Vurdering av latterfrosk Pelophylax ridibundus (Pallas, 1771)
Utført av ekspertkomité for Amfibier og reptiler
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til potensielt høy risiko PH. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk og terrestrisk
Latterfrosken Pelophylax ridibundus (Pallas, 1771) (Amphibia) er en mellomeuropeisk art som nordligst finnes i Danmark (Bornholm) og i Baltikum. Latterfrosken er Europas største naturlig utbredte frosk, med 10 cm som maksimumslengde for hanner og 16 cm for hunner; (Beebee & Griffiths 2000). Hannene hos latterfrosken blir kjønnsmodne ved en alder på 3-4 år gamle og hunnene 4 til 5 år gamle. Høyeste registrerte alder for latterfrosken er 11 år (Smirina 1994). Latterfrosken er semi-akvatisk, dvs. den lever for en stor del i vannet (Arnold & Ovenden 2002). Arten er svært sky, og hopper overraskende langt og er utrolig kvikke i bevegelsene. Hunnene legger opp til 16 000 egg pr sesong, fordelt på flere mindre eggklaser på noen hundre egg. Latterfrosken foretrekker bredden av store elver og sjøer i varme biotoper med rik vegetasjon, i nord gjerne eutrofe sjøer i åpent terreng (Honegger 1981). Arten tåler godt tilstedeværelse av fisk. Latterfrosken kan dessuten bli funnet i brakt vann (Beebee & Griffiths 2000). Arten er vanligst under 200 m o.h, men at den i Tyrol går opp i 570 m o.h. I sørlige og østlige deler av utbredelsesarealet går imidlertid latterfrosken opp i ca. 2 500 m o.h. (Günther 1990, Riegler 2022). Latterfrosken tilbringer som regel vinteren i vannet, på bunn av sjøer og elver (Arnold & Ovenden 2002, Riegler 2022). Næringen består av insekter og andre virvelløse dyr i ferskvann, men
Utbredelse i Norge
Latterfrosken (noen få eks.) ble omkring 1990 hentet fra Danmark og satt ut i en dam i Østfold, men dyra døde ut (Dolmen pers. medd).
Spredningsmåter
Arten vil utelukkende spres ved utsettinger.
For at latterfrosken skal kunne etablere seg i Norge, må det finne sted utsettinger i Norge eller i Sverige. Naturlig spredning til Norge vil ikke kunne finne sted fra Danmark.
Arten kan spres naturlig etter en ulovelig utsetting.
Invasjonspotensial
Latterfrosken sprer seg relativt raskt. Dette innebærer at artens ekspansjonshastighet ligger mellom 160 m/år og 500 m/år (beste anslag: 160 m/år). I England ble det registrert en forflytning av flere frosker (med etablering) på hele 5 km i løpet av 1,5 år (Smith 1973, Beebee & Griffiths 2000, Lever 2003). Klimatiske forhold og tilgjengelig habitat gjør at spredningen i Norge vil bli mer begrenset. Invasjonspotensialet vurderes som moderat, med en usikkerhet mot begrenset og stort.
Økologisk effekt
Økologisk effekt vurderes som ingen kjent med en usikkerhet mot liten. Latterfrosken er en betydelig predator på invertebrater (virvelløse dyr) og på andre amfibier . Kryssing mellom latterfrosk og damfrosk er mulig og vil resultere i hybridfrosk som igjen kan krysse seg meg damfrosk og latterfrosk. Sannsynligheten for at latterfroskeen blir satt ut i den nordlige damfrosken i Norge er imidlertid svært liten.
Konklusjon
Latterfrosken har stort spredningspotensiale, spesielt under et varmere klimaregime, og den negative, økologiske effekten er moderat. Latterfrosken risikovurderes derfor til Lav risiko (LO).
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har moderat invasjonspotensial (skår 3)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på mellom 60 og 649 år (med usikkerhet opp mot minimum 650 år). Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år (med usikkerhet ned mot mindre enn 50 m/år og opp mot mellom 160 og 499 m/år). Dette tilsvarer skår 2.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 112 m/år.
Økologisk effekt
Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)
Avgjørende kriterierInvasjonspotensial
-
Invasjonspotensial etter C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra svært høy risiko SE til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
- Ny tolkning av tidligere data
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Dersom den Nemorale sone utvides pga. klimaendringer, vil trolig også latterfroskens utbredelsesareal og bestandstetthet utvides.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
- Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrenset utbredelse
Latterfrosken vil trolig begrenses til den Nemorale sone, der også (i ytterkanten) den begrensete forekomsten av (nordlig) damfrosk ligger.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:16 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:4 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 | Forekomstareal etter 10 år:32 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
I ovenstående anslag har en forutsatt ny innførsel av latterfrosk til tidligere lokalitet og ubetydelig spredning derfra.
Naturtypetilhørighet
Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall <br>individer:2 - 10 | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:øvrig tilsiktet utsetting | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall <br>individer:2 - 10 | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:øvrig tilsiktet utsetting | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten forekommer ikke i Norge.
Arten kan komme til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)
Tre individer utsatt fra Danmark (Bornholm) til dam i Fredrikstad, men arten er ingen forekomst i dag..
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
Latterfroskens naturlige hovedutbredelse er først og fremst i Øst- og Sørøst-Europa (Gasc et al. 1997). Nordgrensa går hovedsakelig fra Latvia til St. Petersburg-området, dvs. omtrent langs 56-57⁰N. I Fennoskandia lever latterfrosken bare på Bornholm (inkludert Christiansø) i Danmark, trolig som resultat av naturlig spredning fra Polen i tidlig postglacial tid (Fog 1994). Sør-Finland hadde tidligere to populasjoner, en ved Helsinki og en ved Porvoo, men de skal begge være ekstinkte i dag.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
Latterfrosken har blitt spredt av mennesker til flere land, bl.a. sørlige England og størstedelen av Frankrike, dessuten til deler av Belgia, til Sveits og Italia. I Asia er arten innført flere ganger til Sibir og Kamtsjatka i østlige Russland og til vestlige Xinjiang-provinsen i Kina (jf. Zhao & Adler 1993).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 7.
Referanser
- Arnold, N. & Ovenden, D. (2002). A field guide to thr reptiles and amphibians of Britain and Europe.
- Beebee, T.J.C. & Griffiths, R.A. (2000). Amphibians and reptiles. A natural history of the British herpetofauna.
- Fog, K. 1994. Water frogs in Denmark: Population types and biology. – Zoologica Poloniae 39: 305-330.
- Gasc, J.-P. et al. (1997). Atlas of amphibians and reptiles in Europe.
- Günther, R. 1990. Die Wasserfrösche Europas. – Die Neue Brehm-Bücherei, Ziemsen Verlag, Wittenberg-Lutherstadt.
- Honegger, R.E. 1981. Threatened amphibians and reptiles in Europe. – in: Böhme, W. (red.): Handbuch der Reptilen und Amphibien Europas, Suppl. – Akademische Verlagsgesellschaft, Wiesbaden.
- Lever, C. (2003). Naturalized reptiles and amphibians of the world.
- Riegler, C. 2022: Seefrosch – Rana ridibunda, Pelophylax ridibundus (Pallas, 1771). – Amphibien in Österreich. www.herpetofauna.at. Lastet ned 01.09.2022.
- Simic, S.; Tallósi, B. & Popovic, E. 1992. Seasonal changes in feeding of Rana ridibunda Pallas (Amphibia Anura) from backwater Tisza. – Tiscia 26: 5-7.
- Smirina, E. 1994. Age determination and longevity in amphibians. – in: AnAge. The animal ageing & longevity database. http://genomics.senescence.info/species/. Lastet ned 01.09.2022
- Smith, M. 1973: The British amphibians and reptiles (5th ed.). – Collins, London.
- Zhao, Er-Mi & Adler, K. 1993. Herpetology of China. – Society for the Study of Amphibians and Reptiles; Oxford, Ohio.
Sitering
Dervo BK og van der Kooij J (2023). Amfibier: Vurdering av latterfrosk Pelophylax ridibundus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1763
