Vurdering av Hemigrapsus sanguineus (De Haan, 1835)
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
"Asiatisk strandkrabbe" Hemigrapsus sanguineus er en krabbe med opprinnelse i nordlige Stillehavet. Arten ble trolig introdusert til Le Havre området i perioden rundt 1998 (Breton et al., 2002). Den er under spredning langs den franske kanalkysten (Dauvin and Dufosse, 2011) og har nådd Tyskland (Schelswig Holstein) (Dauvin et al, 2009). Arten har spredd seg forholdsvis langsomt langs deler av franskekysten. Undersøkelser fra kanalkysten av Frankrike har vist økende antall i 2008 og 2010. H. sanguineus forekommer på hardbunn og blandingsbunn på grunt vann og i moderate dyp i marine områder og estuarier, og kan tolerere salinitet ned til 10 psu. Krabben er omnivor med stor formeringsevne. H. sanguineus er i utgangspunktet mindre aggressiv enn europeisk strandkrabbe (C. maenas), men unge eksemplarer av H. sanguineus har konkurransefortrinn i forhold til vanlig strandkrabbe dersom de forekommer i høyt antall.
Utbredelse i Norge
H. sanguineus er nå dokumentert i Norge med tre funn; to funn sommeren 2022, ett funn i Oslo og ett funn i Lindesnes, og ett nytt funn sommeren 2023 i Lindesnes. De første funnen var hannkrabber, men det er nå gjort funn av både hunn og hann krabber. Basert på temperaturtoleranse antas det at arten vil kunne spre seg nord til Nordland.
Spredningsmåter
Arten har lang pelagisk larvefase, og kan spres langt med havstrømmer, og kan introduseres til norsk natur fra populasjoner i andre land. Arten kan sannsynligvis også spres både som planktoniske larver i ballastvann, eller som juvenile eller voksne individer i påvekstsammfunn på skrog og drivgods.
Arten har langtlevende larvestadie om kan spres med havstrømmer eller med ballastvann mellom norske havner. Den kan også spres med fartøy og drivgods.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale på bakgrunn av lang median levetid og middels ekspansjonshastighet. H. sanguineus har vist rask spredning i utlandet. Kjønnsmodne hunner produserer et høyt antall egg, Fuiki, (1988), og har et planktonisk zoea-larvestadium (Hwang m.fl. 1983). Arten er varmekjær og vil profitere på økende vinter og sommertemperatur (Dauvin and Dufosse, 2011).
Økologisk effekt
Arten er vurdert til middels økologisk effekt på bakgrunn av effekter på rødlistevurderte arter, primært artens konkurranse med stedegne krabber. Lohrer og Witlatch (2002) har rapportert om negative effekter på unge livsstadier av en rekke dyregrupper, bl.a. rur, strandsnegl, andre strandkrabber, og skjell. Jungblut m.fl. (2017) har sett på konkurranse mellom H. sanguineus og europeisk strandkrabbe (C. maenas) rundt Helgoland i perioden 2009-2014. De fant at H. sanguineus ble den dominerende arten i artens foretrukne habitat (sand/grov grus og middels eksponering), mens C. maenas forble den dominerende arten i eksponerte habitater med klipper og stein. H. sanguineus er i utgangspunktet mindre aggressiv enn C. maenas, men unge eksemplarer av H. sanguineus har konkurransefortrinn dersom de forekommer i høyt antall.
Konklusjon
Asiatisk strandkrabbe Hemigrapsus sanguineus er vurdert til svært høy risiko SE. Dette skyldes stort invasjonspotensiale og middels økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (60 km²) og om 50 år (2 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (60 km2) og om 50 år (2 000 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 417 m/år. Dette tilsvarer skår 3 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagstrandkrabbe
Carcinus maenas (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig nei fortrengning begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
strandkrabbe
Carcinus maenas (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig nei fortrengning begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
blåskjell
Mytilus edulis L., 1758LC - Livskraftig nei moderat storskala predasjon - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
østers
Ostrea edulis L., 1758LC - Livskraftig nei moderat begrenset predasjon - kun observasjoner fra utlandet
storstrandsnegl
Littorina littorea (L., 1758)LC - Livskraftig nei svak storskala predasjon - kun observasjoner fra utlandet
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: strandkrabbe Carcinus maenas (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: strandkrabbe Carcinus maenas (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: blåskjell Mytilus edulis L., 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: østers Ostrea edulis L., 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
Stedegen art: storstrandsnegl Littorina littorea (L., 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
H. sanguineus er omnivor. Den er i utgangspunktet mindre aggressiv enn vanlig europeisk standkrabbe, men har stor formeringevne, og har vist seg å utkonkurrere europeisk strandkrabbe i områder hvor tettheten av unge individer av arten blir betydelig høyere enn den europeiske strandkrabben (Richerson 2017 og Junblut m.fl. 2017). Den vil kunne predatere på rur, strandsnegl, unge blåskjell og østers (Lohrer and Whitlatch 1997 og 2002, Richerson 2017 og Lohrer 2008).
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlageufotisk fast saltvannsbunn fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Arten har vid temperaturtoleranse, men vil trolig profittere på økt sjøtemperatur.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 8 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 36 km2 | Fremtidig (50 år): 1000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 60 km2 | Fremtidig (50 år):2000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 120 km2 | Fremtidig (50 år):5000 km2 |
Hemigrapsus sanguineus lå ikke inne med funn i Artskart. Arten er funnet ved Kjerkvågen, Spangereid i Lindesnes kommune i Agder i 2022 og i 2023. Den er også funnet i Bestumkilen i Oslo. Funnene er bekreftet av Havforskningsinstituttet. Disse to forekomstene er lagt til i Artskart.
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Oslo og Akershus, Vest-Agder.
Antatt utbredelse
Østfold, Vestfold, Telemark, Aust-Agder.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordsjøen og Skagerrak, Norskehavet.
Basert på temperaturtoleranse kan arten etablere seg nord til Nordland.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:
- Nordsjøen og Skagerrak: åpen kystlinje og skagerrak.
- Norskehavet: åpen kystlinje.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:korridor | kategori:med menneskeskapt drivgods | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ca. årlig | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:korridor | kategori:med menneskeskapt drivgods | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er selvstendig reproduserende.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Det er funnet to voksne hannkrabber i Norge i 2022, den ene i Oslo og den andre på Lindesnes. Begge krabbene var voksne. Det ble gjort ytterligere funn i 2023.
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Trolig sekundær spredning fra naboland.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Stillehavet nordlig
Vestlige stillehavet fra Hong Kong til Sakhalin øya, China, Japan, Korea, Russia, 22°N to 49° N, (Sakai, 1976). Stillehavet (sannsynligvis nord) (Breton et al., 2002).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Stillehavet nordlig
- Atlanterhavet nordvest
- Middelhavet
Finnes langs vestkysten av USA, Lohrer and Whitlatch,(1997) Middelhavet (Croatia), Det kontinentale Europa nord til Tyskland, Sverige og Danmark.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Andrew Lohrer (2008 (uppdat. 2017)). Hemigrapsus sanguineus (Asian shore crab). CABI - Invasive Species Compendium Datasheet https://www.cabi.org/isc/datasheet/107738
- Breton, G., Faasse, M., Noël, P. and Vincens, T. (2002). J. of Crustacean Biology 22(1): 184-189.
- Dauvin, J.-C. and Dufosse, F. (2011). Hemigrapsus sanguineus (De Haan, 1835)(Crustacea: Brachyura: Grapsoidea) a new invasive Species in European waters: the case of the French English coast (2008-2010). Auatic Invasions Vol 6. Issue 3:: 329-338.
- Dauvin, J.C. Tous Rius, A.and Ruellett, T. (2009). Recent expansion of two invasive crab species, Hemigrapsus sanguineus (De Haan, 1853) and H. takanoi (Ashakura and Watanabe, 2005) along the Opal coast, France. Aquatic Invasions 4: 451-465.
- Epifanio, C.E. (2013). Invasion biology of the Asian shore crab Hemigrapsus sanguineus: A review. Journal of Experimental Marine Biology and Ecology 441: 33 - 49. http://www.edc.uri.edu/nrs/classes/nrs555/assets/readings_2017/Epifanio_AsianShoreCrab_JEMBE_2013.pdf
- Hwang SG; Lee C; Kim CH (1993). Complete larval development of Hemigrapsus sanguineus (Decapoda, Brachyura, Grapsidae) reared in laboratory. Korean Journal of Systematic Zoology 9(2): 69-86.
- Jungblut, S., Beermann, J., Boos, K.,, Saborowski, R. and Hagen, W. (2017). Population development of the invasive crab Hemigrapsus sanguineus (De Haan, 1853) and its potential native competitor Carcinus maenas (Linnaeus, 1758) at Helgoland (North Sea) between 2009 and 2014. Invasions (2017) Volume 12 Article in press In press: xxx-xxx. http://epic.awi.de/42490/1/AI_2017_Jungblut_etal_correctedproof.pdf
- Klassen, G. (2012). A biological synopsis of the Asian shore crab, Hemigrapsus sanguineus. Can. Manuscr. Rep. Fish. Aquat. Sci. 2978: 43. http://www.dfo-mpo.gc.ca/Library/346945.pdf
- Lohrer AM and Whitlatch RB (2002). Relative impacts of two exotic brachyuran species on blue mussel populations in Long Island Sound. Lohrer AM; Whitlatch RB, 2002. Relative impacts of two exotic brachyuran species on blue mussel populations in Long Island Sound. Marine Ecology Progress Series, 227:135-144. 227: 135-144.
- Lohrer AM and Whitlatch RB, (1997). Ecological studies on the recently introduced Japanese shore crab (Hemigrapsus sanguineus), in eastern Long Island Sound. In: Proceedings of the Second Northeast Conference on Nonindigenous Aquatic Nuisance Species, Burlington, VT, 18-19 April 1997 [ed. by Balcom N] Groton, Connecticut, USA: Connecticut Sea Grant College Program,: 49-60.
- McDermott. J.J. (1995). Geographical distribution of a western Pacific Brachyuran crab, Hemigrgapsus sanguineus along the eastern coast of the United States. : geographical distribution and ecology.
- Richerson., M.M. . https://nas.er.usgs.gov/queries/factsheet.aspx?SpeciesID=183 Revision Date: 4/6/2006 (2017). Hemigrapsus sanguineus. USGS Nonindigenous Aquatic Species Database, Gainesville, FL http://www.nonnativespecies.org/factsheet/downloadFactsheet.cfm?speciesId=3818
- Sakai, T. (1976). Crabs of Japan and the Adjacent Seas. 649 (English) + 441 (Japanese), 251 plates.
Sitering
Glenner H, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Malacostraca: Vurdering av Hemigrapsus sanguineus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1730. Nedlastet 25.11.2024
