Vurdering av Gammarus tigrinus Sexton, 1939
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Gammarus tigrinus er en nord-amerikansk amfipode som lever i ferskvann og brakkvann. Arten er en brakkvannsart som lever ved saltholdigheter på 4-20 psu i sitt normale utbredelsesområde i Nord-Amerika. I Europa finnes den i ferskvann i elver og i brakkvannsområder opp til 7 psu saltholdighet. Den er bunnlevende og foretrekker fast og mellomfast bunn med sand, stein og vegetasjon av alger eller gress. I Europa ble arten påvist (og beskrevet som ny) i England på 30-tallet. Samtidig ble den påvist i Irland. På 50-tallet ble den bevisst overført til tyske elver hvor naturlig forekommende krepsdyr hadde dødd ut på grunn av forurensning. Meningen var at den skulle gi grunnlag som næring for fisk i elvene. På 1960 tallet ble den utilsiktet overført til Nederland. Derfra har den spredd seg langsom til Belgia (1995) og Frankrike hvor den fortsatt er i spredning. Fra Tyskland har den også spredd seg østover og ble påvist i vestlige Østersjøen i 1975, Polen i 1994 og Finskebukta i 2003 (se historikk i Jensen 2010). I Sverige ble ble den påvist i 2010 syd for Stockholm, men bestanden var stor og arten har trolig vært etablert over flere år før den ble oppdaget (Nellbring 2013).
Utbredelse i Norge
Gammarus tigrinus er ikke observert i Norge. Arten lever i ferskvann og brakkvann opp til 7-10 psu. Det er her antatt at sannsynligheten er størst for at arten kan etablere seg i havner i Østlandsområdet på grunn av nærhet til dagens utbredelsesområde og likhet i temperatur- og saltholdighet.
Spredningsmåter
Gammarus tigrinus introduseres mest sannsynlig med ballastvann. Arten har direkte utvikling og derfor ikke mulighet for aktiv spredning ved pelagiske larver. Arten vil også ha egenspredning innenfor ferskvannssystemer når den er etablert. Arten kan også introduseres med fiskeutstyr og drivgods.
Arten kan spres videre i naturen ved hjelp av egenspredning, men dette vil kun være lokalt da arten ikke har frittlevende larver. Voksne kan også spres videre med drivgods og fiskeutstyr. Arten kan spres i ballastvann mellom norske havner.
Invasjonspotensial
G. tigrinus er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial med usikkerhet mot moderat, basert på høy median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Arten er i spredning på kontinentet og i Østersjøområdet.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til å ha stor økologisk effekt med usikkerhet mot middels. I Østersjøområdet har arten vist seg å være konkurransesterk mot naturlig forekommende arter. I brakkvannssjøer i Polen/Kaliningrad og kystområder i Estland har G. tigrinus fortrengt stedlige arter og blitt den dominerende amfipoden (Reisalu mfl. 2016). Tilsvarende utvikling skjer nord i Østersjøen ved Finland. Det er rapportert fra ett område (Puck Bay) at den nærstående arten Gammarus inaequicauda, som er rødlistet i Norge, er blitt borte etter introduksjon av G. tigrinus (Jazdzewski og Grabowski 2011). På kontinentet og de britiske øyer har interaksjonene vært mer varierende, men i mange tilfeller vil G. tigrinus opptre sammen med naturlig forekommende arter. I elver på kontinentet og i Nederland har Gammarus tigrinus delvis blitt fortrengt av den fremmede pontokaspiske amfipoden Dikerogammarus villosus (Platvoet m.fl. 2009). Gammarus tigrinus kan være mellomvert for flere parasitter og bidra til å spre disse (Taraschewski m.fl. 1987, Rolbiecki og Normant 2005, Jensen 2010). I Tyskland er det påvist smitte på ål av parasitten Paratenuisentis ambiguus (Acanthocephala) (Taraschewski m.fl. 1987) som er en amerikansk art og som trolig er overført med G. tigrinus. Ut fra dagens kunnskapsgrunnlag fra utlandet er arten vurdert til å kunne ha stor økologisk effekt i Norge.
Konklusjon
Gammarus tigrinus vurderes til svært høy risiko SE, basert på et stort invasjonspotensial og stor til middels økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 6 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 6 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 185 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlag
Gammarus inaequicauda Stock, 1966VU - Sårbar nei moderat begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: Gammarus inaequicauda Stock, 1966 Kategori
Rødlista 2021VU - Sårbar nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagBrakk undervannseng i sublitoral ja fortrengning begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Brakk undervannseng i sublitoral nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Arten er en sterk konkurrent til stedlige arter. I Østersjøen fortrenger den nærstående arter (Jazdzewski m.fl. 2004, 2005, Grabowski m.fl. 2006, Orav-Kotta m.fl. 2009, Jensen 2010, Reisalu m.fl. 2016), trolig ved at den har tidlig kjønnsmodning, kort generasjonstid og predaterer på juvenile av andre arter (Jensen 2010). Fra flere områder er det rapportert om tilbakegang for Gammarus zaddachi, G, duebeni, G. salinus og G. locusta (Jazdzewski m.fl. 2005, Jazdzewski og Grabowski 2011). Fra ett område (Puck Bay) er det dessuten rapportert at Gammarus inaequicauda, som er rødlistet i Norge, er blitt borte (Jazdzewski og Grabowski 2011). I brakkvannssjøer i Polen/Kaliningrad og kystområder i Estland har G. tigrinus fortrengt stedlige arter og blitt den dominerende amfipoden (Reisalu mfl. 2016). På kontinentet og de britiske øyer har interaksjonene vært mer varierende, men i mange tilfeller opptrer G. tigrinus sammen med naturlig forekommende arter. I elver på kontinentet og i Nederland har Gammarus tigrinus delvis blitt fortrengt av den fremmede pontokaspiske amfipoden Dikerogammarus villosus (Platvoet m.fl. 2009). Gammarus tigrinus kan være mellomvert for flere parasitter og bidra til å spre disse (Taraschewski m.fl. 1987, Rolbiecki og Normant 2005, Jensen 2010). I Tyskland er det påvist smitte på ål av parasitten Paratenuisentis ambiguus (Acanthocephala) (Taraschewski m.fl. 1987) som er en amerikansk art og er trolig overført med G. tigrinus.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:brakk eufotisk finmaterialdominert bunn med nokså liten til stor erosjonsmotstand tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra utlandet
naturtype:brakk undervannseng i sublitoral tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagBrakk undervannseng i sublitoral ja fortrengning begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
brakk eufotisk finmaterialdominert bunn med nokså liten til stor erosjonsmotstand nei fortrengning begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Brakk undervannseng i sublitoral nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: brakk eufotisk finmaterialdominert bunn med nokså liten til stor erosjonsmotstand nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Arten er en sterk konkurrent til stedlige arter. I Østersjøen fortrenger den nærstående arter (Jazdzewski m.fl. 2004, 2005, Grabowski m.fl. 2006, Orav-Kotta m.fl. 2009, Jensen 2010, Reisalu m.fl. 2016), trolig ved at den har tidlig kjønnsmodning, kort generasjonstid og predaterer på juvenile av andre arter (Jensen 2010). Fra flere områder er det rapportert om tilbakegang for Gammarus zaddachi, G, duebeni, G. salinus og G. locusta (Jazdzewski m.fl. 2005, Jazdzewski og Grabowski 2011). Fra ett område (Puck Bay) er det dessuten rapportert at Gammarus inaequicauda, som er rødlistet i Norge, er blitt borte (Jazdzewski og Grabowski 2011). I brakkvannssjøer i Polen/Kaliningrad og kystområder i Estland har G. tigrinus fortrengt stedlige arter og blitt den dominerende amfipoden (Reisalu mfl. 2016). På kontinentet og de britiske øyer har interaksjonene vært mer varierende, men i mange tilfeller opptrer G. tigrinus sammen med naturlig forekommende arter. I elver på kontinentet og i Nederland har Gammarus tigrinus delvis blitt fortrengt av den fremmede pontokaspiske amfipoden Dikerogammarus villosus (Platvoet m.fl. 2009). Gammarus tigrinus kan være mellomvert for flere parasitter og bidra til å spre disse (Taraschewski m.fl. 1987, Rolbiecki og Normant 2005, Jensen 2010). I Tyskland er det påvist smitte på ål av parasitten Paratenuisentis ambiguus (Acanthocephala) (Taraschewski m.fl. 1987) som er en amerikansk art og er trolig overført med G. tigrinus.
-
Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag ål
Anguilla anguilla (Linnaeus, 1758)Sterkt truet EN nei Paratenuisentis ambiguus kjent for verten og stedegen 2 storskala - ikke valgt
-
Økologiske effekter etter kriterium F, G, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Arten vil trolig øke konkuranseevnen i varmere temperaturer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Arten trives bare i lave saliniteter, det vil derfor kunne ha størst effekt i habitat ved store elveutløp.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:4 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:16 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:6 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:28 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:8 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:44 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
I Europa lever arten i ferskvann og brakkvann med saltholdighet opp til 7-10 promille. Arten vil kunne overføres med skipstrafikk (ballastvann) til havneområder i Norge som ligger nær store elveutløp og har nedsatt saltholdhet. Det er her antatt at sannsynligheten er størst for at arten kan etablere seg i havner i Østlandsområdet på grunn av nærhet til dagens utbredelsesområde og likhet i temperatur- og saltholdighet.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:brakk eufotisk finmaterialdominert bunn med nokså liten til stor erosjonsmotstand | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:brakk undervannseng i sublitoral | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fiskeutstyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:korridor | kategori:med menneskeskapt drivgods | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fiskeutstyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:korridor | kategori:med menneskeskapt drivgods | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordvest
Gammarus tigrinus er en nord-amerikansk amfipode som lever i ferskvann og brakkvann. I sitt normale utbredelsesområde finnes den saltholdigheter på 4-20 psu.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordvest
- Atlanterhavet nordøst
- Østersjøen
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Referanser
- Dick, J.T.A., Platvoet, D. (2000). Invading predatory crustacean Dikerogammarus villosus eliminates both native and exotic species. Proc. Roy. Soc. Lond, ser B 267: 977-983.
- Grabowski, M., Konopacka, A., Jazdzewski, K., Janowska, E. (2006). Invasions of alien gammarid species and retreat of natives in the Vistula Lagoon (Baltic Sea, Poland). Helgolander Marine Research 60: 90-97.
- Jazdzewski, K., Grabowski, M (2011). Alien crustaceans along the southern and western Baltic Sea. Galil, B.S. et al (eds): In the wrong place - alien marine crustaceans: distribution, biology and impacts. Springer series in invasion ecology 6 323-344.
- Jazdzewski, K., Konopacka, A., Grabowski, M. (2005). Native and alien malacostracan Crustacea along the Polish Baltic Sea coast in the twentieth century. Oceanological and Hydrobiological Studies 34, suppl 1: 175-193.
- Jensen, K. (2010). Gammarus tigrinus Sexton, 1939 - an amphipod. www.nobanis.org/marineidkey 3 s.
- Nellbring S (2013). Faktaark: Gammarus tigrinus tigermärla. Havs och vattenmyndigheten (Sverige) www.havochvatten.se/frammandearter
- Orav-Kotta, H., Kotta, J., Herkul, K., Kotta, I., Paalme, T. (2009). Seasonal variability in the grazing potential of the invasive amphipod Gammarus tigrinus and the native amphipod Gammarus salinus (Amphipoda: Crustacea) in the northern Baltic Sea. Biological Invasions 11: 597-608.
- Platvoet, D., Dick, J.T.A., MacNeil, C., van Riel, M.C., van der Velde, G. (2009). Invader-invader interactions in relation to environmental heterogeneity leads to zonation of two invasive amphipods, Dikerogammarus villosus (Sowinsky) and Gammarus tigrinus Sexton: amphipod pilot species project (AMPIS) report 6. Biological Invasions 11: 2085-2093.
- Reisalu, G., Kotta, J., Herkül, K., Kotta, I. (2016). The invasive amphipod Gammarus tigrinus Sexton, 1939 displaces native gammarid amphipods from sheltered macrophyte habitats of the Gulf of Riga. Aquatic Invasions 11: 45-54.
- Rolbiecki, L., Normant, M. (2005). The first record of parasites in Gammarus tigrinus Sexton, 1939 - a recent newcomer to the Gulf of Gdansk. Oceanologia 47: 283-287.
- Taraschewski, H., Moravec, F., Lamah, T., Anders, K. (1987). Distribution and morphology of two helminths recently introduced into European eel populations: Anguillicola crassus and Paratenuisentis ambiguus. Diseases of Aquatic Organisms 3: 167-176.
- Wittfoth, A.K.J. & Zettler, M.L. (2013). The application of a Biopollution Index in German Baltic estuarine and lagoon waters. Management of Biological Invasions 4: 43-50.
- Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. (2011). Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach. Biol. Invasions 13: 1739-1765.
Sitering
Glenner H, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Malacostraca: Vurdering av Gammarus tigrinus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1720. Nedlastet 30.11.2024
