Vurdering av regnlaue Leucaspius delineatus (Heckel, 1843)
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter og overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk
Regnlaue Leucaspius delineatus er en fremmed ferskvannsfisk som tilhører karpefamilien. Den har sin opprinnelse i Europa og ble trolig innført til Sørlandet på 1990-tallet. Regnlaua opptrer gjerne i tette bestander og svømmer i stim, og den bryter da overflaten slik at det ser ut som regndråper faller på overflaten – derav navnet (Pethon 2005). Typisk for regnlaue er at den har store, sølvblanke skjell, og at bare fremre delen av sidelinja er tydelig. Regnlaua foretrekker grunne dammer og tjern eller stilleflytende vann med mye vegetasjon. I innsjøer holder den seg i strandsona og unngår de frie vannmassene. Den blir vanligvis ikke lengre enn 5-7 cm, og deres maksimumstørrelse er på ca. 10 cm (Pethon 2005). Føden består for det meste av plankton og småinsekter. Gytingen skjer i områder med vegetasjon hvor hannen lager et primitivt reir av plantedeler. Hunnen fester eggene sine til undersiden av flyteblad eller stengler, mens hannen vokter eggene til de er klekt.
Utbredelse i Norge
Introduksjonen av regnlaue til Norge skjedde trolig tidlig på 1990-tallet. Den ble første gang påvist i innløpsbekken til Jordtjenna (27 m o.h.) sommeren 1997, lokalisert i Molandselvavassdraget ved Kvastad i Tvedestrand kommune i Aust-Agder (Simonsen 1999, Simonsen & Matzow 2000). Tre år seinere ble det fanget 12 individ i Langangsvatnet (1 moh.) lokalisert ca. tre km lengre ned i samme vassdrag (Simonsen 2000). Disse individene varierte i lengde fra 5,6 til 7,4 cm. Regnlaua har også spredt seg til Åbelviktjenn (29 moh.) vest for Langangsvatnet (Kleiven & Hesthagen 2012). Den kan også finnes i Rånehølen nedstrøms Langangsvatnet.
Spredningsmåter
Det er antatt at regnlaua har kommet inn ved at meitefiskere fra mellom-Europa har hatt den med seg som agn (Simonsen & Matzow 2000). Arten ble påvist i ett vassdrag i nærheten av Tvedestand i Aust-Agder som ligger nær E18. Det er ikke sjelden at utenlandske turister med meitestenger har blitt observert ved vannene langs denne hovedveien. Eksempelvis er tyske fiskere observert med levende sørv (jf. Simonsen & Matzow 2000). Videre spredning av regnlaue til andre vassdrag kan kun skje ved at mennesker aktivt flytter den.
Vider spredning i naturen er avhengig av at mennesker sprer den. Sekundærspredning til nærliggende vassdrag via brakkvann vurderes som lite sannsynlig.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet til regnlaue i norske vassdrag vurderes som begrensa. Arten finnes i dag i få lokaliteter, og den er avhengig av mennesker for å bli spredt. Dette er i første rekke meitefiskere som bruker den som agn. Den har også lite evne til å forsere bekker og elver med en strømhastighet av noen betydning. Den stiller også krav til leveområder i form av bunnforhold og dyp, gytesubstrat (vegetasjon) og temperaturregime. I tillegg er den sårbar for predasjon fra andre fiskearter. Den vil derfor ikke kunne etablere seg i mer høyereliggende lokaliteter med steinbunn i strandsona. Regnlaue vil også være utsatt for predasjon fra andre fiskearter. Regnlaua tåler imidlertid relativt store vannstands- og temperatursvingninger, men er følsom for forurensning (Pethon 2005).
Økologisk effekt
Den økologiske effekten ved introduksjon av regnlaue vurdes som liten. Den har en liten kroppsstørrelse og danner ikke særlig tette bestander i lokaliteter med andre fiskearter til stede. Det er antatt å være liten konkurranse mellom regnlaue og andre fiskearter hvor den finnes i Norge, som ørret og abbor.
Konklusjon
RegnlauaLeucaspius delineatus vurderes å ha et begrensa invasjonspotensial og små økologisk effekter. Den havner derfor i kategorien lav risiko (LO).
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (20 km²) og om 50 år (20 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2010 Kjent forekomstareal (km2): 8 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 8År: 2022 Kjent forekomstareal (km2): 4 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 4Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2010 til 2022 og et mørketall på 2 er ekspansjonshastigheten estimert til −55 m/år. med usikkerhet −38 m/år (mørketall på 1) – −77 m/år (mørketall på 4).
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagørret
Salmo trutta Linnaeus, 1758LC - Livskraftig ja svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
ørret
Salmo trutta Linnaeus, 1758LC - Livskraftig ja svak begrenset konkurranse om mat - ikke valgt
Stedegen art: ørret Salmo trutta Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: ørret Salmo trutta Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - ikke valgt
-
Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag abbor
Perca fluviatilis Linnaeus, 1758Livskraftig LC ja Neoergasilus japonicus ny for verten og fremmed 2 begrenset - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:eufotisk fast innsjøbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ingen kjente effekter
-
Økologiske effekter etter kriterium E, F, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 8 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 12 km2 | Fremtidig (50 år): 12 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 20 km2 | Fremtidig (50 år):20 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 36 km2 | Fremtidig (50 år):36 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Aust-Agder.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Telemark, Aust-Agder.
Regnlaue er i dag kun påvist i tre lokaliteter i Molandselvavassdraget ved Tvedestand i Aust-Agder. En potensiell videre spredning vil mest sannsynlig skje i nabofylkene Vest-Agder og Telemark. men den har altså ikke vært spredt til andre vassdrag i løpet av de siste 30 årene. Økningen i utbredelse i løpet av de neste 50 åra vurderes derfor som relativt lav (5 %). men det er flere innsjøer og tjern innen forekomstarealet som er potensielle lokaliteter ved videre spredning.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:eufotisk fast innsjøbunn | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)
Opprinnelsen til regnlauai Norge er ukjent, men det antas at den har blitt innført av fiskere som hadde den med som agn. Med transport i bo-biler kan det være et hvilket som helst land i Europa.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Temperert tørt: Asia og Europa
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Temperert tørt: Asia og Europa
Regnlaue hadde et stort opprinnelig utbredelsesområde i Europa, inkludert Danmark og sørlige deler av Sverige. Arten er innført over store deler av Frankrike, England, Sveits og sørlige deler av Finland.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 2.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Beyer (2008). Ecological implications of introducing Leucaspius delineatus (Heckel, 1843) and Pseudorasbora parva (Temminck and Schlegel, 1842) into inland waters in England. PhD Thesis, University of Hull https://hydra.hull.ac.uk/resources/hull:1002
- Kleiven, E. & Hesthagen, T. (2012). Fremmede fiskearter i ferskvann i Aust-Agder - Historikk, status og konsekvenser. NINA Rapport nr 665.
- Pethon P. (2019). Aschehougs store fiskebok. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) A/S, Oslo. 484 p.
- Simonsen, J. (1999). Registrering av sjøaurebekker i Aust-Agder. Fylkesmannen i Aust-Agder, Rapport nr. 1-1999. 181 s.
- Simonsen, J.H. (2000). Langangsvatn, fiskeundersøkelser høsten 2000. Fylkesmannen i Aust-Agder, Miljøvernavd. Rapport nr 2-2000
- Simonsen, J.H. & Matzow, D. (2000). Regnlaue Leucaspius delineatus - ny fiskeart i Norge. Fauna. 53: 151-153.
Sitering
Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Actinopterygii: Vurdering av regnlaue Leucaspius delineatus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1708. Nedlastet 31.12.2024
