Vurdering av Watersipora subatra (Ortmann, 1890)
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har potensielt høy risiko PH, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Watersipora subatra (tidligere rapportert som W. subtorquata i Europa) er et kolonidannende mosdyr som danner skorpeformede til delvis opprette, bølgete, bladformede kolonier på fast underlag. Koloniene er oransje eller røde i farge. Koloniene kan vokse på stein og kunstig substrat (bryggestolper, pontonger, flytebrygger) og danne overtrekk på andre organismer som skjell og alger. Arten har trolig opprinnelse i Japan. Den første kjente introduksjon til Europa skjedde på 1960-tallet hvor den fulgte med ved import av stillehavsøsters til oppdrett. I Europa forekommer W. subatra fra vestkysten av Frankrike og Nederland, og har i britiske farvann spredd seg til Nord-Irland og blitt mer vanlig i Sør-England. Slekten Watersipora består av flere morfologisk svært like arter som ofte har vært forvekslet.
Utbredelse i Norge
Arten er ikke påvist i Norge. Det er uklart om arten vil kunne etablere seg i Norge under dagens temperaturforhold, men den vil profitere på en økning av sommer- og vintertemperaturer. Det kan forventes at arten i et 50-års perspektiv vil kunne etablere seg i havner og poller på Sørlandet og Østlandet med lokalt forhøyde sjøtemperaturer.
Spredningsmåter
Watersipora subatra i vest-Europa synes hovedsakelig å bli spredd i form av påvekst på skip og fritidsfartøyer. Arten kan også følge med som påvekst på kommersielle arter og har mest sannsynlig kommet til Europa ved import av stillehavsøsters til oppdrett. Arten har svært kort larveutvikling og liten evne til egenspredning. Trolig er spredning i form av påvekst på fritidsfartøyer den viktigste spredningskilden i Europa i dag. Det er også kjent at arten kan bli spredd som påvekst på løsrevet og drivende tang (Kuhlenkamp og Kind 2013) og på drivgods.
Arten kan spres videre i norsk natur ved hjelp av larver, men disse har en kort pelagisk fase og spres kun over kortere distanser. Arten spres nok mest effektivt fra sted til sted som påvekst på fartøy, drivgods eller drivende tang.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial med usikkerhet mot moderat, basert på høy median levetid og moderat til liten ekspansjonshastighet. Det må forventes at arten ved etablering i Norge vil forekomme spredt i havner og poller. Rapporter fra franske og britiske farvann tilsier at artens forekomst kan variere mye, slik at den ofte ikke gjenfinnes nøyaktig der den har vært påvist, men at den ikke blir borte fra områder hvor den er etablert (Ryland m.fl. 2009). Ved antatt høyere sjøtemperaturer vil artens mulighet for overlevelse øke. I Britiske farvann har arten i senere år spredd seg fra Sør-England (2007) til Nord-Irland (2012) og i samme tidsperiode blitt med vanlig i områdene hvor den først ble etablert (Bishop m.fl. 2015, Porter m.fl. 2017).
Økologisk effekt
Arten er vurdert til ingen kjent økologisk risiko. Arten kan være en konkurrent til stedlig arter om plass, men dette er vurdert til å være en begrenset effekt i Norge. Arten er en effektiv konkurrent om ledig substrat, for eksempel på kunstig underlag som bryggestolper, pontonger og flytebrygger. Den kan overvokse skjell og alger og vil derved kunne etablere seg også på lokaliteter med allerede utviklede organismesamfunn. Arten regnes som invasiv i britiske farvann på grunn av sterk konkurransekraft og høy spredningsevne (Porter m.fl. 2015, 2017).
Konklusjon
Watersipora subatra vurderes til potensielt høy risiko PH med usikkerhet mot lav risiko LO. Dette skyldes et stort invasjonspotensial med usikkerhet mot moderat og ingen kjente økologisk effekter.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 6 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 6 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 185 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterierInvasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra utlandet
naturtype:fast fjærebeltebunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra utlandet
naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagEufotisk fast saltvannsbunn nei svak begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra utlandet
Fast fjærebeltebunn nei svak begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra utlandet
Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn nei svak begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra utlandet
Påvirkede arter i: Eufotisk fast saltvannsbunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
Påvirkede arter i: Fast fjærebeltebunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
Påvirkede arter i: Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra høy risiko HI til potensielt høy risiko PH siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny tolkning av tidligere data
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Arten er varmekjær og vil trolig øke sin konkuranseevne ved varmere klima.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:4 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:16 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:6 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:28 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:10 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:56 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Nordsjøen og Skagerrak.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Det er sannsynlig at artene av Watersipora som har vært forvekslet har ulike toleranser for miljøforhold. Watersipora subtorquata er betraktet som en varmkjær art med forekomst i tropiske og subtropiske områder. Arten som forekommer i vest-Europa (W. subatra) er originalt beskrevet fra Japan og kan være tilpasset noe kjøligere forhold. I vest-Europa forkommer den nord til Engelske kanal og de britiske øyer. Det er her antatt at arten vil kunne finne tilfredsstillende livsbetingelser i delvis innelukkede havneområder og poller på Sørlandet og Østlandet ved en fremtidig temperaturstigning.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:fast fjærebeltebunn | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| brunalger | fremtidig |
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:korridor | kategori:med menneskeskapt drivgods | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:øvrige blindpassasjerer | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:øvrige blindpassasjerer | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:korridor | kategori:med menneskeskapt drivgods | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ca. årlig | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)
Arten er mest sannsynlig kommet til Europa i følge med import av stillehavsøsters til oppdrett fra Japan til Frankrike (Ryland m.fl. 2009; som W. subtorquata).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Stillehavet nordlig
Watersipora subatra tilhører et kompleks av svært like arter som er vanskelig å adskille morfologisk. Flere av artene er beskrevet i eldre litteratur fra Sør-Amerika, Middelhavet og Japan og har vært rapportert under ulike navn. I en nylig gjennomført taksonomisk revisjon av slekten er artene rebeskrevet samtidig som det er ryddet opp i tidligere forvekslinger mellom artene (Vieira m.fl. 2014). Ved revisjonen har utbredelsen til flere av artene blitt betydelig korrigert. Arten som forekommer i vest-Europa er nå påvist å tilhøre Watersipora subatra, som er originalt beskrevet fra Japan (1890). Watersipora subtorquata er opprinnelig beskrevet fra Brasil og er en varmtvannsart med verdensvid utbredelse i tropiske og termpererte farvann (Vieira m.fl. 2014)
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordøst
- Indiahavet tropisk
- Stillehavet sørlig
- Stillehavet nordlig
- Stillehavet tropisk
Watersipora subatra (korrigert artsidentitet for vesteuropeiske rapporter av W. subtorquata) er ved revisjonen av slekten Watersipora påvist fra Australia, New Zealand, Indonesia, California, fransk vest-kyst og Engelske kanal. Utbredelsen kan være større som en følge av forvekslinger med W. subtorquata og andre arter i slekten Watersipora.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Referanser
- Bishop, J.D.D., Wood, C.A., Leveque, L., Yunnie, A.L.E., Viard, F. (2015). Repeated rapid assessment surveys reveal contrasting trends in occupancy of marinas by non-indigenous species on opposite sides of the western English Channel. Marine Pollution Bulletin 95: 699-706.
- Bishop, J.D.D., Wood, C.A., Yunnie, A.L.E., Griffiths, C. A. (2015). Unheralded arrivals: non-native sessile invertebrates in marinas on the English coast. Aquatic Invasions 10: 249-264.
- Kuhlenkamp, R., Kind, B. (2013). Arrival of the invasive Watersipora subtorquata (Bryozoa) at Helgoland (Germany, North Sea) on floating macroalgae (Himanthalia). Marine Biodiversity Records 6 (e73): 1-6.
- Porter JS. ME Spencer Jones, P Kuklinski, S Rouse (2015). First records of marine invasive non-native Bryozoa in Norwegian coastal waters from Bergen to Trondheim. Bioinvasions Rec 4(3): 157-169.
- Porter, J.S., Nunn, J.D., Ryland, J.R., Minchin, D., Jones, M.E.S. (2017). The status of non-native bryozoans on the north coast of Ireland. BioInvasions Records 6: (in press, first view).
- Ryland, J.S., De Blauwe, H., Lord, R. and Mackie, J.A. (2009). Recent discoveries of alien Watersipora (Bryozoa) in Western Europe, with redescription of species. Zootaxa 2093: 43-59.
- Vieira, L.M., Jones, M.S., Taylor, P.D. (2014). The identity of the invasive fouling bryozoan Watersipora subtorquata (d'Orbigny) and some other congeneric species. Zootaxa 3857: 151-182.
Sitering
Husa V, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Jelmert A og Mortensen S (2023). Ectoprocta: Vurdering av Watersipora subatra for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1717. Nedlastet 23.11.2024
