1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Coregonus albula

Vurdering av lagesild Coregonus albula (Linnaeus, 1758)

Fisker

Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for områder der arten er regionalt fremmed i Norge (uten Svalbard).

Arten er en regionalt fremmed art som er etablert.

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 3

Arten har svært høy risiko SE, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk

Lagesild Coregnus albula er en ferskvannsfisk som tilhører laksefamilien. Arten tåler også opphold brakkvann. Lagesilda er underbitt og har en tannløs munn. Den første del av navnet har lagesilda fått på bakgrunn av at bestanden i Mjøsa gyter i Gudbrandsdalslågen nedstrøms Hunderfossen. Lagesilda er blank og minner om sild; derav siste del av navnet. Her i landet oppnår lagesilda sjelden en lengde over 25 cm. Den skiller seg fra siken som er overbitt, og er som oftest også større. Lagesilda gyter om høsten både i rennede vann (Lågen) og på stillestående vann i innsjøer. Eggene klekker på våren og forsommeren. Lagesilda er vår mest spesialiserte plaktonspiser, og er en typisk stimfisk.

Utbredelse i Norge

Lagesild Coregonus albula er en ferskvannsfisk som tilhører laksefamilein. Deres naturlige utbredelsen er i hovedsak begrenset til sørøstlige deler av landet. Her ble det tidlig på 1900-tallet påvist lagesild i 24 innsjøer med Mjøsa som den nordligste lokaliteten (Huitfeldt-Kaas 1918). Seinere viste det seg at det også var lagesild i flere innsjøer i Aust-Agder. Det omfattet Vestre og Østre Grimevann i Grimevassdraget, og Flakksvatn og Berse i Tovdalsvassdraget (Kleiven 1998, Kleiven mfl. 2012, Kleiven & Grimenes 2016). I det siste vassdraget var det tidligere lagesild i ytterligere tre innsjøer, men de har gått tapt pga. forsuring. Opphavet til lagesildbestandene på Sørlandet er noe usikker. De i Grimevassdraget ligger under marin grense, og lagesilda kan ha vandret inn etter siste istid. Derimot ligger bare to av innsjøene med lagesild i Tovdalsvassdraget under marin grense. Lagesilda i de tre andre og høyereliggende innsjøene kan derfor være utsatt (Kleiven mfl. 2012). En mulig spredningsvei til Sørlandet kan ha vært med brakkvannstrømmer langs kysten under Ancylustiden. Dette er iallfall sannsynlig ut fra at lagesilda tåler en viss saltholdighet (Økland & Økland 1999). Sik kan ha spredt seg til denne regionen på samme måte (Huitfeldt-Kaas 1918). På 1930-tallet kom det melding om lagesild også i Orrevatnet i Orrevassdraget på Jæren i Rogaland (Bernhoft-Osa 1936). Den er trolig innført, iallfall ble det satt ut lagesild her på 1920-tallet (Lura & Kålås 1994). Seinere er det satt ut lagesila i to nærliggende vann; Horpestadvatnet/Ergavatnet og Frøylandsvatnet (Lura & Kålås 1994). I siste halvdel av 1800-tallet ble det også satt ut lagesilda i Osensjøen i Trysil og Åmot kommuner i Hedmark (Sandlund mfl. 2013a, b). På slutten av 1980-tallet ble det innført lagesild til Pasvikvassdraget i Øst-Finnmark etter utsettinger i nedbørfeltet til Enare i Finland på 1960- og 1970-tallet. I Enare ble de første individene observert i 1973, og på begynnelsen av 1980-tallet skjedde det en kraftig bestandsøkning (Mutenia & Salonen 1992, Præbel mfl. 2013). I 1987-1989 begynte den å kolonisere innsjøer på norsk side av Pasikvassdraget (Amundsen 1995, Amundsen mfl. 1999). Lagesilda har nå etablert seg i alle de ti innsjøene i hovedstrengen av vassdraget (Hesthagen & Sandlund 2016 a).

Spredningsmåter

Spredningen av lagesild skyldes utelukkende menneskelig aktivitet. Lagesilda i Osensjøen i Hedmark har sin bakgrunn i utsetting av rogn og yngel i siste del av 1800-tallet. Det ble klekt lagesild i ett eller flere lokale klekkerier på Østlandet på den tida (Sandlund mfl. 2013a, b). Utsettingen av lagesild i Orrevatnet på Jæren på 1920-tallet omfattet trolig voksne individ med ukjent opprinnelse. Introduksjon av lagesild i Pasviksvassdraget på 1980-tallet skyldes sekundærspredning etter tidligere utsettinger på finsk side av vassdraget.

Den videre spredningen i naturen er avhengig av aktiv utsetting av mennesker.

Invasjonspotensial

Lagesilda vurderes å ha et stort invasjonspotensiale, med usikkerhet til moderat. Dette skyldes høy forventet levealder og en estimert ekspansjonshastighet på 160 - 499 m/år. Generelt anses motivasjonen for å spre lagesild som relativt liten, men den blir ansett som en god forfisk for f. eks ørret, og at det kan være en motivasjon for spredning. En etablering vil avhenge av at utsettingsmaterialet er av en tilfredsstillende kvalitet. I siste halvdel av 1800-tallet ble det satt ut rogn og yngel av lagesild i minst 16 innsjøer på Østlandet (Sandlund mfl. 2013a, b). Men det var kun i Osensjøen den etablerte seg. Mangelfull klekketeknologi på den tida var årsaken til at de fleste av disse utsettingene mislyktes. Det antas at f. eks. flytting av voksne individ av et visst kvantum i stor grad ville vært vellykket. Lagesild er imidlertid en ømfintlig art som svært lett mister skjell, og flytting av voksne individ krever derfor spesielt utstyr om det skal være vellykket. Sekundær-spredning slik som lagesildas invasjon i Pasvikvassdraget var individ som vandret inn fra finsk side. Lagesilda har etablert seg i alle ti innsjøer på norsk side, uavhengig av forskjeller i størrelse, dybdeforhold og fiskesamfunn. Det tyder på at lagesilda har stor etableringsevne ved en potensiell utsetting. En etablering av lagesild forutsetter imidlertid tilgang på gyteområder med stein- og grusbunn.

Økologisk effekt

Den økologiske effekten ved introduksjon av lagesild vurderes som middels. Men effekten avhenger av type innsjø og fiskesamfunn. Lagesild er en typisk og svært effektiv planktonspiser. I norske innsjøer vil den derfor være en næringskonkurrent til andre laksefisker som sik, røye og krøkle. Osensjøen hadde opprinnelig røye, og sik før utsetting av lagesild på slutten av 1890-tallet. Den verdifulle røyebestanden forsvant i løpet av siste halvdel av 1800-tallet, mens siken fremdeles har en livskraftig bestand (Sandlund mfl. 2013a). I Pasvikvassdraget er det både bunnsik og planktonsik, og det har vist seg at planktonsiken taper i konkurranse med lagesilda (Bøhn & Amundsen 2001).

Konklusjon

Lagesild Coregonus albula er vurdert til svært høy risiko SE med usikkerhet til høy risiko HI. Lagesilda har et stort invasjonspotensial, med usikkerhet til moderat. Den ble satt ut i minst seks innsjøer på Østlandet, Sørlandet og sørvestlandet en gang før tidlig på 1900-tallet. På 1980-90-tallet spredte den seg til 10 innsjøer i Pasvikvassdraget i Finnmark etter utsettinger i noen lokaliteter på finsk side. Lagesilda er en effektiv planktonspiser og er en sterkt næringskonkurrent til sik og røye.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på minimum 650 år (med usikkerhet ned mot mellom 60 og 649 år). Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (288 km²) og om 50 år (1 028 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år (med usikkerhet ned mot mellom 50 og 159 m/år). Dette tilsvarer skår 3.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
    År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak
    År: 1980 Kjent forekomstareal (km2): 16 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:     16
    År: 2000 Kjent forekomstareal (km2): 52 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:     52

    Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 1980 til 2000 og et mørketall på 3 er ekspansjonshastigheten estimert til 156 m/år. med usikkerhet 0 m/år (mørketall på 0) – 202 m/år (mørketall på 5).

Økologisk effekt

Arten har middels økologisk effekt (skår 3)

Avgjørende kriterier
  • D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og storskala omfang ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 3.
    Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Stedegen art Kategori
    Rødlista 2021    		 Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
    grunnlag
    røye
    Salvelinus alpinus (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig ja moderat begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    sik
    Coregonus lavaretus (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig ja moderat begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    røye
    Salvelinus alpinus (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig ja svak begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    sik
    Coregonus lavaretus (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig ja svak begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    krøkle
    Osmerus eperlanus (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig ja svak begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: røye Salvelinus alpinus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    Nøkkelart? ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: sik Coregonus lavaretus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    Nøkkelart? ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: røye Salvelinus alpinus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    Nøkkelart? ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: sik Coregonus lavaretus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    Nøkkelart? ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: krøkle Osmerus eperlanus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    Nøkkelart? ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Det er først og frems andre planktonspisende fiskearter som blir påvirket av lagesild; sik, røye og krøkle. En introduksjon av lagesild i mindre grunne innsjøer uten vesentlig pelagialhabitat vil trolig gi begrenset skade.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier

  • Invasjonspotensial etter C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til svært høy risiko SE siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Ny kunnskap

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 80 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 44 km2 Fremtidig (50 år): 44 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 288 km2 Fremtidig (50 år):1028 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 440 km2 Fremtidig (50 år):1440 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt utbredelse
Naturlig utbredelse

Ångermanälven Ångermanälven Ångermanälven Øyeren Øst Telemark Ytre Sogn Ytre Namsen Ytre Namdal Vrangselva - Byälven Voss - Osterfjorden Vesterålen Vest Vefsnfjorden - Leirfjorden Varangerhalvøya Vannområde Oslo Valdres Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Tyrifjorden Tovdal Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Tokke-Vinje Tana Sørøya/Seiland/Kvaløya med innland Sør-Salten Søre Sunnmøre Søre Nordmøre Søndre Fosen Sunnhordland Sunnfjord Stjørdalsvassdraget Skjerstadfjorden Skien - Grenlandsfjordene Skellefteälven Skellefteälven Skellefteälven Skellefteälven Sira-Kvina Simoa Siljan - Farrisvassdraget Senja Røgden - Nordsälven Rødøy - Lurøy Ryfylke Romsdal Ranfjorden Randsfjorden Piteälven Piteälven Piteälven Pasvik Pasvik Pasvik Otra Orklavassdraget Ofotfjorden Numedalslågen Nord-Salten Nordreisa - Kvænangen Nordre Sunnmøre Nordre Nordmøre Nordre Fosen Nordhordaland Nordfjord Nidelva Neiden Nea-Nidelva Namsen Måsøy og Magerøya Morsa Mjøsa Midtre Telemark Mandal - Audna Lyngen - Skjervøy Lygna Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Lofoten Ljusnan Ljusnan Ljusnan Ljusnan Ljusnan Leirelva Leira - Nitelva Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden Laksefjorden/Norkinnhalvøya Kragerøvassdraget Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Jæren Jan Mayen Inn-Trøndelag Indre Varangerfjord Indre Sogn Indre Oslofjord Vest Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Hurdalsvassdraget/Vorma Horten - Larvik Haugaland Harstad - Salangen Hardanger Hallingdal Haldenvassdraget Glomma sør for Øyeren Glomma Gjerstad - Vegård Gaulavassdraget Femund/Trysilvassdraget - Klaraälv Enningdalen Eikeren Drammenselva Dalälven Dalälven Dalälven Dalälven Dalane Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Breiangen Vest Bindalsfjorden-Velfjorden Bardu - Målselv Torneälven Balsfjord - Karlsøy Aulivassdraget Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya
Utbredelse i dag
Ångermanälven Ångermanälven Ångermanälven Øyeren Øst Telemark Ytre Sogn Ytre Namsen Ytre Namdal Vrangselva - Byälven Voss - Osterfjorden Vesterålen Vest Vefsnfjorden - Leirfjorden Varangerhalvøya Vannområde Oslo Valdres Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Upperudsälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Umeälven Tyrifjorden Tovdal Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Tornionjoki Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Torneälven Tokke-Vinje Tana Sørøya/Seiland/Kvaløya med innland Sør-Salten Søre Sunnmøre Søre Nordmøre Søndre Fosen Sunnhordland Sunnfjord Stjørdalsvassdraget Skjerstadfjorden Skien - Grenlandsfjordene Skellefteälven Skellefteälven Skellefteälven Skellefteälven Sira-Kvina Simoa Siljan - Farrisvassdraget Senja Røgden - Nordsälven Rødøy - Lurøy Ryfylke Romsdal Ranfjorden Randsfjorden Piteälven Piteälven Piteälven Pasvik Pasvik Pasvik Otra Orklavassdraget Ofotfjorden Numedalslågen Nord-Salten Nordreisa - Kvænangen Nordre Sunnmøre Nordre Nordmøre Nordre Fosen Nordhordaland Nordfjord Nidelva Neiden Nea-Nidelva Namsen Måsøy og Magerøya Morsa Mjøsa Midtre Telemark Mandal - Audna Lyngen - Skjervøy Lygna Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Luleälven Lofoten Ljusnan Ljusnan Ljusnan Ljusnan Ljusnan Leirelva Leira - Nitelva Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden Laksefjorden/Norkinnhalvøya Kragerøvassdraget Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Kemijoki Jæren Jan Mayen Inn-Trøndelag Indre Varangerfjord Indre Sogn Indre Oslofjord Vest Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Indalsälven Hurdalsvassdraget/Vorma Horten - Larvik Haugaland Harstad - Salangen Hardanger Hallingdal Haldenvassdraget Glomma sør for Øyeren Glomma Gjerstad - Vegård Gaulavassdraget Femund/Trysilvassdraget - Klaraälv Enningdalen Eikeren Drammenselva Dalälven Dalälven Dalälven Dalälven Dalane Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Breiangen Vest Bindalsfjorden-Velfjorden Bardu - Målselv Torneälven Balsfjord - Karlsøy Aulivassdraget Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya
Antatt utbredelse om 50 år

Forekomsten av lagesild er godt kjent. Det er usikkert om forekomstarealet vil øke særlig i de neste 50-årene (anslag på 5%). Spredning til nye vannregioner er avhengig av forflytning ved menneskelig hjelp. Gitt at forflytning skjer til innsjøer høyt i nedbørfeltet med mulighet for egenspredning nedstrøms er potensiale for spredning betydelig.

Vannregioner hvor arten har enten kjent utbredelse, antatt utbredelse i dag eller antatt utbredelse om 50 år.
Vannregion Vannområde Kjent utbredelse Antatt utbredelse i dag Antatt utbredelse om 50 år
Agder Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Agder Vannområde:Tovdal Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Agder Vannområde:Sira-Kvina Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Agder Vannområde:Otra Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Agder Vannområde:Nidelva Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Agder Vannområde:Mandal - Audna Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Agder Vannområde:Lygna Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Bottenhavet Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Bottenhavet Vannområde:Indalsälven Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Innlandet og Viken Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Innlandet og Viken Vannområde:Valdres Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Innlandet og Viken Vannområde:Tyrifjorden Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Innlandet og Viken Vannområde:Randsfjorden Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Innlandet og Viken Vannområde:Morsa Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Innlandet og Viken Vannområde:Indre Oslofjord Vest Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Innlandet og Viken Vannområde:Hallingdal Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Innlandet og Viken Vannområde:Glomma Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Innlandet og Viken Vannområde:Eikeren Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Innlandet og Viken Vannområde:Drammenselva Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Møre og Romsdal Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Møre og Romsdal Vannområde:Søre Sunnmøre Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Møre og Romsdal Vannområde:Søre Nordmøre Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Møre og Romsdal Vannområde:Romsdal Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Møre og Romsdal Vannområde:Nordre Sunnmøre Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Møre og Romsdal Vannområde:Nordre Nordmøre Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Nordland og Jan Mayen Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Nordland og Jan Mayen Vannområde:Vesterålen Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Nordland og Jan Mayen Vannområde:Vefsnfjorden - Leirfjorden Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Nordland og Jan Mayen Vannområde:Skjerstadfjorden Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Nordland og Jan Mayen Vannområde:Rødøy - Lurøy Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Nordland og Jan Mayen Vannområde:Ranfjorden Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Nordland og Jan Mayen Vannområde:Ofotfjorden Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Nordland og Jan Mayen Vannområde:Nord-Salten Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Nordland og Jan Mayen Vannområde:Lofoten Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Nordland og Jan Mayen Vannområde:Bindalsfjorden-Velfjorden Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Norsk-finsk Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Norsk-finsk Vannområde:Tana Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Norsk-finsk Vannområde:Pasvik Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Norsk-finsk Vannområde:Neiden Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Rogaland Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Rogaland Vannområde:Ryfylke Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Rogaland Vannområde:Jæren Kjent utbredelse:doneJa Antatt utbredelse i dag:doneJa Antatt utbredelse om 50 år:doneJa
Rogaland Vannområde:Haugaland Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Rogaland Vannområde:Dalane Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Varangerhalvøya Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Sørøya/Seiland/Kvaløya med innland Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Senja Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Nordreisa - Kvænangen Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Måsøy og Magerøya Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Lyngen - Skjervøy Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Laksefjorden/Norkinnhalvøya Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Harstad - Salangen Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Bardu - Målselv Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Balsfjord - Karlsøy Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Troms og Finnmark Vannområde:Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Trøndelag Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Trøndelag Vannområde:Ytre Namsen Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Trøndelag Vannområde:Ytre Namdal Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Trøndelag Vannområde:Søndre Fosen Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Trøndelag Vannområde:Orklavassdraget Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Trøndelag Vannområde:Nea-Nidelva Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Trøndelag Vannområde:Namsen Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Trøndelag Vannområde:Inn-Trøndelag Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Trøndelag Vannområde:Gaulavassdraget Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestfold og Telemark Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestfold og Telemark Vannområde:Øst Telemark Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestfold og Telemark Vannområde:Numedalslågen Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestfold og Telemark Vannområde:Midtre Telemark Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestfold og Telemark Vannområde:Kragerøvassdraget Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestfold og Telemark Vannområde:Horten - Larvik Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestfold og Telemark Vannområde:Aulivassdraget Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestland Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestland Vannområde:Voss - Osterfjorden Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestland Vannområde:Vest Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestland Vannområde:Sunnhordland Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestland Vannområde:Sunnfjord Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestland Vannområde:Nordhordland Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestland Vannområde:Nordfjord Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestland Vannområde:Indre Sogn Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Vestland Vannområde:Hardanger Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Västerhavet Utvid  Alle vannområder Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei
Västerhavet Vannområde:Femund/Trysilvassdraget - Klaraälv Kjent utbredelse:closeNei Antatt utbredelse i dag:closeNei Antatt utbredelse om 50 år:closeNei

Arten har naturlig utbredelse i vannområder innenfor følgende vannregioner: Agder, Bottenhavet, Bottenviken, Innlandet og Viken, Kemijoki, Nordland og Jan Mayen, Torneå, Tornionjoki, Troms og Finnmark, Trøndelag, Vestfold og Telemark, Vestland, Västerhavet.

Naturtypetilhørighet

Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til fiske hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til fiske hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun historisk

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:1895 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):ja

Arten kom til området der den er regionalt fremmed fra: fastlands-norge

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia og Europa
  • Temperert nemoral: Asia og Europa

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia og Europa
  • Temperert nemoral: Asia og Europa

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 3.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Amundsen, P.- A. (1995). Invasjon av lagesild i Pasvikvassdraget. s. 160-169 i: Direktoratet for naturforvaltning, 1995. Spredning av ferskvannsorganismer. Seminarreferat, DN-notat 1995-4.
  • Amundsen, P.-A., Stalvik, F.J., Reshetnikov, Y.S., Kashulin, N., Lukin, A., Bøhn, T, Sandlund, O.T. & Popova, O.A. (1999). Invasion of vendace Coregonus albula in a subartic watercource. Biol. Con
  • Bernhoft-Osa, A. (1936). En ny fisk for Vestlandet. Lågesilden, Coregonus albula, funnet på Jæren. Stavanger Museums årshefte for 1935-36, 46: 103-106. Stavanger Museums årshefte for 1935-36, 46: 103-106.
  • Bøhn, T. & Amundsen, P.-A. (2001). The competitive edge of an invading specialist. Ecology 82: 2150-2163.
  • Hesthagen,T. & Sandlund, O.T. (2016a). Tiltaksrettet kartlegging og overvåking av fremmed ferskvannsfisk - en tilstandsvurdering av spredningen pr. 2016. NINA Rapport 1302. 49 s.
  • Huitfeldt-Kaas, H. (1918). Ferskvandsfiskenes utbredelse og innvandring i Norge med et tillæg om Krebsen. Centraltrykkeriet. Kristiania
  • Kleiven, E. (1998). Kalkingsresponsar på ulike fiskeartar i Vestre og Austre Grimevatn, Lillesand, og historia om lagesild (Coregonus albula) på Sørlandet. NIVA Rapport LNr. 3965-98. 55 s.
  • Kleiven, E. & Grimenes, A. (2016). Lagesild på 548 gram fanga i Vestre Grimevann, Lillesand. Fauna 69 (1): 18-19.
  • Kleiven, E., Grimenes, A. & Matzow, D. (2012.). Historiske opplysningar om lagesilda Coregonus albula på Sørlandet, Sør-Noreg. Fauna 65: 40-48.
  • Lura, H. & Kålås, S. (1994). Ferskvassfiskane si utbreiing i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Zooll. Museum, Univ. i Bergen.
  • Mutenia, A. & Salonen, E. (1992). The vendace (Coregonus albula L.), a new species in the fish community and fisheries of Lake Inari. Polskie Archiwum Hydrobiolgi 39: 797-805.
  • Præbel, K., Gjelland, K.Ø., Salonen, E. & Amundsen, P.-A. (2013). Invasion genetics of ven-dace (Coregonus albula (L.)) in the Inari-Pasvik watercourse: revealing the origin and ex-pansion pattern of a rapid colonization event. Ecol. and Evol. 3: 1400-1412. Ecology and Evolution 3: 1400-1412
  • Sandlund, O.T., Hesthagen, T. & Brabrand, Å. (2013a). Coregonid introductions in Norway: well-intended and successful, but destructive. Advanc. Limnol. 64: 345-362. Advanc. Limnol. 64: 345-362.
  • Sandlund, O.T., Hesthagen, T. & Brabrand, Å. (2013b). Fisk og forvaltningsprinsipper:spredning av sik og lagesild i Norge. Fauna 66 (1-2): 12-33.

Sitering

Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Fisker: Vurdering av lagesild Coregonus albula for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1765

Logobilde for artssiden
Til artssiden

Utvikling

  • 2018: LO Lav risiko
  • 2012: NR Ikke risikovurdert

Videre lesning