1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Evadne anonyx

Vurdering av Evadne anonyx

Bladfotinger

Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Evadne anonyx er en vannloppe (Cladocera) med naturlig forekomst i det pontokaspiske området, det vil si det Kaspiske hav, Svartehavet, Azovhavet og Aralsjøen. Arten lever i de frie vannmassene i brakkvann og veksler mellom kjønnet og ukjønnet formering. På sommeren består populasjonen kun av hunner som formerer seg ved partogenese (uten befruktning). Når temperaturene synker om høsten skjer seksuell formering ved parring og hunnen gyter egg som overvintrer og klekkes neste vår. Arten trives ved høye temperaturer, men tåler store variasjoner i saltholdighet. I Østersjøen er arten etablert ved lav saltholdighet (1-3 psu), og temperaturer på 17-19 C.

Utbredelse i Norge

Evadne anonyx er ikke påvist i Norge, men er etablert i Østerjøen (Rodionova & Panov 2006, Pollupuu m.fl. 2008). Det er derfor sannsynlig at arten vil kunne spre seg til Norge.

Spredningsmåter

E. anonyx har spredt seg med ballastvann fra sitt opprinnelsessted til Østersjøen.  Etter at nye retningslinjer for tømming av ballastvann trådte i kraft er denne spredningsveien sannsynligvis redusert.  Arten kan introduseres til Norge med havstrømmer fra Østersjøen.

Videre spredning kan skje med havstrømmer. Spredning mellom norske havner kan også skje med ballastvann.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensiale, med usikkerhet mot både begrensa og stort. Dette skyldes en estimert høy forventet levetid i Norge, og det må forventes at arten vil forbli i området etter etablering. E. anonyx kan transporteres med havstrømmene fra Østersjøen til Kattegatt og Skagerrak og arten har evne til å øke raskt i tetthet og utbredelse i områdene hvor den blir etablert. I Østersjøen har E. anonyx spredt seg raskt, men tettheterne er relativt lave (< 100 ind/ m3, Kalaus og Ovajeer 2014). I Norge vil arten kunne etablere seg i brakkvannsmiljøer med lav saltholdighet, men slike miljøer forekommer spredt. Imidlertid vil økt ferskvannsavrenning samt stigende temperaturer som følge av klimaendringer øke sannsynligheten for spredning og etablering.

Økologisk effekt

Det er ingen kjente økologiske effekter av arten dersom den etablerer seg. E. anonyx er rovdyr som lever av andre vannlopper og hoppekreps. I tillegg er arten en potensiell konkurrent med stedegne vannlopper som E. nordmanni, men sammenhengen er usikker. Studier i Østersjøen foreslår at arten også kan ha en positiv økologisk effekt ved å bidra til økt fødetilgang for fisk og andre planktonarter (Kalaus og Ojaveer 2014).

Konklusjon

Evadne anonyx er vurdert til lav risiko LO, med usikkerhet mot potensielt høy PH. Invasjonspotensialet er vurdert til moderat, og det er ingen kjente økologiske effekter av arten.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 112 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:middels stor eller liten brakkvannspoll tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:stor brakkvannspoll tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    middels stor eller liten brakkvannspoll nei svak storskala konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    stor brakkvannspoll nei svak storskala konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    middels stor eller liten brakkvannspoll nei svak storskala predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    stor brakkvannspoll nei svak storskala predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: middels stor eller liten brakkvannspoll
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: stor brakkvannspoll
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: middels stor eller liten brakkvannspoll
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: stor brakkvannspoll
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    I Østersjøen har man har registrert at forekomst av den stedegne arten Evadne nordmanni er redusert. E. anonyx har en raskere reproduksjon, og kan potensielt utkonkurrere stedegne vanlopper (E. nordmanni). Sammenhengen er imidlertid usikker.

  • Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ingen kjent effekt

  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    middels stor eller liten brakkvannspoll fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    		2-5
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    stor brakkvannspoll fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    		2-5
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ingen kjent effekt

  • Økologiske effekter etter kriterium D, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

I Østersjøen er arten etablert ved lav saltholdighet (1-3 psu), og temperaturer på 17-19 C. Økt ferskvannsavrenning samt stigende temperaturer som følge av klimaendringer vil øke sannsynligheten for spredning og etablering.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:16 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:32 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

I Østersjøen er den etablert i områder med lav saltholdighet (1-3 psu), mens den i sitt naturlige område ved Kaspihavet finnes ved 9-12 psu og 20-25 C. I Norge vil arten kunne etablere seg i brakkvannsmiljøer med svært lav saltholdighet, men slike miljøer forekommer spredt. Arten vi sannsynligvis ha en sydøstlig utbredelse, der saltholdigheten i kyststrømmen er lavest.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:middels stor eller liten brakkvannspoll kolonisert areal (%):5-10 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:stor brakkvannspoll kolonisert areal (%):5-10 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Ikke registrert i Norge. Arten er etablert i Østersjøen og kan transporteres inn til Skagerrak med havstrømmer.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Det kaspiske hav
  • Svartehavet

Arten har sin naturlige forekomst i det pontokaspiske området, det vil si Kaspiske hav, Aralsjøen, Azovsjøen og estuarier i Svartehavet.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Østersjøen
  • Det kaspiske hav
  • Svartehavet

Det er en pontokaspisk art som ble introdusert til Østersjøen i 1999. E. anonyx ble transportert fra sitt opprinnelsessted i det Kaspiske hav til Østersjøen med ballastvann via Volga. Den ble først påvist i Finskebukta i 1999, hvor den nå er godt etablert. Bestanden økte betydelig i området i årene fram til 2004 (Rodionova & Panov 2006, Pollupuu m.fl. 2008). I 2008 ble den påvist i svenske farvann i Bottenviken og sentrale Østersjøen (www.frammandearter.se). I 2010-2011 ble den observert i sørøstlige Østerjøen (Latvia). I Østersjøen er den etablert i områder med lav saltholdighet (1-3 psu), mens den i sitt naturlige område ved Kaspihavet finnes ved 9-12 psu. På grunn av forskjellen i saltholdighet, var den ikke betraktet som en potensiell fremmedart før den ble påvist.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Demereckienea, N,E., Poluninab J.J., Rodionovab N.V. (2016). The Ponto-Caspian Invader Evadne anonyx Sars (Crustacea, Cladocera) in the Pelagic Zone of the Southeastern Baltic. Russian Journal of Biological Invasions Volume 7, Issue 3,: 220–226.
  • Kalaus, M. and Ojaveer, H. (2014). Over one decade of invasion: the non-indigenous cladoceran Evadne anonyx G.O. Sars, 1897 in a low-salinity environment. Aquatic Invasions 9: 499-506. http://dx.doi.org/10.3391/ai.2014.9.4.08
  • Pollupuu, M., Simm, M., Pollumae, A., Ojaveer, H. (2008). Successful establishment of the ponto-caspian alien cladoceran Evadne anonyx G.O.Sars 1897 in low-salinity environment in the Baltic Sea. Journal of Plankton Research 7: 777-782.
  • Rodionova, N.V., Panov, V.E. (2006). Establishment of the ponto-caspian predatory cladoceran Evadne anonyx in the eastern Gulf of Finland, Baltic Sea. Aquatic Invasions 1: 7-12.
  • Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. (2011). Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach. Biol. Invasions 13: 1739-1765.

Sitering

Falkenhaug T, Agnalt A-L, Glenner H, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Branchiopoda: Vurdering av Evadne anonyx for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1713. Nedlastet 18.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: LO Lav risiko
  • 2012: LO Lav risiko

Videre lesning