Vurdering av penselkrabbe Hemigrapsus takanoi Asakura & Watanabe, 2005
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Penselkrabbe Hemigrapsus takanoi er en liten marin krabbe med opprinnelse i nordlige Stillehavet. Den ble introdusert til Spania og Frankrike på 1990-tallet og er under spredning nordover i Europa (Gollasch 1999). Arten har i perioder vært synonymisert med den nærstående H. penicillatus og rapportert under dette navnet, men nyere undersøkelser viser at disse er adskilte arter. Alle etterkontrollerte individer i Europa har vist seg å tilhøre H. takanoi (Asakura og Watanabe 2005). Arten lever på bløtbunn på grunt vann, men foretrekker å grave skjul under stein, skjell og lignende.
Utbredelse i Norge
Arten er funnet i Norge på fem lokaliteter spredt langs hele Oslofjorden. Både hunn og hann krabber er observert og arten er formodentlig reproduserende i Norge. Basert på temperaturtoleranse antas det at arten vil kunne etablere seg opp til Nordland.
Spredningsmåter
Hemigrapsus takanoi kan har langtlevende larvestadie og kan introduseres til norske farvann med larver fra Danmark og Sverige til Norge. Larver og voksne individ kan også introduseres med fartøy, dersom dette har ett betydelig påvekstsamfunn.
Arten kan spres videre i norsk natur ved hjelp av larver som enten spres med havstrømmer eller i ballastvann mellom norske havner. Arten kan også spres som påvekst på fartøy og drivgods.
Invasjonspotensial
H. takanoi er vurdert til å ha et stort invasjonspotensiale basert på høy median levetid og høy ekspansjonshastighet. Arten har vist rask spredning i utlandet.
Økologisk effekt
H. takanoi er vurdert til å ha liten økologisk effekt med usikkerhet mot middels. Arten blir ikke så stor som den naturlig forekommende strandkrabben (Carcinus maenas), men har høye reproduksjonsrater og van den Brink m.fl. (2012) rapporterte om nisjesegregering og betydelig konkurranse i forhold til unge eksemplarer av vanlig strandkrabbe (C. maenas). Ifølge van den Brink og Hutton (2017) vil konkurranseforholdet mellom H. takanoi og C. maenas forskyves i førstnevntes favør, men det er liten risiko for at C. maenas skal bli fullstendig fortrengt.
Konklusjon
Hemigrapsus takanoi vurderes til høy risiko HI med usikkerhet mot svært høy risiko SE, basert på et stort invasjonspotensiale og liten til middels økologisk effekt.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (96 km²) og om 50 år (2 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år (med usikkerhet opp mot minimum 500 m/år). Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (96 km2) og om 50 år (2 000 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 394 m/år. Dette tilsvarer skår 3 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten har liten økologisk effekt (skår 2)
Avgjørende kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på moderat styrke og storskala omfang (med usikkerhet opp mot fortrengning i begrenset omfang). Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagstrandkrabbe
Carcinus maenas (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig nei moderat storskala konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
strandkrabbe
Carcinus maenas (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig nei moderat storskala konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: strandkrabbe Carcinus maenas (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: strandkrabbe Carcinus maenas (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
van den Brink m.fl. (2012) rapporterte om nisjesegregering og betydelig konkurranse i forhold til unge eksemplarer av vanlig strandkrabbe ( C. maenas), men bemerket samtidig at C. maenas var i betydelig tilbakegang allerede før H. takanoi ble introdusert.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:eufotisk marin sedimentbunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Arten har vide temperaturtoleranse, men spredningsfronten i Europa fra 1993- 2015 kan tyde på at arten vil profittere på økt sjøtemperatur.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 12 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 60 km2 | Fremtidig (50 år): 1000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 96 km2 | Fremtidig (50 år):2000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 160 km2 | Fremtidig (50 år):5000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Oslo og Akershus, Vestfold.
Antatt utbredelse
Østfold, Telemark, Aust-Agder.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordsjøen og Skagerrak, Norskehavet.
Arten ble funnet i Havnebassenget i Kiel i 2014. Der varierte temperaturen mellom 2.8 C i februar og 18,5 C i juli (Geburzi m.fl. 2015). Selv om det ble funnet en egg-bærende hunn er det ikke bekreftet at det er en etablert bestand. Van den Brink m.fl. 2012 fant ikke eggbærende hunner når temperaturen ikke hadde vært over 15 C i ca 20 døgn.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:eufotisk marin sedimentbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:
- Nordsjøen og Skagerrak: åpen kystlinje og skagerrak.
- Norskehavet: åpen kystlinje.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ca. årlig | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ca. årlig | antall <br>individer:11 - 100 | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ca. årlig | antall <br>individer:11 - 100 | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:korridor | kategori:med menneskeskapt drivgods | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er selvstendig reproduserende.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| individ innendørs | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| individ på artens eget produksjonsareal | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| individ i norsk natur | Årstall for første observasjon:2020 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| selvstendig reproduksjon i norsk natur | Årstall for første observasjon:2022 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Der er ennå ikke funnet bevis for reproduksjon i norsk natur, men penselkrabben er sannsynligvis reproduserende i Oslofjorden. I 2022 ble det funne både ho og hann i Øyekilen ved Fredrikstad
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Stillehavet nordlig
Japan
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Stillehavet nordlig
- Atlanterhavet nordøst
I Europa, først oppdaget i Frankrike (1993) , Spania (1997), og Nederland (1999-2000), Nederland (2003) og Tyskland, (2007). Tidlige funn betegnet. H. penicillatus. Arten er også funnet i Danmark og på Sveriges vestkyst.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Ashakura, A. and Watanabe, S. (2005). Hemigrapsus takanoi, new species, a sibling species of the common Japanese intertidal crab H. penicillatus (Decapoda,:Brachyura: Grapsoidea). J. Crustacean Biology 25(2): 279-292.
- Breton, G., Faasse, M., Noël, P., and Vincent, T. (2002). A NEW ALIEN CRAB IN EUROPE: HEMIGRAPSUS SANGUINEUS (DECAPODA: BRACHYURA: GRAPSIDAE). JOURNAL OF CRUSTACEAN BIOLOGY 22(1): 184-189.
- d'Udekem d'Acoz and Faasse, M. (2002). De Huidige status van Hemigrapsus sanguineus (de Haan, 1835) en H. penicillatus (de Haan, 1835) in de noordelijke Atlantische Oceaan, in het bijzonder in Nederland, met opmerkingen over hun biologie (Crustacea, Decapoda, Brachyura). Het Zeepaard 62: 101-115.
- Dauvin, J.-C. (2009). Asian Shore Crabs Hemigrapsus spp. (Crustacea: Brachyura:Crapsoidea) continue their invasion around the Contentin Peninsula, Normandy, France: Status of the Hemigrapsus population in 2009. Aquatic Invasions Vol 4, Issue 4:: 605-611.
- Fukui, Y., Wada, K., and Wang, C.H. (1989). Ocypodidae, Mictyridae and Grapsidae (Crustacea: Brachyura) from coasts of Taiwan. J. of Taiwan Museum 42: 225-238.
- Geburzi*, J.C., Graumann, G., Köhnk, S. and Brandis, D. (2015). First record of the Asian crab Hemigrapsus takanoi Asakura & Watanabe, 2005 (Decapoda, Brachyura, Varunidae) in the Baltic Sea. BioInvasions Records Volume 4, Issue 2:: 103–107. http://www.reabic.net/journals/bir/2015/2/BIR_2015_Geburzi_etal.pdf
- Gollasch, S. (1999). The Asian decapod Hemigrapsus penicillatus (de Haan, 1835) (Grapsidae, Decapoda) introduced in European waters: status quo and future perspective. Helgoländer Meeresun. 53: 359-366.
- ICES (2008). Report of the Working Group on Introduction and Transfers of Marine Organisms (WGITMO) 2008. ICES CM 2008/ACOM:52. 130 pp.
- Miyake, S. (1983). Japanese Crustaceans Decapods and Stomatopods in Color. II Brachyura (Crabs). II: 261.
- Noël, P., Tardy, E., d'Udekem d'Acoz, C. (1997). Will the crab Hemigrapsus penicillatus invade the coasts of Europe?. Comtes rendus de l'Academie des sciences, Paris Serie 230: 741-745.
- Sakai, T. (1976). Crabs of Japan and the Adjacent Seas. 649 (English) + 441 (Japanese), 251 plates.
- van den Brink, A. and Huttting, S. (2017). Clash of the crabs: Interspecific, inter-cohort competition between the native European green crab, Carcinus maenas, and the exotic brush clawed crab Hemigrapsus takanoi on artificial oyster reefs. Journal of Sea Research Volume 128, October 2017: 41-51. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1385110117301685
- van den Brink, A., Godschalk, M., Smaal, Aa., Lindeboom, H. and McLay, C. (2012). Some like it hot: The effect of temperature on brood development in the invasive crab Hemigrapsus takanoi, (Decapoda: Brachyura: Varunidae). Chapter 6 in: Reproduction in crabs: strategies, invasiveness and environmental influences thereon. Journal of the Biological Association of the United Kingdom (published online) Chapter 6: 97-115. http://edepot.wur.nl/253178#page=115
- van den Brink, A.M., Wijnhoven, S. and McLay, C.L. (2012). Competition and niche segregation following the arrival of Hemigrapsus takanoi in the formerly Carcinus maenas dominated Dutch delta. Chapter 7 in: Reproduction in crabs: strategies, invasiveness and environmental influences thereon. Journal of Sea Research 126-136. http://edepot.wur.nl/253178#page=115
Sitering
Glenner H, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Storkrepser: Vurdering av penselkrabbe Hemigrapsus takanoi for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1729
