Vurdering av ørekyt Phoxinus phoxinus (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 11.08.2023
Arten er en regionalt fremmed art som er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk
Ørekyt Phoxinus phoxinus er en regionalt fremmed art innen karpefamilien. Den kan oppnå ei lengde på 15 cm, men blir sjelden over 8-10 cm (Pethon 2005). Ryggen er vanligvis fra brun til olivengrønn, med mørke tverrstreker. Sidene er messinggule til kvite og buken er kvit eller har en messingglans. Her i landet gyter ørekyta i løpet av juni-juli, avhengig høyde over havet og breddegrad. I gytetiden har hannene metallskimrende grønne sider, rød buk og røde bryst- og bukfinner. Føden varierer, men består som oftest av insektlarver, småkreps og plantemateriale. Ørekyta er en stimfisk, og i innsjøer har den for det meste tilhold på grunt vann i strandnære områder. Den etablerer også tette bestander i bekker og sakteflytende elver.
Utbredelse i Norge
I Sør-Norge er ørekytas naturlige utbredelse i hovedsak begrenset til sørøstlige områder (Huitfeldt-Kaas 1918, Hesthagen og Sandlund 1997). Den er relativt vanlig i deler av Østfold, Akershus, Vestfold, nedre deler av Buskerud og Oppland inkludert Mjøsa og nedre deler av Lågen (til Harpefoss), og deler av Hedmark i Glomma- og Trysilvassdraget. Sør-Trøndelag har noen naturlige bestander av ørekyt i Røros-området. I Nord-Trøndelag begrenser dette seg til noen få lokaliteter som drenerer østover til Sverige. I Troms er det ørekyt i Målselv/Barduvassdragene i sørlige deler, og i Signaldal, Reisa og Kvænangen lengre nord (Hesthagen og Østborg 2004). I Finnmark har innvandringen av ørekyt skjedd fra sør og sørøst, og her er den relativt vanlig i flere østlige vassdrag. Det er noen eksempler på at mennesker har spredt den også her. Spredningen av ørekyt har foregått siden slutten av 1800-tallet (Huitfeldt-Kaas 1918). I løpet av 1900-tallet har den vært svært omfattende mange steder (Hesthagen og Sandlund 1997, 2006, Museth mfl. 2007, Hesthagen og Sandlund 2022). I tillegg til spredning innen de fylkene hvor den forekom naturlig, er den innført til åtte fylker hvor den opprinnelig ikke fantes. Dette omfatter Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nordland. I høyereliggende deler av Oppland, Buskerud og Telemark var det omfattende spredning av ørekyt i perioden ca. 1950-1990. Spredningen omfatter også sentrale deler av Hardangervidda, med lokaliteter både i Hordaland (Eidfjord) og Buskerud. På 1980-tallet etablerte ørekyta seg også i flere innsjøer rundt i Hovden i Bykle kommune i Otravassdraget, Aust-Agder (Kleiven mfl. 2009, Kleiven og Hesthagen 2012). På 1990-tallet ble det oppdaget ørekyt i nedre deler av Kvina- og Mandalsvassdraget i Vest-Agder. I Sogn og Fjordane er det innført ørekyt til Jølstra- (Jølstravatnet), Lærdal- og Tyavassdraget. I Møre og Romsdal har det kommet ørekyt til noen innsjøer i Surnada, Rindal og Rauma kommuner. I Sør-Trøndelag har ørekyta blitt spredt til en rekke steder siden 1970-tallet, bl.a. til Nea- og Orklavassdraget. I Nord-Trøndelag skjedde den første introduksjonen av ørekyt på 1930-tallet, til Verdal. Den har også blitt spredt til flere greiner av Namsenvassdraget (Thorstad mfl. 2006, 2007). I Nordland er det ørekyt i flere innsjøer i Svenningdalsvassdraget i Grane kommune og til noen lokaliteter i Hattfjelldal. I Troms er det innført ørekyt til tre innsjøer på Tromsøya (Klemetsen 2000). Det er også eksempler på utsettinger i Finnmark, trolig fordi den er forvekslet med ørretunger (Hesthagen og Østborg 2004). Også på 2000-tallet har ørekyta blitt spredt til nye vassdrag (Hesthagen og Sandlund 2016a, b. I periode 2013-2021 ble det registrert 36 nye spredningsheldelser fordelt på seks fylker (Hesthagen og Sandlund 2022). Dette omfatter bl.a. flere tjern ved Horgjemsætermoen i Brøstdalen, Rauma kommune i Møre og Romsdal og tre innsjøer i øvre deler av Ottavassdraget, i Skjåk kommune, Oppland. I 2010 ble det oppdaget ørekyt i Storinnsjøen i Tynset kommune, Hedmark. I Rogaland har ørekyta nylig blitt innført til Bjøreimsvannet i Strand kommune og til Suldalsvatnet i Suldal kommune. I 2012 ble det påvist en ny lokalitet med ørekyt i Sogn og Fjordane; i et mindre tjern i Lærdalsfjellet. I Nordland er det kommet ørekyt i Vågvatnet og Røssvatet i Røssågavassdraget i Hattfjelldal kommune. Beregninger fra slutten på 1990-tallet viste at det fantes rundt 2300 bestander av ørekyt i Norge (Rask mfl. 2000).
Spredningsmåter
Spredningen av ørekyt er hovedsakelig et resultat av at fiskere bruker levende individer som agn ved fiske og at resterende individer blir sluppet fri. I tillegg har den ved noen tilfeller blitt spredt i forbindelse med utsettinger av ørret og via overføringstuneller i regulerte vassdrag (Borgstrøm 1973, Lillehammer og Saltveit 1979, Saltveit og Brabrand 1991, 1992). Ørekyt har også vært satt ut i den tro at det ville skape næring for å oppnå storvokst fisk (ørret). Det er også eksempler på at den har vært satt ut for bekjempelse av insekter.
Ved en utsetting høyt oppe i ett vassdrag vil den etter hvert vandre nedover og etablere seg i alle tilgjengelige elver, bekker og innsjøer. Den evner også å forsere mindre stryk og dermed spre seg oppstrøms.
Invasjonspotensial
Ørekyt vurderes å ha et stort invasjonspotensiale fordi motivasjonen blant personer som sprer fisk anses som relativt høyt for denne arten. Det skyldes for det første at mennesker i stor grad har flyttet den til nye vannforekomster. Denne utviklingen har fortsatt i de siste ti-årene (Hesthagen og Sandlund 2022). Ørekyt er også en svært tilpasningsdyktig art med høy etableringssuksess. Den foretrekker helst grunne og vegetasjonsrike innsjøer, men den oppnår livskraftige bestander i de fleste innsjøer og elver. I Lom kommune i Jotunheimen, Oppland fylke, har ørekyta etablert seg i en innsjø lokalisert 1403 moh. Den etablerer også levedyktige bestander i reguleringsmagasiner fordi den gyter om våren og har en kort klekkeperiode. Ørekyt har også relativt god evne til å forsere strømpartier i elver og bekker (Holthe mfl. 2005, 2009).
Økologisk effekt
Den økologiske effekten ved introduksjon av ørekyt vurderes som stor. Den etablerer spesielt tette bestander i grunne innsjøer, som gjerne også kan være vegetasjonsrike. I dype innsjøer der strandsona er bratt og dersom konkurransen fra andre fiskearter i tillegg er sterk, vil ikke ørekyta utvikle særlig tette bestander. I rennende vann foretrekker den stille partier som kulper og bakevjer, spesielt for overvintring (Thorstad mfl. 2006). I innsjøer der ørekyta utvikler tette bestander er den en sterk konkurrent til ørretunger om plass og næring, både i strandsona og i gyte- og oppvekstbekker (Museth mfl. 2002, Borgstrøm og Brittain 2010, Borgstrøm mfl. 2010, Museth mfl. 2010). Den kan også spise nyklekt ørretyngel. Analyse av garnfangster for ørret fra norske innsjøer viser en nedgang i utbyttet på rundt 35 % der ørekyta har blitt satt ut (Museth mfl. 2007). Det ser ut til at ørekyta generelt betyr lite som næring for ørret. Dette skyldes trolig at den har en effektiv beskyttelse mot rovfisk ved at den går i stim. Det er også en begrensa habitatoverlapp mellom ørekyta. Ørret blir f. eks. sjelden fiskespiser før den har oppnådd en lengde på minst 25 cm. Ørekyt synes å være mer eksponert for predasjon fra ørret under gyteperioden om våren (Museth mfl. 2003). Hos ørret er det påvist en betydelig økning i infeksjon av Diphyllobothrium ditremum etter innførsel av ørekyt (Borgstrøm mfl. 2017). Ørekyt kan være infisert av flere parasittarter, men det synes å være liten utveksling av makroparasitter med andre fiskearter som for eksempel ørret (Hartvigsen 1997). Ørekyta introduserer imidlertid makroparasitter som igjen kan infisere andre organismer i en vannforekomst.
Konklusjon
Ørekyt Phoxinus phoxinus har hatt en omfattende spredning siden slutten på 1800-tallet. Den har vært spesielt stor etter 1950 og er pågående. Den økologiske effekten vurderes som stor, spesielt kan den være en sterk næringskonkurrent til ørret. Den skader også ørretens rekruttering. Spredningen av ørekyt har også fortsatt i seinere ti-årene, og er pågående. Invasjonspotensialet blir derfor vurdert som stort. Dette gjør at ørekyt blir vurdert til kategorien svært høy risiko.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (7 380 km²) og om 50 år (15 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 1980 Kjent forekomstareal (km2): 12 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 12År: 2000 Kjent forekomstareal (km2): 444 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 444Kommentar til datagrunnlaget: Spredning av ørekyt har avtatt i senere tid og ekspansjonhastighet ventes og være noe lavere en hastighet beregnet ut fra spredning i perioden 1980 til 2000.
Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 1980 til 2000 og et mørketall på 8 er ekspansjonshastigheten estimert til 1 404 m/år. med usikkerhet 1 110 m/år (mørketall på 5) – 1 404 m/år (mørketall på 8).
Økologisk effekt
Arten har stor økologisk effekt (skår 4)
Avgjørende kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på moderat styrke og storskala omfang ELLER fortrengning. Dette tilsvarer skår 4.
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagørret
Salmo trutta Linnaeus, 1758LC - Livskraftig ja fortrengning storskala konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra Norge
ørret
Salmo trutta Linnaeus, 1758LC - Livskraftig ja moderat storskala konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra Norge
ørret
Salmo trutta Linnaeus, 1758LC - Livskraftig ja moderat storskala predasjon - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: ørret Salmo trutta Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: ørret Salmo trutta Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: ørret Salmo trutta Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Ørekyt har stor økologisk effekt på den biologiske mangfoldet og andre fiskearter. Den etablerer spesielt tette bestander i grunne innsjøer, spesielt om de er vegetasjonsrike. I rennende vann foretrekker den stille partier som kulper og bakevjer, spesielt for overvintring (Thorstad mfl. 2006). I innsjøer med tette bestander er ørekyt en sterk konkurrent til ørretunger, både i strandsona og i gyte- og oppvekstbekker (Borgstrøm mfl. 2010, Museth mfl. 2010). Ørekyt kan også spise nyklekt ørretyngel. Analyse av garnfangster hos ørret fra norske innsjøer viser en nedgang i utbyttet på ca. 35 % der ørekyta er satt ut og etablert seg (Museth mfl. 2007). Hos ørret er det påvist en betydelig økning i infeksjon av Diphyllobothrium ditremum etter innførsel av ørekyt (Borgstrøm mfl. 2017). Ørekyt kan være infisert av flere parasittarter, men det synes å være liten utveksling av makroparasitter med andre fiskearter som f. eks. ørret (Hartvigsen 1997). Ørekyta introduserer imidlertid makroparasitter som igjen kan infisere andre organismer i en vannforekomst.
Invasjonspotensial
-
Invasjonspotensial etter C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5% (med usikkerhet opp mot minimum 5%). Dette tilsvarer skår 1.
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ingen dokumenterte effekter på natturtyper
-
I. Overføring av parasitter eller patogener på ingen overføring ELLER begrenset til art som allerede er vert for denne parasitten. Dette tilsvarer skår 1.
Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag ørret
Salmo trutta Linnaeus, 1758Livskraftig LC ja Diphyllobothrium ditremum kjent for verten og stedegen 2 begrenset - skriftlig dokumentasjon fra Norge
-
Økologiske effekter etter kriterium E, F, H er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 904 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 4676 km2 | Fremtidig (50 år): 6376 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 7380 km2 | Fremtidig (50 år):15000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 8000 km2 | Fremtidig (50 år):22000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt utbredelse | |
| Naturlig utbredelse |
Det har vært en omfattende spredning av ørekyt siden slutten av 1800-tallet. Spredningen har også vært stor innen de fylkene på Østlandet hvor den fantes naturlig. I tillegg er den satt ut og etablert seg i åtte nye fylker (Hesthagen & Sandlund 1997). Spredningen av ørekyt er fremdeles betydelig (Hesthagen & Sandlund 2022). Basert på samme hyppighet i spredningshendelser som i de siste 20 åra, er forventet økning i forekomsareal i løpet av neste 50 åra på 15 %.
| Vannregion | Vannområde | Kjent utbredelse | Antatt utbredelse i dag | Antatt utbredelse om 50 år |
|---|---|---|---|---|
| Agder | Utvid Alle vannområder | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Agder | Vannområde:Tovdal | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Agder | Vannområde:Sira-Kvina | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Agder | Vannområde:Otra | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Agder | Vannområde:Nidelva | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Agder | Vannområde:Mandal - Audna | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Agder | Vannområde:Lygna | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Agder | Vannområde:Gjerstad - Vegår | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Møre og Romsdal | Utvid Alle vannområder | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Møre og Romsdal | Vannområde:Søre Sunnmøre | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Møre og Romsdal | Vannområde:Søre Nordmøre | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Møre og Romsdal | Vannområde:Romsdal | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Møre og Romsdal | Vannområde:Nordre Sunnmøre | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Møre og Romsdal | Vannområde:Nordre Nordmøre | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Nordland og Jan Mayen | Utvid Alle vannområder | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Nordland og Jan Mayen | Vannområde:Vesterålen | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Nordland og Jan Mayen | Vannområde:Vefsnfjorden - Leirfjorden | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Nordland og Jan Mayen | Vannområde:Sør-Salten | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Nordland og Jan Mayen | Vannområde:Skjerstadfjorden | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Nordland og Jan Mayen | Vannområde:Rødøy - Lurøy | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Nordland og Jan Mayen | Vannområde:Ranfjorden | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Nordland og Jan Mayen | Vannområde:Ofotfjorden | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Nordland og Jan Mayen | Vannområde:Nord-Salten | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Nordland og Jan Mayen | Vannområde:Lofoten | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Nordland og Jan Mayen | Vannområde:Bindalsfjorden-Velfjorden | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Rogaland | Utvid Alle vannområder | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Rogaland | Vannområde:Ryfylke | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Rogaland | Vannområde:Jæren | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Rogaland | Vannområde:Haugaland | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Rogaland | Vannområde:Dalane | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Troms og Finnmark | Utvid Alle vannområder | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Troms og Finnmark | Vannområde:Varangerhalvøya | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Troms og Finnmark | Vannområde:Sørøya/Seiland/Kvaløya med innland | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Troms og Finnmark | Vannområde:Senja | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Troms og Finnmark | Vannområde:Nordreisa - Kvænangen | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Troms og Finnmark | Vannområde:Lyngen - Skjervøy | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Troms og Finnmark | Vannområde:Laksefjorden/Norkinnhalvøya | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Troms og Finnmark | Vannområde:Indre Varangerfjord | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Troms og Finnmark | Vannområde:Balsfjord - Karlsøy | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Trøndelag | Utvid Alle vannområder | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Trøndelag | Vannområde:Ytre Namsen | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Trøndelag | Vannområde:Ytre Namdal | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Trøndelag | Vannområde:Søndre Fosen | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Trøndelag | Vannområde:Stjørdalsvassdraget | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Trøndelag | Vannområde:Orklavassdraget | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Trøndelag | Vannområde:Nordre Fosen | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Trøndelag | Vannområde:Nea-Nidelva | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Trøndelag | Vannområde:Inn-Trøndelag | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Trøndelag | Vannområde:Gaulavassdraget | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Vestfold og Telemark | Utvid Alle vannområder | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Vestfold og Telemark | Vannområde:Øst Telemark | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Vestfold og Telemark | Vannområde:Tokke-Vinje | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Vestfold og Telemark | Vannområde:Midtre Telemark | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Vestfold og Telemark | Vannområde:Kragerøvassdraget | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Vestland | Utvid Alle vannområder | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Vestland | Vannområde:Ytre Sogn | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Vestland | Vannområde:Voss - Osterfjorden | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Vestland | Vannområde:Vest | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Vestland | Vannområde:Sunnhordland | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Vestland | Vannområde:Sunnfjord | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Vestland | Vannområde:Nordhordland | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Vestland | Vannområde:Nordfjord | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Vestland | Vannområde:Indre Sogn | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Vestland | Vannområde:Hardanger | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
Arten har naturlig utbredelse i vannområder innenfor følgende vannregioner: Bottenhavet, Bottenviken, Innlandet og Viken, Kemijoki, Nordland og Jan Mayen, Norsk-finsk, Torneå, Tornionjoki, Troms og Finnmark, Trøndelag, Vestfold og Telemark, Västerhavet.
Naturtypetilhørighet
Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til biologisk bekjemping | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:øvrig tilsiktet utsetting | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:øvrige blindpassasjerer | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:korridor | kategori:gjennom menneskeskapt vannforbindelse | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Temperert tørt: Asia og Europa
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Temperert tørt: Asia og Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 3.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Borgstrøm, R. (1973). Spredning av ørekyt. Jakt, Fiske & Friluftsliv 12: 28-29.
- Borgstrøm, R. & Brittain, J.E. (2010). Diet overlap between introduced European minnow (Phoxinus phoxinus) and young brown trout (Salmo trutta) in the lake Øvre Heimdalsvatn; a result of abundant resources or forced niche overlap?. Hydrobiologia 642: 93-100.
- Borgstrøm, R., Museth, J. & Brittain, J.E. (2010). The brown trout (Salmo trutta) in the lake, Øvre Heimdalsvatn: long-term changes in population dynamics due to exploitation and the invasive species, European minnow (Phoxinus phoxinus). Hydrobiologia 642: 81-91
- Borgstrøm, R., Trømborg, J., Haugen T.O. & Rosseland, B,O. (2017). Plerocercoids of the cetode Diphyllobothrium ditremum in brown trout Salmo trutta: substanial increase in infection after establishmet of European minnom Phoxinus phoxinus. Journal of Fish Bology. doi:10.1111/jfb.13391.
- Hartvigsen, R. (1997). Spredning av parasitter ved innvandring og/eller introduksjon av nye fiskearter: spredning av ørekyt (Phoxinus phoxinus) til ørretvassdrag. NINA Oppdragsmelding 466. 14 s.
- Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. (1997). Endringer i utbredelse av ørekyte i Norge: årsaker og effekter. NINA Fagrapport. 13: 1-16.
- Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. (2006). Phoxinus phoxinus. Nobanis - Invasive Alien Species Fact Sheet. 10 pp.
- Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. (2016b). Spredning av ferskvannsfisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205. 54 s.
- Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. (2022). Spredning av nasjonalt og regionalt fremmed ferskvannsfisk i perioden 2013-2021. NINA Rapport 2099.
- Hesthagen,T. & Sandlund, O.T. (2016a). Tiltaksrettet kartlegging og overvåking av fremmed ferskvannsfisk - en tilstandsvurdering av spredningen pr. 2016. NINA Rapport 1302. 49 s.
- Hesthagen,T. & Østborg, G. (2004). Utbredelse av ferskvannfisk, naturlige fiskesamfunn og fisketomme vatn i Troms og Finnmark. NINA Oppdragsmelding. 805: 1-30.
- Holthe, E., Lund, E., Finstad, B, Thorstad, E.B. & McKindley (2005). A fish selective obstacle to prevent dispersion of an unwanted fish species, based on leaping capabilities. Fish. Manage. 12: 153-147.
- Holthe, E., Lund, E., Finstad, B., Thorstad, E.B. & McKinley, R.S. (2009). Swimming performance of the European minnow. Boreal Environ. Res. 14: 272-278.
- Huitfeldt-Kaas, H. (1918). Fersvandsfiskenes utbredelse og indvandring i Norge med et tillæg om krebsen. Centraltrykkeriet. Kristiania
- Kleiven, E. & Hesthagen, T. (2012). Fremmede fiskearter i ferskvann i Aust-Agder - Historikk, status og kvenskvenser. NINA Rapport 665: 115 s.
- Kleiven, E., Vethe,, A. & Homme,T.A. (2009). Ørekyte Phoxinus phoxinus i Øvre Setesdal har spreidd seg nedover Otra til Byglandsfjorden, Aust-Agder. Fauna 61:64-73.
- Klemetsen, A. (2000). Ørekyt Phoxinus phoxinus etablert i Tromsø. Fauna 53:11-15.
- Lillehammer, A. & Saltveit, S.J. (1991). Stream regulation in Norway. s. 201-203 i Ward, J.W & Stanford, J.A. (red.). The ecology of regulated stremas. Plenum Press, New York. USA.
- Museth, J. Borgstrøm, R, Brittain, J.E., Herberg, I. & Naalsund, C. (2002). Introduction of the European minnow into a subalpine lake; habitat use and long-term changes in population dynamics. Journal of Fish Biology 60: 1308-1361.
- Museth, J. Borgstrøm, R, Hame, T. & Holen, L.Å. (2003). Predation by brown trout: a major mortality factor for sexually mature European minnows. Journal of Fish Biology 62: 692-705.
- Museth, J., Borgstrøm, R. & Brittain, J.E. (2010). Diet overlap between introduced European minnow (Phoxinus phoxinus) and young brown trout (Salmo trutta) in the lake, Øvre Heimdalsvatn: a result of abundant resources or forced niche overlap?. Hydrobiologia 211: 93-100.
- Museth, J., Hesthagen, T., Sandlund, O.T., Thorstad, E.B. & Ugedal, O. (2007). The history of the minnow Phoxinus phoxinus (L.) in Norway: from harmless species to pest. Journal of Fish Biology 71 (Supplement D): 184-195.
- Pethon, P. (2005). Aschehougs store fiskebok. H. Aschehoug & Co.
- Rask, M.,Appelberg, M., Hesthagen, T., Tammi, J., Beier, U. & Lappalainen, A. (2000). Fish status survey of Nordic lakes - species composition, distribution, effects of environmetal changes. TemaNord Report 2000:508
- Saltveit, S.J. & Brabrand, Å. (1991). Ørekyt. En litteraturoversikt om økologi og utbredelse i Norge. Rapport Laboratoriet for Innlandsfiske og ferskvannsøkologi, Nr 130. 21 s.
- Saltveit, S.J. & Brabrand, Å. (1992). Ørekyt - konkurrent eller næring? s. 259-277 i Vassdragsregulantenes Forening, Fiskesymposiet 1992.
- Thorstad, E., Sandlund, O.T, Heggberget, T.G., Finstad, A, Museth, J., Berger, H.M., Hesthagen, T. & Berg, O.K. (2006). Ørekyt i Namsenvassdraget: utbredelse, spredningsrisiko og tiltak. NINA Rapport 155
- Thorstad, E.B.,Hesthagen, T. & Heggberget, T.G. (2007). Overvåking av spredning av ørekyt i øvre deler av Namsenvassdraget i 2006. NINA Minirapport 186. 18 s.
Sitering
Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Fisker: Vurdering av ørekyt Phoxinus phoxinus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1767
