Vurdering av Tricellaria inopinata d'Hondt & Occhipinti Ambrogi, 1985
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Tricellaria inopinata er et mosdyr med sannsynlig opprinnelsesområde i nordlige Stillehav. Arten forekommer på hardbunn og kunstige substrater på grunt vann. Den tåler områder med mye partikler i vannet, lave oksygenverdier og miljøgifter. Arten kan utvikle larver ved temperaturer på 8-17 grader. I Europa ble den påvist i Middelhavet (Venezia) i 1982 og på Atlanterhavskysten på 1990-tallet. Arten er nå kjent fra Spania, Frankrike, sør-England, Belgia, Nederland, Skotland (Cook m.fl. 2013) og i senere år også Orkney-øyene og Norge (Porter 2015).
Utbredelse i Norge
Tricellaria inopinata ble påvist for første gang i 2014 (Florø og Kristiansund: Porter m.fl. 2015). Siden er den funnet ved Borøya ved Tvedestrand 2019 og ved Stavanger 2022. Arten er vaskelig å identifisere og er trolig oversett på mange lokalitetet langs kysten. Det antas at arten kan etablere bestander opp til Nordland fylke.
Spredningsmåter
Arten har trolig blitt introdusert til Norge som påvekst på fartøy eller drivgods.
Arten spres videre i norsk natur ved hjelp av larver som spres med havstrømmene eller i ballastvann mellom norske havner. Arten kan også spres som påvekst på fartøy og drivgods.
Invasjonspotensial
Tricellaria inopinata er vurdert til å ha et stort invasjonspotensiale med usikkerhet mot moderat, basert på høy median levetid og moderat til begrensa ekspansjonshastighet. Arten har blitt spredd raskt i Europa, men ser fortrinnsvis ut til å kolonisere menneskeskapte substrater (Cook m.fl. 2013).
Økologisk effekt
Tricellaria inopinata er vurdert å ha middels økologisk effekt. Arten konkurrerer med stedegne arter om substrat og mat der den etablerer seg, og kan fortrenge stedegne arter. Den konkurrerer godt i habitater med forringet vannkvalitet.
Konklusjon
Tricellaria inopinata vurderes til svært høy risiko SE med usikkerhet mot høy risiko HI. Vurderingen er gjort basert på et stort invasjonspotensiale (med usikkerhet mot moderat) og middels økologisk effekt.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (40 km²) og om 50 år (600 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år (med usikkerhet ned mot mellom 50 og 159 m/år). Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (40 km2) og om 50 år (600 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 205 m/år. Dette tilsvarer skår 3 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten har middels økologisk effekt (skår 3)
Avgjørende kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på fortrengning i begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 3.
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlaggrønnsekkdyr
Ciona intestinalis (Linnaeus, 1767)LC - Livskraftig nei moderat storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra utlandet
Stedegen art: grønnsekkdyr Ciona intestinalis (Linnaeus, 1767) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagSterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i tidevannssonen nei fortrengning begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone nei fortrengning begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i afotisk sone nei moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i tidevannssonen påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i afotisk sone påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Kan forventes å konkurrere med en rekke norske mosdyr. Membranipora membranacea, Electra pilosa. Kan fortrenge noen av disse (lokal skala).
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5% (med usikkerhet opp mot minimum 5%). Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i tidevannssonen Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra utlandet
naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i afotisk sone Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 16 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 16 km2 | Fremtidig (50 år): 400 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 40 km2 | Fremtidig (50 år):600 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 80 km2 | Fremtidig (50 år):800 km2 |
3 funn er lagt til1. Florø (Porter mfl. 2015)2. Stavanger (personlig funn, 2022)3. Borøya ved Tvedestrand, innrapportert til HI i 2019, identifisert vedNatural history Museum, London.
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Aust-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.
Antatt utbredelse
Vest-Agder, Hordaland.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland.
Arten er trolig oversett langs kysten av Sør-Norge.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i tidevannssonen | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i afotisk sone | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:
- Nordsjøen og Skagerrak: åpen kystlinje og skagerrak.
- Norskehavet: åpen kystlinje.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:korridor | kategori:med menneskeskapt drivgods | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:korridor | kategori:med menneskeskapt drivgods | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er selvstendig reproduserende.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Stillehavet nordlig
- Stillehavet sørlig
Dyrynda et al. (2010) nevner "Pacific, unspecified" som naturlig opphavssted.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordøst
- Stillehavet nordlig
- Middelhavet
- Stillehavet sørlig
Er funnet flere steder langs kysten av Vestlandet i 2014 (Porter mfl. 2015).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Cook EJ, Stehlikova J, Beveridge C, Burrows MT, De Blauwe H, Faasse M (2013). Distribution of the invasive bryozoan Tricellaria inopinata in Scotland and a review of its European expansion. Aquatic Invasions 8:: 281–288.
- De Blauwe H, Faasse M (2001). Extension of the range of the bryozoans Tricellaria inopinata and Bugula simplex in the North-East Atlantic ocean (Bryozoa: Cheilostomatida). Nederlandse Faunistische Mededelingen 14:: 103–112.
- Dyrydna, P.E.J., Fairall, V.R., Occhipinti Ambrogi, A. and d'Hondt J.L. (2000). The distribution origin and taxonomy of Tricallaria inopinata (d'hondt and Occhipinti Ambrogi 1985), an invasive bryozoan new to the Atlantic. Journal of Natural History 34: 1993-2006.
- Galil, B. and Occhipinti Ambrogi, A. (2006 (last Modified)). DAISIE Fact-Sheet, Tricellaria inopinata. http://www.europe-aliens.org/pdf/Tricellaria_inopinata.pdf
- Minchin D, Cook E, Clarke P (2013). Alien species in British Brackish and marine waters. Aquatic invasions 8: 3-19.
- Nall, C.R., Guerian, A.J. & Cook, E.J. (2015). Rapid assessment of marine non-native species in northern Scotland and a synthesis of existing Scottish records. Aquatic Invasions, 10(1):: 107-121.
- Occhipinti Ambrogi, A. (1991). The spread of Tricellaria inopinata into the lagoon of Venice: an ecological hypothesis. Bulletin Société des Sciences Naturelles de lOest de la France, H.S. 1: 299-308.
- Occhipinti Ambrogi, A. and d'Hondt, J.L. (1994). The invasion ecology of tricellaria inopinata into the lagoon of Venice: morphological notes on larva and ancestrula. In: Hayward, P.J. and Taylor, P.D. (Eds) Biology and palaeobiology of bryozoans. [Proceedings of the 9th International Bryozoology Association Conference 1992] 139-144.
- Porter JS. ME Spencer Jones, P Kuklinski, S Rouse (2015). First records of marine invasive non-native Bryozoa in Norwegian coastal waters from Bergen to Trondheim. Bioinvasions Rec 4(3): 157-169.
- Tricellaria inopinata (Fact sheet). http://www.europe-aliens.org/pdf/Tricellaria_inopinata.pdf
Sitering
Husa V, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Jelmert A og Mortensen S (2023). Ectoprocta: Vurdering av Tricellaria inopinata for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1719
