1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Cronartium ribicola

Vurdering av solbærfiltrust Cronartium ribicola J.C. Fisch.

Sopper

Utført av ekspertkomité for Sopper, det gule riket og bakterier
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er etablert.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 2

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til høy risiko HI og høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Solbærfiltrust Cronartium ribicola er vanlig på solbær i områder med Pinus strobus, P. monticola, P. peuce eller andre femnålede furuarter. Patogenet skader begge grupper av vertplanter (Pinus spp. og Ribes spp.). Angrep på Ribes-arter fører til tidlig bladfall, mens i mottakelige Pinus-arter vokser patogenet inn gjennom nålene til greiner og stammer. Når soppen har vokst rundt stammen og drept barken vil stammen dø ovenfor anngrebet.

Utbredelse i Norge

Gensenteret for Cronartium ribicola er mest sannsynlig Sibir øst for Ural. Soppen er trolig kommet til Europa med infiserte, femnålene furuplanter. I Norge er soppen vanlig på Ribes-arter i områder med Pinus strobus, P. monticola, P. peuce og andre femnåla furuarter (Gjærum 1974). Mottakelige Pinus-arter er planta i konstruert fastmark. På Ribes-arter er soppen kjent nord til Trøndelag (Gjærum 1974).

Spredningsmåter

Arten spres til innendørs- eller produksjonsareal med import av vertplantene Ribes spp. og Pinus spp (hovedsaklig P. strobus, P. monticola, P. peuce).

Cronartium ribicola spres enten lokalt i naturen med luftspredde sporer fra vertplantene Ribes spp. og Pinus spp., eller over større avstander med forflytning av infiserte vertsplanter.

Arten spres videre i naturen med egenspredning av sporer.

Invasjonspotensial

Arten har et moderat invasjonspotensiale med usikkerhet mot stort. Dette er en kombinasjon av høy median levetid og begrenset til moderat ekspansjonshastighet.

Økologisk effekt

Den økologiske effekten på stedegne arter ( (f.eks. alperips, villrips og solbær) er vurdert til liten, med usikkerhet til middels. Soppen er avhengig av vertskifte med de innførte artene Pinus strobus, P. monticola, P. peuce og andre fremmede femnålede furuarter.Soppen er vurdert til ha en storskalaeffekt som påvirker minst 5 % av bestandsstørrelse, forekomstareal eller utbredelsesområde av solbær. Det kan også tenkes at rustsoppen kan fortrenge Ribes-arter slik at det medfører en reduksjon i utbredelsesområde av f.eks. villrips på 1% (som tilsvarende 19 forekomster eller 76 km2). Rustsoppen kan minske fitness og forplantningsevne til vertsplanten over en lengre periode og dermed ha en fortrengende effekt. Denne mulige effekten gjør at vi angir usikkerhet til skår 3 (fortregning i begrenset omgang).

Konklusjon

Solbærfiltrust Cronartium ribicolaer vurdert til lav risiko LO, men usikkerhet mot høy risiko HI. Dette er en kombinasjon av et moderat invasjonspotensial (med usikkerhet mot stort) og liten økologisk effekt (med usikkerhet til middels).

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (500 km²) og om 50 år (1 200 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
    År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak
    År: 2011 Kjent forekomstareal (km2): 68 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:     68
    År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 88 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:     88

    Kommentar til datagrunnlaget: Data fra Artskart er ikke heldekkende, men gir en relativ god estimering av økning i forekomstareal.

    Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2011 til 2021 og et mørketall på 5 er ekspansjonshastigheten estimert til 143 m/år. med usikkerhet 110 m/år (mørketall på 3) – 192 m/år (mørketall på 9).

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    solbær
    Ribes nigrum L.    		 LC - Livskraftig nei moderat storskala parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    vestlig hvitfuru
    Pinus monticola Douglas ex D.Don    		 NA - Ikke egnet nei moderat storskala parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: solbær Ribes nigrum L.
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: vestlig hvitfuru Pinus monticola Douglas ex D.Don
    Kategori
    Rødlista 2021    		 NA - Ikke egnet
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Fastmarksskogsmark nei svak begrenset parasittering
    • kun observasjoner fra utlandet
    plantasjeskog nei svak begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    blomsterbed og liknende nei svak begrenset parasittering
    • kun observasjoner fra utlandet
    plener, parker og liknende nei svak begrenset parasittering
    • kun observasjoner fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: plantasjeskog
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: blomsterbed og liknende
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: plener, parker og liknende
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Cronartium ribicola er parasitt på Ribes spp., både stedegne og forvilla arter, ved at soppen angriper bladene og fører til tidlig bladfall. Den er velkjent på R. nigrum, som er den mest mottakelige verten av Ribes-arter i Norge. Det er imidlertid vanskelig å finne noe om denne rustsoppen på Ribes-arter utenom omtale som skadegjører i dyrka kulturer (Gjærum 1974). Soppen har tvungent vertsveksling med 5-nåla furuarter, som er lite brukt i Norge. Det er ikke bare vestlig hvitfuru som angripes av soppen, men flere 5-nåla furuarter.

    Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 2. Dette begrunnes i:

    Soppen er vurdert til ha en storskalaeffekt som påvirker minst 5 % av den rødlistevurderte artens bestandsstørrelse, forekomstareal eller utbredelsesområde. Det kan også tenkes at rustsoppen kan fortrenge Ribes-arter slik at det medfører en reduksjon i utbredelsesområde av f.eks. villrips på 1% (som tilsvarende 19 forekomster eller 76 km2). Rustsoppen kan minske fitness og forplantningsevne til vertsplanten over en lengre periode og dermed ha en fortrengende effekt. Denne mulige effekten gjør at vi angir usikkerhet til skår 3 (fortregning i begrenset omgang).

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    naturtype:blomsterbed og liknende tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra utlandet
    naturtype:plener, parker og liknende tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra utlandet
    naturtype:plantasjeskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    fastmarksskogsmark fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    blomsterbed og liknende nå
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • kun observasjoner fra utlandet
    plener, parker og liknende nå
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • kun observasjoner fra utlandet
    plantasjeskog nå
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • kun observasjoner fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Pinus strobus og andre mottakelige Pinus-arter kan bli sterkt skadet av C. ribicola. Ribes arter kan få sterke angrep på bladene.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner

Cronartium ribicola er avhengig av forekomst av begge vertplantene Pinus spp og Ribes spp. Der mottakelig Pinus spp finnes (5-nålet furuarter) kan det bli sterke angrep på blader av Ribes spp. Smitten fra Ribes spp. kan føre til at soppen dreper mottakelige Pinus spp.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 88 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 300 km2 Fremtidig (50 år): 352 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 500 km2 Fremtidig (50 år):1200 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 800 km2 Fremtidig (50 år):1800 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.

Antatt utbredelse
Oppland, Hordaland, Sør-Trøndelag.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Norsk soppdatabase og Herb NIBIO har belegg for utbredelsen av C. ribicola.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:blomsterbed og liknende kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra utlandet
naturtype:plener, parker og liknende kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra utlandet
naturtype:plantasjeskog kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra utlandet

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
Levende vedaktige planter nå
nåleverk og reproduktive deler av furu nå
"bladverk og reproduktive deler av lyng, lianer og småbusker" nå
tofrøbladete nå
Dødt plantemateriale nå

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:2 - 10 tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten kom til Norge fra: ukjent

Soppen C. ribicola har vertsskifte mellom Pinus spp, blant andre Pinus strobus og Ribes spp. Soppen ble trolig innført til Norge med Ribes planter for planting.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Asia
  • Temperert tørt: Asia

Cronartium ribicola J. C. Fischer stammer fra Kina og ble trolig innført til Europa på 1800 tallet. Den ble raskt spredt i Europa og ble trolig innført til Nord-Amerika som smitta plantemateriale.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Ukjent klimasone: Nord- og Mellom-Amerika

I Nord-Amerika er det store skader på Pinus strobus og andre mottakelige Pinus spp.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Gjærum, H. B. (1974). Nordens rustsopper.
  • Hummer, K. E (2000). Hisotry of the origin and dispersal of white pine blister rust. HortTechnology 10: 515-517.
  • Jørstad I (1925). Norske skogsykdommer. I. Nåletresykdommer bevirket av rustsopper, ascomyceter og fungi imperfecti. Meddelser norske kogforsøksvesen 2: 19-186.
  • Leppik, E. E. (1967). Some viewpoints on the phylogeny of rust fungi. Biogenic radiation. Mycologia 59: 568-579.

Sitering

Børja I, Andreasen M, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS, Pettersson M og Talgø V (2023). Fungi: Vurdering av solbærfiltrust Cronartium ribicola for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1656. Nedlastet 23.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: LO Lav risiko
  • 2012: HI Høy risiko

Videre lesning