Arten er en dørstokkart som er dokumentert fra norsk natur.


Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 2

Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Brunmarmorert breitege Halyomorpha halys er opprinnelig en asiatisk art som i de senere årene har spredt seg til store deler av verden. I 1990-årene ble den spredt til USA, og finnes nå over store deler av Nord-Amerika (Cira mfl. 2015). Fra begynnelsen av 2000-tallet dukket den opp i Europa, og finnes nå vidt utbredt over hele kontinentet. Arten spres svært effektivt med global handel og transport av varer og mennesker, og er påvist også mange steder langt nord hvor den ikke er etablert, for eksempel på Reykjavik (Island), Røros (Norge) og Kiruna (Sverige). Den er en svært allsidig tegeart som kan overleve på mer enn 170 ulike vertsplanter (Bosco mfl. 2020). Den har slik sett et stort utbredelsespotensiale i Norge. Den overvintrer som voksen og kan trekke mot hus for overvintring (Rabitsch 2008). De fleste funn i Norge og Sverige er gjort, enten i forbindelse med importerte varer eller i tilknytning til hus (gjerne innendørs).

Utbredelse i Norge

Arten er påvist en 8-10 ganger i Norge med importerte varer, gjerne overvintrende individer på emballasje (Kvamme 2019). Arten er påvist en gang utendørs i Norge, på et industriområde på Tofte (Jacobsen mfl. 2020). Søk etter arten der i ettertid har ikke gitt flere funn av arten. Forsøk med feromonfeller innendørs på plantesentre har heller ikke kunne dokumentere arten (Endrestøl upubl. data). For øvrig er det trolig en rekke importer av denne arten til Norge som ikke er oppdaget (Kvamme 2019). Mange av de påviste individene med varer har vært døde, men en god del er også levende når de påvises (Endrestøl pers. obs.)

Basert på spredningsmodeller, kan arten forventes å etablere seg i Norge (Zhu mfl. 2012). Den vil trolig kunne få en begrenset sørlig utbredelse på grunn av klimatiske forhold, og være knyttet til mer urbane strøk siden de voksne individene gjerne overvintrer innendørs. Samtidig viser klimaberegninger fra Sveits at arten der vil kunne doble sin utbredelse i løpet av dette århundre, og samtidig øke antall lokaliteter hvor arten vil kunne gjennomføre to generasjoner årlig.

Spredningsmåter

Arten er påvist en rekke ganger i Norge med en rekke ulike varer fra utlandet (Kvamme 2019). Disse er påvist over store deler av landet, for eksempel Lillehammer, Brumunddalen, Røros og Hønefoss (Kvamme 2019). Det er også trolig at denne arten kan ankomme landet med importerte planter, selv om dette ikke er dokumentert. Arten overvintrer som voksen, og vil da kunne aggregere på blant annet paller med varer, transportmiddel, vintergrønne planter osv.

Arten vil trolig kunne introduseres til norsk natur med flytting av varer, kjøretøy, maskiner og baggasje, og eventuelt flytting og utplanting av importerte planter. Den kan trolig også spre seg fra lagerhaller og lignende og ut i norsk natur med egenspredning. Ved ytterligere ekspansjon i Sverige vil den trolig også kunne komme over landegrensene med egenspredning.

Arten vil kunne spres raskt videre i norsk natur som følge av flytting av varer, kjøretøy, maskiner og bagasje. Arten er vist å kunne spre seg over 500 m med egenspredning etter overvintring (Bosco mfl. 2020), mens forsøk i laboratorium har vist at den kan fly flere kilometer i løpet av en dag (Lee og Leskey 2015). Den vil trolig også kunne spres med flytting og utplanting av hageplanter.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale med usikkerhet mot moderat. Dette skyldes at artens median levetid er estimert til over 650 år på forventet kolonisering med en ekspansjonshastighet på mellom 160 m/år og 500 m/år. Arten vil trolig kunne etablere seg på klimatiskgunstige steder langs kysten av sør-Norge, men det er usikkerhet knyttet til artens klimatiske begrensning. Cira mfl. (2015) fant ut at arten er kulde-intolerant, hvilket vil si at den dør før den fryser. Hvordan kulden påvirker arten avhenger blant annet av hvordan den er akklimatisert (Cira mfl. 2015). Generelt vil artens frysepunkt ligge på omkring -15C, mens en stor andel av individene vil dø på vintertemperaturer mellom -5C og -10C (Cira mfl. 2015). Dette vil for øvrig, i tillegg til akklimatisering, avhenge av vekt og næringsstatus på individene, og i hvilke periode av overvintringen kulden inntreffer (Cira mfl. 2015, Scaccini mfl. 2022). På steder med strengere kulde på vinteren er arten avhengig av å overvintre i oppvarmede menneskeskapte konstruksjoner.

Økologisk effekt

Brunmarmorert breitege er vurdert til liten økologisk effekt på bakgrunn av mulige effekter på rødlistevurderte arter. Arten kan leve på en rekke ulike plantearter inkludert en rekke stedegne norske arter. Den vil kunne leve på en rekke av våre treslag som hassel, ask, lind, alm, bjørk, rogn og en mange ulike frukttrær. Det er noe usikkert hvordan den økologiske effekten er på stedegen flora, men den forårsaker for øvrig betydelig skader på landbruksvekster (frukt og grønnsaker) og har flere steder i verden blitt en av de mest alvorlige skadedyrene (Haye mfl. 2014). Den vil trolig også kunne gå på en rekke stedegne busker og trær med bær og frukter.

Konklusjon

Brunmarmorert breitege Halyomorpha halys vurderes til høy risiko HI med usikkerhet mot lav risiko LO basert på stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 5 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 5 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 243 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021
    nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    villeple
    Malus sylvestris (L.) Mill.
    VU - Sårbar nei svak begrenset fytofagi
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    alm
    Ulmus glabra Huds.
    EN - Sterkt truet nei svak begrenset fytofagi
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    ask
    Fraxinus excelsior L.
    EN - Sterkt truet nei svak begrenset fytofagi
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: villeple Malus sylvestris (L.) Mill.
    Kategori
    Rødlista 2021
    VU - Sårbar
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: alm Ulmus glabra Huds.
    Kategori
    Rødlista 2021
    EN - Sterkt truet
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: ask Fraxinus excelsior L.
    Kategori
    Rødlista 2021
    EN - Sterkt truet
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:blomsterbed og liknende tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:plener, parker og liknende tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:åker tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021
    nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    spisslønn
    Acer platanoides L.
    LC - Livskraftig nei svak begrenset fytofagi
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    hengebjørk
    Betula pendula Roth
    LC - Livskraftig nei svak begrenset fytofagi
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    plomme
    Prunus domestica L.
    LC - Livskraftig nei svak begrenset fytofagi
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    morell
    Prunus avium (L.) L.
    LC - Livskraftig nei svak begrenset fytofagi
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    bringebær
    Rubus idaeus L.
    LC - Livskraftig nei svak begrenset fytofagi
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    rogn
    Sorbus aucuparia L.
    LC - Livskraftig nei svak begrenset fytofagi
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    lind
    Tilia cordata Mill.
    NT - Nær truet nei svak begrenset fytofagi
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    hassel
    Corylus avellana L.
    LC - Livskraftig nei svak begrenset fytofagi
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: spisslønn Acer platanoides L.
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: hengebjørk Betula pendula Roth
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: plomme Prunus domestica L.
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: morell Prunus avium (L.) L.
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: bringebær Rubus idaeus L.
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: rogn Sorbus aucuparia L.
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: lind Tilia cordata Mill.
    Kategori
    Rødlista 2021
    NT - Nær truet
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: hassel Corylus avellana L.
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    Fastmarksskogsmark nei svak begrenset fytofagi
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    blomsterbed og liknende nei svak begrenset fytofagi
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    plener, parker og liknende nei svak begrenset fytofagi
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    åker nei svak begrenset fytofagi
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: blomsterbed og liknende
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: plener, parker og liknende
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: åker
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • Økologiske effekter etter kriterium F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Ny kunnskap

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Gitt at arten vil kunne få forhold i Norge hvor den kan ha to generasjoner i året, vil også den økologiske effekten av arten øke.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:20 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:5 Forekomstareal etter 10 år:40 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:6 Forekomstareal etter 10 år:56 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Haye et al. (2014) beregnet at arten har en kritisk nedre temperatur på 12,2C og at den trenger 588 døgngrader for å fullføre utviklingen. Det betyr at den i Norge må overvintre innendørs for å overleve. Vi antar at den kun vil kunne klare seg på klimatisk gunstige lokaliteter i Norge på det sentrale Østlandet.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:blomsterbed og liknende kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:plener, parker og liknende kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:åker kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
Levende planter på land fremtidig
Levende vedaktige planter fremtidig
bladverk og reproduktive deler av vedvekster i rosefamilien Malus domestica (Suckow) Borkh. eple fremtidig

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med mennesker og deres bagasje hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med emballasje hyppighet:ca. årlig antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med container/last hyppighet:ca. årlig antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med emballasje hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med container/last hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med mennesker og deres bagasje hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med mennesker og deres bagasje hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med container/last hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er dokumentert fra norsk natur.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Asia
  • Subtropisk fuktig: Asia
  • Subtropisk tørt: Asia

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk fuktig: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk tørt: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
  • Tropisk: Asia

Arten har asiatisk opprinnelse, men er introdusert til Nord-Amerika og Europa. Det er usikkert på om de Europeiske bestandene er kommet fra Asia eller Nord-Amerika (Rabitsch 2008).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Bosco L, Nardelli M, Tavella L. 2020. First Insights on Early Host Plants and Dispersal Behavior of Halyomorpha halys (Hemiptera: Pentatomidae) from Overwintering to Crop Colonization. Insects 11(12): 866.
  • Cira, T.M., Venette, R.C., Aigner, J., Kuhar, T., Mullins, D.E., Gabbert, S.E., Hutchison, W.D. 2016. Cold Tolerance of Halyomorpha halys (Hemiptera: Pentatomidae) Across Geographic and Temporal Scales. Environmental Entomology 45(2): 484–491.
  • Haye, T., Abdallah, S., Gariepy, T., Wyniger, D. (2014). Phenology, life table analysis and temperature requirements of the invasive brown marmorated stink bug, Halyomorpha halys, in Europe. J Pest Sci 87: 407-418.
  • Jacobsen, R.M., Endrestøl, A., Davey, M., Often, A., Andreasen, M., Laugsand, A.E., Sandercock, B.K., Fossøy, F., Åström, J. 2020. Tidlig oppdagelse av nye landlevende fremmede arter. NINA Rapport 1914. Norsk institutt for naturforskning. https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2711464
  • Kvamme, T. 2019. Brunmarmorert breitege kan bli fruktdyrkernes mareritt. Insekt-Nytt 44 (2/3): 37-42.
  • Lee, D., & Leskey, T. 2015. Flight behavior of foraging and overwintering brown marmorated stink bug, Halyomorpha halys (Hemiptera: Pentatomidae). Bulletin of Entomological Research, 105(5), 566-573.
  • Rabitsch, W. (2008). Alien True Bugs of Europe (Insecta: Hemiptera: Heteroptera). Zootaxa 1827: 1-44.
  • Scaccini, D., Vanishvili, L., Tirello, P.,Walton, V.M., Duso, C. & Pozzebon, A. 2020. Lethal and sub-lethal effects of low-temperature exposures on Halyomorpha halys (Hemiptera: Pentatomidae) adults before and after overwintering. Sci Rep 10, 15231.
  • Stoeckli, S., Felber, R. & Haye, T. 2020. Current distribution and voltinism of the brown marmorated stink bug, Halyomorpha halys, in Switzerland and its response to climate change using a high-resolution CLIMEX model. Int J Biometeorol 64, 2019–2032
  • Zhu, G., Bu, W., Gao, Y., Liu, G. (2012). Potential Geographic Distribution of Brown Marmorated Stink Bug Invasion (Halyomorpha halys). PlosOne 7: 1-10.

Sitering

Endrestøl A, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Laugsand AE, Olberg S, Slagsvold PK, Staverløkk A og Åström S (2023). Hemiptera: Vurdering av Halyomorpha halys for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1755. Nedlastet 25.11.2024