Vurdering av ketalaks Oncorhynchus keta (Walbaum, 1792)
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk og marint
Ketalaks, Oncorhynchus keta, er en anadrom laksefisk fra Stillehavet. Den er en dørstokkart for Norge. Ketalaksen er utbredt i den nordlige delen av Stillehavet fra San Francisco til Hakkaido (Japan), Amur og Anyui-elva (Pethon 2005). Etter 3-5 år i havet, går den opp i elver for å gyte og begge kjønn dør kort tid etter reproduksjonen. Tidspunkt for oppvandring er avhengig av breddegrad, og starter gjerne i juli i nordlige strøk. Den blir gjerne 4-6 kg, men individer opptil 15 kg er registrert. Ketalaks er en av de minst kommersielt viktige artene av stillehavslaksene.
Utbredelse i Norge
Av ketalaksen som russiske myndigheter satte ut på Kolahalvøya på 1950-tallet, spredte noen voksne individer seg til Finnmark. Det er fanget noen få individ av ketalaks (hundelaks) i Nord-Norge etter 1960 (Pethon 2005). Den første informasjonen om pukkellaks eller ketalaks er fra Tana elv på 1960-tallet, men mengden er ukjent (Niemela mfl. 2016). Det ble også rapportert om at ett individ ble tatt i Tana elv i 1977. Det hevdes også at det har vært vellykket reproduksjon i Tanaleva og Neidenelva (http://www.luontoportti.com/suomi/no/kalat/ketalaks-no). Dette er likevel lite sannsynlig. I 1990 ble det visstnok tatt en ketalaks under stamfiske i Ørstadelva i Møre og Romsdal (http://www.luontoportti.com/suomi/no/kalat/ketalaks-no.). Med bakgrunn i observert spredning av pukkellaks er det imidlertid nærliggende å anta at samme spredningsmønster kan være realistisk for ketalaks om den blir introdusert på nytt.
Ketalaks har ikke blitt observert i Norge på nesten 30 år. Det er svært lite sannsynlig at denne arten av stillehavslaks skal reprodusere og danne selvreproduserende bestander i Norge. På Kolahalvøya ble de første forsøkene med klekking og utsetting av ketalaks foretatt i flere år 1930-tallet, og igjen i 1956 (Berg 1961, 1977). Disse forsøkene ble også videreført seinere, men gjenfangstene var svært lave med 0,2-0,4 % (Dushkina 1994). Mellom 1956 og 1978 var det omfattende utsettinger av flere millioner egg i elver i Barenshavet og Kvitesjøen (Niemela mfl. 2016).
Spredningsmåter
Ketalaks ble satt ut av russiske myndigheter på Kolahalvøya på 1950-tallet, og derfra spredte voksne individer seg til norske farvatn (Nord-Norge). Arten kan teoretisk spre seg fra tilsvarende situasjoner igjen, selv om sannsynligheten for dette antas å være liten.
Det er forventet at arten kan spre seg til flere vassdrag ved egenspredning, om den først etablerer seg i et vassdrag i Norge.
Invasjonspotensial
Basert på observert invasjonspotensial til en nær slekting av ketalaks, nemlig pukkellaks, i Norge, så er det realistisk at arten kan ha stort invasjonspotensial i Norge om den først etablerer seg. Det er imidlertid antatt at det i utgangspunktet er liten sannynlighet for at arten skal etableres i Norge.
Økologisk effekt
Økologisk effekt i Norge er usikkert, og vil også være påvirket av hvor tette gytebestander arten har mulighet til å danne i Norge om den etableres. Det antas imidlertid at den generelt vil kunne påvirke økosystemet negativt (for eksempel gjennom effekten av mye død laks i elva etter gyting), og også være direkte konkurent med stedegene populasjoner av atlantisk laks og ørret. Samlet sett vurderes arten derfor til å ha en middels stor økologisk effekt.
Konklusjon
Ketalaks har ikke blitt observert i Norge på nesten 30 år. Det er derfor antatt som svært lite sannsynlig at ketalaks skal etablere seg og danne selvreproduserende bestand i norske elver. Om arten etablerer seg er det imidlertid antatt at den vil ha svært høy (SE) risiko, pga stort invasjonspotensiale og middels (til stor) forventet økologisk effekt.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år (med usikkerhet ned mot mellom 60 og 649 år). Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år (med usikkerhet ned mot mellom 50 og 159 m/år og opp mot minimum 500 m/år). Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 243 m/år.
Økologisk effekt
Arten har middels økologisk effekt (skår 3)
Avgjørende kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og storskala omfang ELLER moderat styrke og begrenset omfang (med usikkerhet opp mot moderat styrke og storskala omfang ELLER fortrengning). Dette tilsvarer skår 3.
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlaglaks
Salmo salar Linnaeus, 1758NT - Nær truet ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
ørret
Salmo trutta Linnaeus, 1758LC - Livskraftig ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Stedegen art: laks Salmo salar Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021NT - Nær truet Nøkkelart? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: ørret Salmo trutta Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:havvannmasser Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:elvevannmasser Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:0 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:10 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:40 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:50 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:200 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Det er ikke påvist ketalaks i norske farvann i løpet av de siste ca. 30 år. Den siste rapporterte fangsten av ketalaks var fra 1977 i Finnmark, mens det skal visstnok ha vært tatt ett individ i Møre og Romsdal i 1990. Det er svært lite sannsynlig at denne arten av stillehavslaks skal danne selvreproduserende bestander i Norge i nærmeste framtid.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:havvannmasser | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:elvevannmasser | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:øvrig rømning/forvilling | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten forekommer ikke i Norge.
Ketalaks har ikke blitt observert i Norge på nesten 30 år. Det er svært lite sannsynlig at denne arten av stillehavslaks skal reprodusere og danne selvreproduserende bestander i Norge. På Kolahalvøya ble de første forsøkene med klekking og utsetting av ketalaks foretatt i flere år 1930-tallet, og igjen i 1956 (Berg 1961, 1977). Disse forsøkene ble også videreført seinere, men gjenfangstene var svært lave med 0,2-0,4 % (Dushkina 1994). Mellom 1956 og 1978 var det omfattende utsettinger av flere millioner egg i elver i Barenshavet og Kvitesjøen (Niemela mfl. 2016).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
Marin utbredelse:
- Stillehavet nordlig
Japan, Korea, USA
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
Marin utbredelse:
- Stillehavet nordlig
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 3.
Referanser
- Berg, M. (1961). Pink salmon (Oncorhynchus gorbuscha) in northern Norway in the year 1960. Acta Borealia A Scientia 17: 1-34.
- Berg, M. (1977). Pink salmon, Oncorhynchus gorbuscha, in Norway. Report Institute of Freshwater Research Drottningholm 56: 12-17.
- Berntsen, H.H., Sandlund, O.T. & Thorstad, E.B. 2022. Pukkellaks i Norge 2021. NINA Rapport 2160. Norsk institutt for naturforskning.
- Dushkina, L.A. (1994). Farming of salminds in Russia. Aquaculture and Fisheries Management 25: 121-126.
- Niemelä, E., Johansen, N., Zubchenko, A.V., Dempson, J.B., Veselov, A., Ieshko, E.P., Barskaya, Yu., Novokhatskaya, O.V., Shulman, B.S., Länsman, M., Hassinen, E., Kuusela, J., Haantie, J., Kylmäaho, M., Kivilahti, E., Arvola K-M. & Kalske, T.H. (red.) (2016). Pink salmon in the Barents region with special attention to the status in the transboundary rivers Tana and Neiden, rivers in North West Russia and East Canada. Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen, Rapport 3-2016. Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen, Rapport 3-2016.
- Pethon, P. (2005). Aschehougs store fiskebok. Norges fisker i farger. H. Aschehoug & Co.(W. Nygaard) A/S.468 s.
Sitering
Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Fisker: Vurdering av ketalaks Oncorhynchus keta for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1707
