Vurdering av Phytophthora cambivora (Petri) Buisman
Utført av ekspertkomité for Sopper, det gule riket og bakterier
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk og terrestrisk
Phytophthora cambivora er spridd over heile verda. Dette er et jordboende patogen som først ødelegger de fine røttene før infeksjonen sprer seg til nedre del av stammen. Når treet vert ringa (det kveles), gulner bladverket og treet dør innen kort tid. På stammene på lauvtre vert det danna mørke flekker på grunn av at ledningsvevet er øydelagt og plantesaftene dermed ikke kan passere og blir pressa utover gjennom barken. På bartre kan det bli kvaeutflod. Opprinnelsesområde for arten er ukjent. Phytophthora cambivora ble først isolert og beskrevet fra kastanjetrær med «ink disease» i England og USA i 1917. Ordet "cambivora" kommer fra det latinske "cambium" og “devouring”.
Utbredelse i Norge
Mange funn er gjort av P. cambivora i Norge: 2004 – nobeledelgran (Abies procera) i Rogaland, 2009 – bøk (Fagus sylvatica) i Bergen og fjelledelgran (A. lasiocarpa) i Rogaland, 2011 - bøk i Larvik, 2014 - bøk i Akershus, gråor (Alnus incana) i Hedmark og Oslo og vassprøve i Buskerud, 2015 - bøk i Stavanger. 2015 - gråor i Åkersvika Naturreservat i Hamar. 2018 - svartor (A. glutinosa), gråor og alm (Ulmus glabra) i Oslo. Fra 2018 til 2021 ble P. cambivora også funnet mange ganger i jordprover tatt fra sjuke tre, f.eks. i bøkeskogen i Larvik, Akerselva i Oslo, Lommedalselva i Bærum, Makrellbekken i Oslo, Sollielva i Malvik, Bymiljøetatens planteskole (Oslo Bytrær) i Sørkedalen og Mærradalsbekken i Oslo.
Phytophthora cambivora er også funnet i rotklumpen på mange importerte treaktige planter til Norge i 2018, 2019 og 2021 (Talgø et al. 2019c, Pettersson et al. 2020c, Pettersson et al. 2022 - under utarbeidelse)
Spredningsmåter
Som mange andre fremmede invaderende arter innen slekten Phythophthora spres P. cambivora over lange avstander gjennom handel med infiserte planter og jord (følger med plantene som blindpassasjerer i rotklumpen). Phytophthora cambivora er funnen i jord fra rotsonen på importerte grøntanleggsplanter til Norge.
Phythophthora cambivora kom sannsynligvis til Norge med importerte grøntanleggsplanter. Spredning mellom land skjer først og fremst gjennom handel med planter og jord (blindpassasjerer i rotklumpen). Innen et land spres den over lange avstander med infiserte planter, planterester (f.eks. hageavfall) og jord (danner hvilesporer [oosporer og klamydosporer]). Den lokale spredningen skjer naturlig med svermsporer (zoosporer) i fuktig jord og spredning kan skje over store avstander når svermsporerne følger med vann i vassdrag. Phytophthora-smitte kan også enkelt spres mellom ulike områder med jord og planterester som blir med på f.eks. fottøy, kjøretøy, maskiner og redskaper, eller spres av dyr som fører med seg jord. Vi har også funne ut at brunskogsnegelen kan væra en mulig vektor for smittespredning (Telfer et al. 2015).
Phytophthora cambivora sprer seg naturlig med svermsporer i fuktig jord og vann (overflate avrenning og via vassdrag). Ved ferdsel, f.eks. turgåing, kan Phytophthora dras med til nye områder med hvilesporer (oosporer og chlamydosporer) i jord på fottøy.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Den har mange vertsplanter på verdensbasis (30 slekter i 19 familier) og som sagt ovenfor er det sannsynlig at Phytophthora cambivora kommer overleve på mange flere nordlige steder enn den gjør i dag med klimaendringene. På grunn av spredning med vann regner vi med at P. cambivora har mye større utredning i Norge enn de tilfellene som er oppdaga per 2022 tilsier. Enda mer problematisk er det at nye introduksjoner trolig skjer kontinuerlig ettersom kartlegginger NIBIO har gjennomført viser at importerte planter ofte bærer på dette patogenet.
Økologisk effekt
Den økologiske effekten er vurdert til stor. I Norge er det funne omfattende skade på bøk (Talgø et al. 2012, Otterlei 2014, Telfer et al. 2015), or (Strømeng et al. 2015), alm (Talgø et al. 2019a) og nobeledelgran (Talgø et al. 2006). Spredningen av P. cambivora per i dag ser ut til å være økende, og den økologiske effekten der det er gjort funn er høy. Så langt er det spesielt utbruddet vi ser på gråor som kan gi store økologiske konsekvenser langs vassdrag i form av erosjon og tapt biodiversitet. For eksempel har denne skadegjøreren drept gråor i stor skala i et naturreservat på Hamar (Strømeng et al. 2015) og langs vassdrag i Oslo regionen (Pettersson et al. 2021d).
Konklusjon
Phytophthora cambivora er vurdert til Svært høy risiko (SE). Invasjonspotensialet er vurdert til stort og stor økologiske effekt av arten. Vi regner med at P. cambivora har mye større utbredelse i Norge enn de tilfellene som er oppdaga per 2022 tilsier. Nye introduksjoner skjer trolig kontinuerlig ettersom importerte planter ofte bærer på dette patogenet.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (800 km²) og om 50 år (1 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2012 Kjent forekomstareal (km2): 20 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 20År: 2022 Kjent forekomstareal (km2): 80 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 80Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2012 til 2022 og et mørketall på 10 er ekspansjonshastigheten estimert til 797 m/år. med usikkerhet 252 m/år (mørketall på 1) – 1 128 m/år (mørketall på 20).
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagbøk
Fagus sylvatica L.LC - Livskraftig nei moderat storskala parasittering - skriftlig dokumentasjon fra Norge
gråor
Alnus incana (L.) MoenchLC - Livskraftig nei fortrengning storskala parasittering - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: bøk Fagus sylvatica L. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: gråor Alnus incana (L.) Moench Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagplener, parker og liknende nei svak begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- skriftlig dokumentasjon fra Norge
Fastmarksskogsmark nei svak begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Høgstaude edelløvskog nei svak begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Lågurtedellauvskog nei moderat begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Flomskogsmark nei svak begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg nei svak begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- skriftlig dokumentasjon fra Norge
Påvirkede arter i: plener, parker og liknende nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- skriftlig dokumentasjon fra Norge
Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Høgstaude edelløvskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Lågurtedellauvskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Flomskogsmark nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- skriftlig dokumentasjon fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
I Åkersvika naturreservat ved Hamar fant vi ingen frisk gråor. Også i Oslo er det gjort mange observasjoner av sjuk og død gråor langs flere av vassdragene og Phytophthora cambivora har blitt isolert fra vev og fra jord ved sjuke trær. I bøkeskogen i Larvik er P. cambivora funnet flere ganger på sjuke bøketrær.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:plener, parker og liknende tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:høgstaude edelløvskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:lågurtedellauvskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:flomskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Når det gjelder Phytophthora cambivora er det mest sannsynlig at løvskog vil påvirkes negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet. Det er mindre sannsynlighet for at P. cambivora vil gjøre skade på skandinavisk barskog.
-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Når det gjelder Phytophthora cambivora er det mest sannsynlig at løvskog vil påvirkes negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet. Det er mindre sannsynlighet for at P. cambivora vil gjøre skade på skandinavisk barskog.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra høy risiko HI til svært høy risiko SE siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
En økt temperatur i Norge vil trolig øke både invasjonspotensiale og økologisk effekt til Phytophthora cambivora. Dette sammen med det relativt store vertsplantespekter som P. cambivora har, utgjør den en alvorlig trussel. Med klimaendringer vil P. cambivora spre seg til kaldere områder en der funn er gjort i dag per 2022.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
Så langt er det bare gjort funn i låglandet i Sør-Norge, samt i Trondheim, så vi veit ikke hvor langt nord eller høgt over havet Phytophthora cambivora kan gå. Det er usikkert om arten vil etablere seg høgt til fjells eller langt nord.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 80 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 80 km2 | Fremtidig (50 år): 600 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 800 km2 | Fremtidig (50 år):1000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 1600 km2 | Fremtidig (50 år):5000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal.
Antatt utbredelse
Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Sogn og Fjordane.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Det er rimelig å anta at Phytophthora cambivora finns i flere fylker i Sør-Norge enn der det er gjort funn per 2022. I og med at P. cambivora har vist seg å væra aggressiv på bøk, or og alm, og er kjent fra boreale strøk, ser vi ikke bort fra framtidig spredning i hele landet.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:plener, parker og liknende | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:høgstaude edelløvskog | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:lågurtedellauvskog | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:flomskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| Levende vedaktige planter | nå |
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med mennesker og deres bagasje | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Første funnet av Phytophthora cambivora i Norge ble gjort på nobeledelgran (Abies procera) i et pyntegrøntfelt på en liten øy i Ryfylke i 2004 (Talgø et al. 2006). Til juletre- og pyntegrøntproduksjonen her i landet har det våre, og fremdeles er, vanlig å importere barrotsplanter. Dette er sannsynlig måten som patogenet kom til Norge på, og introduksjon med plantemateriale er den mest logiske forklaringa på at P. cambivora ender opp på en øy. I 2009 ble også P. cambivora funne på edelgran, denne gongen fjelledelgran (A. lasiocarpa) i et juletrefelt i Rogaland (Talgø et al. 2010).
Deretter er skadegjøreren bland annet funnet på skadd/døende bøk, or og alm (Strømeng et al. 2015, Talgø et al. 2019a)
Phytophthora cambivora er også funnet i rotklumpen på mange importerte treaktige planter til Norge i 2018, 2019 og 2021 (Talgø et al. 2019c, Pettersson et al. 2020c, Pettersson et al. 2022 - under utarbeidelse).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Ukjent klimasone: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Opphavsområdet til Phytophthora cambivora er ikke kjent.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Oseania og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk tørt: Oseania og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Kappregionen: Afrika
- Tropisk: Afrika og Asia
Se distribusjonskart for Phytophthora cambivora her: https://www.cabi.org/isc/datasheet/40956
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,01.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Kari-Telfer-BFK13.pdf | Plakat som omtalar funn og syner symptom av Ph. cambivora i bøkeskogen i Larvik | Last ned |
Referanser
- Otterlei, M., 2014: Kartlegging av Phytophthora i vann og vassdrag i og rundt byer og tettsteder på Sunnmøre [A survey of Phytophthora in lakes and streams in urban areas at Sunnmøre]. Master Thesis: Department of Plant Sciences, Norwegian University of Life Sciences. 70 pp
- Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020a. Kartlegging av Phytophthora langs Lommedalselva 2020. NIBIO Rapport 6(154), 1-15.
- Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020b. Kartlegging av Phytophthora langs Makrellbekken 2020. NIBIO Rapport 6(155), 1-17.
- Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020c. Phytophthora. Delrapport for 2019 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 6(39), 1-22. https://hdl.handle.net/11250/2657510
- Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2021a. Kartlegging av Phytophthora langs Akerselva ved Bjølsen 2021. NIBIO Rapport 7(197), 1-19.
- Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2021b. Kartlegging av Phytophthora langs E6 mellom Værnes og Ranheim 2021. NIBIO Rapport 7(169), 1-25. https://hdl.handle.net/11250/2828330
- Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2021c. Omfattende kartlegging av Phytophthora i Bymiljøetatens planteskole, Oslo Bytrær, i Sørkedalen 2021. NIBIO Rapport 7(170), 1-21.
- Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2021d. Kartlegging av Phytophthora langs vassdrag i Oslo kommune 2021. NIBIO Rapport 7(207), 1-43 https://hdl.handle.net/11250/2836110
- Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2022. Importkontroll av planter – resultater fra STOPPest prosjektet i 2021. NIBIO Rapport - under utarbeidelse
- Strømeng, G. M., Brurberg, M. B., Ørstad, K. & Talgø, V. 2015. Kartlegging av Phytophthora-arter i Åkersvika naturreservat. NIBIO Rapport 1(4), 1-18. http://hdl.handle.net/11250/2374477
- Talgø, V., Brurberg, M. B. & Pettersson, M. 2019a. Kartlegging av Phytophthora i bøkeskogen i Larvik i 2018. NIBIO Rapport 5(63), 1-28.
- Talgø, V., Herrero, M. L., Brurberg, M. B. & Stensvand, A. 2010. Phytophthora. Alvorleg trugsmål mot buskar og tre i grøntanlegg og naturområde. Bioforsk TEMA 5(20), 1-8.
- Talgø, V., Herrero, M., Brurberg, M. B., & Stensvand, A. (2012). Alvorleg sjukdom funnen på bøk. Bioforsk Tema.
- Talgø, V., Herrero, M., Toppe, B., Klemsdal, S., & Stensvand, A. (2006). First report of root rot and stem canker caused by Phytophthora cambivora on noble fir (Abies procera) for bough production in Norway. Plant disease, 90(5), 682-682.
- Talgø, V., Perminow, J. I. S, Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019a. Sjukdomar på tre i Oslo. NIBIO Rapport 5(78), 1-25. https://hdl.handle.net/11250/2647308
- Talgø, V., Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019c. Phytophthora. Delrapport for 2018 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 5(62), 1-24. https://hdl.handle.net/11250/2712047
- Telfer, K. H., Brurberg, M. B., Herrero, M. L., Stensvand, A., & Talgø, V. (2015). Phytophthora cambivora found on beech in Norway. Forest Pathology, 45(5), 415-425.
Sitering
Pettersson M, Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS og Talgø V (2023). Oomycota: Vurdering av Phytophthora cambivora for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1731. Nedlastet 22.12.2024
