Vurdering av vaskebjørn Procyon lotor (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter og overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Vaskebjørn Procyon lotor har sin naturlige utbredelse i Nord- og Mellom-Amerika, fra sørlige Canada til nordlige deler av Panama, med unntak av deler av Rocky Mountain-fjellkjeden og ørkenene (Helgen og Wilson 2003, 2005, Timm mfl. 2016). Arten har siden 1930-tallet blitt introdusert til store deler av Europa og Sentral-Asia (se Gehrt 2009 for en oversikt). Den har også blitt introdusert i Japan, hvor bestanden øker hurtig (Ikeda mfl. 2004). Tyskland har vært midtpunkt for artens spredning i Europa (Salgado 2018). Etter den første etablering på 1930-tallet har arten holdt seg på et lavt nivå helt frem til midten av 1990-tallet. I 1970 estimerte man at det fantes 25 000 vaskebjørn i Tyskland (gjennomsnittlig tetthet ble beregnet til 0,8 dyr/km2). Deretter har populasjonen vokst eksponentielt. I 2018 ble populasjonen estimert til 1,3 millioner dyr med en gjennomsnittlig tetthet på 4 dyr/km2 (min. 2 dyr/km2og maks. 100 dyr/km2; de høyeste tettheter finnes i byene). Dette er imidlertid 3-4 ganger lavere enn i Nord-Amerika og det forventes at populasjonen vil vokse til mer enn 5 millioner dyr. Arten er likevel allerede i dag det tredje hyppigste rovdyr i Tyskland (etter husmår og rødrev) og er påvist i så godt som alle 10 x 10 km kvadranter (Nehring 2018). Ulv, gaupe, hubro og rev angis som predatorer for vaskebjørn i Europa. Samtidig kan vaskebjørn predere på hubro og rev (Lammertsma mfl. 2008).
Vaskebjørn finnes i et bredt spekter av habitater. Vannforekomster gjerne i tilknytning til skog er trolig det optimale habitatet. Arten er i praksis altetende. Den søker gjerne næring i tilknytning til vann (Gehrt 2009, Bevanger 2005). Den lever av fugleegg og -unger, amfibier og andre vannlevende arter og invertebrater. Men spiser også frukt, bær og annen vegetabilsk føde når det er tilgjengelig. Omfattende studier i Tyskland har vist at dietten varier mye med årstidene (Michler 2017, Nehring 2018).Vaskebjørn kan etablere seg i byområder og viser liten grad av skyhet overfor mennesker (Bevanger 2005). Hunndyr får ett kull med 3-4 unger i året. Hunnen oppdrar ungene alene (Gehrt 2009). Artens generasjonstid er vurdert til 7,4 år (Pacifici mfl. 2013)
Utbredelse i Norge
Allerede i 1945 står det beskrevet i litteratur at vaskebjørn har rømt fra fangenskap (Bevanger 2005). Det foreligger også beretninger om ulovlig importerte og rømte individer i tida etter dette, men ikke alle er like godt dokumentert. I 2004 ble to vaskebjørner sluppet av en privatperson i Fana ved Bergen (Pedersen 2004), den ene ble kort tid etter skutt, mens de andre overlevde i hvert fall én vinter (Bergens Tidende 2005). Et individ på rømmen ble også rapportert fra Sirdal/Stavanger (Aasland 2006). Videre ble det også funnet fire vaskebjørner på en gård i Åseral i Agder i 2011. Disse ble avlivet (Kristensen 2014).
Allerede i 1945 står det beskrevet i litteratur at vaskebjørn har rømt fra fangenskap (Bevanger 2005). Det foreligger også beretninger om ulovlig importerte og rømte individer i tida etter dette, men ikke alle er like godt dokumentert. I 2004 ble to vaskebjørmer sluppet av en privatperson i Fana ved Bergen (Pedersen 2004), den ene ble kort tid etter skutt, mens de andre overlevde i hvertfall én vinter (Bergens Tidende 2005). Et individ på rømmen ble også rapportert fra Sirdal/Stavanger (Aasland 2006). Videre ble det også funnet fire vaskebjørner på en gård i Åseral i Agder i 2011. Disse ble avlivet (Kristensen 2014). Det er uvisst om det fortsatt finnes illegalt hold noen steder i Norge.
Spredningsmåter
Arten har kommet og kan komme til Norge via direkte import til innendørsareal enten av privatpersoner eller dyrehager. Den er siden 2016 imidlertid ført opp på EUs unionliste av invasive arter. Dette innebærer at handel med og hold av arten er forbudt i EU. Samtidig er medlemslandene forpliktet til å spore opp og fjerne forekomster i naturen og når dette ikke lykkes forhindre at disse ikke skal spre seg videre (European Commission 2022). Dermed er det mindre trolig at arten i fremtiden vil bli importert til Norge. Det hender imidlertid at ulovlig import og hold av arten i Norge blir avdekket (Kristensen 2014). Det er uviss hvor utbredt dette er.
Arten kan rømme eller tilsiktet bli satt ut. Dette har beviselig skjedd flere ganger i løpet av de siste 20 år. Fra Danmark og Sverige foreligger opplysninger om en rekke rømninger, uten at dette har ført til etablering av bestander (Bevanger 2005). Funn av en død vaskebjørn på stranda ved Falsterbo, Skåne våren 2014 ga spekulasjoner om dyret hadde nådd Sverige svømmende (Backlund 2014). Arten er en dyktig svømmer, etablering i Sverige via Sjælland er ikke utenkelig. Det er videre trolig at arten vil spre seg lenger østover på kontinentet og på sikt vil etablere seg i Finland slik at den til slutt også vil nå Sverige og Norge fra nord.
Arten vil kunne spre og formere seg i norsk natur. Arten forekommer i så godt som alle klimasoner på Det nordamerikanske kontinent og er godt etablert på Det europeiske kontinent. Den burde derfor klare seg godt i store deler av Norge. Dyr som hittil har rømt fra fangenskap har greid seg gjennom vinteren. Slike dyr blir dog som regel raskt avlivet.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er vurdert til å være stort grunnet lang median levetid og stort invasjonspotensiale. Forekomst av viltlevende vaskebjørn er avhengig av ulovlig utsetting eller rømming fra fangenskap eller av innvandring fra Sverige. Lammertsma mfl. (2008) angir en spredningshastighet på 10 km/år til den vesttyske populasjonen. Michler og Köhnemann (2010) fant følgende spredningsdistanser for 12 unge hanndyr som hadde forlatt morens aktivitetsområde: gjennomsnitt 52 km, median 17 km, ytterverdier 2-285 km; 24 av dyrene ble ikke gjenfunnet. Hos 39 unge hunndyr var distansene etter ett år: gjennomsnitt 260 m, ytterverdier 0-2 300 m; hos 12 dyr kunne de måle avstand mellom eget fødested og ynglested: 100 m-2,9 km. Hannene forflytter seg altså vesentlig lengre. Lammertsma (mfl. 2008) angir en spredningshastighet på 10 km/år til den vesttyske populasjonen. Med utgangspunkt i et kaldere klima og lavere biomasseproduksjon vil spredningshastigheten trolig være lavere i Norge. Arten har en forkjærlighet for vannrik løv- eller blandingsskog, gjerne med gamle eiker som gir hulrom. Tilgang til eike- og bøkenøtter gjør det mulig å bygge opp store nok fettreserver for vinteren (Lammertsma mfl. 2008). Under slike forutsetninger vil kun de varmekjære skogene langs kysten av Sør-Norge være egnet for arten. Arten er imidlertid en opportunist og klarer å utnytte mange næringsressurser (Michler 2017). Ved hjelp av sine små hender klarer arten å utnytte flere matressurser enn de fleste andre (rov)dyr. Fuglematere og søppelkasser er lett tilgjengelige næringskilder. Den trives derfor nær menneskelig bosetning så lenge det er nok tilgang til grønne arealer og trær. Barskog og englandskap blir unngått (se Lammertsma mfl. 2008). Derfor vil parklignende landskap i Sør-Norge med både tettsteder, småbyer og storbyer trolig også være egnet. I likhet med situasjonen i Tyskland kan man anta at arten vil holde seg på et relativt lavt bestandsnivå før populasjonen vil utvikle seg eksponentielt (Nehring 2018). Samtidig er det lite trolig at den vil oppnå den samme bestandstettheten som der.
Økologisk effekt
Den økologiske effekten er vurdert til å være middels grunnet effekter av begrenset omfang på rødlistevurderte arter og overføring av fremmede parasitter. Hvorvidt arten har en negativ effekt på europeisk fauna er meget omdiskutert (Lammertsma mfl. 2008, Nehring mfl. 2015, Michler 2017, Nehring 2018, Salgado 2018). Som generalist med et bredt næringsutvalg kommer arten i liten grad i konflikt med andre generalister som grevling, mår og rev (Lammertsma mfl. 2008), en bestandnedsgang hos disse er heller ikke dokumentert (Nehring mfl. 2017, Nehring 2018). Et vesentlig predasjonspress oppstår når vaskebjørnen opptrer i høye tettheter eller når byttedyrene er konsentrert i rom og tid, som i små habitater eller på øyer (Nehring 2018).
Predasjon av amfibier i deres parringstid er iøynefallende. Amfibier er en næringskilde som bys frem i en ellers næringsfattig tid. Vaskebjørn lokaliserer kurtiserende amfibier. Med sine bevegelig hender klarer den å spore opp dyr som gjemmer seg i grunne breddepartier, samtidig kan den fjerne skinnet på padder slik at den unngår deres gift. Ofte blir mange titalls og noen ganger flere hundre dyr dyr drept i løpet av kort tid (Nehring 2018). Noen steder sammenfaller bestandsnedgangen med ankomst (og dokumentert predasjon) av vaskebjørn (Schneeweiss 2016, Nehring 2018, Säglitz 2021), andre steder skyldes bestandsnedgangen (trolig) forandringer i det fysiske miljøet (Saghir og Panienka 2021).
Vaskebjørn blir også trukket frem i forbindelse med predasjon på egg og unger av bakkehekkende fugler og kolonihekkende sjøfugler (Gehrt 2009). Lübcke (2018) oppsummerer artikler om og episoder med fuglepredasjon av vaskebjørn. Det dreier seg om kolonier av gråhegre, storskarv og makrellterne, hekking av toppdykker, svartstork, rødglente, hubro, svarthvit- og gråfluesnapper, vipe, samt ulike hønsefugler som orrfugl og jerpe. Hos noen av disse (f.eks. gråhegre, hubro og rødglente) skal vaskebjørnen ha medført en regional bestandsnedgang. Lokale vaskebjørn-relaterte bestandsnedganger blir også rapport fra kasseområder med svarthvitfluesnapper (Tolkmitt mfl. 2012, Schwab mfl. 2018) og vendehals (Tolkmitt mfl. 2012). Et stort forskningsprosjekt i et naturområde i Øst-Tyskland ga gjennom radiotelemetri og avføringsanalyser en detaljert innsikt i vaskebjørnens bevegelsesmønstre og næringsatferd (se bl.a. Michler 2017). Her hadde predasjon på fugler en ubetydelig effekt på lokale fuglebestander. Et helårig næringstilbud av bl.a. bløtdyr, meitemarker og frukter ga åpenbart intet behov for fuglepredasjon (se Lübke 2018). Fuglekasser gir tilgang til en lett tilgjengelig matkilde. Ulike sikringer knyttet til fuglekasser eller viktige reirtrær kan begrense vaskebjørn-predasjon (se bla. Lübke 2018, Nehring 2018).
Det rapporteres også om predasjon på flaggermus, både ved flaggermuskasser, husloft og kunstige overvintringssteder (se bl.a. Cichocki mfl. 2021 og Horn 2021). I Norge kjenner vi ikke til store underjordiske ansamlinger av flaggermus som ville være sårbar for predasjon av vaskebjørn. Kolonier i hus/kirker eller andre bygg vil trolig være mindre tilgjengelig. Store ynglekolonier i trær ville trolig være mest utsatt.
Sjeldne slangearter, edelkreps (signalkreps!) og (elve)muslinger blir også nevnt som utsatte dyregrupper (Nehring 2018). For at bestander av disse i Norge skal bli vesentlig påvirket må arten trolig oppnå en relativ høy bestandstetthet.
I sammenligning med sine artsfrender i Nord-Amerika er vaskebjørn i Europa relativt lite plaget av sykdommer. Særlig skabb tar liv av mange vaskebjørn i Nord-Amerika (Nehring 2018). Vaskebjørn har en særegen parasitt, rundormen Baylisascaris procyonis. En tysk undersøkelse på slutten av 90-tallet viste at 70% av de undersøkte individene var smittet med denne rundormen. Mer enn 90 ulike ville og domestiserte dyrearter er identifisert som smittebærer av denne rundormen, deriblant høns, kanin, hund, rev og menneske. Når parasitten etablerer seg vil den kunne leve uavhengig av vaskebjørnens tilstedeværelse (Lammertsma mfl. 2008). Parasitten ble påvist hos vaskebjørn i fangenskap i Åseral. Det er uvisst om denne forekomsten eller tidligere rømninger har ført til at parasitten har fått fotfeste i Norge. Vaskebjørn er også en kjent vektor av rabies (genotype I), men denne sykdommen er nå utryddet i EU og dermed store deler av Europa (Lojkic mfl. 2021) .
Konklusjon
Vaskebjørn (Procyon lotor) er vurdert til svært høy risiko SE grunnet et stort invasjonspotensiale og en middels økologisk effekt.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 50 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år (med usikkerhet ned mot mellom 160 og 499 m/år). Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 50 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet 3 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 692 m/år.
Økologisk effekt
Arten har middels økologisk effekt (skår 3)
Avgjørende kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og storskala omfang ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 3.
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagfiskemåke
Larus canus Linnaeus, 1758VU - Sårbar nei moderat begrenset predasjon - ikke valgt
makrellterne
Sterna hirundo Linnaeus, 1758EN - Sterkt truet nei moderat begrenset predasjon - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
elvemusling
Margaritifera margaritifera (Linnaeus, 1758)VU - Sårbar nei moderat begrenset predasjon - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
spissnutefrosk
Rana arvalis Nilsson, 1842VU - Sårbar nei moderat begrenset predasjon - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
storflaggermus
Nyctalus noctula (Schreber, 1774)EN - Sterkt truet nei moderat begrenset predasjon - annet
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
hubro
Bubo bubo (Linnaeus, 1758)EN - Sterkt truet nei moderat begrenset predasjon - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: fiskemåke Larus canus Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021VU - Sårbar Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: makrellterne Sterna hirundo Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021EN - Sterkt truet Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: elvemusling Margaritifera margaritifera (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021VU - Sårbar Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: spissnutefrosk Rana arvalis Nilsson, 1842 Kategori
Rødlista 2021VU - Sårbar Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: storflaggermus Nyctalus noctula (Schreber, 1774) Kategori
Rødlista 2021EN - Sterkt truet Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - annet
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: hubro Bubo bubo (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021EN - Sterkt truet Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Hvorvidt arten har en negativ effekt på europeisk fauna er meget omdiskutert (Lammertsma mfl. 2008, Nehring mfl. 2015, Michler 2017, Nehring 2018, Salgado 2018). Som generalist med et bredt næringsutvalg komner arten i liten grad i konflikt med andre generalister som grevling, mår og rev (Lammertsma mfl. 2008), en bestandsnedgang hos disse er heller ikke dokumentert (Nehring mfl. 2017, Nehring 2018). Et vesentlig predasjonspress oppstår når vaskebjørnen opptrer i høye tettheter eller når byttedyrene er konsentrert i rom og tid, som i små habitater eller på øyer (Nehring 2018).
Predasjon av amfibier i deres parringstid er iøyenfallende. Amfibier er en næringskilde som bys frem i en ellers næringsfattig tid. Vaskebjørn lokaliserer kurtiserende amfibier. Med sine bevegelig hender klarer den å spore opp dyr som gjemmer seg i grunne breddepartier, samtidig kan den fjerne skinnet på padder slik at den unngår deres gift. Ofte blir mange titalls og noen ganger flere hundre dyr dyr drept i løpet av kort tid (Nehring 2018). Noen steder sammenfaller bestandsnedgangen med komst (og dokumentert predasjon) av vaskebjørn (Schneeweiss 2016, Nehring 2018, Säglitz 2021), andre steder skyldes bestandsnedgangen (trolig) foranderinger i det fysiske miljøet (Saghir og Panienka 2021).
Vaskebjørn blir også trukket frem i forbindelse med predasjon på egg og unger av bakkehekkende fugler og kolonihekkende sjøfugler (Gehrt 2009). Lübcke (2018) oppsummerer artikler om og episoder med fuglepredasjon av vaskebjørn. Det dreier seg om kolonier av gråhegre, storskarv og makrellterne, hekking av toppdykker, svartstork, rødglente, hubro, svarthvit- og gråfluesnapper, vipe, samt ulike hønsefugler som orrfugl og jerpe. Hos noen av disse (f.eks. gråhegre, hubro og rødglente) skal vaskebjørnen ha medført en regional bestandsnedgang. Lokale vaskebjørnrelaterte bestandsnedganger blir også rapport fra kasseområder med svarthvitfluesnapper (Tolkmitt mfl. 2012, Schwab mfl. 2018) og vendehals (Tolkmitt mfl. 2012). Et stort forskningsprosjekt i et naturområde i Øst-Tyskland ga gjennom radiotelemetri og avføringsanalyser en detaljert innsikt i vaskebjørnens bevegelsesmønstre og næringsatferd (se bl.a. Michler 2017). Her hadde predasjon på fugler en ubetydelig effekt på lokale fuglebestander. Et helårig næringstilbud av bl.a. bløtdyr, meitemarker og frukter ga åpenbart intet behov for fuglepredasjon (se Lübke 2018). Fuglekasser gir tilgang til en lett tilgjengelig matkilde. Ulike sikringer knyttet til fuglekasser eller viktige reirtrær kan begrense vaskebjørnpredasjon (se bla. Lübke 2018, Nehring 2018).
Det rapporteres også om predasjon på flaggermus, både ved flaggermuskasser, husloft og kunstige overvintringssteder (se bla. Cichocki mfl. 2021 og Horn 2021). I Norge kjenner vi ikke til store underjordiske ansamlinger av flaggermus som ville være sårbar for predasjon av vaskebjørn. Kolonier i hus/kirker eller andre bygg vil trolig være mindre tilgjengelig. Store ynglekolonier i trær ville trolig være mest utsatt.
Sjeldne slangearter, edelkreps (signalkreps!) og (elve)muslinger blir også nevnt som utsatte dyregrupper (Nehring 2018). For at bestander av disse i Norge skal bli vesentlig påvirket må arten trolig oppnå en relativ høy bestandstetthet.
-
I. Overføring av parasitter eller patogener på storskala av eksisterende parasitt til ny vert ELLER begrenset til ny truet vert. Dette tilsvarer skår 3.
Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag grevling
Meles meles (Linnaeus, 1758)Livskraftig LC nei Baylisascaris procyonis ny for verten og fremmed 3 begrenset - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
rødrev
Vulpes vulpes (Linnaeus, 1758)Livskraftig LC nei Baylisascaris procyonis ny for verten og fremmed 3 begrenset - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Invasjonspotensial
-
Invasjonspotensial etter C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagkattugle
Strix aluco Linnaeus, 1758LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
nordpadde
Bufo bufo (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig nei svak begrenset predasjon - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
gråhegre
Ardea cinerea Linnaeus, 1758LC - Livskraftig nei moderat begrenset predasjon - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
svarthvit fluesnapper
Ficedula hypoleuca (Pallas, 1764)LC - Livskraftig nei svak begrenset predasjon - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: kattugle Strix aluco Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: nordpadde Bufo bufo (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: gråhegre Ardea cinerea Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: svarthvit fluesnapper Ficedula hypoleuca (Pallas, 1764) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Hvorvidt arten har en negativ effekt på europeisk fauna er meget omdiskutert (Lammertsma mfl. 2008, Nehring mfl. 2015, Michler 2017, Nehring 2018, Salgado 2018). Som generalist med et bredt næringsutvalg komner arten i liten grad i konflikt med andre generalister som grevling, mår og rev (Lammertsma mfl. 2008), en bestandsnedgang hos disse er heller ikke dokumentert (Nehring mfl. 2017, Nehring 2018). Et vesentlig predasjonspress oppstår når vaskebjørnen opptrer i høye tettheter eller når byttedyrene er konsentrert i rom og tid, som i små habitater eller på øyer (Nehring 2018).
Predasjon av amfibier i deres parringstid er iøyenfallende. Amfibier er en næringskilde som bys frem i en ellers næringsfattig tid. Vaskebjørn lokaliserer kurtiserende amfibier. Med sine bevegelig hender klarer den å spore opp dyr som gjemmer seg i grunne breddepartier, samtidig kan den fjerne skinnet på padder slik at den unngår deres gift. Ofte blir mange titalls og noen ganger flere hundre dyr dyr drept i løpet av kort tid (Nehring 2018). Noen steder sammenfaller bestandsnedgangen med komst (og dokumentert predasjon) av vaskebjørn (Schneeweiss 2016, Nehring 2018, Säglitz 2021), andre steder skyldes bestandsnedgangen (trolig) foranderinger i det fysiske miljøet (Saghir og Panienka 2021).
Vaskebjørn blir også trukket frem i forbindelse med predasjon på egg og unger av bakkehekkende fugler og kolonihekkende sjøfugler (Gehrt 2009). Lübcke (2018) oppsummerer artikler om og episoder med fuglepredasjon av vaskebjørn. Det dreier seg om kolonier av gråhegre, storskarv og makrellterne, hekking av toppdykker, svartstork, rødglente, hubro, svarthvit- og gråfluesnapper, vipe, samt ulike hønsefugler som orrfugl og jerpe. Hos noen av disse (f.eks. gråhegre, hubro og rødglente) skal vaskebjørnen ha medført en regional bestandsnedgang. Lokale vaskebjørnrelaterte bestandsnedganger blir også rapport fra kasseområder med svarthvitfluesnapper (Tolkmitt mfl. 2012, Schwab mfl. 2018) og vendehals (Tolkmitt mfl. 2012). Et stort forskningsprosjekt i et naturområde i Øst-Tyskland ga gjennom radiotelemetri og avføringsanalyser en detaljert innsikt i vaskebjørnens bevegelsesmønstre og næringsatferd (se bl.a. Michler 2017). Her hadde predasjon på fugler en ubetydelig effekt på lokale fuglebestander. Et helårig næringstilbud av bl.a. bløtdyr, meitemarker og frukter ga åpenbart intet behov for fuglepredasjon (se Lübke 2018). Fuglekasser gir tilgang til en lett tilgjengelig matkilde. Ulike sikringer knyttet til fuglekasser eller viktige reirtrær kan begrense vaskebjørnpredasjon (se bla. Lübke 2018, Nehring 2018).
Det rapporteres også om predasjon på flaggermus, både ved flaggermuskasser, husloft og kunstige overvintringssteder (se bla. Cichocki mfl. 2021 og Horn 2021). I Norge kjenner vi ikke til store underjordiske ansamlinger av flaggermus som ville være sårbar for predasjon av vaskebjørn. Kolonier i hus/kirker eller andre bygg vil trolig være mindre tilgjengelig. Store ynglekolonier i trær ville trolig være mest utsatt.
Sjeldne slangearter, edelkreps (signalkreps!) og (elve)muslinger blir også nevnt som utsatte dyregrupper (Nehring 2018). For at bestander av disse i Norge skal bli vesentlig påvirket må arten trolig oppnå en relativ høy bestandstetthet.
-
F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på 0%. Dette tilsvarer skår 1.
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ukjent
-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ukjent
-
Økologiske effekter etter kriterium H er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til svært høy risiko SE siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Med et mildere vinterklima vil artens overlevelse og reproduksjon begunstiges. I Canada tror man at den observerte arealutvidelsen i hvertfall til dels skyldes oppvarmingen av klimaet og dermed en økning av vegetasjonslengden (se Nehring mfl. 2015).
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:20 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:80 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:50 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:204 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:100 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:8044 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Forekomst av viltlevende vaskebjørn er avhengig av ulovlig utsetting eller rømming fra fangenskap eller av innvandring fra Sverige. Lammertsma mfl. (2008) angir en spredningshastighet på 10 km/år til den vesttyske populasjonen. Michler og Köhnemann (2010) fant følgende spredningsdistanser for 12 unge hanndyr som hadde forlatt morens aktivitetsområde: gjennomsnitt 52 km, median 17 km, ytterverdier 2-285 km; 24 av dyrene ble ikke gjenfunnet. Hos 39 unge hunndyr var distansene etter ett år: gjennomsnitt 260 m, ytterverdier 0-2 300 m; hos 12 dyr kunne de måle avstand mellom eget fødested og ynglested: 100 m-2,9 km. Hannene forflytter seg altså vesentlig lengre. Lammertsma (mfl. 2008) angir en spredningshastighet på 10 km/år til den vesttyske populasjonen. Med utgangspunkt i et kaldere klima og lavre biomasseproduksjon vil spredningshastigheten trolig være lavere i Norge. Arten har en forkjærlighet for vannrik løv- eller blandingsskog, gjerne med gamle eiker som gir hulrom. Tilgang til eike- og bøkenøtter gjør det mulig å bygge opp store nok fettreserver for vinteren (Lammertsma mfl. 2008). Under slike forutsetninger vil kun de varmekjære skogene langs kysten av Sør-Norge være egnet for arten. Arten er imidlertid en opportunist og klarer å utnytte mange næringsressurser (Michler 2017). Ved hjelp av sine små hender klarer arten å utnytte flere matressurser enn de fleste andre (rov)dyr. Fuglematere og søppelkasser er i så måt lett tilgjengelige næringskilder. Den trives derfor nær menneskelig bosetning så lenge det er nok tilgang til grønne arealer og trær. Derfor vil parklignende landskap i Sør-Norge med både tettsteder, småbyer og storbyer trolig også være egnet.
Naturtypetilhørighet
Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til estetisk 'berikelse' | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten forekommer ikke i Norge.
Allerede i 1945 står det beskrevet i litteratur at vaskebjørn har rømt fra fangenskap (Bevanger 2005). Det foreligger også beretninger om ulovlig importerte og rømte individer i tida etter dette, men ikke alle er like godt dokumentert. I 2004 ble to vaskebjørmer sluppet av en privatperson i Fana ved Bergen (Pedersen 2004), den ene ble kort tid etter skutt, mens de andre overlevde i hvertfall én vinter (Bergens Tidende 2005). Et individ på rømmen ble også rapportert fra Sirdal/Stavanger (Aasland 2006). Videre ble det også funnet fire vaskebjørner på en gård i Åseral i Agder i 2011. Disse ble avlivet (Kristensen 2014). Det er uvisst om det fortsatt finnes illegalt hold noen steder i Norge.
Allerede i 1945 står det beskrevet i litteratur at vaksebjørn har rømt fra fangenskap (Bevanger 2005). Det foreligger også beretninger om ulovlig importerte og rømte individer i tida etter dette, men ikke alle er dokumentert. I 2004 ble derimot to vaskebjørmer sluppet av en privatperson i Fana ved Bergen (Pedersen 2004), den ene ble kort tid etter skutt, mens de andre overlevde i hvertfall én vinter (Bergens Tidende 2005). Et individ på rømmen ble også rapportert fra Sirdal/Stavanger (Aasland 2006).
Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)
Importert til dyreparker og ulovlig av privatpersoner.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Tropisk: Nord- og Mellom-Amerika
Vaskebjørn Procyon lotor har sin naturlige utbredelse i Nord- og Mellom-Amerika, fra sørlige Canada til nordlige deler av Panama, med unntak av deler av Rocky Mountain-fjellkjeden og ørknene (Helgen and Wilson 2003, 2005, Timm mfl. 2016).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Tropisk: Nord- og Mellom-Amerika
Arten har siden 1930-tallet blitt introdusert til store deler av Europa og Sentral-Asia (se Gehrt 2009 for en oversikt). I Tyskland og flere andre europeiske land har den etablert levedyktige bestander, og fra Danmark og Sverige foreligger opplysninger om en rekke rømminger, men uten at dette har ført til etablering av bestander (Bevanger 2005). Arten har også blitt introdusert i Japan, hvor bestanden øker hurtig (Ikeda mfl. 2004).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 7,4.
Referanser
- Backlund G (2014). På spaning efter tvättbjörnar. SVT Nyheter (faksimilet fra 05.04.2014). https://www.svt.se/nyheter/lokalt/skane/tvattbjorn-hittad-i-skane
- Bergens Tidende (2005). Vaskebjørn leker katt og mus (17.03.2005; nedlastet 11.10.2022). https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/zlllK/vaskebjoern-leker-katt-og-mus
- Bevanger, K. (2005). Nye dyrearter i norsk natur. Landbruksforlaget.
- CDC (2022). Baylisascariasis. DPDx - Laboratory Identification of Parasites of Public Health Concern. Centers for Disease Control and Prevention (nedlastet 12.10.2022). https://www.cdc.gov/dpdx/baylisascariasis/index.html
- Cichocki J, Wazna A, Bator-Kocol A, Lesinski G, Grochowalska R og Bojarski J (2021). Predation of invasive raccoon (Procyon lotor) on hibernating bats in the Nietoperek reserve in Poland. Mammalian Biology 101: 57–62. https://doi.org/10.1007/s42991-020-00087-x
- Davidson RK, Øivind Øines Ø, Hamnes IS og Schulze JE (2013). Illegal wildlife imports more than just animals--Baylisascaris procyonis in raccoons (Procyon lotor) in Norway. Journal of Wildlife Diseases 49 (4): 986-990. DOI: 10.7589/2012-06-154
- European Commission (2022). List of Invasive Alien Species of Union concern. Nedlastet 10.08.2022 https://ec.europa.eu/environment/nature/invasivealien/list/index_en.htm
- Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) (2007). Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. 152. http://www.artsdatabanken.no/Article.aspx?m=172&amid=2581
- Gehrt S (2009). Procyon lotor (raccoon). Invasive Species Compendium. Centre for Agriculture and Biosciences International CABI, Wallingford, UK (nedlastet 12.10.2022). https://www.cabi.org/isc/datasheet/67856
- Helgen, K.M. & Wilson, D.E. (2003). Taxonomic status and conservation relevance of the raccoons (Procyon spp.) of the West Indies. Journal of Zoology (London) 259: 69-76.
- Helgen, K.M. & Wilson, D.E. (2005). A systematic and zoogeographic overview of the raccoons of Mexico and Central America. In: Sanchez-Cordero & Medellin, R.A. (eds.), Contribuciones Mastozoologicas: en Homenaje a Bernardo Villa. Instituto de Biologia e Instituto de Ecologia, UNAM, Mexico. 221-236.
- Horn J (2021). Waschbären (Procyon lotor) als potentielle Gefahr für einheimische Fledermäuse, Teil 1: Fallbeispiel eines Quartiers des Großen Mausohrs (Myotis myotis). Nyctalus (N.F.) 19 (4-5): 445-451.
- Ikeda, T., Asano, M., Matoba, Y. & Abe, G. (2004). Present status of invasive alien Raccoon and its impact in Japan. Global Environ. Research 8: 125-131.
- Kristensen E (2014). Sauebonde dømt til fengsel for ulovlig dyrehold. Fædrelandsvennen (faksimilet fra 19.08.2014)(nedlastet 30.09.2022). https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/0qkO6/sauebonde-doemt-til-fengsel-for-ulovlig-dyrehold
- Lammertsma DR, Groot Bruinderink GWTA og Broekhuizen S (2008). Wasberen (Procyon lotor L.1758) in Nederland; verspreiding, ecologie en mogelijk gevolgen voor Nederland. Wageningen, Alterra, Alterra-Document2. 22 (25 s.).
- Lojkic I, Šimic I, Bedekovic T og Krešic N (2021). Current Status of Rabies and Its Eradication in Eastern and Southeastern Europe. Pathogens 10: 742. https:// doi.org/10.3390/pathogens10060742
- Lübcke W (2018). Zum Einfluss des Waschbärs (Procyon lotor) auf die heimische Vogelwelt – eine Dokumentation. Vogelkundliche Hefte Edertal 44: 74-84.
- Michler BA (2017). Koproskopische Untersuchungen zum Nahrungsspektrum des Waschbären (Procyon lotor L., 1758) im Müritz-Nationalpark (Mecklenburg-Vorpommern) unter spezieller Berücksichtigung des Arten- schutzes und des Endoparasitenbefalls. Dissertation zur Erlangung des akademischen Grades Doctor rerum naturalium (Dr. rer. nat.). Technische Universität Dresden Fakultät Umweltwissenschaften (172 s.) https://www.projekt-waschbaer.de/fileadmin/user_upload/Dissertation_BeritMichler_2017.pdf
- Michler F-U og Köhnemann BA (2010). Tierische Spitzenleistung – Abwanderungsverhalten von Waschbären (Procyon lotor L., 1758) in Norddeutschland. Labus 31: 52-59.
- Nehring S (2018). Warum der gebietsfremde Waschbär naturschutzfachlich eine invasive Art ist – trotz oder gerade wegen aktueller Forschungsergebnisse. Natur und Landschaft 93 (9/10): 453-461. DOI: 10.17433/9.2018.50153629.453-461
- Nehring S, Rabitsch W, Kowarik I, Essl F (Hrsg.). (2015). Naturschutzfachliche Invasivitätsbewertung für in Deutschland wild lebende gebietsfremde Wirbeltiere. BfN-Skripten 409: 1-222.
- Pacifici, M., Santini, L., Di Marco, M., Baisero, D., Francucci, L., Marasini, D.G., Visconti, P. & Rondinini, C. (2013). Generation length for mammals. Nature Conservation 5: 87-94.
- Pedersen TL (2004). Tre vaskebjørner løs i Fana. Bergens Tidende. Faksimile 16.12.2004 (nedlastet 30.09.2022). https://www.bt.no/nyheter/utenriks/i/BMMk7/tre-vaskebjoerner-loes-i-fana
- Saghir N og Panienka S (2021). Waschbären erbeuten Amphibien in einem Steinbruch nahe Heidelberg. Feldherpetologisches Magazin 16: 3-9.
- Salgado I (2018). Is the raccoon (Procyon lotor) out of control in Europe?. Biodiversity and Conservation 27 (9): 2243-2256. https://doi.org/10.1007/s10531-018-1535-9
- Schneeweiss N (2016). Waschbären (Procyon lotor) erbeuten Erdkröten (Bufo bufo) in grosser Zahl am Laichgewässer. Zeitschrift für Feldherpetologie 23 (2): 203-212.
- Schwab T, Stefan Fischer S og Arndt E (2018). Der Waschbär Procyon lotor als Prädator des Trauerschnäppers Ficedula hypoleuca in einem Nistkastenrevier in Sachsen-Anhalt. Vogelwelt 138: 177-184.
- Säglitz E (2021). Waschbären als Prädatoren frühlaichender Amphibien im östlichen Rhein-Sieg-Kreis (NRW). Feldherpetologisches Magazin 16: 10-16.
- Timm R, Cuarón AD, Reid F, Helgen K og González-Maya JF (2016). Procyon lotor. The IUCN Red List of Threatened Species 2016. e.T41686A45216638 (nedlastet 11.10.2022) https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-1.RLTS.T41686A45216638.en
- Aasland J (2006). Vaskebjørn fortsatt på frifot (faksimilet fra 24.09.2006)(nedlastet 11.10.2006). https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/982Kq/vaskebjoern-fortsatt-paa-frifot
Sitering
van der Kooij J, Holand Ø, Rolandsen CM og Eldegard K (2023). Pattedyr: Vurdering av vaskebjørn Procyon lotor for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1680
