1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Ocinebrellus inornatus

Vurdering av Ocinebrellus inornatus (Récluz, 1851)

Bløtdyr

Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 2

Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter og medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Ocinebrellus inornatus er en rovsnegl som predaterer på en rekke andre snegler og bivalver. Sneglen borer hull i skallet og fordøyer deretter innmaten. Arten finnes fra tidevannssonen og ned til 20-30 m dyp, på skall- og grusbunn med god bestand av østersarter.

Utbredelse i Norge

O. inornatus er en dørstokkart som er funnet i store populasjoner i Danmark, men ennå ikke i Sverige og Norge.

Arten kan leve og reprodusere seg i brakkvann og kan, hvis den introduseres, etablere seg i poller, elv munninger og brakkvansområder langs kysten av Sør- Norge. Da arten ikke har pelagiske larver må det forventes at etablerende populasjoner sprer seg sagte.

Spredningsmåter

På grunn av svak fekunditet og mangel av pelagisk larvestadium er artens egenspredning begrenset (Faasse og Ligthart 2009). Spredning synes derfor i hovedsak å skje som blindpassasjer ved import av levende snegl og skjell (f.eks østers).

Arten limer eggkapslene sine fast til larvens fremtidige mat; østers og skjell. Dvs. utilsiktet import av levende østers og stillehavsøsters (og eventuell blåskjell) fra områder hvor O. inornatus er forekommende, kan medføre at eggkapslene kommer med som blindpassasjer. En eggkapsel kan inneholde opp mot 25 juvenile snegler.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale med usikkerhet mod moderat. Dette skyldes moderat median levetid med usikkerhet på høy, og begrensa ekspansjonshastighet med usikkerhet mot lite. Funn av eggkapsler i Limfjorden indikerer at arten kan bli kjønnsmoden og derved også etablere seg i nordiske farvann. Arten kan tåle lave vintertemperaturer og nedsatt saltholdighet (www.frammandearter.se). Den vil være begunstiget ved eventuelt forhøyde sjøtemperaturer.

Økologisk effekt

Arten er vurdert til å ha liten økologisk effekt på grunn av effekter på rødlistevurderte arter. O. inornatus har særlig hatt betydning for kultiverte skjell som dyrkes på bunn (opp til 25% tap; Elston 1997). Utenlandske studier har påvist høy dødelighet blant østers og blåskjell på grunn av predasjon fra O. inornatus (Lützen mfl. 2012). Det er ikke kjent andre økologiske effekter. Det må kunne antas at den i norske områder vil predatere både på europeisk østers (rødlistet i Norge) og stillehavsøsters, men denne effekten vil være lokal.

Konklusjon

Ocinebrellus inornatus er vurdert til høy risiko HI med usikkerhet mot lav risiko LO. Dette skyldes stort, grensende til moderat invasjonspotensiale og liten økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 163 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    østers
    Ostrea edulis L., 1758    		 LC - Livskraftig nei moderat begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    blåskjell
    Mytilus edulis L., 1758    		 LC - Livskraftig nei moderat storskala predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: østers Ostrea edulis L., 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: blåskjell Mytilus edulis L., 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Predaterer på, og opptrer sammen med Stillehavsøsters i sitt opprinnelige utbredelsesområde. Predaterer også østers og blåskjell i Limfjorden , Lützen et al., (2012)

  • Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    eksponert blåskjellbunn fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:eufotisk marin sedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:eksponert blåskjellbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    eufotisk marin sedimentbunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
    eufotisk fast saltvannsbunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • Økologiske effekter etter kriterium D, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Arten vil profittere på høyere sjøtemperatur, men den vil sannsynligvis også bli utsatt for mer konkurranse fra den europeiske arten Ocinebra erinacea, Lützen et al.,(2012)

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:12 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:24 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:5 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:40 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Etablert bl.a. i Frankrike, Britiske øyer og Danmark. (Lützen et al (2012). Vil sannsynligvis også etablere seg i Sverige og Sør-Norge.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:eufotisk marin sedimentbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:eksponert blåskjellbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
Levende marine dyr Mytilus edulis Linnaeus, 1758 blåskjell fremtidig
Levende marine dyr Cerastoderma edule (L., 1758) saueskjell fremtidig
Levende marine dyr Ostrea edulis L., 1758 østers fremtidig
Levende marine dyr Crassostrea gigas Thunberg, 1793 stillehavsøsters fremtidig
Levende marine dyr Venerupis corrugata (Gmelin, 1791) teppeskjell fremtidig
Levende marine dyr Rangia cuneata (G. B. Sowerby I, 1832) fremtidig
Levende marine dyr Ensis siliqua (L., 1758) slireskjell fremtidig
Levende marine dyr Ensis leei M. Huber, 2015 amerikaknivskjell fremtidig
Levende marine dyr Balanus balanus (Linnaeus, 1758) steinrur fremtidig
Levende marine dyr Balanus crenatus Bruguière, 1789 skipsrur fremtidig
Levende marine dyr Amphibalanus amphitrite (Darwin, 1854) fremtidig

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fiskeutstyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som annen forurensning av dyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:øvrige blindpassasjerer hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som annen forurensning av dyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fiskeutstyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:øvrige blindpassasjerer hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Kom sannsynligviis til Europa med storstilt import av stillehavsøsters på 70-tallet. Lützen et al., (2012)

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Stillehavet nordlig

Japansk østersborer (Ocenebra inornata = Ocinebrellus inornatus) er en rovlevende snegl som er vanlig utbredt i havet mellom Kina, Korea og Japan og nordover til Sakhalin og Kurillene. Utbredelsen overlapper stort sett med hovedføden, stillehavsøsters Crassostrea gigas.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Stillehavet nordlig
  • Atlanterhavet nordøst
  • Atlanterhavet nordvest

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 2.

Referanser

  • Elston R (1997). Pathways and management of Marine Nonindigenous species in the shared waters of British Columbia and Washington. Puget Sound Action Team. http://www.psat.wa.gov/shared/nis.html
  • Faasse, Marco Ligthart, Marianne (2009). American (Urosalpinx cinerea) and Japanese oyster drill (Ocinebrellus inornatus) (Gastropoda: Muricidae) flourish near shellfish culture plots in The Netherlands. Aquqtic Invasions 4 (2): 321-326.
  • Jensen, K. R., Hoffmann, E. (2007). Ny rovsnegl i Limfjorden. Dyr i natur og museum 2007 nr. 1: 7 - 9.
  • Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S., Skjelseth, S. (2010). Norsk rødliste for arter 2010. 480 s.
  • Lützen, J., Faasse, M., Gittenberger, A., Glenner, H. and Hoffmann, E. (2012). The Japanese oyster drill Ocinebrellus inornatus (Recluz, 1851) (Mollusca, Gastropoda, Muricidae), introduced to the Limfjord, Denmark. 7, Issue 2: 181-191. http://www.aquaticinvasions.net/2012/AI_2012_2_Lutzen_etal.pdf

Sitering

Jelmert A, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V og Mortensen S (2023). Mollusca: Vurdering av Ocinebrellus inornatus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1697. Nedlastet 30.09.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: HI Høy risiko
  • 2012: HI Høy risiko

Videre lesning