1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Callinectes sapidus

Vurdering av Callinectes sapidus (Rathbun 1896)

Storkrepser

Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 2

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Callinectes sapidus ('blue crab') er en stor svømmekrabbe med naturlig opprinnelse på Atlanterhavskysten av Nordamerika. Arten er marin, men tåler et vidt spenn i saltholdighet (euryhalin), og er avhengig av tilgang på brakkvann/ferskvannskilder for å gjennomføre livssyklus. Den er varmekjær og lever opprinnelig i tropiske/subtropiske til varme tempererte områder. Nehring (2012).

Utbredelse i Norge

C. sapidus er dørstokkart for Norge.

Spredningsmåter

Krabben har sannsynligvis kommet til Europa med skipsfart (ballasttanker eller i påvekstsamfunn på skrog). Både adult - og larvestadiet har potensial for egenspredning.

Arten kan komme til Norge som påvekst på fartøy og drivgods. Videre er C. sapidus en god svømmer og både larver og de voksne individer må antas å kunne bidra til artens videre spredning.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha et moderat med usikkerhet mot stort invasjonspotensiale. Dette skyldes lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet. C. sapidus er varmekjær (7-25 C, Encyclopedia of Life https://eol.org/pages/312939/ ) og det er derfor antatt at den har begrenset mulighet for etablering i Norge for øyeblikket. Invasjonspotensial og etablering i Norge er sannsynligvis avhengig av stigende sjøtemperatur. Arten har vært funnet sporadisk i Europa siden 1900, og eggbærende hunner blir jevnlig rapportert fra sørlige deler av Nordsjøen (Kerkhof et al, 2007).

Økologisk effekt

Arten er vurdert til å ha liten økologisk effekt. I Middelhavet er det antatt at arten konkurrerer med stedegne krabbearter (Gennaio et al. 2006). I sitt opprinnelige leveområde konkurrerer C. sapidus den med den (introduserte) europeiske strandkrabben (Carcinus maenas, Nehring 2012). Det antas at den vil kunne konkurrere med strandkrabben og svømmekrabbe også i europeiske farvann, men dette er ikke dokumentert. Arten er vert for en rekke parasitter, men det er ikke rapportert kjente overførsler av parasitter eller smitteagens til europeiske arter (Messick and Sindermann 1992). Det er gjort antagelser om artens økologiske effekt på stedegne arter, men få faktiske studier (se Nehrig, 2012). Basert på dagens temperaturforhold er arten vurdert til å ha en liten økologisk effekt, men ved fremtidig temperaturøkning kan en ikke utelukke at den vil ha større effekter , fremfor alt lokalt.

Konklusjon

Krabben Callinectes sapidus er vurdert lav økologisk risiko (LO) med usikkerhet mot høy. Dette skyldes moderat invasjonspotensiale og liten økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 139 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    strandkrabbe
    Carcinus maenas (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig nei moderat storskala konkurranse om mat
    • ikke valgt
    strandkrabbe
    Carcinus maenas (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig nei moderat storskala predasjon
    • ikke valgt
    strandkrabbe
    Carcinus maenas (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig nei moderat storskala konkurranse om plass
    • ikke valgt
    vanlig svømmekrabbe
    Liocarcinus depurator (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig nei moderat storskala konkurranse om plass
    • ikke valgt
    vanlig svømmekrabbe
    Liocarcinus depurator (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig nei moderat storskala konkurranse om mat
    • ikke valgt
    vanlig svømmekrabbe
    Liocarcinus depurator (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig nei moderat storskala predasjon
    • ikke valgt
    Stedegen art: strandkrabbe Carcinus maenas (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Stedegen art: strandkrabbe Carcinus maenas (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Stedegen art: strandkrabbe Carcinus maenas (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Stedegen art: vanlig svømmekrabbe Liocarcinus depurator (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Stedegen art: vanlig svømmekrabbe Liocarcinus depurator (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Stedegen art: vanlig svømmekrabbe Liocarcinus depurator (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    I sitt opprinnelige leveområde er det betydelig interaksjoner mellom C. sapidus og den introduserte europeiske strandkrabben, C. maenas (MacDonald et al., 2007). Det er rimelig å anta at det også vil være interaksjoner med vanlig strandkrabbe om C. sapidus etablerer seg i Norge. (Jensen, 2010) Arten er omnivor og sppiser blant annet skjell og andre crustaceer. Det er derfor ført opp en et utvalg av potensielle bytttedyr. Arten er selv byttedyr for andre skalldyr, fisk og fugler.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:afotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:afotisk marin sedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:eufotisk marin sedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

  • Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Arten er bunntilknyttet, men er en svømmekrabbe som delvis vil utnytte vannsøylen over bunnen

  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Rose et al., (2005) studerte effekter av temperatur og salinitet på vinterdødelighet hos C. lapidus i sitt naturlige miljø i Chesapeake Bay. Ved temperatur på eller over langtidsnormalen ( 3.4 C) var vinterdødeligheten lav ( <=3%). Ved lavere t enn 3.4 C varierte dødelighet mellom 6 og 14%.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:12 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:20 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:32 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Dørstokkart pr i dag. Lavt anslag: etablert i enkelte lokalområder med høy temperatur og tilgang på brakkvann. Midlere anslag, Ca fra svenskegrensen til Stad, Høyt anslag fra Svenskegrensen til og med Nord-Trøndelag.Arten finnes sjeldent dypere enn 90m. Har regnet med at ca 1 km ut for kystlinjen dekker dette arealet. Dette vil trolig være et overestimat siden den også krever estuarier/brakkvann. Arten er knyttet til estuarier og brakkvannssystemer. Det forventes ikke at arten vil kolonisere store arealer fordi denne habitattypen er har beskjedent areal i Norge.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:afotisk fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:afotisk marin sedimentbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:eufotisk marin sedimentbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Første funn i Europa i Frankrike i 1900; Nederland i 1932. Sporadiske funn i Nordsjøen, Tyskland og Danmark. forholdsvis hyppige funn fra 1995-2010 i Nederland og Belgia Se Nehring et al., (2008), Jensen, K.R., (2010), Nehrig, (2012). Finnes i 7 av 9 sørlige europeiske marine økoregioner. Etablert i estuarier i østlige Middelhavet,. Sporadiske funn i Svartehavet og langs Iberiske halvøy, Mancinelli et al., (2017)

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet tropisk
  • Atlanterhavet sørlig

Arten foretrekker/krever brakkvann for å gjennomføre livssyklus. Opprinnelig utbredelse langs Atlanterhavskysten av N og S Amerika fra Nova Scotia, Canada til nordlige Argentina. Er mest tallrik mellom Massachusetts og Texas (Nehring et al., 2008)

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordøst
  • Middelhavet
  • Atlanterhavet tropisk
  • Svartehavet
  • Atlanterhavet sørlig
  • Atlanterhavet nordvest

Arten har vært observert sporadisk flere steder langs kysten av Europa, og britiske øyer i det 20. århundre. Basert på gjentatte fangster av individer (herunder eggbærende hunner) hos belgiske og nederlandske reketrålere (grunt fiske etter sandreke/hestereke) fra 1995-2010 regnes arten som etablert i estuarier i Belgia og Nederland. Nehring, (2012). Arten er tallrik i tilsvarende miljøer i østlige deler av Middelhavet og ekspanderer vestover. Arten har sporadisk blitt funnet i flere land som grenser til Svartehavet, men regnes ikke som etablert. Nehring (Op. cit). Det er 2 funn fra Nord-Tyskland (2008 og 2009), 1 funn (dog bare det tomme skallet) fra Västra Götaland Sverige (2021) (GBIF og den svenske kunstportalen). Desuten et funn fra Gildeskål, Nordland (Artsdatabanken 2020). Alle 4 funnene er imidlertid enkeltindivider og tidsintervallet mellom første og siste observasjon indikerer ikke en pågående økende trend.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 3.

Referanser

  • Carrozzo, L., Potenza, L., Carlino, P. et al. (2014). Seasonal abundance and trophic position of the Atlantic blue crab Callinectes sapidus Rathbun 1896 in a Mediterranean coastal habitat. Rend. Fis. Acc. Lincei 25: 201. https://doi.org/10.1007/s12210-014-0297-x
  • Jelmert, Anders
  • Kerckhof, Francis, Jan Haelters and Stephan Gollasch (2007). Alien species in the marine and brackish ecosystem: the situation in Belgian waters. Aquatic Invasions Volume 2, Issue 3: 243-257. http://www.aquaticinvasions.net/2007/AI_2007_2_3_Kerckhof_etal.pdf
  • Mancinelli, G., Chainho, P., Cilenti, L., Falco, S., Kapiris, K., Katselis, G. and Ribeiro F. (2017). The Atlantic blue crab Callinectes sapidus in southern European coastal waters: Distribution, impact and prospective invasion management strategies. Marine Pollut. Bull. In Press: xxx - xxx. http://ac.els-cdn.com/S0025326X17301649/1-s2.0-S0025326X17301649-main.pdf?_tid=cf5b31a2-37c2-11e7-8700-00000aab0f27&acdnat=1494669730_a430bf72454fb8d74751658929674df2
  • Messick, G.A. and Sindermann, C.J. (1992.). Synopsis of principal diseases of the blue crab, Callinectes sapidus. - NOAA Technical Memorandum, Woods Hole.
  • Nehrig, Stefan (2012). – Invasive Alien Species Fact Sheet Callinectes sapidus. http://www.stefannehring.de/downloads/224_Nehring-2012_NOBANIS-fact-sheet_callinectes-sapidus.pdf
  • Nehring, S. and van der Meer, U. (2010). First record of a fertilized female blue crab, Callinectes sapidus Rathbun, 1896 (Crustacea: Decapoda: Brachyura), from the German Wadden Sea and subsequent secondary prevention measures. Aquatic Invasions (In Press) 5(2) (DOI 10.3391/ai2010.5.2)
  • Nehring, S., Speckels, G. and Albersmeyer, J. (2008). The American blue crab Callinectes sapidus Rathbun on the German North Sea coast: Status quo and further perspectives. Senckenbergiana maritima 38(1): 39-44.
  • Reinhard, E.G. (1950). An analysis of the effects of a sacculinid parasite on the external morphology of Callinectes sapidus Rathbun. Biological Bulletin 98(3): 277-288.
  • Rome, M.S., Young-Williams, A.C., Davis, G.R. and Hines, A.H. (2005). Linking temperature and salinity tolerance to winter mortality of Chesapeake Bay blue crabs (Callinectes sapidus). Journal of Experimental Marine Biology and Ecology 319(1-2): 129-145.
  • Streftaris, N. and Zenetos, A. (2006). Alien MArine species in the Mediterranean - The 100 "Worst Invasives" and their impact. Medit. MArine Sci. 7: 87-118.
  • The blue crab Callinectes sapidus. (V. Kennedy and L.E. Cronin, eds.). University of Maryland Sea Grant College, College Park , Maryland

Sitering

Glenner H, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Malacostraca: Vurdering av Callinectes sapidus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1711. Nedlastet 23.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: LO Lav risiko
  • 2012: LO Lav risiko

Videre lesning