Vurdering av Daphnia parvula Fordyce, 1901
Utført av ekspertkomité for Limniske invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk
Daphnia parvula er en av de minste artene tilhørende slekten Daphnia hvorav flere arter finnes naturlig forekommende i Norge. Hunnen, som er større enn hannen, er mellom 0,65 og 1,4 mm lang. Arten kan bl.a. skilles fra andre Daphnia arter ved lengden på piggene på bakkroppens klo. Naupliiøyet hos arten er utydelig. Innenfor opprinnelig utbredelsesområde er arten vanlig forekommende i små og store innsjøer, primært i åpent vann (pelagisk), men kan også forekomme på grunt vann (litoralen), mellom vannvegetasjon over innsjøbunnen. I Europa er den oftest funnet i vannreservoarer, fiskedammer og grunne vannbasseng, men arten har også etablert seg i Lake Constanze, en av de større innsjøene i Tyskland.
Utbredelse i Norge
Arten er ikke registrert i Norge, men det er der i mot en annen nært beslektet art, Daphnia ambigua, som har hatt et tilsvarende spredningsmønster i Europa etter at denne ble introdusert fra Nord-Amerika.
I Europa er arten først og fremst registrert i mindre vannforekomster som vannreservoarer, grøfter og fiskedammer, gjerne i næringsrike lokaliteter, men den er også registrert i flere større innsjøer, blant annet Lake Constanze på grensen mellom Tyskland, Østerrike og Sveits. Basert på registreringer i Europa antas det at arten vil kunne etablere seg i lavereliggende, grunne dammer og roligflytende elvepartier med høy diversitet/tetthet av fisk, men også i større og dypere innsjøer. I de mest forsuringstruete områdene av Sør-Norge vil den sannsynligvis ha problemer med å etablere seg.
Arten er sannsynligvis moderat til sterkt forsuringsfølsom (Walseng & Schartau 2001, Frost m.fl. 2006) på lik linje med mange andre arter av Daphnia, Innenfor sitt opprinnelige utbredelsesområde er den vanlig i kalkfattige innsjøer (dominerende innsjøtype i Norge). Dens økologiske krav er lite kjent, men i Europa synes den å okkupere samme nisje som Daphnia ambigua (også introdusert) (G. Maier, upubliserte data). I tilfelle betyr det at den vil kunne bli en viktig komponent i den pelagiske krepsdyrfaunaen. Den antas å være konkurransesvak (se Maier 1996), men predasjonstolerant (planktonspisende fisk) sammenlignet med de vanligste artene av dafnier i næringsfattige og kalkfattige innsjøer i Norge. Den vil sannsynligvis kunne ha problemer med å etablere seg i innsjøer med små til moderate tettheter av planktonspisende fisk og bestander av større, stedegne Daphnia arter som Daphnia longispina og Daphnia galeata.
Spredningsmåter
Arten kan spres med menneskelig aktivitet, men kan også spres som hvileegg med trekkende fugler. Sekundær spredning fra et annet land hvor arten er innført er også et mulig alternativ.
Invasjonspotensial
D. parvula er vurdert til å ha moderat invasjonspotensiale, hvilket skyldes høy median levetid og lav til moderat ekspansjonshastighet. Arten kan enkelt introduseres med fiskeredskaper og annet utstyr som brukes i forbindelse med fritidsfiske og annen fritidsaktivitet i ferskvann. En nært beslektet art, Daphnia ambigua, som også er introdusert fra Nord-Amerika til Europa er allerede registrert i Norge. Arten har et stort reproduksjonspotensial (flere generasjoner per år, både seksuell og aseksuell reproduksjon) og vil raskt kunne opptre i store bestander dersom den først etableres. Den kan også overleve ugunstige perioder (også perioder som strekker seg over flere 10 talls år) som hvileegg i sedimentet. Usikkert hvilke vanntyper den vil kunne kolonisere. Arten er antagelig konkurransesvak og koloniserer stort sett ledige nisjer, dvs andre typer vannforekomster enn de arten finnes i innenfor sitt natrulige utbredelsesområde.
Økologisk effekt
Arten er vurdert å ha liten økologisk effekt i denne vurdering. Den vil sannsynligvis kunne erstatte stedegne arter på samme trofiske nivå (først og fremst andre arter av Daphnia) i vannforekomster med relativ intens fiskepredasjon.
Konklusjon
Daphnia parvula er vurdert til å ha lav risiko LO. Dette skyldes moderat invasjonspotensiale og liten økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 3 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode ble A-kriteriet forhåndsskåret som 3 (med usikkerhet 2 – 4). Med bakgrunn i retningslinjene ble skår og/eller usikkerhet justert til gjeldende verdier 4 og 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
Begrunnelse for justering av skår og/eller usikkerhet: Arten har spredt seg raskt i Europa (Louette et al 2007).Vannlopper kan overleve lange tidsperioder (100-vis av år) som hvileegg i sedimentet i innsjøer og dammer de forekommer. Det vil derfor være vanskelig å bli kvitt arten når den først er registrert i en innsjø eller annen vannforekomst. Derfor brukes >= 650 år som median levetid.Det er krysset av for 60 - 649 år for å markere usikkerhet.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 3 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 112 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagsterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - annet
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - annet
naturtype:lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - annet
naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - annet
naturtype:lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) naturlig fisketomme vannmasser tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - annet
naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - annet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagSterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer nei moderat begrenset konkurranse om mat - annet
Sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer nei moderat begrenset andre - annet
Lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn nei moderat begrenset konkurranse om mat - annet
Lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn nei moderat begrenset andre - ikke valgt
Ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn nei moderat begrenset konkurranse om mat - annet
Ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn nei moderat begrenset andre - annet
Lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) naturlig fisketomme vannmasser nei svak begrenset konkurranse om mat - annet
Lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) naturlig fisketomme vannmasser nei svak begrenset andre - annet
Ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser nei svak begrenset konkurranse om mat - annet
Ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser nei svak begrenset andre - annet
Påvirkede arter i: Sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - annet
Påvirkede arter i: Sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - annet
Påvirkede arter i: Lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - annet
Påvirkede arter i: Lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: Ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - annet
Påvirkede arter i: Ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - annet
Påvirkede arter i: Lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) naturlig fisketomme vannmasser nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - annet
Påvirkede arter i: Lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) naturlig fisketomme vannmasser nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - annet
Påvirkede arter i: Ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - annet
Påvirkede arter i: Ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - annet
-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlaglagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - annet
ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - annet
lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) naturlig fisketomme vannmasser fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - annet
ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - annet
-
Økologiske effekter etter kriterium D, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra svært høy risiko SE til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny tolkning av tidligere data
- Ny kunnskap
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Det er en art med en sørlig/sørvestlig utbredelse i Europa i områder med høyere tempereturer enn i Norge. Derfor vil høyere fremtidige temperaturer i Norge antakelig fasiliterer artens etablering i Norge.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til å å evaluere punktene: " Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner", " Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner" og " Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrensa utbredelse". Arten finnes bare i innsjøer og dammer.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:4 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 | Forekomstareal etter 10 år:16 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:4 | Forekomstareal etter 10 år:28 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
D. parvula er en art med en nåværende sørlig utbredelse i Europa. En fremtidig temperaturøking i Norge som følge av klimaendringer vil antakelig fasiliterer artens etablering og spredning i Norge. Det er vanskelig å vurdere artens fremtidige forekomstareakl, men det antas at arten primært vil etablere seg i de sørligere delene av Norge dersom den etablerer seg i landet.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) naturlig fisketomme vannmasser | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| Frie vannmasser i ferskvann | fremtidig |
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som øvrig forurensning av planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som annen forurensning av dyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:korridor | kategori:gjennom menneskeskapt vannforbindelse | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,25.
Referanser
- Flössner, D. & Kraus, K. (1976). Zwei fur Mitteleuropa neue Cladoceren-arten (Daphnia ambigua Scourfield, 1946, Und Daphnia parvula Fordyce, 1901) aus Süddeutschland. Crustaceana 30: 301-309.
- Frost, T.M., Fischer, J.M., Klug, J.L., Arnott, S.E. & Montz, P.K (2006). Trajectories of zooplankton recovery in the Little Rock Lake whole-lake acidification experiment. Ecological Applications 16: 353-367.
- Louette, G., De Bie, T., Vanderkerkhove, J., Declerck, S. & De Meester, L. (2007). Analysis of the inland cladocerans of Flanderns (Belgium) - Inferring changes over the past 70 years. Belg. J. Zool. 137 (1): 117-123.
- Maier, G. (1996). Daphnia invasions: populations dynamics of Daphnia assemblages in tow eutrophic lakes with particular reference to the introduced alien Daphnia ambigua. J. Plankton Res. 18: 2001-2015.
- Panov, V.E., Krylov, P.I. & Riccardi, N. (2004). Role of diapause in dispersal and invasion success by aquatic invertebrates. J. Limnol. 63 (Suppl. 1): 56-69.
- Walseng, B. & Schartau, A.K.L. (2001). Crustacean communities in Canada and Norway: comparison of species along a pH gradient. Water, Air and Soil Pollution 130: 1319-1324.
Sitering
Velle G, Jensen T, Johnsen SI og Kjærstad G (2023). Branchiopoda: Vurdering av Daphnia parvula for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1673. Nedlastet 24.11.2024
