Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.


Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Bugula neritina er et opprettvoksende mosdyr med usikker opprinnelse (trolig Amerika). Arten ble beskrevet av Linné i 1758 med angivelse av Middelhavet og Amerikanske hav som lokaliteter. Arten finnes i dag over hele verden i subtropiske og varmtempererte farvann. Den finnes på hardbunn på grunt vann og på konstruert substrat som brygger, pontonger, osv. og opptrer også som påvekstorganisme på makroalger og invertebrater. Arten må ha høye temperaturer for å kunne reprodusere (sommertemperatur opp mot 20 grader). Bugula neritina ble rapportert fra noen få lokaliteter i britiske farvann tidlig på 1900-tallet. Flere av disse hadde tilførsel av oppvarmet vann fra kjøleanlegg. Senere syntes arten å være redusert med den følge at Eno m.fl. (1997) rapporterte den som ikke lenger etablert i britiske farvann. Etter årtusenskiftet er arten på ny funnet i britiske områder på sørkysten og opp til Skotland og Nord-Irland (Ryland 2011, Porter m.fl. 2017). Det foreligger også funn fra Belgia, Nederland og sydover i Europa til Spania. Arten ble påvist i Tyskland (Sylt) i 2010, men er der ikke senere gjenfunnet (Lackschewitz et al. 2015). Fra Sverige foreligger det et ikke bekreftet funn i 2006 (Magnusson 2009).

Utbredelse i Norge

Bugula neritina er ikke påvist i Norge. B. neritina er en varmekjær art som i dag forekommer nord til de britiske øyer og i Tyskland. Arten må sommertemperaturer opp mot 20 grader for å kunne reprodusere. Det er her antatt at arten vil kunne finne tilfredsstillende livsbetingelser i delvis innelukkede havneområder og poller langs kysten av Sør- Norge ved temperaturstigning.

Spredningsmåter

Bugula neretina vokser ofte på fartøy og har blitt spredt til store deler av verden på denne måten. Arten kan også vokse på flytende drivgods og arter som japansk drivtang.    

Arten kan spres i norsk natur ved hjelp av larver, men også spres til nye områder med skipstrafikk og drivgods.

Invasjonspotensial

Bugula neretina er vurdert å ha et moderat invasjonspotensiale med usikkerhet opp og ned basert på moderat median levetid og en begrenset ekspansjonshastighet. Det er usikkert i hvilken grad B. neritina vil kunne etablere seg i Norge. Arten vil sannsynligvis være avhengig av økende vanntemperatur både om sommeren og vinteren for å kunne etablere større bestander i Norge (Ryland et al., 2011). Det er her antatt at den vil kunne finne tilfredsstillende livsbetingelser i delvis innelukkede havneområder og poller på Sørlandet og Østlandet ved en fremtidig temperaturstigning.

Økologisk effekt

Bugula neritina er vurdert til ingen kjent økologisk risiko. Det er ingen dokumenterte studier av økologisk effekt. men det er antatt at den kan påvirke biodiversiteten i samfunn av begroingsorganismer (Wood m.fl. 2016).

Konklusjon

Bugula neritina vurderes til lav risiko (LO) med usikkerhet mot potensiell høy risiko PH, basert på et moderat invasjonspotensiale og ingen kjente økologiske effekter.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 112 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:beskyttet infralitoral fastbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    beskyttet infralitoral fastbunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: beskyttet infralitoral fastbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Bugula neritina er en opprettvoksende kolonidannende art som vil konkurrere om plass med alger og andre begroingsarter på hardbunn og kunstig substrat (flytebrygger, kaistolper etc). Arten er antatt å kunne påvirke stedlige arter (Wood m.fl. 2016), men det er lite dokumentasjon på dette.

  • Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Bugula neritina er en art som er hjemmehørende på hardbunn på grunt vann. Den er vanlig i havneområder og småbåthavner, der den oftest finnes på kunstig substrat som flytebrygger, blåser, kaistolper etc.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Arten er varmekjær og vil ha større evne til å reprodusere i høyere sommertemperaturer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:16 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:5 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:32 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Bugula neritina er en varmekjær art som i dag forekommer nord til de britiske øyer og i Tyskland. Arten må ha høye temperaturer for å kunne reprodusere (sommertemperatur opp mot 20 grader). Det er her antatt at arten vil kunne finne tilfredsstillende livsbetingelser i delvis innelukkede havneområder og poller langs kysten av Sør- Norge ved temperaturstigning.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:beskyttet infralitoral fastbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
Syntetiske livsmedier i marine systemer fremtidig

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Middelhavet
  • Atlanterhavet nordøst

Opprinnelse er ukjent. Arten ble beskrevet av Linné i 1758 med angivelse av Middelhavet og amerikanske hav som lokaliteter. Trolig er arten blitt tidlig spredt omkring i verden med skipsfart.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet tropisk
  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst
  • Middelhavet
  • Stillehavet tropisk
  • Stillehavet sørlig
  • Indiahavet tropisk

Bugula neritina er vidt spredt i varm-tempererte og subtropiske kystfarvann over hele verden (Ryland m.fl. 2011)

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 0,1.

Referanser

  • Lackschewitz, D., Reise, K., Buschbaum, C., Karez, R. (2015). Neobiota in deutschen Küstengewässern. Eingeschleppte und kryptogene Tier- und Planzenarten an der deutschen Nord- und Ostseeküste. Alfred-Wegener-Institut 216 pp.
  • Magnusson, K. (2009). Bugula neritina. Faktablad, www.havochvatten.se/frammandearter, 3 s.
  • Occhipinti Ambrogi, A. (1981). Guide per il riscoscimento delle species animali delle acque lagunari e costiere italiane.
  • Porter JS. ME Spencer Jones, P Kuklinski, S Rouse (2015). First records of marine invasive non-native Bryozoa in Norwegian coastal waters from Bergen to Trondheim. Bioinvasions Rec 4(3): 157-169.
  • Porter, J.S., Nunn, J.D., Ryland, J.R., Minchin, D., Jones, M.E.S. (2017). The status of non-native bryozoans on the north coast of Ireland. BioInvasions Records 6: (in press, first view).
  • Prenant,M. and Bobin, G. (1966). Bryozoaires, deuxieme partie: Chilostomes Ancasca. Faune de France 68: 1-647.
  • Ryland, J.S. (1960). The British species of Bugula (Polyzoa). Proceedings of the Zoological Society of London 134: 1469-7998. http://dx.doi.org/10.1111/j.1469-7998.1960.tb05919.x
  • Ryland, J.S., Bishop, J.D.D., De Blauwe, H., Minchin, D., Wood, C.A. and Yunnie, A. L.E. (2011). Alien species of Bugula (Bryozoa) along the Atlantic coasts of Europe. Aquatic Invasions Volume 6, Issue 1: 17-31.
  • Wood, C.A., Bishop, J.D.D., Rennocks, L., Crundwell, R. (2016). RAS 2015. Non-native species rapid assessment surveys in English marinas (E Anglia & W coast). Report to the Bromley Trust 2016. 34 s.

Sitering

Husa V, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Jelmert A og Mortensen S (2023). Ectoprocta: Vurdering av Bugula neritina for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1718. Nedlastet 23.11.2024