1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Angiostrongylus vasorum

Vurdering av Angiostrongylus vasorum (Railliet, 1866)

Rundormer

Utført av ekspertkomité for Rundormer og flatormer
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er etablert.

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 3

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Angiostrongylus vasorum opptrer som voksen i lungearterien/høgre hjertekammer hos rødrev, andre arter av rev og hund (endeverter). Den bruker ulike arter av nakne og skallbærende snegler som mellomverter, og i disse skjer det en utvikling fra førstestadiumslarve (L1) in infektiv tredjestadiumslarve (L3). Bekreftede mellomvert arter inkluderer, men er ikke begrenset til: Arion ater (svartskogsnegl) , Arion ater rufus (rødskogsnegl), Arion lusitanicus (iberiaskogsnegl), Arion vulgaris (brunskogsnegl), Arion distinctus (gulsålet skogsnegl) , Limax maximus (boakjølsnegl/leopardsnegl). Frosk (Rana temporaria) og kylling (Gallus gallus domesticus) er demonstrert å kunne være både mellomvert og paratenisk vert.

Utbredelse i Norge

Angiostrongylus vasorum er en introdusert art - første påvisning i Norge i 2016. Først påvist hos en rødrev i Ski og like etterpå hos en rødrev i Time. i2018 og 2019 også vist i andredeler av landet. Sannsynligvis introdusert med rødrev som vandret over grensen fra Sverige, eller via importert/tilbakeført smittet hund som kan spre smitte lokalt slik at andre hunder og/eller rødrev kan bli smittet via mellomverter. Det er også rapporter om funn hos hund i Norge (med kjente utenlandsopphold).

Spredningsmåter

Angiostrongylus vasorum har trolig kommet til Norge med hunder som har blitt smittet i utlandet, i områder der parasitten er utbredt. Det er per i dag ikke påbudt å behandle dyr som kommer fra utlandet med bredspekret anthelmintika, det er bare påbudt å behandle mot Echinococcus multilocularis.

Rev og hund smittes med Angiostrongylus vasorum ved å spise infiserte snegler. Aktuelle sneglearter finnes over det meste av Norge, og utvikling fra larvestadium 1 (L1) til infektivt larvestadium 3 (L3 ) kan skje under våre temperaturforhold, i store deler av landet. Smitte kan skje fra rev til hund og omvendt via snegler. Vill rødrev vil være hovedreservoar for parasittene og kan vandre over store avstander og føre med seg smittet fra ett område til et annet. 

Vill rødrev vil være hovedreservoar for parasittene og kan vandre over store avstander og føre med seg smitte fra ett område til et annet.

Invasjonspotensial

Arten har et stort invasjonspotensial, basert på en forventet levealder >650 år og en ekspansjonshastighet på >500 m/år" Parasitten ble påvist hos rødrev fra to ulike deler av Norge i 2016, Ski og Time, og har siden blitt påvist i Troms, Møre og Romsdal, oppland, Hedmark, Hordaland, Østfold, Buskerud og Oslo (https://www.vetinst.no/overvaking/fransk-hjerteorm-hos-rodrev). Parasittene lever lenge i sluttverten (opptil 5 år hos hund) Fordi sluttvert og mellomverter forekommer over hele landet indikerer dette at den vil bli svært vanskelig å bli kvitt igjen når den først er blir introdusert.

Økologisk effekt

Parasitten har en negativ effekt på helsetilstanden til rev og hund. Den gir hovedsakelig symptomer fra luftveiene (hoste, åndenød, rennende nese) og sirkulasjonsforstyrrelser. Parasittarten vil potensielt kunne ha betydelig økologisk effekt hos den truede arten polarrev/fjellrev (Vulpes lagopus) i fastlands Norge.

Konklusjon

Angistrongylus vasorum er vurdert til å ha svært høy risiko (SE). Arten har stort invasjonspotensiale og kan potensielt ha betydelig økologisk effekt hos truede arter som fjellrev og ulv.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (10 132 km²) og om 50 år (30 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid

    Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.

    Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (10 132 km2) og om 50 år (30 000 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 818 m/år. Dette tilsvarer skår 4 på B-kriteriet.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    rødrev
    Vulpes vulpes (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig ja svak storskala parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    fjellrev
    Vulpes lagopus (Linnaeus, 1758)    		 EN - Sterkt truet ja svak storskala parasittering
    • ikke valgt
    ulv
    Canis lupus Linnaeus, 1758    		 CR - Kritisk truet nei svak storskala parasittering
    • ikke valgt
    Stedegen art: rødrev Vulpes vulpes (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: fjellrev Vulpes lagopus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 EN - Sterkt truet
    nøkkelart? ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Stedegen art: ulv Canis lupus Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 CR - Kritisk truet
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Angiostrongylus vasorum er også rapportert fra ulv (Canis lupus) fra Italia (Eleni et al, 2013) og Spania (Segovia et al, 2001).Hos rødrev kan infeksjon med Angiostrongylus vasorum lungebetennelse av kronisk karakter og hypertrofi i høyre side av hjertet.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:myr- og sumpskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:strandsumpskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:semi-naturlig myr tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:semi-naturlig våteng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:ny våtmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:åpen grunnlendt mark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:myr- og sumpskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 2016 til 2019.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 56 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 3640 km2 Fremtidig (50 år): 10000 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 10132 km2 Fremtidig (50 år):30000 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 26880 km2 Fremtidig (50 år):60000 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Troms.

Antatt utbredelse
Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Finnmark.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Påvist hos vill rødrev skutt i forbindelse med ordinær jakt i Ski og i Time kommune i 2016. https://www.vetinst.no/nyheter/arkiv/ny-pavisning-av-fransk-hjerteorm/ Poster, Enemark et al. 2017, WAAVP 2017. Rapportert prevalens hos rødrev (ulike land i Europa) varierer mellom 0 og over 50 %. Kun et relativt begrenset antall prøver er blitt undersøkt, men i forbindelse med nasjonalt overvåknings og kontrollprogram for Angiostrongylus vasorum i rødrev ble parasitten påvist i henholdsvis 2 (2016), 4 (2018) og 8 (2019) prøver og det er rimelig å anta at parasitten er mer utbredt enn funn indikerer. Det er anslått at det er mellom 70.000 og 120.000 rødrever i Norge (Vitenskapskomiteens rapport). Parasitten vil kunne fortsette å spre seg til områder hvor hovedvert og mellomvert forekommer. Estimering av forekomst areal: det er lagt til grunn en prevalens basert på tallmateriale i rapporten fra overvåkningsprogrammet for 2019 (https://www.vetinst.no/overvaking/fransk-hjerteorm-hos-rodrev) på 2,7 % (1.3 - 5.4%, 95% konfidens intervall). Dersom man bruker den lavest antatte populasjonsstørrelsen og en prevalens på 2.7 gir dette 1866 positive individer (910-3920). Bruker man det høyest antatte populasjonsstørrelsen for rødrev blir tallet 3199 (1560-6720). Lavt anslag på forekomst i dag er beregnet utfra en populasjonsstørrelse på rødrev og en prevalens av A. vasorum på 1,3 %. Høyt anslag er basert på en rødrevpopulasjon på 12000og en prevalens på 5,6 %. Beste anslag er basert på en populasjonsstørrelse på 95000 og en prevalens på 2,7%.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:myr- og sumpskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:strandsumpskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:semi-naturlig myr kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:semi-naturlig våteng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:ny våtmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:åpen grunnlendt mark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:myr- og sumpskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
indre vev av pattedyr nå
bløtdyr nå
Dyremøkk og fuglegjødsel Vulpes vulpes (Linnaeus, 1758) rødrev nå

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i dyr hyppighet:ca. årlig antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i dyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som annen forurensning av dyr hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten kom til Norge fra: ukjent

Angiostrongylus vasorum har trolig kommet til Norge med vandrende vill rev fra Sverige. Smitte med importert/tilbakeført hund og påfølgende smitte til lokalmiljøet kan heller ikke utelukkes. Det er per i dag (august 2022) ikke påbudt å behandle hunder som kommer fra utlandet med bredspektret anthelmintika, det er bare påbudt å behandle mot Echinococcus multilocularis.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa
  • Temperert nemoral: Europa

Angiostrongylus vasorum er en parasittisk nematode som er avhengig av tilstedeværelse av både hovedvert (hundedyr) og mellomvert (ulike nakne og skallbærende sneglearter) for å kunne gjennomføre sin livssyklus

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa
  • Temperert nemoral: Afrika, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika

Angiostrongylus vasorum er endemisk i Europa, med regional og økende prevalens hos rev opp til 80 % (Tieri et al., 2021., Morgan et al 2021) . Finnes også i visse områder i Afrika, Nord- og Sør-Amerika

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 0,1.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
2019_OK_A.vasorum_red foxes_Report 2018.pdf årsrapporter nasjonalt overvpkningsprogram Last ned
2020_OK_A.vasorum_red foxes_Report 2019.pdf årsrapporter nasjonalt overvpkningsprogram Last ned
2017_OK_angiostrongylus vasorum_Report 2016.pdf årsrapporter nasjonalt overvåkningsprogram Last ned

Referanser

  • Claudia Eleni, Claudio De Liberato, Dena Azam, Eric R. Morgan, Donato Traversa, Angiostrongylus vasorum in wolves in Italy, International Journal for Parasitology: Parasites and Wildlife, Volume 3, Issue 1, 2014, Pages 12-14, ISSN 2213-2244, https://doi.org/10.1016/j.ijppaw.2013.10.003.
  • Elga Ersilia Tieri, Maria Antonietta Saletti, Anna Rita D'Angelo, Gabriella Parisciani, Sandro Pelini, Antonio Cocco, Giovanni Di Teodoro, Erica Di Censo, Nicola D'Alterio, Maria Stefania Latrofa, Domenico Otranto, Ilaria Pascucci, Angiostrongylus vasorum in foxes (Vulpes vulpes) and wolves (Canis lupus italicus) from Abruzzo region, Italy, International Journal for Parasitology: Parasites and Wildlife, Volume 15, 2021, Pages 184-194, ISSN 2213-2244, https://doi.org/10.1016/j.ijppaw.2021.05.003.
  • Enemark, H.E., Hansen, H., Madslien, K., Jonsson, M., Hamnes, I.S. (2017). Angiostrongylus vasorum and Crenosoma vulpis in foxes (Vulpes vulpes) in Norway. 26th International Conference of the World Association for the Advancement of Veterinary Parasitology. Kuala Lumpur, Malaysia 4-8 September 2017. https://miceapps.com/client/EventAttendeeAbstracts/view_published_abstract/305/5497/28056
  • Ferdushy T, Hasan MT (2010). Angiostrongylus vasorum: 'French Heartworm'. Parasitology Research 107: 765-771.
  • Peter Deplazes, Johannes Eckert, Alexander Mathis, Georg von Samson-Himmelstjerna, Horst Zahner (2016). Parasitology in Veterinary Medicine (textbook in veterinary parasitology, 2016, ISBN 987-90-8686-274-0.
  • rapporter for Nasjonalt overvåkningsprogram for fransk hjerteorm. https://www.vetinst.no/overvaking/fransk-hjerteorm-hos-rodrev
  • Robertson, L., Lassen, J., Tryland, M., Davidson ,R.K. (2012). Assessment of risk of introduction of Echinococcus multilocularis to mainland Norway. Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM) 06: 35. https://vkm.no/download/18.175083d415c86c573b5d7232/1500734091094/d35674e4f0.pdf
  • Segovia JM, Torres J, Miquel J, Llaneza L, Feliu C. Helminths in the wolf, Canis lupus, from north-western Spain. J Helminthol. 2001 Jun;75(2):183-92. PMID: 11520444.

Sitering

Magnusson C, Hamnes I, Karlsbakk E og Tangvik MP (2023). Nematoda: Vurdering av Angiostrongylus vasorum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1658. Nedlastet 23.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: SE Svært høy risiko
  • 2012: SE Svært høy risiko

Videre lesning