Vurdering av Marenzelleria viridis (Verrill, 1873)
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Marenzelleria viridis er en flerbørstemark som er knyttet til brakkvannsområder, estuarier og indre fjordområder med nedsatt saltholdighet. Den lever på bløtbunn hvor den graver dype vertikale ganger i bunnsedimentet. Arten har opprinnelse fra østkysten av USA. I Europa ble M. viridis først påvist i Forth estuary, Skottland i 1982. I årene etterpå ble den funnet i en rekke estuarier i sydlige Nordsjøen og i Ringkøbing Fjord i Danmark (Kirkegaard 1990, Essink og Kleef 1993, Eno og Clark 1997). I 2002 ble arten påvist ved Helsingborg i Sverige (Strömberg og Persson 2005) og fra 2004 synes den å være etablert i vestlige Østersjøen (Bastrop og Blank 2006). Arten er nå etablert fra Danmark, hvor den finnes i en rekke havner og brakkvannsområder (Delefosse et al. 2012), og gjennom Baltikum nord til Finland. På svenske vestkyst ble det gjort flere funn i 2005. I 2010 ble M. viridis påvist i på svensk side i Iddefjorden (Pleijel 2011). Arten har over flere år vært forvekslet med den svært nærstående (og også fremmede) Marenzelleria neglecta i Østersjøen. I Østersjøen forekommer det nå tre arter av Marenzelleria som alle er introduserte (M. viridis, M. neglecta, M. arctia). Artene er vanskelige å skille morfologisk. I nyere undersøkelser i Østersjøen er artene adskilt ved genetiske undersøkelser (Bastrop og Blank 2006).
Utbredelse i Norge
Det første verifiserte funnet av arten i norge var fra Drammensfjorden i 2008. Det er grunn til å tro at arten kan forekomme flere steder i brakkvannsmiljøer i sørøst-Norge og kan være underrapportert fra norske farvann. M. viridis kan lett forveksles med flere nærstående arter. Det er en rekke funn etter 2010 fra overvåkningen av norske oljefelt i Nordsjøen.
Spredningsmåter
M. viridis er mest sannsynlig introdusert til Europa med ballastvann i skipsfart. Arten har pelagiske larver som lever fritt i vannmassene. Det er sannsynlig at norske funn fra Østlandsområdet er en følge av sekundærspredning (larvedrift) fra bestander i Kattegat eller Østersjøen.
Arten spres videre i norsk natur med larver som transporteres med havstrømmene. Larver kan også spres med ballastvann mellom norske havner.
Invasjonspotensial
M. viridis er vurdert til å ha et stort et stort invasjonspotensial med usikkerhet mot moderat, basert på høy median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Fra Nederland til Danmark og vestlige Østersjøen og videre opp langs vestkysten av Sverige har arten spredd seg med en gjennomsnittlig hastighet på omkring 45 km per år.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til å ha middels økologisk effekt. Det er ikke foretatt norske undersøkelser av effekter av M. viridis. Men studier fra Danmark og Østersjøen viser at arten både påvirker habitatet gjennom å grave svært dypt i sedimentet og kan fortrenge stedlige arter. I en undersøkelse i Odense Fjord, Danmark ble det vist at M. viridis etter etablering førte til betydelig tilbakegang (60 % reduksjon) av den stedlige børstemarken Hediste diversicolor og fortrengte denne fra deler av sitt opprinnelige forekomstområde (Delefosse et al. 2012). Lignende effekter for H. diversicolor er påvist i Østersjøen for den nærstående (og også introduserte) arten M. neglecta (Didziulis 2006), men her kan endringer i naturlige miljøforhold (temperatur, vannutskiftning) også spille inn (Kauppi et al. 2015). Hediste diversicolor er en karakterart på bløtbunnsstrender i sør-Norge og lignende effekter som i Danmark vil kunne forventes. Begge artene av Marenzelleria graver dypere i bunnsedimentet enn stedlige arter og kan ved bioturbasjon og økt vanntilførsel til dype sedimentlag påvirke biogeokjemiske prosesser og frigjøring av nedbrytningsprodukter fra sedimentene (Quintana et al 2011, Delefosse et al. 2012, Maximov 2015). Det er påvist positive effekter av dette i Østersjøen, men det er mer usikkert hvilken betydning dette har i områder med høyere saltholdighet som foretrekkes av M. viridis (Delefosse et al. 2012). Samtidig er det frykt for at graveaktiviteten kan føre til økt mobilisering av miljøgifter i områder med sterkt forurensede bunnsedimenter (Maximov et al. 2015, Kauppi et al. 2015).
Konklusjon
Marenzelleria viridis er vurdert til svært høy risiko SE med usikkerhet mot høy risiko HI basert på et stort invasjonspotensial med usikkerhet mot moderat og middels økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (240 km²) og om 50 år (400 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2011 Kjent forekomstareal (km2): 64 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 64År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 100 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 100Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2011 til 2021 og et mørketall på 2 er ekspansjonshastigheten estimert til 159 m/år. med usikkerhet 112 m/år (mørketall på 1) – 195 m/år (mørketall på 3).
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlag
Hediste diversicolor (O.F. Müller, 1776)LC - Livskraftig nei fortrengning begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: Hediste diversicolor (O.F. Müller, 1776) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagbrakk eufotisk finmaterialdominert bunn med nokså liten til stor erosjonsmotstand nei moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: brakk eufotisk finmaterialdominert bunn med nokså liten til stor erosjonsmotstand nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
I en undersøkelse i Odensefjord, Danmark ble det vist at M. viridis etter etablering førte til betydelig tilbakegang (60 % reduksjon) av den stedlige børstemarken Hediste diversicolor og fortrengte denne fra deler av sitt opprinnelige forekomstområde (Delefosse et al. 2012). Lignende effekter for H. diversicolor er påvist i Østersjøen for den nærstående (og også introduserte) arten M. neglecta (Didziulis 2006), men her kan endringer i naturlige miljøforhold (temperatur, vannutskiftning) også spille inn (Kauppi et al. 2015). Hediste diversicolor er en karakterart på bløtbunnsstrender i sør-Norge og lignende effekter som i Danmark vil kunne forventes. Begge artene av Marenzelleria graver dypere i bunnsedimentet enn stedlige arter og kan ved bioturbasjon og økt vanntilførsel til dype sedimentlag påvirke biogeokjemiske prosesser og frigjøring av nedbrytningsprodukter fra sedimentene (Quintana et al 2011, Delefosse et al. 2012, Maximov 2015). Det er påvist positive effekter av dette i Østersjøen, men det er mer usikkert hvilken betydning dette har i områder med høyere saltholdighet som foretrekkes av M. viridis (Delefosse et al. 2012).
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:brakk eufotisk finmaterialdominert bunn med nokså liten til stor erosjonsmotstand tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - annet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagbrakk eufotisk finmaterialdominert bunn med nokså liten til stor erosjonsmotstand nå - enkeltartssammensetning
0–2 - annet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Det er ikke kjent hvilke effekter M. viridis har på bløtbunnssystemer i Norge, men det er all grunn til å anta at det vil bli tilsvarende effekter som i Østersjøen for bioturbasjon og biogeokjemiske prosesser i bunnsedimenter, deriblant frigjøring av næringssalter og mobilisering av miljøgifter fra forurensede sedimenter.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Arten vil trolig øk konkuranseevnen i varmere klima.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 100 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 180 km2 | Fremtidig (50 år): 200 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 240 km2 | Fremtidig (50 år):400 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 380 km2 | Fremtidig (50 år):800 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Vestfold, Møre og Romsdal, Nordsjøen og Skagerrak.
Antatt utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Nordsjøen og Skagerrak, Norskehavet.
De første observasjonene av Marezelleria viridis i Europa var fra Skotland og sydlige områder omkring Nordsjøen. Fra omkring 2000 har den vært etablert i vestlige Østersjøen og senere har den spredd seg nordover på den svenske vestkysten. Det er her antatt at den vil forsette å spre seg vestover langs norskekysten fra Østlandet og videre nordover. I løpet av en 50-års periode er det forventet en klimabetinget temperaturstigning på 1-2 grader i sør-Norge og nordover. Disse områdene vil da ha et temperaturregime som tilsvarer sørlige og vestlige områder av Nordsjøen i dag.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:brakk eufotisk finmaterialdominert bunn med nokså liten til stor erosjonsmotstand | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:
- Nordsjøen og Skagerrak: åpen kystlinje og skagerrak.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Det er ikke kjent hvordan arten har kommet til Norge, men det er overveiende sannsynlig at den har spredd seg ved sekundærspredning fra bestander i Kattegat og Østersjøen.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordvest
Marenzelleria viridis har opprinnelse fra østkysten av USA der den er kjent fra Nova Scotia til Massachusetts og Delaware (Sikorski og Bick 2004).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordvest
- Atlanterhavet nordøst
- Østersjøen
Marenzelleria viridis inngår i et artskompleks som består av tre nærstående arter i slekten Marenzelleria, henholdsvis M. viridis, M. neglecta og M. arctia som alle er introdusert i estuarområder omkring Nordsjøen (M. viridis og M. neglecta) og Østersjøen (alle tre artene). M. viridis foretrekker saltholdigheter over 10 promille og er den vanligst forekommende av artene omkring Nordsjøen, mens de to andre artene foretrekker lavere saltholdigheter og dominerer i sentrale og nordlige områder av Østersjøen (Bastrop og Blank 2006). Artene er vanskelig å adskille morfologisk. I nyere økologiske undersøkelser i Østersjøen er artene ofte ikke adskilt (Kauppi et al. 2015, Maximov et al. 2015).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Bastrop, R., Blank, M. (2006). Multiple invasions - a polychaete genus enters the Baltic Sea. Biological Invasions 8: 1195-1200. DOI 10.1007/s10530-005-6186-6
- Brattegard, T & Holthe, T (eds.). (1997). Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway. A tabulated catalogue. Preliminary edition. DN-rapport 1997-1.
- Delefosse, M., Banta, G.T., Canal-Verges, P., Penha-Lopes, G., Quintana, C.O., Valdemarsen, T., Kristensen, E. (2012). Macrobenthic community response to the Marenzelleria viridis (Polychaeta) invasion of a Danish estuary. Marine Ecology Progress Series 461: 83-94.
- Didziulis, V. (2006). NOBANIS - invasive alien species fact sheet - Marenzelleria neglecta. NOBANIS database: www.nobanis.org 8 s.
- Eno NC, Clark RA, Sanderson WG (1997). Non native marine species in British waters, a rewiev and directory.
- Essink, K., Kleef, H.L. (1993). Distribution and life cycle of the North American spionid polychaete Marenzelleria viridis (Verrill, 1873) in the Ems estuary. Neth J Aquatic Ecol 27: 237-246.
- Kauppi, L., Norkko, A., Norkko, J. (2015). Large-scale species invasion into a low-diversity system: spatial and temporal distribution of the invasive polychaetes Marenzelleria spp. in the Baltic Sea. Biol Invasions 17: 2055-2074. DOI 10.1007/s10530-015-0860-0
- Kirkegaard, J.B. (1990). Ny amerikansk havbørsteorm i Ringkøbing Fjord. Flora og Fauna (Danmark) 96: 63-65.
- Maximov, A., Bonsdorff, E., Eremina, T., Kauppi, L., Norkko, A., Norkko, J. (2015). Context-dependent consequences of Marenzelleria spp. (Spionidae: Polychaeta) invasion for nutrient cycling in the Northern Baltic Sea. Oceanologia 57: 342-348.
- Pleijel, F. (2011). Marin undersökning av makrofauna och -flora i grundområdena i Idefjordens inre del. Rapport, Länsstyrelsen Västra Götalands län / NINA ISSN 1403-168X: 21 s.
- Quintana, C.O., Hansen, T., Delefosse, M., Banta, G., Kristensen, E. (2011). Burrow ventilation and associated porewater irrigation by the polychaete Marenzelleria viridis. Journal of Experimental Marine Biology and Ecology 397: 179-187.
- Sikorski, A.V. & Bick, A. (2004). Revision of Marenzelleria Mesnil, 1896 (Spionidae, Polychaeta). Sarsia 89: 253-275.
- Strömberg, A., Persson, P. (2005). Den amerikanska havsborstmasken Marenzelleria viridis längs Helsingborgkusten 2005. Rapport, Miljönämnden i Helsingborg ISBN 91-976087-1-8: 12 s.
- Wittfoth, A.K.J. & Zettler, M.L. (2013). The application of a Biopollution Index in German Baltic estuarine and lagoon waters. Management of Biological Invasions 4: 43-50.
- Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. (2011). Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach. Biol. Invasions 13: 1739-1765.
Sitering
Husa V, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Jelmert A og Mortensen S (2023). Annelida: Vurdering av Marenzelleria viridis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1675. Nedlastet 23.11.2024
