Vurdering av mort Rutilus rutilus (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 11.08.2023
Arten er en regionalt fremmed art som er etablert.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk
Mort Rutilus rutilus er en ferskvannsfisk innen karpefamilien. Sammen med sørv er de eneste av våre karpefisker som har øyne med rød iris (Pethon 2005). Mort skiller seg fra sørv ved at bukfinnene er festet rett under forkanten av ryggfinnen, mens bukfinnene hos sørven sitter foran ryggfinnen. Gytingen foregår når vanntemperaturen har steget til 10-12 grader i april-juni. I innsjøer foregår den plaskende gytingen på grunt vann i strandnære områder. Mort kan også gyte i elver og bekker med hurtigstrømmende vann. Under gytingen utvikler begge kjønn hvite gytevorter på hode og rygg. Eggene fester seg til planter og steiner og klekker etter fire til ti døgn, avhengig av vanntemperaturen. Føden til mort består for det meste av insektslarver og ulike vannplanter, men kan også ernære seg av krepsdyr, snegler og muslinger der disse forekommer.
Utbredelse i Norge
Mort tilhører de såkalte Mjøsa – (Odals) Storsjøfiskene, og deres naturlige utbredelse er følgelig begrenset til Østfold, Akershus og sørlige deler av Hedmark (Huitfeldt-Kaas 1918). I Hedmark fantes det mort i lokaliteter på ei linje mellom Lillehammer- Hamar-Elverum-Halsjøen (298 moh.). I tillegg var det mort i enkelte innsjøer lengre nord, som Osensjøen i Trysil og Storsjøen i Rendalen. Den hadde også spredt seg til noen vann i Trysilvassdraget. Morten har også spredt seg naturlig vest for Oslofjorden, der den finnes i nedre deler av Drammensvassdraget (Buskerud) og i en del innsjøer i Vestfold. De første kjente utsettingene av mort er fra tidlig på 1880-tallet, da den ble satt ut i minst ett vann i Bymarka i Trondheim (Huitfeldt-Kaas 1918, Sandlund og Hesthagen 2021). I «Ørretfiskevandene» i Nittedal ble det satt ut mort i 1887. Seinere har det blitt satt ut mort i en rekke innsjøer i Sør-Trøndelag. I løpet av 1900-tallet omfatter det ytterligere seks vann i Bymarka i Trondheim. Høsten 2016 ble alle disse sju vannene rotenonbehandlet, og morten ble da fjernet. Mort har også blitt satt ut i Midtdammen og Vikarauntjønna øst for Trondheim. Disse bestandene ble fjernet med rotenon i henholdsvis 1998 og 2014. I 2007 ble det påvist mort i Ålmotjønna i Rissa kommune. Også den ble utryddet med rotenon (Bardal & Sandodden 2009). Det ble også satt ut mort i Sørvikvatnet i Rissa, men uten at den etablerte seg. I Sør-Norge er det satt ut mort i en rekke innsjøer i løpet av de siste årene (Sandlund og Hesthagen 2021). Dette omfatter Mæna og Bergstjern (Viggavassdraget) ved Brandbu i Oppland en gang før 1980. På 1990-tallet spredte morten seg til Randsfjorden og videre til Tyrifjorden/Steinsfjorden. Det er også satt ut mort i Hermanstjernet i sørenden av Randsfjorden på Hadeland. Det har også kommet inn mort i Jarenvannet i Gran kommune. Det er nylig rapportert om mort i Heddalsvatnet i Telemark, og er dermed blitt en regionalt fremmed art i dette fylket. Det er også meldt om mort i flere lokaliteter i Hamar, Stange og Nord-Odal i Hedmark (Hesthagen & Sandlund 2016a, b, 2022). Det er også satt ut mort i fire innsjøer i Trysil i Hedmark, men trolig uten å ha etablert seg. Høsten 2016 ble det fanget mort i Geittjønna i nærheten av Røros sentrum i Sør-Trøndelag. Denne lokaliteten ble rotenonbehandlet høsten 2017 og morten ble da fjernet. I perioden 2013-2021 er det rapporter tom 14 spredningshendelser med mort (Hesthagen og Sandlund 2022). Det er rundt 750 innsjøer med mort her i landet er (Rask mfl. 2000).
Spredningsmåter
Utsetting av mort i 1880-årene i Bymarka i Trondheim var en bevisst handling fra det offentlige (Sandlund og Hesthagen 2021). Seinere spredninger av mort skyldes mest sannsynlig at fiskere har hatt den med som agn og satt ut resterende individer. Dette dreier seg trolig både om fiske med stang, dorgefiske og isfiske. I det siste ti-årene har det vært flere spredningstilfeller med mort (Sandlund og Hesthagen 2021). I perioden 2013-2021 ble det registrert 14 slike hendelser (Hesthagen og Sandlund 2022). Mort er også lett å holde som akvariefisk og dumping av slik fisk kan trolig også forekomme.
Mort har liten evne til å forsere strøm og vil normalt bare være i stand til å spre seg nedstrøms (Garner 1999).
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet til mort vurderes som moderat, med usikkerhet til stort. Spredningen av mort skyldes at den blir brukt som agn ved fiske. Den er lett å fange og flytte, og muligheten for overføring til nye vann er derfor stor. Mort har liten evne til å forsere elver med noe strøm av betydning (Garner 1999). Mort vil trolig kunne etablere seg i de fleste lavereliggende innsjøer i Sør-Norge. Mort har svært stor formeringsevne, og noen få gytemodne individ vil gi høy rekruttering (Faafeng & Brabrand 1990).
Økologisk effekt
Den økologisk effekten ved introduksjon av mort vurderes som middels (jf. Sandlund og Hesthagen 2021). Mort trives både i små og store innsjøer, og i stilleflytende partier av elver. Den er mest knyttet til strandsona, gjerne i områder med mye vannvegetasjon. I tette bestander og i mer næringsrike innsjøer utnytter den også de frie vannmassene (pelagialen). Dette synes imidlertid å variere med lysforholdene. Under turbide forhold oppholder morten seg i pelagialen gjennom hele døgnet, mot bare morgen og kveld i klarvannssjøer (Jacobsen mfl. 2004). I Gjersjøen, en eutrof innsjø i Akershus, er mort dominerende fiskeart i de frie vannmassene (Brabrand mfl. 1990). Dietten kan omfatte både zooplankton, bunndyr, plantemateriale og detritus (Kottelat og Freyhof 2007). Det er som oftest ungfisken som spiser zooplankton, mens eldre og større individ spiser bunndyr, detritus og plantemateriale (Garcia-Berthou 1999). Morten kan ernære seg av bunnlevende organismer vår og høst, mens dyreplankton er viktig om sommeren når planktonmengden er høyest (Volta & Jepsen 2008). Morten har altså stor formeringsevne og det kan gi en svært rask bestandsutvikling etter en utsetting (jf. Faafeng og Brabrand 1990). Dette skjedde Tyrifjorden, der mort nå dominerer i strandsona (Sandlund 2016 red.). I Lago Maggiore i Italia utviklet også den introduserte morten seg til dominerende fiskeart i løpet av få år (Volta & Jepsen 2008). Også introdusert mort i Windermere, England, har etablert en relativt tett bestand, samtidig har den stedegne røyebestanden gått markert tilbake (Winfield mfl. 2011). I Haukvatnet i Sør-Trøndelag skjedde det en radikal endring i dyreplanktonsamfunnet i løpet av åtte år etter at mort ble introdusert (Nøst & Langeland 1994). Her var sik tidligere eneste planktonspisende fiskeart (Nøst 1979). Sik blir betraktet som en effektiv predator på dyreplankton, men resultatene fra Haukvatnet viser at mort er enda mer effektiv. Denne konkurransen om føden mellom de to artene førte til en nedgang i mengden sik, og til slutt døde bestanden ut. At mort er en effektiv predator på dyreplankton, bidrar til at de store og mest effektive algespisende artene blir beitet ned (Vøllestad 1985, Hessen 1985). Dette fører til mer algevekst som i sin tur gir dårligere vannkvalitet. Mort kan også desimere amfibiepopulasjoner ved konkurranse om mat og predasjon på larver (van der Kooij og Redford 2012). Tette bestander av mort kan også bidra til intern gjødsling av vannmassene ved at den spiser bunnorganismer og sedimenter og slipper ut ekskrementer (Boros mfl. 2009). I den relativt dype Gjersjøen (maks. 63 m) kan den mengden fosfor som tilføres fra fisken i løpet av sommeren (mai-oktober) tilsvare mengden fosfor fra nedbørfeltet (Brabrand mfl. 1990). I en grunn finsk innsjø med et middeldyp på 3,1 m var derimot tilførselen av fosfor gjennom mortens ekskresjon svært liten sammenlignet med direkte tilførsel fra sedimentene (Tarvainen mfl. 2002).
Konklusjon
Mort Rutilus rutilus har opp gjennom tiden blitt satt ut i en rekke innsjøer på Østlandet og i Trøndelag og denne spedningen er pågående. Ved et hardt beitetrykk kan mort påføre stedegne arter store negative effekter. Selv relativt spesialiserte planktonspisende arter som sik og røye taper i konkurransen med mort. Invasjonspotensialet til mort er moderat (til stort), og den lar seg lett overføre til nye lokaliteter. Mort er vurdert til kategorien høy risiko.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har moderat invasjonspotensial (skår 3)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år (med usikkerhet ned mot mellom 60 og 649 år). Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (3 388 km²) og om 50 år (3 728 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år (med usikkerhet opp mot mellom 160 og 499 m/år). Dette tilsvarer skår 2.Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 38416 modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 112 lavt anslag 60 høyt anslag 254
Økologisk effekt
Arten har middels økologisk effekt (skår 3)
Avgjørende kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og storskala omfang ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 3.
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagrøye
Salvelinus alpinus (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig ja moderat begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra Norge
sik
Coregonus lavaretus (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig ja moderat begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra Norge
ørret
Salmo trutta Linnaeus, 1758LC - Livskraftig ja moderat begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra Norge
storsalamander
Triturus cristatus (Laurenti, 1768)NT - Nær truet ja moderat begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra Norge
storsalamander
Triturus cristatus (Laurenti, 1768)NT - Nær truet ja moderat begrenset predasjon - skriftlig dokumentasjon fra Norge
abbor
Perca fluviatilis Linnaeus, 1758LC - Livskraftig ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Stedegen art: røye Salvelinus alpinus (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: sik Coregonus lavaretus (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: ørret Salmo trutta Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: storsalamander Triturus cristatus (Laurenti, 1768) Kategori
Rødlista 2021NT - Nær truet Nøkkelart? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: storsalamander Triturus cristatus (Laurenti, 1768) Kategori
Rødlista 2021NT - Nær truet Nøkkelart? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: abbor Perca fluviatilis Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Mort har en tydelig effekt på planktonsamfunnet gjennom selektiv beiting på de største artene og de største individene (Lanestedt 1984). Det gjør at de mest effektive algespisende planktonartene beites ned. Nærværet av mort gjør en innsjø blir mer sårbar for selv moderate tilførsler av næringssalter. Tette bestander av mort kan også bidra med intern gjødsling av vannmassene ved at fisken spiser bunnorganismer og sedimenter og slipper ut ekskrementer i vannmassene (Boros mfl. 2009). Morten har stor formeringsevne, som gir en svært rask utvikling hos bestander som er utsatt (Faafeng & Brabrand 1990). Det gjelder Tyrifjorden, der mort nå er dominerende art i strandsona (Sandlund 2016 red.). I Lago Maggiore i Italia utviklet også den introduserte morten seg til dominerende fiskeart i løpet av få år (Volta & Jepsen 2008). Også introdusert mort i innsjøen Windermere i England har etablert en relativt tett bestand, samtidig har den stedegne røyebestanden gått markert tilbake (Winfield mfl. 2011). I Haukvatnet i Sør-Trøndelag skjedde det en radikal endring i dyreplanktonsamfunnet studert åtte år etter at mort ble introdusert (Nøst & Langeland 1994). Her var sik tidligere eneste planktonspisende fiskeart (Nøst 1979). Sik blir betraktet som en effektiv predator på dyreplankton, men resultatene fra Haukvatnet viser at mort er enda mer effektiv. Næringskonkurransen førte til en nedgang i sikbestanden, og den døde til slutt ut. At mort er en effektiv predator på dyreplankton, bidrar til at de store og mest effektive algespisende artene blir beitet ned (Vøllestad 1985, Hessen 1985). Dette fører til mer algevekst som i sin tur gir dårligere vannkvalitet. Mort er også i stand til å desimere amfibiepopulasjoner. I 2009 ble det gjennomført rotenonbehandling av tjern i Nittedal kommune nettopp med det formål å redde bestanden av storsalamander, og de andre amfibieartene registret der (https://www.nittedal.kommune.no/om-nittedal/organisasjonskart/miljo-og-samfunnsutvikling/miljovern/rotenonbehandling-av-wurthepytten-pa-gjellerasen.35728.aspx).
Tette bestander av mort kan også bidra til intern gjødsling av vannmassene ved at den spiser bunnorganismer og sedimenter og slipper ut ekskrementer (Boros mfl. 2009). I den relativt dype Gjersjøen (maks. 63 meter) kan den mengden fosfor som tilføres fra fisken i løpet av sommeren (mai-oktober) tilsvare mengden fosfor fra nedbørfeltet (Brabrand mfl. 1990). I en grunn finsk innsjø (middeldyp på 3,1 meter) var derimot tilførselen av fosfor gjennom mortens ekskresjon svært liten sammenlignet med direkte tilførsel fra sedimentene (Tarvainen mfl. 2002).
Invasjonspotensial
-
Invasjonspotensial etter C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Mort kan påvirke vannkvaliteten fordi den beiter hardt på dyreplanktonet slik at planteplanktonet blomstrer opp.
-
Økologiske effekter etter kriterium E, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 72 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 80 km2 | Fremtidig (50 år): 88 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 3388 km2 | Fremtidig (50 år):3728 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 38416 km2 | Fremtidig (50 år):22000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt utbredelse | |
| Naturlig utbredelse |
I Sør-Norge er mort en regional fremmed art i Telemark og Buskerud, bortsett for at den forekommer naturlig i nedre del av Drammenselva og Lierelva. Den er nå utryddet sju innførte betander Sør-Trøndelag (Bymarka i Trondheim). I 2016 ble det påvist mort i Geittjønna på Røros, men lokaliteten ble rotenonbehandlet i 2017. I 2022 ble det oppdaget mort ved Frei like utenfor Kristiansund. Den mest sannsynlige videre spredningen av mort vil være til Sør-Trøndelag, Nord-Møre og til nye vassdrag på Østlandet. Med ny forekomst av mort i Telemark, er det økt fare for spredning vestover. I perioden 2013-2021 ble det påvist 14 introduksjoner av mort i Sør-Norge. Basert på samme spredningshyppighet framover, blir økningen i forekomstareal i løpet av de neste 50 åra anslått til 10 %.
| Vannregion | Vannområde | Kjent utbredelse | Antatt utbredelse i dag | Antatt utbredelse om 50 år |
|---|---|---|---|---|
| Agder | Utvid Alle vannområder | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Agder | Vannområde:Tovdal | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Agder | Vannområde:Sira-Kvina | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Agder | Vannområde:Nidelva | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Agder | Vannområde:Mandal - Audna | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Agder | Vannområde:Lygna | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Agder | Vannområde:Gjerstad - Vegår | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Bottenhavet | Utvid Alle vannområder | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Bottenhavet | Vannområde:Indalsälven | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Innlandet og Viken | Utvid Alle vannområder | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Innlandet og Viken | Vannområde:Valdres | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Innlandet og Viken | Vannområde:Randsfjorden | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Innlandet og Viken | Vannområde:Hallingdal | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Møre og Romsdal | Utvid Alle vannområder | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Møre og Romsdal | Vannområde:Søre Sunnmøre | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Møre og Romsdal | Vannområde:Søre Nordmøre | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Møre og Romsdal | Vannområde:Romsdal | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Møre og Romsdal | Vannområde:Nordre Sunnmøre | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Møre og Romsdal | Vannområde:Nordre Nordmøre | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Nordland og Jan Mayen | Utvid Alle vannområder | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Nordland og Jan Mayen | Vannområde:Vesterålen | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Nordland og Jan Mayen | Vannområde:Vefsnfjorden - Leirfjorden | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Nordland og Jan Mayen | Vannområde:Sør-Salten | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Nordland og Jan Mayen | Vannområde:Skjerstadfjorden | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Nordland og Jan Mayen | Vannområde:Rødøy - Lurøy | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Nordland og Jan Mayen | Vannområde:Ranfjorden | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Nordland og Jan Mayen | Vannområde:Nord-Salten | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Nordland og Jan Mayen | Vannområde:Lofoten | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Nordland og Jan Mayen | Vannområde:Bindalsfjorden-Velfjorden | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Norsk-finsk | Utvid Alle vannområder | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Norsk-finsk | Vannområde:Tana | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Norsk-finsk | Vannområde:Pasvik | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Norsk-finsk | Vannområde:Neiden | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Rogaland | Utvid Alle vannområder | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Rogaland | Vannområde:Ryfylke | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Rogaland | Vannområde:Jæren | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Rogaland | Vannområde:Haugaland | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Troms og Finnmark | Utvid Alle vannområder | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Troms og Finnmark | Vannområde:Varangerhalvøya | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Troms og Finnmark | Vannområde:Sørøya/Seiland/Kvaløya med innland | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Troms og Finnmark | Vannområde:Senja | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Troms og Finnmark | Vannområde:Nordreisa - Kvænangen | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Troms og Finnmark | Vannområde:Måsøy og Magerøya | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Troms og Finnmark | Vannområde:Lyngen - Skjervøy | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Troms og Finnmark | Vannområde:Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Troms og Finnmark | Vannområde:Indre Varangerfjord | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Troms og Finnmark | Vannområde:Harstad - Salangen | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Troms og Finnmark | Vannområde:Bardu - Målselv | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Troms og Finnmark | Vannområde:Balsfjord - Karlsøy | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Troms og Finnmark | Vannområde:Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Trøndelag | Utvid Alle vannområder | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Trøndelag | Vannområde:Ytre Namsen | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Trøndelag | Vannområde:Ytre Namdal | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Trøndelag | Vannområde:Søndre Fosen | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Trøndelag | Vannområde:Stjørdalsvassdraget | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Trøndelag | Vannområde:Orklavassdraget | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Trøndelag | Vannområde:Nordre Fosen | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Trøndelag | Vannområde:Nea-Nidelva | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Trøndelag | Vannområde:Namsen | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Trøndelag | Vannområde:Inn-Trøndelag | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Trøndelag | Vannområde:Gaulavassdraget | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Vestfold og Telemark | Utvid Alle vannområder | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Vestfold og Telemark | Vannområde:Øst Telemark | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Vestfold og Telemark | Vannområde:Tokke-Vinje | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Vestfold og Telemark | Vannområde:Skien - Grenlandsfjordene | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Vestfold og Telemark | Vannområde:Numedalslågen | Kjent utbredelse:Ja | Antatt utbredelse i dag:Ja | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Vestfold og Telemark | Vannområde:Midtre Telemark | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Vestfold og Telemark | Vannområde:Kragerøvassdraget | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Ja |
| Vestland | Utvid Alle vannområder | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Vestland | Vannområde:Ytre Sogn | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Vestland | Vannområde:Voss - Osterfjorden | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Vestland | Vannområde:Vest | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Vestland | Vannområde:Sunnhordland | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Vestland | Vannområde:Sunnfjord | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Vestland | Vannområde:Nordhordland | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Vestland | Vannområde:Nordfjord | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Vestland | Vannområde:Indre Sogn | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
| Vestland | Vannområde:Hardanger | Kjent utbredelse:Nei | Antatt utbredelse i dag:Nei | Antatt utbredelse om 50 år:Nei |
Arten har naturlig utbredelse i vannområder innenfor følgende vannregioner: Agder, Bottenhavet, Bottenviken, Innlandet og Viken, Kemijoki, Nordland og Jan Mayen, Rogaland, Torneå, Tornionjoki, Troms og Finnmark, Vestfold og Telemark, Västerhavet.
Naturtypetilhørighet
Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Temperert tørt: Asia og Europa
- Subtropisk uspesifisert: Asia og Europa
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Temperert tørt: Asia og Europa
- Subtropisk uspesifisert: Oseania, Asia og Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 3.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Boros, G., Tatrai, I., Gyorgy, A.I., Vari, A. & Nagy, A.S (2009). Changes in internal phospho-rus loading and fish population as possible causes of water quality decline in a shallow, biomanipulated lake. International Review of Hydrobiology 94: 326-337.
- Brabrand, Å., Faafeng, B. A. & Nilssen, J.P.M (1990). Relative importance of phosphorous supply to phytoplankton production: Fishogy excretion versus external loading. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 47: 364-372.
- Faafeng, B.A. & Brabrand, Å. (1990). Biomanipulation of a small, urban lake – removal of fish exclude bluegreen blooms. Verh. International Verein. Limnology 24: 597-602.
- Garcia-Berthou, E. (1999). Spatial heterogeneity in roach (Rutilus rutilus) diet among con-trasting basins within a lake. Archiv für Hydrobiologie 146: 239-256.
- Garner, P. (1999). Swimming ability and differential use of velocity patches by 0+ cyprinids. Ecology of Freshwater Fish 8: 55–58. doi:10.1111/j.1600-0633.1999.tb00053.x
- Hessen, D. (1985). Selective zooplankton predation by pre-adult roach (Rutilus rutilus); the size-selective hypothesis versus the visibility-selective hypothesis. Hydrobiologia 124: 73-79.
- Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. (2016b). Spredning av ferskvannsfisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205. 54 s.
- Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. (2022). Spredning av nasjonalt og regionalt fremmed ferskvannsfisk i perioden 2013-2021. NINA Rapport 2099.
- Hesthagen,T. & Sandlund, O.T. (2016a). Tiltaksrettet kartlegging og overvåking av fremmed ferskvannsfisk - en tilstandsvurdering av spredningen pr. 2016. NINA Rapport 1302. 49 s.
- Huitfeldt-Kaas, H. (1918). Ferskvannsfiskenes utbredelse og indvandring i Norge med et tillæg om krebsen . Centraltrykkeriet- Kristiania. 106 s.
- Jacobsen, L., Berg, S., Jepsen, N. & Skov, C. (2004). Does roach behaviour differ between shallow lakes of different environmental state?. Journal of Fish Biology 65: 135-147
- Nøst, T. (1979). Ernæring hos sik, Coregonus lavaretus L., i Haukvatnet, Trondheim. Cand. real oppgave ved Universitetet i Trondheim.
- Nøst, T. & Langeland, A. (1994). Introduction of roach (Rutilus rutilus) in an oligohumic lake: 2.Selective predation impacts on the zooplankton. Verh. International Verein. Limnology 25: 2118-2122.
- Pethon, P. (2005). Aschehougs store fiskebok. Aschehoug & Co.
- Rask, M.,Appelberg, M., Hesthagen, T., Tammi, J., Beier, U. & Lappalainen, A. (2000). Fish status survey of Nordic lakes - species composition, distribution, effects of environmetal changes. TemaNord Report 2000:508
- Sandlund, O.T. (red). (2016). Overvåking av fiskebestander i store innsjøer. Metodeutprøving og anbefalinger. NINA Rapport 1274 64 s.
- Sandlund, O.T. & Hesthagen, T. (2021.). Pågående spredning av mort med store økologiske konsekvenser. Fauna 74: 112-121.
- Tarvainen, M., Sarvala, J. & Helminen, H. (2002). The role of phosphorous release by roach (Rutilus rutilus (L.)) in the water quality changes of a biomanipulated lake. Freshwater Biology 47: 2325-2336
- van der Kooij J. & Redford K. (2012). Rotenonbehandling av amfibietjern på Holumskog. Overvåkning av dyrelivet. 24 s.
- Volta, P. & Jepsen, N. (2008). The recent invasion of Rutilus rutilus (L.) (Pisces: Cyprinidae) in a large South-Alpine lake: Lago Maggiore. Journal of Limnology 67: 163-170.
- Winfield, I.J., Fletcher, J.M. & James, J.B. (2011). Invasive fish species in the largest lakes of Scotland, Northern Ireland, Wales and England: the collective UK experience. Hydrobiologia 660: 93-103
Sitering
Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Fisker: Vurdering av mort Rutilus rutilus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1766
