1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Palaemon macrodactylus

Vurdering av Palaemon macrodactylus

Storkrepser

Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 3

Arten har høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Palaemon macrodactylus er en reke som er naturlig hjemmehørende i estuarier med bløtt bunnsediment i Asia (Japan, Kina, Korea). Den er siden 1950-tallet blitt spredd til Australia, Amerika og fra 1990-tallet også til Europa. I Europa ble den først oppdaget i estuarier i England og Spania omkring 2000, men har der vært tilstede fra 1990-tallet (Ashelby m.fl. 2004, 2013, Cuesta m.fl. 2004). Senere er den rapportert fra Belgia (d'Udekem d'Acoz m.fl. 2005), Frankrike (Beguer m.fl. 2007), Tyskland (Gonzales-Ortegon m.fl. 2007) og Østersjøen (Janas og Tutak 2014). Trolig har arten blitt overført til Europa ved flere separate introduksjoner (Lavesque m.fl. 2010). Artens nåværende utbredelse i nord-Europa er mest sannsynlig en blanding av multiple introduksjoner og spredning ved larvetransport (Ashelby m.fl. 2013).

Utbredelse i Norge

P. macrodactylus er ikke påvist i Norge, men vil kunne etablere seg i estuarier, særlig på Østlandet og Sørlandet.

Spredningsmåter

Det er sannsynlig at  P. macrodactylus er introdusert med ballastvann (larver). Estuarier med skipshavner synes derfor å være spesielt utsatt (Ashelby m.fl. 2004, Gonzales-Ortegon m.fl. 2007, Lavesque m.fl. 2010). Arten har også et naturlig spredningspotensiale ved at den har pelagiske larver som driver med strøm.

Ved stigende havtemperature er egenspredning via pelagiske larver en potentiel mulighet.

Invasjonspotensial

Palaemon macrodactylus er vurdert til å ha moderat invasjonspotensiale med usikkerhet mot begrensa. Dette skyldes lang median levetid samt begrensa ekspansjonshastighet (med usikkerhet mot liten og moderat). Arten har vid toleranse for variasjoner i saltholdighet og kan også tolerere svært dårlige oksygenforhold, noe som synes å gi den konkurransefordel framfor naturlig forekommende arter.

Økologisk effekt

Arten vurderes til å ha middels økologisk effekt. Det er antatt at P. macrodactylus vil konkurrere om føde med naturlig forekommende rekearter. I Frankrike og Spania er det indikert konkurranse om mat mellom P. macrodactylus og stedegne reker (Beguer m.fl. 2011). Det er trolig at P. macrodactylus i Norge vil kunne konkurrere med strandreke P. adspersus og brakkvannsreke P. varians i brakkvannsområder. Arten synes fortrinnsvis å etablere seg i områder med få andre stedlige rekearter og derved unngå sterk konkurranse. Det er ikke rapportert om vesentlige økologiske effekter av arten, selv i de områdene hvor den er blitt svært vanlig. I Gironde-estuariet i Frankrike har arten delvis overtatt områder fra stedlige arter, men det har samtidig vært variasjoner i saltholdighet og turbiditet som kan være årsak til endringene.

Konklusjon

Arten er vurdert til høy risiko HI. P. macrodactylus er en dørstokkart som er etablert i estuarier omkring Nordsjøen. Arten har moderat invasjonspotensial, men utenlandske studier tyder på en middels økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 82 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    brakkvannsreke
    Palaemonetes varians (Leach, 1814)    		 VU - Sårbar nei moderat begrenset konkurranse om mat
    • kun observasjoner fra utlandet
    Stedegen art: brakkvannsreke Palaemonetes varians (Leach, 1814)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 VU - Sårbar
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    I Frankrike og Spania er det indikert konkurranse om mat mellom P. macrodactylus og den stedegne arten Palaemon longirostris (finnes ikke i Norge) (Beguer m.fl. 2011). P. macrodactylus synes å ha høyere reproduksjonspotensiale enn den stedegne arten. Artene forekommer i ulike områder av estuariet. Det er indikasjoner på at leveområdet for P. longirostris har blitt redusert, men dette har falt sammen med endringer i saltholdighet og kan derfor være betinget av fysiske faktorer (Beguer m.fl. 2011). Det er trolig at P. macrodactylus i Norge vil kunne konkurrere med strandreke P. adspersus og brakkvannsreke Palaemonetes varians i brakkvannsområder.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:brakk eufotisk finmaterialdominert bunn med nokså liten til stor erosjonsmotstand tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    strandreke
    Palaemon adspersus Rathke, 1837    		 LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om mat
    • kun observasjoner fra utlandet
    Stedegen art: strandreke Palaemon adspersus Rathke, 1837
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    I Frankrike og Spania er det indikert konkurranse om mat mellom P. macrodactylus og den stedegne arten Palaemon longirostris (finnes ikke i Norge) (Beguer m.fl. 2011). P. macrodactylus synes å ha høyere reproduksjonspotensiale enn den stedegne arten. Artene forekommer i ulike områder av estuariet. Det er indikasjoner på at leveområdet for P. longirostris har blitt redusert, men dette har falt sammen med endringer i saltholdighet og kan derfor være betinget av fysiske faktorer (Beguer m.fl. 2011). Det er trolig at P. macrodactylus i Norge vil kunne konkurrere med strandreke P. adspersus og brakkvannsreke Palaemonetes varians i brakkvannsområder.

  • Økologiske effekter etter kriterium F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra potensielt høy risiko PH til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Ny tolkning av tidligere data

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

En høyere gjennomsnittlig sjøvannstemperatur vil gjøre at denne varmeelskende reken trolig kan formere seg innenfor et 50-års tidsperspektiv.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:12 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:20 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten er i Europa i flest tilfeller funnet i estuarier med større skipshavner med internasjonal rutefart (Lavesque m.fl. 2010, Ashelby m.fl. 2013). I Norge finnes havner med internasjonal rutetrafikk og samtidig tilførsel av ferskvann hovedsakelig på Østlandet og Sørlandet. Videre spredning til nærliggende områder kan skje med larvedrift. Det er her antatt at arten vil kunne introduseres til og/eller bli spredd til 10-20 havner og brakkvannsområder på Sørlandet og Østlandet.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:brakk eufotisk finmaterialdominert bunn med nokså liten til stor erosjonsmotstand kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Det er ukjent om arten har kommet til Europa ved direkte overførsel fra nordøstlige Stillehav eller fra introduserte bestander i Amerika (Ashelby m.fl. 2013).

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Stillehavet nordlig

Artens naturlige utbredelsesområde er i det nordvestlige Stillehav (Japan, Kina, Korea, Russland (Peter den store -bukten))

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst
  • Østersjøen
  • Middelhavet
  • Atlanterhavet sørlig
  • Stillehavet sørlig
  • Svartehavet
  • Stillehavet nordlig

Palaemon macrodactylus ble overført til nordamerikansk vestkyst på 1950-tallet, Australia på 1970-tallet og syd-Amerika omkring 2000. I Europa ble den først rapportert fra England i 1992 (Ashelby m.fl. 2013). Etter 2000 har det kommet rapporter fra en rekke andre europeiske land som Spania (Ashelby m.fl. 2004, Cuesta m.fl. 2004), Belgia (d'Udekem d'Acoz m.fl. 2005), Frankrike (Beguer m.fl. 2007), Tyskland (Gonzales-Ortegon m.fl. 2007) og Østersjøen (Janas og Tutak 2014).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Ashelby, C.W., de Grave, S., Johnson, M.L. (2013). The global invader Palaemon macrodactylus (Decapoda, Palaemonidae): an interrogation of records and a synthesis of data. Crustaceana 86: 594-624.
  • Ashelby, C.W., Worsfold, T.M., Fransen, C.H.J.M. (2004). First records of the oriental prawn Palaemon macrodactylus (Decapoda: Caridea), an alien species in European waters, with a revised key to British Palaemonidae. J. mar. Biol. Ass. U.K. 84: 1041-1050.
  • Beguer, M., Berge, J., Martin, J., Martinet, J., Pauliac, G., Girardin, M., Boet, P. (2011). Presence of Palaemon macrodactylus in a European estuary: evidence for a successful invasion of the Gironde (SW France). Aquatic Invasions 6: 301.318.
  • Beguer, M., Girardin, M., Boet, P. (2007). First record of the invasive oriental shrimp Palaemon macrodactylus Rathbun, 1902 in France (Gironde Estuary). Aquatic Invasions 2: 132-136.
  • Cuesta, J.A., Gonzales-Ortegon, E., Drake, P., Rodriguez, A. (2004). First record of Palaemon macrodactylus Rathbun, 1902 (Decapoda, Caridea, Palaemonidae) from European waters. Crustaceana 77: 377-380.
  • d'Udekem d'Acoz, C., Faasse, M., Dumolin, E., de Blauwe, H. (2005). Occurrence of the Asian shrimp Palaemon macrodactylus in the southern bight of the North Sea, with a key to the Palamonidae of north-western Europe (Crustacea: Decapoda: Caridae). Ned. Faunist. Meded. 22: 95-111.
  • Gonzales-Ortegon, E., Cuesta, J.A., Pascual, E., Drake, P. (2010). Assessment of the interaction between the white shrimp, Palaemon longirostris, and the exotic oriental shrimp, Palaemon macrodactylus, in a European estuary (SW Spain). Biological Invasions 12: 1731-1745.
  • Gonzales-Ortegon, E., Cuesta, J.A., Shubart, C.D. (2007). First report of the oriental shrimp Palaemon macrodactylus Rathbun, 1902 (Decapoda, Caridea, Palaemonidae) from German waters. Helgoländer Marine Research 61: 67-69.
  • Janas, U., Tutak, B. (2014). First record of the oriental shrimp Palaemon macrodactylus M.J. Rathbun, 1902 in the Baltic Sea. Oceanological and Hydrobiological Studies 43: 431-435.
  • Lavesque, N., m.fl. (2010). Recent expansion of the oriental shrimp Palaemon macrodactylus (Crustacea: Decapoda) on the western coasts of France. Aquatic Invasions 5 (suppl. 1): S103-S108.
  • Narscius, A., Olenin, S., Zaiko. A., Minchin. D. (2012). Biological invasion impact assessment system: from idea to implementation. Ecological Informatics 7: 46-51.
  • Olenin, S., Minchin, D., Daunys D. (2007). Assessment of biopollution in aquatic ecosystems. Marine Pollution Bulletin 55: 379-394.
  • Worsfold, T.M., Ashelby, C.W. (2008). Additional UK records of the non-native prawn Palaemon macrodactylus (Crustacea: Decapoda). Marine Biodiversity Records 1 (e48): 1-3.

Sitering

Glenner H, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Malacostraca: Vurdering av Palaemon macrodactylus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1725. Nedlastet 30.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: PH Potensielt høy risiko
  • 2012: HI Høy risiko

Videre lesning