Vurdering av amerikabever Castor canadensis Kuhl, 1820
Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk og terrestrisk
Amerikabever Castor canadensis har sin naturlige utbredelse over så godt som hele Nord-Amerika med unntak av den arktiske tundraen, Florida-halvøya og ørkenområdene i det sørvestlige USA. Mot sør strekker arealet seg frem til nordre delen av Mexico (Cassola 2016). Arten er innført i Østerrike, Belgia, Frankrike, Tyskland, Ungarn, Luxemburg, Polen, Finland, Russland og Ukraina (Parker mfl. 2012). Den skal være utryddet/utdødd i Frankrike, Østerrike, Polen og Ukraina. En forekomst finnes i trelandsområdet til Belgia,Tyskland og Luxemburg (Hollander mfl. 2017). Utsettelser av amerikabever i Europa var for det neste ment som forvaltningstiltak for å gjeninnføre den utryddede (eurasiatiske) beveren. Frem til 1970-tallet ble disse regnet som samme art. Fra den finske bestanden utvandret arten til russisk Karelen (påvist i 1952). Herfra flyttet russerne seinere arten videre til Amurregionen og Kamtsjatka. Den skal også være innført til Argentina. Den finske populasjonen har sitt opphav i syv dyr som ble satt ut i Sørøst-Finland i 1937. Dyrene stammet fra New York State (USA), men denne bestanden var i seg selv et resultat av reintroduksjoner fra Canada og Wyoming). Et par tiår senere ble dyr fra SØ-Finland flyttet nordover og vestover deriblant til Lappland. Eurasiatisk bever ble omtrent samtidig satt ut i 1935-1936 i Sørvest-Finland hvorfra den kun sakte har spredd seg nordover. Fra grensen til Sverige (Turneå-elven) har den spredd seg noe øst- og nordover. Amerikabever har imidlertid spredd seg over store deler av Finland. Populasjonsstørrelsen på amerikabever ble i 2020 estimert til å være minst i overkant av 10 000 individer, mens europeisk bever ble estimert til minst 3 700 individer (Alakoski mfl. 2021, Halley mfl. 2021).Amerikabever er svært lik den eurasiatiske beveren Castor fiber i biologi og utseende. De kan ikke skilles ved feltobservasjoner. Analsekretets farge skal være egnet for å skille artene (Rosell og Sun 1999). Begge beverartene er nøkkelarter som gjennom sin oppdemming av vann og vassdrag påvirker andre arter. Amerikabever skal ha litt større kull (4) enn eurasiastisk bever (2,5), kolonistørrelsen skal i snitt være 5,2 for amerikabever og 3,8 for eurasiastisk bever (Parker mfl. 2012). Generasjonslengden er estimert til syv år (Cassoloa 2016).
Utbredelse i Norge
Amerikabever er ikke rapportert fra Norge. Det europeiske pattedyratlasprosjektet angir forekomst av amerikabever i Nord-Finland tett inntil den norsk-finske riksgrensen på høyde med Karasjokk og Kautokeino kommuner, mens forekomsten til eurasiatisk bever er begrenset til norsk territorium (Finnmark) (Mitchell-Jones mfl. 1999, Tattersall 1999a,b). Dette har skapt usikkerhet rundt identiteten til forekomsten av bever i Troms og Finnmark (van der Kooij 1999). For å klargjøre at dyrene hadde eurasiatisk opprinnelse og ikke stammet fra finske utsettelser av amerikabever er det viktig å nøste opp i ustettelseshistorien:
Ved Målselvdalen ble det satt ut to par i 1962. To av dyrene i Målselv vandret samme høst som utsettingen foregikk, vel 30 km sørover mot Bardu. De omkom der under vårflommen i 1964. Det andre paret dro noen kilometer mot nord, og sommeren 1964 ble skjelettet av det ene dyret funnet. I 1966 var bare ett eneste individ igjen i Troms (Aune 1967).
Ved Karasjok ble det satt ut til sammen fem par, i 1964 og 1965 ved to forskjellige lokaliteter. Denne utsettinger var også mislykket og dyrene vandret bort og døde i løpet av få år (Aune 1967, Myrberget 1967, Rosell og Pedersen 1999). Samtlige dyr skal ha hatt sitt opphav ved Nidelva i indre Agder (Rosell og Pedersen 1999). I 1981 og 1985 ble det satt ut henholdsvis fire og fem bevere i Vieksa i Porsanger, samt fire dyr i Váljohka i Karasjokk (Rosell og Pedersen 1999). I Porsanger etablerte det seg en liten bestand i Vieksas nabovassdrag: Áilegasjohka. I Karasjok vandret beveren vestover og etablerte seg i Geaimmejohka og Báhkiljohka. Disse beverne skal ha hatt sitt opphav fra både Agder og Värmland. De siste beverne skal ha overlevd til 2001, men er nå helt borte fra Finnmark (Svein Ingebrigtsen, pers. medd.). At utsettinger av eurasiatiske bever i Troms og Finnmark ikke var vellykket skyldes i følge Rosell og Pedersen (1999) sammensetning og antall av beverne som ble satt ut. Aune 1967 nevner også at utsettelsesstedene ikke var egnet. Etter Aune (1967) fantes bever frem til midten av 1700-tallet så langt nord som Varanger-halvøya.
Dyrene som tidvis har forekommet i Troms og Finnmark tilhører eurasiatisk bever.
Spredningsmåter
Amerikabever er satt ut i flere europeiske land. Dyr fra den nord-finske bestanden kan potensielt spre seg til Norge (Finnmark), selv om denne bestanden for tiden er antatt å være liten.
Alakoski mfl. (2021) så på spredningen av arten i Finland over 80 år og kom frem til art arten hadde spredd seg mellom 19 og 558 km (median 202 km) langs vassdraget fra 12 ulike utsettingssteder. I rett linje var tallene 2-211 km (median 86 km). Den maksimale spredningshastighet langs vassdraget ble beregnet til 6,9 km/ år (2,8 km/år for euroasiatisk bever). Arten har potensiale for både å overleve og formere seg i Nord-Norge, men vil trolig spre seg saktere i Finnmark enn på sørligere breddegrader.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er vurdert til å være stort med usikkerhet mot moderat. Dette skyldes at arten vurderes til å ha lang median levetid i Norge om den introduseres. Ekspansjonshastigheten er moderat med usikkerhet mot både begrensa og stor. Trolig vil arten spre seg saktere i nordlige breddegrader enn lengre sør.
Økologisk effekt
Den økologiske effekten er vurdert til å være liten grunnet konkurranse med eurasiatisk bever. Sistnevnte art har ennå ikke har (re)kolonisert Troms og Finnmark og det er første omgang i dette området man kan forvente etablering av amerikabever. Erfaringer fra Finland og Russland, hvor både amerikabever og euroasiatisk bever ble innført/gjeninnført, har amerikabever vært mer suksessfull enn den euroasiatiske arten (Lahti og Helminen 1974). I områder hvor begge artene ble satt ut har førstnevnte økt raskest i antall, og det er en tendens til at amerikabever både blir raskere kjønnsmoden og får større kull enn eurasiatisk bever. Det er ikke entydig at den fremmede arten fortrenger sin euroasiatiske europeiske slektning, men det anses å være fare for at den kan gjøre det (Parker mfl. 2012). Inntil videre er det ingen etablert bestand av euroasiatisk bever i Finnmark. Dermed ville amerikabever heller ikke fortrenge den. Euroasiatisk bever kan imidlertid - ikke minst med de pågående klimaforandringer - vandre inn fra Torne-vassdraget til Norge, mens amerikabever primært vil vandre inn fra Kemi-vassdraget. Slik kan likevel en konkurransesituasjon oppstå i Finnmark.
Amerikabever og euroasiatisk bever inntar så å si samme nisje i økosystemet. Gjennom sin oppdemming av vann og vassdrag bidrar amerikabever, akkurat som euroasiatisk bever, med en økning av biomangfoldet.
Konklusjon
Amerikabever Castor canadensis er vurdert til høy risikoHImed usikkerhet mot lav risiko LO grunnet et stort invasjonspotensialet med usikkerhet mot moderat og en liten økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 8 forekomster i løpet av 10 år og 3 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 8 forekomster i løpet av 10 år og 3 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 309 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagbever
Castor fiber Linnaeus, 1758LC - Livskraftig ja svak begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
bever
Castor fiber Linnaeus, 1758LC - Livskraftig ja svak begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: bever Castor fiber Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: bever Castor fiber Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Lahti & Helminen (1974) og Rosell mfl. (2005) viser til erfaringer i Finland og Russland, hvor både amerikabever og euroasiatisk bever er innført/gjeninnført. Amerikabever har vært mer suksessfull enn den europeiske arten. I områder hvor begge artene ble satt ut har førstnevnte økt raskest i antall og etter hvert fortrengt sin euroasiatiske slektning. Dette antas å skyldes en tendens til at amerikabever blir raskere kjønnsmoden og får større kull enn europeisk bever. Ettersom amerikabever inntar samme nische som euroasiatisk bever forventes det ingen andre (negative) effekter av første nevnte art (Hollander mfl. 2017). Inntil videre er det ingen etablert bestand av euroasiatisk bever i Finnmark. Dermed ville amerikabever heller ikke fortrenge den. Euroasiatisk bever kan imidlertid vandre inn fra Torne-vassdraget til Norge, mens amerikabever primært vil vandre inn fra Kemi-vassdraget. Slik kan likevel en konkurransesituasjon oppstå i Finnmark.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra svært høy risiko SE til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny tolkning av tidligere data
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:3 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:20 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:8 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 | Forekomstareal etter 10 år:56 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:10 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:4 | Forekomstareal etter 10 år:96 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Finnmark.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Amerikabever ble fra ca. 1945 satt ut i Nord-Finland. Dagens bestand er liten (trolig færre enn 50 dyr; Parker mfl. 2012), men uten mårettede tiltak vil arten derfra kunne innvandre til Finnmark.
Naturtypetilhørighet
Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:2 - 10 | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ca. årlig | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Dyrene som tidvis har forekommet i Troms og Finnmark tilhører eurasiatisk bever.
Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)
Den finske bestanden er basert på syv dyr som ble hentet fra New York state (USA) i 1937, men denne bestanden var i seg selv et resultat av reintroduksjoner fra Canada og Wyoming. Innvandring fra Finland er det mest sannsynlige scenarioet.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk tørt: Nord- og Mellom-Amerika
Arten har sin naturlige utbredelse over så godt som hele Nord-Amerika med unntak av den arktiske tundraen, Florida-halvøya og ørkenområdene i det sørvestlige USA. Mot sør strekker arealet seg frem til nordre delen av Mexico (Cassola 2016).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk tørt: Nord- og Mellom-Amerika
Amerikabever er innført i Østerrike, Belgia, Frankrike, Tyskland, Ungarn, Luxemburg, Polen, Finland, Russland og Ukraina (Parker mfl. 2012). Den skal være utryddet/utdødd i Frankrike, Østerrike, Polen og Ukraina. En forekomst finnes i trelandsområdet til Belgia,Tyskland og Luxemburg (Hollander mfl. 2017). Fra den finske bestanden utvandret arten til russisk Karelen (påvist i 1952). Herfra flyttet russerne seinere arten videre til Amurregionen og Kamtsjatka. Den skal også være innført til Argentina. Den finske populasjonen har sitt opphav i syv dyr som ble satt ut i Sørøst-Finland i 1937. Et par tiår senere ble dyr herfra flyttet nordover og vestover deriblant til Lappland. Euroasiatisk bever ble satt ut i 1935-1936 i Sørvest-Finland hvorfra arten kun sakte har spredd seg nordover. Fra grensen til Sverige (Turneå-elven) har sistnevnte art spredd seg noe øst- og nordover. Amerikabever har imidlertid spredd seg over store deler av Finland. Populasjonsstørrelsen på amerikabever ble i 2020 estimert til å være minst i overkant av 10 000 individer, mens europeisk bever ble estimert til minst 3 700 individer (Alakoski mfl. 2021, Halley mfl. 2021).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 7.
Referanser
- Alakoski R, Kauhala K og Selonen V (2021). Distribution patterns of the native Eurasian and the non-native North American beaver in Finland—possible factors affecting the slow range expansion of the native species. Mammalian Biology 101: 1053–1066. https://doi.org/10.1007/s42991-021-00148-9
- Aune OA (1967). Forekomst og utsettinger av bever. Trondhjems Turistforening - Årbok 1967. S. 45-47. https://www.tfb.no/db/trondheimturistforening/3_9_20090724_101817.pdf
- Cassola F (2016). Castor canadensis. The IUCN Red List of Threatened Species 2016. e.T4003A22187946 https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T4003A22187946.en
- Danilov, P. I. (2005.). Game animals of Karelia. Nauka, Moskva. (på russisk)
- Halley DJ, Saveljev AP og Rosell F (2021). Population and distribution of beavers Castor fiber and Castor canadensis in Eurasia. Mammal Review 51: 1–24.
- Hollander H, van Duinen GA, Branquart E, de Hoop L, de Hullu PC, Matthews J, van der Velde G og Leuven RSEW (2017). Risk assessment of the alien North American beaver (Castor canadensis). Reports Environmental Science 528. Department of Environmental Science, Faculty of Science, Institute for Water and Wetland Research, Radboud University, Nijmegen (74 s.)
- Ingebrigtsen, Svein
- Lahti, S. & Helminen, M. (1974). The beaver Castor fiber (L.) and Castor canadensis (Kuhl) in Finland. Acta Theriologica 19 (13): 177-189.
- Mitchell-Jones, AJ, Amori G, Bogdanowicz W, Kryštufek B, Reijnders PJH, Spitzenberger F, Stubbe M, Thissen JBM, Vohralík V og Zima J. (red). 1999. Atlas of European Mammals. The Academic Press, London. 484 s.
- Myrberget, S. (1967). The beaver in Norway. Acta Theriologica 12 (2): 17-26.
- Nolet, B.A. & Rosell, F. (1998). Comeback of the beaver Castor fiber: an overview of old and new conservation problems. Biological Conservation 83 (2): 165-173.
- Nummi, P. (2001). Alien species in Finland. The Finnish Environment 466. Ministry of the Environment.
- Nummi, P. (2010). NOBANIS--Invasive alien species fact sheet--Castor canadensis. Online Database of the North European and Baltic Network on Invasive Alien Species. www.nobanis.org: sett 01.02.2010.
- Parker, H., Nummi, P., Hartman, G. & Rosell, F. (2012). Invasive North American beaver Castor canadensis in Eurasia: a review of potential consequences and a strategy for eradication. Wildlife Biology 18 (4): 354-365.
- Rosell F og Pedersen KV (1999). Bever. Landbruksforlaget (272 s.).
- Rosell, F. & Sun, L. (1999). Use of anal gland secretion to distinguish the two beaver species Castor canadensis and C. fiber. Wildlife Biology 5 (2): 119-123.
- Rosell, F., O. Bozsér, P. Collen & H. Parker. (2005.). Ecological impact of beavers, Castor fiber and Castor canadensis and their ability to modify ecosystems. Mammal Review. 35.: 248-276.
- Sun, L., Müller-Schwarze, D. & Schulte, B.A. (2000). Dispersal pattern and effective population size of the beaver. Can. J. Zool. 78: 393-398.
- Tattersall, F. (1999a). Castor canadensis Kuhl, 1820. I: Mitchell-Jones, A.J., Amori, G., Bogdanowicz, W., Kryštufek, B., Reijnders, P.J.H., Spitzenberger, F., Stubbe, M., Thissen, J.B.M., Vohralík, V. & Zima, J. (eds). Atlas of European Mammals. The Academic Press, London. Sidene 198-199.
- Tattersall, F. (1999b). Castor fiber Linnaeus 1758. I: Mitchell-Jones, A.J., Amori, G., Bogdanowicz, W., Kryštufek, B., Reijnders, P.J.H., Spitzenberger, F., Stubbe, M., Thissen, J.B.M., Vohralík, V. & Zima, J. (eds). Atlas of European Mammals. The Academic Press, London. Sidene 200-201.
- van der Kooij J (1999). Europeisk pattedyratlas – en milepæl i europeisk samarbeid om kartlegging av pattedyrenes utbredelser. Fauna 52 (4): 244-246.
Sitering
van der Kooij J, Holand Ø, Rolandsen CM og Eldegard K (2023). Mammalia: Vurdering av amerikabever Castor canadensis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1679. Nedlastet 05.11.2024
