorien: svært høy risiko.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (768 km²) og om 50 år (3 880 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
    År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak
    År: 1980 Kjent forekomstareal (km2): 12 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:     12
    År: 2000 Kjent forekomstareal (km2): 124 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:     124

    Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 1980 til 2000 og et mørketall på 3 er ekspansjonshastigheten estimert til 374 m/år. med usikkerhet 216 m/år (mørketall på 1) – 684 m/år (mørketall på 10).

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    ørret
    Salmo trutta Linnaeus, 1758    		 LC - Livskraftig ja fortrengning begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    ørret
    Salmo trutta Linnaeus, 1758    		 LC - Livskraftig ja moderat begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    abbor
    Perca fluviatilis Linnaeus, 1758    		 LC - Livskraftig ja moderat begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Stedegen art: ørret Salmo trutta Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? ja
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: ørret Salmo trutta Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: abbor Perca fluviatilis Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Det foreligger ingen vitenskapelige undersøkelser av sørvens biologi og direkte interaksjon med andre fiskearter i norske innsjøer. Men lite fangstutbytte ved prøvefiske tyder på at ørreten blir sterkt redusert i innsjøer etter at sørv har blitt innført (utdypet nedenfor). Ut fra undersøkelser i andre land er det sannsynlig at den påvirker stedegne arter (Garcia-Berthou & Moreno-Amich 2000). Sørv er knyttet til strandsonen og spiser gjerne plantemateriale og detritus, men dyreplankton og bunndyr inngår også i dietten. Den trenger trolig vegetasjon i strandsonen for å trives (Pethon 2005). Sørv er betraktet som en av de mest herbivore (plantespisende) artene i europeisk fiskefauna, men den kan likevel ha liten effekt på forekomsten av vannplanter (Dorenbosch & Bakker 2012). Sørv kan også skifte diett gjennom livssyklusen. I New Zealand skiftet introdusert sørv diett fra plankton og små bunndyr hos årsyngel, via større bunndyr hos middels stor fisk, til plantemateriale hos større individ (Hicks 2003). Introdusert sørv i Nord-Amerika kan spise fiskeyngel om våren, i en periode med lite plantemateriale (Guinan mfl. 2015). Her i landet har spredningen av sørv trolig hatt store negative konsekvenser for flere ørretbestander på Sørlandet (Kleiven & Hesthagen 2012). Dette er basert på fangstutbytte ved prøvefiske. I Bjellandsvatnet øst for Strengereid i Tvedestrand kom det inn sørv tidlig på 1980-tallet. Dette var tidligere et brukbart ørretvann (Knutsen 1995). Ved et prøvefiske med en utvidet Jensen-serie i juni 1995 ble det påvist en tett bestand av sørv, mens det nesten ikke ble fanget ørret. Fangsten bestod nemlig av 198 sørv, 238 abbor og 1 ørret. Utviklingen i ørretbestander i innsjøer med sørv vil trolig til en viss grad avhenge av tilgangen på gyte- og oppvekstområder i tilløpselver/bekker, samt strandsonens karakter (Hesthagen & Sandlund 2012). Sørv kan også hybridisere med annen karpefisk som flire, laue og mort (Pethon 2005).

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier

  • Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

En viss økning i spredningsrisiko og økt økologisk effekt som følge av klimaendringer er forventet av sørv som krever rundt 15 grader før den gyter.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 236 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 264 km2 Fremtidig (50 år): 292 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 768 km2 Fremtidig (50 år):3880 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 2560 km2 Fremtidig (50 år):4820 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt utbredelse
Naturlig utbredelse

Ångermanälven Ångermanälven Ångermanälven Øyeren Øst Telemark Ytre Sogn Ytre Namsen Ytre Namdal Vrangselva - Byälven Voss - Osterfjorden Vesterålen Vest Vefsnfjorden - Leirfjorden Varangerhalvøya Vannområde Oslo Valdres Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Tyrifjorden Tovdal Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Tokke-Vinje Tana Sørøya/Seiland/Kvaløya med innland Sør-Salten Søre Sunnmøre Søre Nordmøre Søndre Fosen Sunnhordland Sunnfjord Stjørdalsvassdraget Skjerstadfjorden Skien - Grenlandsfjordene Skellefteälven Skellefteälven Skellefteälven Skellefteälven Sira-Kvina Simoa Siljan - Farrisvassdraget Senja Røgden - Nordsälven Rødøy - Lurøy Ryfylke Romsdal Ranfjorden Randsfjorden Piteälven Piteälven Piteälven Pasvik Pasvik Pasvik Otra Orklavassdraget Ofotfjorden Numedalslågen Nord-Salten Nordreisa - Kvænangen Nordre Sunnmøre Nordre Nordmøre Nordre Fosen Nordhordaland Nordfjord Nidelva Neiden Nea-Nidelva Namsen Måsøy og Magerøya Morsa Mjøsa Midtre Telemark Mandal - Audna Lyngen - Skjervøy Lygna Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Lofoten Ljusnan Ljusnan Ljusnan Ljusnan Ljusnan Leirelva Leira - Nitelva Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden Laksefjorden/Norkinnhalvøya Kragerøvassdraget Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Jæren Jan Mayen Inn-Trøndelag Indre Varangerfjord Indre Sogn Indre Oslofjord Vest Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Hurdalsvassdraget/Vorma Horten - Larvik Haugaland Harstad - Salangen Hardanger Hallingdal Haldenvassdraget Glomma sør for Øyeren Glomma Gjerstad - Vegård Gaulavassdraget Femund/Trysilvassdraget - Klaraälv Enningdalen Eikeren Drammenselva Dalälven Dalälven Dalälven Dalälven Dalane Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Breiangen Vest Bindalsfjorden-Velfjorden Bardu - Målselv Torneälven Balsfjord - Karlsøy Aulivassdraget Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya
Utbredelse i dag
Ångermanälven Ångermanälven Ångermanälven Øyeren Øst Telemark Ytre Sogn Ytre Namsen Ytre Namdal Vrangselva - Byälven Voss - Osterfjorden Vesterålen Vest Vefsnfjorden - Leirfjorden Varangerhalvøya Vannområde Oslo Valdres Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Tyrifjorden Tovdal Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Tokke-Vinje Tana Sørøya/Seiland/Kvaløya med innland Sør-Salten Søre Sunnmøre Søre Nordmøre Søndre Fosen Sunnhordland Sunnfjord Stjørdalsvassdraget Skjerstadfjorden Skien - Grenlandsfjordene Skellefteälven Skellefteälven Skellefteälven Skellefteälven Sira-Kvina Simoa Siljan - Farrisvassdraget Senja Røgden - Nordsälven Rødøy - Lurøy Ryfylke Romsdal Ranfjorden Randsfjorden Piteälven Piteälven Piteälven Pasvik Pasvik Pasvik Otra Orklavassdraget Ofotfjorden Numedalslågen Nord-Salten Nordreisa - Kvænangen Nordre Sunnmøre Nordre Nordmøre Nordre Fosen Nordhordaland Nordfjord Nidelva Neiden Nea-Nidelva Namsen Måsøy og Magerøya Morsa Mjøsa Midtre Telemark Mandal - Audna Lyngen - Skjervøy Lygna Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Lofoten Ljusnan Ljusnan Ljusnan Ljusnan Ljusnan Leirelva Leira - Nitelva Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden Laksefjorden/Norkinnhalvøya Kragerøvassdraget Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Jæren Jan Mayen Inn-Trøndelag Indre Varangerfjord Indre Sogn Indre Oslofjord Vest Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Hurdalsvassdraget/Vorma Horten - Larvik Haugaland Harstad - Salangen Hardanger Hallingdal Haldenvassdraget Glomma sør for Øyeren Glomma Gjerstad - Vegård Gaulavassdraget Femund/Trysilvassdraget - Klaraälv Enningdalen Eikeren Drammenselva Dalälven Dalälven Dalälven Dalälven Dalane Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Breiangen Vest Bindalsfjorden-Velfjorden Bardu - Målselv Torneälven Balsfjord - Karlsøy Aulivassdraget Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya
Antatt utbredelse om 50 år

Spredningen av sørv i løpet av de siste 10-åra har vært betydelig, men den har nå trolig avtatt. Størst fare for videre spredning er antatt å være i Hordaland, men det vil nok fremdeles være spredning innad i Agderfylkene og Rogaland. I perioden 2013-2021 ble det rapportert om 31 spredningshendelser, og med tilnærmest samme hyppighet i de kommende åra, er det forventet en økning i forekomstareal i løpet av de neste 50 åra på 10 %.

Vannregioner hvor arten har enten kjent utbredelse, antatt utbredelse i dag eller antatt utbredelse om 50 år.
Vannregion Vannområde Kjent utbredelse Antatt utbredelse i dag Antatt utbredelse om 50 år
Agder Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Agder Vannområde:Tovdal Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Agder Vannområde:Sira-Kvina Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Agder Vannområde:Nidelva Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Agder Vannområde:Mandal - Audna Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Agder Vannområde:Lygna Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Agder Vannområde:Gjerstad - Vegår Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Bottenhavet Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Bottenhavet Vannområde:Ångermanälven Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Bottenhavet Vannområde:Indalsälven Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Bottenhavet Vannområde:Dalälven Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Innlandet og Viken Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Innlandet og Viken Vannområde:Valdres Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Innlandet og Viken Vannområde:Tyrifjorden Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Innlandet og Viken Vannområde:Randsfjorden Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Innlandet og Viken Vannområde:Mjøsa Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Innlandet og Viken Vannområde:Lierelva Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Innlandet og Viken Vannområde:Hurdalsvassdraget/Vorma Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Innlandet og Viken Vannområde:Hallingdal Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Innlandet og Viken Vannområde:Glomma Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Innlandet og Viken Vannområde:Drammenselva Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Møre og Romsdal Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Møre og Romsdal Vannområde:Søre Sunnmøre Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Møre og Romsdal Vannområde:Søre Nordmøre Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Møre og Romsdal Vannområde:Romsdal Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Møre og Romsdal Vannområde:Nordre Sunnmøre Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Møre og Romsdal Vannområde:Nordre Nordmøre Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Nordland og Jan Mayen Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Nordland og Jan Mayen Vannområde:Vesterålen Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Nordland og Jan Mayen Vannområde:Vefsnfjorden - Leirfjorden Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Nordland og Jan Mayen Vannområde:Sør-Salten Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Nordland og Jan Mayen Vannområde:Skjerstadfjorden Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Nordland og Jan Mayen Vannområde:Rødøy - Lurøy Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Nordland og Jan Mayen Vannområde:Ranfjorden Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Nordland og Jan Mayen Vannområde:Ofotfjorden Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Nordland og Jan Mayen Vannområde:Nord-Salten Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Nordland og Jan Mayen Vannområde:Lofoten Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Nordland og Jan Mayen Vannområde:Bindalsfjorden-Velfjorden Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Norsk-finsk Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Norsk-finsk Vannområde:Tana Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Norsk-finsk Vannområde:Pasvik Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Norsk-finsk Vannområde:Neiden Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Rogaland Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Rogaland Vannområde:Ryfylke Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Rogaland Vannområde:Jæren Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Rogaland Vannområde:Haugaland Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Rogaland Vannområde:Dalane Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Troms og Finnmark Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Varangerhalvøya Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Sørøya/Seiland/Kvaløya med innland Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Senja Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Nordreisa - Kvænangen Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Måsøy og Magerøya Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Lyngen - Skjervøy Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Laksefjorden/Norkinnhalvøya Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Harstad - Salangen Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Bardu - Målselv Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Balsfjord - Karlsøy Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Trøndelag Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Trøndelag Vannområde:Ytre Namsen Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Trøndelag Vannområde:Ytre Namdal Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Trøndelag Vannområde:Søndre Fosen Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Trøndelag Vannområde:Stjørdalsvassdraget Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Trøndelag Vannområde:Orklavassdraget Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Trøndelag Vannområde:Nordre Fosen Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Trøndelag Vannområde:Nea-Nidelva Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Trøndelag Vannområde:Namsen Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Trøndelag Vannområde:Inn-Trøndelag Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Trøndelag Vannområde:Gaulavassdraget Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestfold og Telemark Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Vestfold og Telemark Vannområde:Numedalslågen Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Vestfold og Telemark Vannområde:Midtre Telemark Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Vestfold og Telemark Vannområde:Horten - Larvik Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Vestland Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Vestland Vannområde:Ytre Sogn Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestland Vannområde:Voss - Osterfjorden Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestland Vannområde:Vest Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Vestland Vannområde:Sunnhordland Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Vestland Vannområde:Sunnfjord Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestland Vannområde:Nordhordland Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestland Vannområde:Nordfjord Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestland Vannområde:Indre Sogn Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestland Vannområde:Hardanger Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Västerhavet Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Västerhavet Vannområde:Femund/Trysilvassdraget - Klaraälv Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei

Arten har naturlig utbredelse i vannområder innenfor følgende vannregioner: Agder, Bottenhavet, Bottenviken, Innlandet og Viken, Kemijoki, Nordland og Jan Mayen, Torneå, Tornionjoki, Troms og Finnmark, Vestfold og Telemark, Västerhavet.

Naturtypetilhørighet

Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til fiske hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til fiske hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia og Europa
  • Temperert nemoral: Asia og Europa
  • Temperert tørt: Asia og Europa

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk uspesifisert: Afrika

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 3.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Collett, R. (1905). Meddelelser om Norges Fiske i Aarene 1884-1901. (3die Hoved-Supplement til «Norges Fiske») III. Christiania Videnskabs-Selskabs Forhandlinger for 1905 No. 7. Christiania. I Commission hos Jacob Dybwad. A.W. Brøggers Bogtrykkeri, Christiania. 173 s.
  • Dorenbosch, M. & Bakker, E.S. (2012). Effects of contrasting omnivorous fish on submerged macrophyte biomass in temperate lakes: a mesocosm experiment. Freshwater Biology 57: 1360-1372.
  • Garcia-Berthou, E. & Moreno-Amich, R. (2000). Rudd (Scardinius erythrophthalmus) intro-duced to the Iberian peninsula: feeding ecology in Lake Banyoles. Hydrobiologia 436: 159-164
  • Guinan, M.E. Jr., Kapuscinski, K.L. & Teece, M.A. (2015). Seasonal diet shifts and trophic po-sition of an invasive cyprinid, the rudd Scardinius erythropthalmus (Linnaeus, 1758), in the upper Niagara River. Aquatic Invasions 10: 217-225
  • Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. (2012). Gjedde, sørv og suter: status, vektorer og tiltak mot uønsket spredning. NINA Rapport 669: 45 s.
  • Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. (2015). Utvikling av metodikk for å påvise spredning av fiskearter i ferskvann. NINA Rapport 1092. 30 s.
  • Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. (2016b). Spredning av ferskvannsfisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205. 54 s.
  • Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. (2022). Spredning av nasjonalt og regionalt fremmed ferskvannsfisk i perioden 2013-2021. NINA Rapport 2099.
  • Hesthagen,T. & Sandlund, O.T. (2016a). Tiltaksrettet kartlegging og overvåking av fremmed ferskvannsfisk - en tilstandsvurdering av spredningen pr. 2016. NINA Rapport 1302. 49 s.
  • Hicks, B.J. (2003). Biology and potential impacts of rudd (Scardinius erythropthalmus L.) in New Zealand. s. 49-58 i Managing Invasive Freshwater Fish in New Zealand.
  • Huitfeldt-Kaas, H. (1918). Ferskvannsfiskenes utbredelse og indvandring i Norge med et tillæg om krebsen . Centraltrykkeriet- Kristiania. 106 s.
  • Introduksjon av sørv (Scardinius erythrophthalmus) - en katastrofe eller kun til irritasjon? En undersøkelse av 10 vann i Arendal kommune - Aust-Agder?. NINA Rapprt 1764.
  • Kleiven, E. & Hesthagen, T. (2012). Fremmede fiskearter i ferskvann i Aust-Agder - Historikk, status og konsekvenser. NINA Rapport nr 665.
  • Knutsen, S. (1995). Prøvefiske med vannanalyser i Bjellandsvann. Norges landbrukshøgskole, Ås. Semesteroppgave. 25 s.
  • Kottelat, M. & Freyhof, J. (2007.). Handbook og European freshwater fishes. Kottelat, Cornol, Swirtzerland and Freyhof, Berlin, Germany. 646 s.
  • Pethon, P. (2005). Aschehougs store fiskebok. Norges fisker i farger. H. Aschehoug & Co.(W. Nygaard) A/S.468 s.
  • Walseng, B. & Jensen, T. (2018). Krepsdyrsamfunni vann med og uten slrv (Scardinius erythrophthalmus), i Arendal kommune- Aust-Agder. NNA Rapport 1599.
  • Walseng, B., Hesthagen, T. & Skjelbred, B. (2022). Introduksjon av sørv (Scardinius erythrophthalmus) - en katastrofe eller kun til irritasjon? En supplende undersøkelse. NINA Rapport 2096.
  • Walseng, B., Hesthagen, T. & Skjelbred,B. (2019). Introduksjon av sørv (Scardinius erythrophthalmus) - en katastrofe eller kun til irritasjon? En undersøkelse av 10 vann i Arendal kommune - Aust-Agders. NINA Rapport 1764.

Sitering

Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Actinopterygii: Vurdering av sørv Scardinius erythrophthalmus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1768. Nedlastet 22.12.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: SE Svært høy risiko
  • 2012: NR Ikke risikovurdert

Videre lesning