- Fremmedartslista 2023 >
- Coregonus albula
Vurdering av lagesild Coregonus albula (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 11.08.2023
Arten er en regionalt fremmed art som er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk
Lagesild Coregnus albula er en ferskvannsfisk som tilhører laksefamilien. Arten tåler også opphold brakkvann. Lagesilda er underbitt og har en tannløs munn. Den første del av navnet har lagesilda fått på bakgrunn av at bestanden i Mjøsa gyter i Gudbrandsdalslågen nedstrøms Hunderfossen. Lagesilda er blank og minner om sild; derav siste del av navnet. Her i landet oppnår lagesilda sjelden en lengde over 25 cm. Den skiller seg fra siken som er overbitt, og er som oftest også større. Lagesilda gyter om høsten både i rennede vann (Lågen) og på stillestående vann i innsjøer. Eggene klekker på våren og forsommeren. Lagesilda er vår mest spesialiserte plaktonspiser, og er en typisk stimfisk.
Utbredelse i Norge
Lagesild Coregonus albula er en ferskvannsfisk som tilhører laksefamilein. Deres naturlige utbredelsen er i hovedsak begrenset til sørøstlige deler av landet. Her ble det tidlig på 1900-tallet påvist lagesild i 24 innsjøer med Mjøsa som den nordligste lokaliteten (Huitfeldt-Kaas 1918). Seinere viste det seg at det også var lagesild i flere innsjøer i Aust-Agder. Det omfattet Vestre og Østre Grimevann i Grimevassdraget, og Flakksvatn og Berse i Tovdalsvassdraget (Kleiven 1998, Kleiven mfl. 2012, Kleiven & Grimenes 2016). I det siste vassdraget var det tidligere lagesild i ytterligere tre innsjøer, men de har gått tapt pga. forsuring. Opphavet til lagesildbestandene på Sørlandet er noe usikker. De i Grimevassdraget ligger under marin grense, og lagesilda kan ha vandret inn etter siste istid. Derimot ligger bare to av innsjøene med lagesild i Tovdalsvassdraget under marin grense. Lagesilda i de tre andre og høyereliggende innsjøene kan derfor være utsatt (Kleiven mfl. 2012). En mulig spredningsvei til Sørlandet kan ha vært med brakkvannstrømmer langs kysten under Ancylustiden. Dette er iallfall sannsynlig ut fra at lagesilda tåler en viss saltholdighet (Økland & Økland 1999). Sik kan ha spredt seg til denne regionen på samme måte (Huitfeldt-Kaas 1918). På 1930-tallet kom det melding om lagesild også i Orrevatnet i Orrevassdraget på Jæren i Rogaland (Bernhoft-Osa 1936). Den er trolig innført, iallfall ble det satt ut lagesild her på 1920-tallet (Lura & Kålås 1994). Seinere er det satt ut lagesila i to nærliggende vann; Horpestadvatnet/Ergavatnet og Frøylandsvatnet (Lura & Kålås 1994). I siste halvdel av 1800-tallet ble det også satt ut lagesilda i Osensjøen i Trysil og Åmot kommuner i Hedmark (Sandlund mfl. 2013a, b). På slutten av 1980-tallet ble det innført lagesild til Pasvikvassdraget i Øst-Finnmark etter utsettinger i nedbørfeltet til Enare i Finland på 1960- og 1970-tallet. I Enare ble de første individene observert i 1973, og på begynnelsen av 1980-tallet skjedde det en kraftig bestandsøkning (Mutenia & Salonen 1992, Præbel mfl. 2013). I 1987-1989 begynte den å kolonisere innsjøer på norsk side av Pasikvassdraget (Amundsen 1995, Amundsen mfl. 1999). Lagesilda har nå etablert seg i alle de ti innsjøene i hovedstrengen av vassdraget (Hesthagen & Sandlund 2016 a).
Spredningsmåter
Spredningen av lagesild skyldes utelukkende menneskelig aktivitet. Lagesilda i Osensjøen i Hedmark har sin bakgrunn i utsetting av rogn og yngel i siste del av 1800-tallet. Det ble klekt lagesild i ett eller flere lokale klekkerier på Østlandet på den tida (Sandlund mfl. 2013a, b). Utsettingen av lagesild i Orrevatnet på Jæren på 1920-tallet omfattet trolig voksne individ med ukjent opprinnelse. Introduksjon av lagesild i Pasviksvassdraget på 1980-tallet skyldes sekundærspredning etter tidligere utsettinger på finsk side av vassdraget.
Den videre spredningen i naturen er avhengig av aktiv utsetting av mennesker.
Invasjonspotensial
Lagesilda vurderes å ha et stort invasjonspotensiale, med usikkerhet til moderat. Dette skyldes høy forventet levealder og en estimert ekspansjonshastighet på 160 - 499 m/år. Generelt anses motivasjonen for å spre lagesild som relativt liten, men den blir ansett som en god forfisk for f. eks ørret, og at det kan være en motivasjon for spredning. En etablering vil avhenge av at utsettingsmaterialet er av en tilfredsstillende kvalitet. I siste halvdel av 1800-tallet ble det satt ut rogn og yngel av lagesild i minst 16 innsjøer på Østlandet (Sandlund mfl. 2013a, b). Men det var kun i Osensjøen den etablerte seg. Mangelfull klekketeknologi på den tida var årsaken til at de fleste av disse utsettingene mislyktes. Det antas at f. eks. flytting av voksne individ av et visst kvantum i stor grad ville vært vellykket. Lagesild er imidlertid en ømfintlig art som svært lett mister skjell, og flytting av voksne individ krever derfor spesielt utstyr om det skal være vellykket. Sekundær-spredning slik som lagesildas invasjon i Pasvikvassdraget var individ som vandret inn fra finsk side. Lagesilda har etablert seg i alle ti innsjøer på norsk side, uavhengig av forskjeller i størrelse, dybdeforhold og fiskesamfunn. Det tyder på at lagesilda har stor etableringsevne ved en potensiell utsetting. En etablering av lagesild forutsetter imidlertid tilgang på gyteområder med stein- og grusbunn.
Økologisk effekt
Den økologiske effekten ved introduksjon av lagesild vurderes som middels. Men effekten avhenger av type innsjø og fiskesamfunn. Lagesild er en typisk og svært effektiv planktonspiser. I norske innsjøer vil den derfor være en næringskonkurrent til andre laksefisker som sik, røye og krøkle. Osensjøen hadde opprinnelig røye, og sik før utsetting av lagesild på slutten av 1890-tallet. Den verdifulle røyebestanden forsvant i løpet av siste halvdel av 1800-tallet, mens siken fremdeles har en livskraftig bestand (Sandlund mfl. 2013a). I Pasvikvassdraget er det både bunnsik og planktonsik, og det har vist seg at planktonsiken taper i konkurranse med lagesilda (Bøhn & Amundsen 2001).
Konklusjon
Lagesild Coregonus albula er vurdert til svært høy risiko SE med usikkerhet til høy risiko HI. Lagesilda har et stort invasjonspotensial, med usikkerhet til moderat. Den ble satt ut i minst seks innsjøer på Østlandet, Sørlandet og sørvestlandet en gang før tidlig på 1900-tallet. På 1980-90-tallet spredte den seg til 10 innsjøer i Pasvikvassdraget i Finnmark etter utsettinger i noen lokaliteter på finsk side. Lagesilda er en effektiv planktonspiser og er en sterkt næringskonkurrent til sik og røye.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (288 km²) og om 50 år (1 028 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 1980 Kjent forekomstareal (km2): 16 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 16År: 2000 Kjent forekomstareal (km2): 52 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 52Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 1980 til 2000 og et mørketall på 3 er ekspansjonshastigheten estimert til 156 m/år. med usikkerhet 0 m/år (mørketall på 0) – 202 m/år (mørketall på 5).
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagrøye
Salvelinus alpinus (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig ja moderat begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- skriftlig dokumentasjon fra Norge
sik
Coregonus lavaretus (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig ja moderat begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra Norge
røye
Salvelinus alpinus (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig ja svak begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra Norge
sik
Coregonus lavaretus (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig ja svak begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra Norge
krøkle
Osmerus eperlanus (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig ja svak begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: røye Salvelinus alpinus (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: sik Coregonus lavaretus (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: røye Salvelinus alpinus (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: sik Coregonus lavaretus (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: krøkle Osmerus eperlanus (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Det er først og frems andre planktonspisende fiskearter som blir påvirket av lagesild; sik, røye og krøkle. En introduksjon av lagesild i mindre grunne innsjøer uten vesentlig pelagialhabitat vil trolig gi begrenset skade.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til svært høy risiko SE siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
---|---|---|
Forekomstareal: Kjent | I dag: 80 km2 | |
Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 44 km2 | Fremtidig (50 år): 44 km2 |
Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 288 km2 | Fremtidig (50 år):1028 km2 |
Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 440 km2 | Fremtidig (50 år):1440 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse | |
Antatt utbredelse | |
Ikke kjent eller antatt utbredelse | |
Naturlig utbredelse |
Forekomsten av lagesild er godt kjent. Det er usikkert om forekomstarealet vil øke særlig i de neste 50-årene (anslag på 5%). Spredning til nye vannregioner er avhengig av forflytning ved menneskelig hjelp. Gitt at forflytning skjer til innsjøer høyt i nedbørfeltet med mulighet for egenspredning nedstrøms er potensiale for spredning betydelig.
Vannregion | Vannområde | Kjent utbredelse | Antatt utbredelse i dag | Antatt utbredelse om 50 år |
---|---|---|---|---|
Agder | Utvid Alle vannområder | Kjent utbredelse:doneJa | Antatt utbredelse i dag:doneJa | Antatt utbredelse om 50 år:doneJa |
Agder | Vannområde:Tovdal | Kjent utbredelse:doneJa | Antatt utbredelse i dag:doneJa | Antatt utbredelse om 50 år:doneJa |
Agder | Vannområde:Sira-Kvina | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Agder | Vannområde:Otra | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Agder | Vannområde:Nidelva | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Agder | Vannområde:Mandal - Audna | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Agder | Vannområde:Lygna | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Bottenhavet | Utvid Alle vannområder | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Bottenhavet | Vannområde:Indalsälven | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Innlandet og Viken | Utvid Alle vannområder | Kjent utbredelse:doneJa | Antatt utbredelse i dag:doneJa | Antatt utbredelse om 50 år:doneJa |
Innlandet og Viken | Vannområde:Valdres | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Innlandet og Viken | Vannområde:Tyrifjorden | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Innlandet og Viken | Vannområde:Randsfjorden | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Innlandet og Viken | Vannområde:Morsa | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Innlandet og Viken | Vannområde:Indre Oslofjord Vest | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Innlandet og Viken | Vannområde:Hallingdal | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Innlandet og Viken | Vannområde:Glomma | Kjent utbredelse:doneJa | Antatt utbredelse i dag:doneJa | Antatt utbredelse om 50 år:doneJa |
Innlandet og Viken | Vannområde:Eikeren | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Innlandet og Viken | Vannområde:Drammenselva | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Møre og Romsdal | Utvid Alle vannområder | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Møre og Romsdal | Vannområde:Søre Sunnmøre | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Møre og Romsdal | Vannområde:Søre Nordmøre | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Møre og Romsdal | Vannområde:Romsdal | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Møre og Romsdal | Vannområde:Nordre Sunnmøre | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Møre og Romsdal | Vannområde:Nordre Nordmøre | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Nordland og Jan Mayen | Utvid Alle vannområder | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Nordland og Jan Mayen | Vannområde:Vesterålen | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Nordland og Jan Mayen | Vannområde:Vefsnfjorden - Leirfjorden | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Nordland og Jan Mayen | Vannområde:Skjerstadfjorden | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Nordland og Jan Mayen | Vannområde:Rødøy - Lurøy | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Nordland og Jan Mayen | Vannområde:Ranfjorden | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Nordland og Jan Mayen | Vannområde:Ofotfjorden | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Nordland og Jan Mayen | Vannområde:Nord-Salten | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Nordland og Jan Mayen | Vannområde:Lofoten | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Nordland og Jan Mayen | Vannområde:Bindalsfjorden-Velfjorden | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Norsk-finsk | Utvid Alle vannområder | Kjent utbredelse:doneJa | Antatt utbredelse i dag:doneJa | Antatt utbredelse om 50 år:doneJa |
Norsk-finsk | Vannområde:Tana | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Norsk-finsk | Vannområde:Pasvik | Kjent utbredelse:doneJa | Antatt utbredelse i dag:doneJa | Antatt utbredelse om 50 år:doneJa |
Norsk-finsk | Vannområde:Neiden | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Rogaland | Utvid Alle vannområder | Kjent utbredelse:doneJa | Antatt utbredelse i dag:doneJa | Antatt utbredelse om 50 år:doneJa |
Rogaland | Vannområde:Ryfylke | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Rogaland | Vannområde:Jæren | Kjent utbredelse:doneJa | Antatt utbredelse i dag:doneJa | Antatt utbredelse om 50 år:doneJa |
Rogaland | Vannområde:Haugaland | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Rogaland | Vannområde:Dalane | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Troms og Finnmark | Utvid Alle vannområder | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Troms og Finnmark | Vannområde:Varangerhalvøya | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Troms og Finnmark | Vannområde:Sørøya/Seiland/Kvaløya med innland | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Troms og Finnmark | Vannområde:Senja | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Troms og Finnmark | Vannområde:Nordreisa - Kvænangen | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Troms og Finnmark | Vannområde:Måsøy og Magerøya | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Troms og Finnmark | Vannområde:Lyngen - Skjervøy | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Troms og Finnmark | Vannområde:Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Troms og Finnmark | Vannområde:Laksefjorden/Norkinnhalvøya | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Troms og Finnmark | Vannområde:Harstad - Salangen | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Troms og Finnmark | Vannområde:Bardu - Målselv | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Troms og Finnmark | Vannområde:Balsfjord - Karlsøy | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Troms og Finnmark | Vannområde:Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Trøndelag | Utvid Alle vannområder | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Trøndelag | Vannområde:Ytre Namsen | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Trøndelag | Vannområde:Ytre Namdal | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Trøndelag | Vannområde:Søndre Fosen | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Trøndelag | Vannområde:Orklavassdraget | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Trøndelag | Vannområde:Nea-Nidelva | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Trøndelag | Vannområde:Namsen | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Trøndelag | Vannområde:Inn-Trøndelag | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Trøndelag | Vannområde:Gaulavassdraget | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Vestfold og Telemark | Utvid Alle vannområder | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Vestfold og Telemark | Vannområde:Øst Telemark | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Vestfold og Telemark | Vannområde:Numedalslågen | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Vestfold og Telemark | Vannområde:Midtre Telemark | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Vestfold og Telemark | Vannområde:Kragerøvassdraget | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Vestfold og Telemark | Vannområde:Horten - Larvik | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Vestfold og Telemark | Vannområde:Aulivassdraget | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Vestland | Utvid Alle vannområder | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Vestland | Vannområde:Voss - Osterfjorden | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Vestland | Vannområde:Vest | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Vestland | Vannområde:Sunnhordland | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Vestland | Vannområde:Sunnfjord | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Vestland | Vannområde:Nordhordland | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Vestland | Vannområde:Nordfjord | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Vestland | Vannområde:Indre Sogn | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Vestland | Vannområde:Hardanger | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Västerhavet | Utvid Alle vannområder | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Västerhavet | Vannområde:Femund/Trysilvassdraget - Klaraälv | Kjent utbredelse:closeNei | Antatt utbredelse i dag:closeNei | Antatt utbredelse om 50 år:closeNei |
Arten har naturlig utbredelse i vannområder innenfor følgende vannregioner: Agder, Bottenhavet, Bottenviken, Innlandet og Viken, Kemijoki, Nordland og Jan Mayen, Torneå, Tornionjoki, Troms og Finnmark, Trøndelag, Vestfold og Telemark, Vestland, Västerhavet.
Naturtypetilhørighet
Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
---|---|---|
etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til området der den er regionalt fremmed fra: fastlands-norge
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 3.
Filvedlegg
Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
---|---|---|
ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Amundsen, P.- A. (1995). Invasjon av lagesild i Pasvikvassdraget. s. 160-169 i: Direktoratet for naturforvaltning, 1995. Spredning av ferskvannsorganismer. Seminarreferat, DN-notat 1995-4.
- Amundsen, P.-A., Stalvik, F.J., Reshetnikov, Y.S., Kashulin, N., Lukin, A., Bøhn, T, Sandlund, O.T. & Popova, O.A. (1999). Invasion of vendace Coregonus albula in a subartic watercource. Biol. Con
- Bernhoft-Osa, A. (1936). En ny fisk for Vestlandet. Lågesilden, Coregonus albula, funnet på Jæren. Stavanger Museums årshefte for 1935-36, 46: 103-106. Stavanger Museums årshefte for 1935-36, 46: 103-106.
- Bøhn, T. & Amundsen, P.-A. (2001). The competitive edge of an invading specialist. Ecology 82: 2150-2163.
- Hesthagen,T. & Sandlund, O.T. (2016a). Tiltaksrettet kartlegging og overvåking av fremmed ferskvannsfisk - en tilstandsvurdering av spredningen pr. 2016. NINA Rapport 1302. 49 s.
- Huitfeldt-Kaas, H. (1918). Ferskvandsfiskenes utbredelse og innvandring i Norge med et tillæg om Krebsen. Centraltrykkeriet. Kristiania
- Kleiven, E. (1998). Kalkingsresponsar på ulike fiskeartar i Vestre og Austre Grimevatn, Lillesand, og historia om lagesild (Coregonus albula) på Sørlandet. NIVA Rapport LNr. 3965-98. 55 s.
- Kleiven, E. & Grimenes, A. (2016). Lagesild på 548 gram fanga i Vestre Grimevann, Lillesand. Fauna 69 (1): 18-19.
- Kleiven, E., Grimenes, A. & Matzow, D. (2012.). Historiske opplysningar om lagesilda Coregonus albula på Sørlandet, Sør-Noreg. Fauna 65: 40-48.
- Lura, H. & Kålås, S. (1994). Ferskvassfiskane si utbreiing i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Zooll. Museum, Univ. i Bergen.
- Mutenia, A. & Salonen, E. (1992). The vendace (Coregonus albula L.), a new species in the fish community and fisheries of Lake Inari. Polskie Archiwum Hydrobiolgi 39: 797-805.
- Præbel, K., Gjelland, K.Ø., Salonen, E. & Amundsen, P.-A. (2013). Invasion genetics of ven-dace (Coregonus albula (L.)) in the Inari-Pasvik watercourse: revealing the origin and ex-pansion pattern of a rapid colonization event. Ecol. and Evol. 3: 1400-1412. Ecology and Evolution 3: 1400-1412
- Sandlund, O.T., Hesthagen, T. & Brabrand, Å. (2013a). Coregonid introductions in Norway: well-intended and successful, but destructive. Advanc. Limnol. 64: 345-362. Advanc. Limnol. 64: 345-362.
- Sandlund, O.T., Hesthagen, T. & Brabrand, Å. (2013b). Fisk og forvaltningsprinsipper:spredning av sik og lagesild i Norge. Fauna 66 (1-2): 12-33.
Sitering
Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Actinopterygii: Vurdering av lagesild Coregonus albula for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1765. Nedlastet 22.11.2024