Vurdering av Strongyloides stercoralis (Bavay, 1876)
Utført av ekspertkomité for Rundormer og flatormer
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som er dokumentert fra norsk natur.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har lite invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Det er ingen utslagsgivende kriterier for invasjonspotensial. Dette tilsvarer lite invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Strongyloides stercoralis er en tarmnematode hos hundedyr. Stammer av denne parasitten kan imidlertid også etablere seg hos mennesker og andre primater. Voksne hunner lever i slimhinnen i tynntarmen hos hundedyr og legger egg der. Eggene klekkes og larvene vandrer ut i tarmlumen. Herfra kan larvene gå inn i to ulike livsløp. Endel larver vil gi opphav til autoinfeksjon, hvor verten smitter seg selv igjen. Larvene vil da bore seg gjennom slimhinnen eller huden rundt anus og inn i et blodkar, for så å blir ført til lungene, bore seg ut i alveolene, hostes opp og svelges ned til tarmen, hvor de etablerer seg som voksne hunner. Alternativt vil larvene føres ut med avføringen og etablere seg som frittlevende nematoder i jord. Som frittlevende vil S. stercoralis ha kjønnet formering. Larvene vil infisere nye verter ved å bore seg inn gjennom huden eller ved at de svelges. Både larvevandringene i lungene og gjennom huden kan gi symptomer eller kliniske tegn, men mest alvorlig sykdom sees som følge av at hunnene borer seg inn i tarmslimhinnen. Siden menneske også er vert for parasitten, finnes det også en mulighet for introduksjon og videre spredning via mennesker. Liten til moderat klinisk betydning hos hund, men gir av og til diaré hos valper
Utbredelse i Norge
Først observert i en hund i Nordland, og kort tid senere i en hund i Oslo (innkjøpt i Sverige), uten at det var noen sammenheng mellom disse hundene. Påvist også ved senere anledninger. Parasitten kan derfor plutselig dukke opp på nye steder i innkjøpte/importerte hunder. Ved påvisning hos hund blir som regel behandling med antiparasittære midler igangsatt.
Påvist hos hund flere ganger, samtlige med en historikk som tilsier importert smitte.
Spredningsmåter
Det er betydelig sannsynlighet for at denne parasitten vil transporteres inn til Norge med hunder som har blitt kjøpt eller oppholdt seg i utlandet vor parasitten forekommer, eller med infiserte mennesker. Stammen med Strongyloides stercoralis som finnes hos mennesker, ser også ut til å finnes hos hundedyr. Strongyloides stercoralis kan etablere langvarig vedvarende infeksjon hos hunder (og mennesker) på grunn av at verten kan reinfisere seg selv. Parasitten kan også formere seg i miljøet under gunstige forhold (varmt og fuktig), slik at en lokalitet kan bli nedsmittet. Parasitten vil kunne etablere seg under kennelforhold og ved tett kontakt mellom hund/katt fra samme husholdning eller ulike husholdninger, men frittlevende stadier vil dø sannsynligvis dø ut utendørs om vinteren under norske forhold.
Kan innføres til Norge med import/transport av hund som kommer fra eller har oppholdt seg i land hvor parasitten forekommer. Dette kan både være europeiske land med temperert klima og land med tropisk klima. Parasitten kan også innføres med mennesker som kommer fra eller har hatt opphold i land hvor parasitten er endemisk. Disse kan ha svært langvarig infeksjon på grunn av autoinfeksjonen.
Parasitten vil ved introduksjon kunne spres videre til norsk natur med smittede verter.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha lite invasjonspotensiale, basert på både lav median levetid og ekspansjonshastighet. De frittlevende stadiene i miljøet trenger et varmt og fuktig klima for å utvikle seg og smitte nye dyr, som regel gjennom huden. Parasitten finnes derfor hovedsakelig i land med et varmt og fuktig klima, og vil ha problemer med å etablere seg permanent under norske forhold og spre seg via larver i miljøet utendørs. Den vil imidlertid kunne etablere seg under kennelforhold og ved tett kontakt mellom hund/katt fra samme husholdning eller ulike husholdninger. Ingen dokumentert effekt hos rev, og det antas at parasitten i liten grad vil kunne etablere seg hos norsk rødrev, fjellrev og ulv. Det virker lite sannsynlig at S. stercoralis vil kunne invadere store deler av Norge, selv om vi kanskje må forvente at det sees utbrudd i enkelte hundehold.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til å ha liten økologisk effekt.
Konklusjon
Parasitten vurderes å ha lav risiko (LO), den økologiske effekten hos viltlevende hundedyr anses som liten og parasitten vil
ha problemer med å etablere seg utendørs over tid under gjeldende klimatiskeforhold.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 1 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterierArtens delkategori invasjonspotensial tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har derfor ingen avgjørende kriterier på invasjonsaksen. Se fanen Øvrige kriterier.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagfjellrev
Vulpes lagopus (Linnaeus, 1758)EN - Sterkt truet nei svak begrenset parasittering - ikke valgt
Stedegen art: fjellrev Vulpes lagopus (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021EN - Sterkt truet nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Sannsynligvis liten effekt på frittlevende rødrev, fjellrev og ulv. Om parasitten skulle ha noen effekt på lokale bestander, så måtte dette være gjennom at den klarte å etablere midlertidig tette bestander i/ved fjellrevhi i varme somre.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 0 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode ble A-kriteriet forhåndsskåret som 2 (med usikkerhet 1 – 2). Med bakgrunn i retningslinjene ble skår og/eller usikkerhet justert til gjeldende verdier 2 og 1 – 2). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 10 og 59 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 43% og 97%.
Begrunnelse for justering av skår og/eller usikkerhet:
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 0 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 1). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 0 m/år.
-
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagrødrev
Vulpes vulpes (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig nei svak storskala parasittering - ikke valgt
Stedegen art: rødrev Vulpes vulpes (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Sannsynligvis liten effekt på frittlevende rødrev, fjellrev og ulv. Om parasitten skulle ha noen effekt på lokale bestander, så måtte dette være gjennom at den klarte å etablere midlertidig tette bestander i/ved fjellrevhi i varme somre.
-
Økologiske effekter etter kriterium F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Dersom klimaet endrer seg slik at temperaturen øker kan dette øke artens mulighet for å overleve utendørs om vinteren i Norge.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
Sannsynligvis avhengig av varme og fuktige forhold med høy bestandstetthet av vertsdyr for å etablere seg. Dette vil typisk være kenneler med dårlig hygiene.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:0 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:4 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:4 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra 75 % til og med 95 %.
Regionvis utbredelse
Antatt utbredelse om 50 år: Ingen angitte områder.
Strongyloides stercoralis kan lett introduseres til Norge med infiserte hundedyr eller infiserte mennesker, siden parasitten er utbredt i mange land i Europa og svært vanlig f.eks. i Fjerne Østen. De fleste kilder angir imidlertid at den frittlevende parasitten er avhengig av et varmt og fuktig miljø for å opprettholde tett bestand lokalt. Vi finner det tvilsomt at S. stercoralis skal kunne etableres med varige bestander utendørs i Norge.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| indre vev av pattedyr | fremtidig | |
| Organisk jord | fremtidig |
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er dokumentert fra norsk natur.
Påvist hos hund flere ganger, samtlige med en historikk som tilsier importert smitte.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)
Ved et tilfelle sannsynligvis fra Spania eller Polen, ved et annet ved kjøpe av en valp fra en "mann med østeuropeisk utseende" i Gøteborg. Også kjent tilfelle hos en hund importert fra Hellas.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Subtropisk uspesifisert: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Ukjent klimasone: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Strongyloides stercoralis finnes nå endemisk i store deler avverden, spesielt i områder med fuktig og varmt klima. Det finnes ikke nyere vitenskapelige studier som tydelig beskriver opprinnelig utbredelsesområde.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
- Subtropisk uspesifisert: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Tropisk: Oseania, Afrika, Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Påvises i svært mange land. Se for eksempel Schär og medforfattere (2013) eller oppdatert informasjon på www.oie.int eller www.who.int.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,1.
Referanser
- Hamnes IS (2012). Personlig meddelelse
- Høgåsen, H.R.; Hamnes, I.S.; Davidson, R.; Lund, A.; (2012). Importrisikovurdering av gatehunder fra Øst-Europa. Veterinærinstituttets rapportserie 11: 30. https://www.vetinst.no/rapporter-og-publikasjoner/rapporter/2012/importrisikovurdering-av-gatehunder-fra-st-europa
- Peter Deplazes, Johannes Eckert, Alexander Mathis, Georg von Samson-Himmelstjerna, Horst Zahner (2016). Parasitology in Veterinary Medicine (textbook in veterinary parasitology, 2016, ISBN 987-90-8686-274-0.
Sitering
Magnusson C, Hamnes I, Karlsbakk E og Tangvik MP (2023). Nematoda: Vurdering av Strongyloides stercoralis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1670. Nedlastet 23.11.2024
