1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Styela clava

Vurdering av lærsekkdyr Styela clava Herdman, 1881

Kappedyr

Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er etablert.

Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 1

Arten har potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Lærsekkdyr Styela clava er et solitært sekkdyr, som ofte danner tette bestander særlig på kunstig substrat. Arten forekommer på hardbunn og alle slags kunstig substrat fra nederst i fjæresonen til omkring 40 m dyp. Arten ser ut til å foretrekke bratt (loddrett eller overheng) helning på sustratet. S. clava er naturlig hjemmehørende i nordvestlige Stillehav. I Europa ble den først oppdaget i 1953 ved Plymouth i syd-England. Det er sannsynlig at den ble transportert med hjemvendte britiske krigsfartøy etter avslutning av Koreakrigen i 1951. Arten har siden spredt seg videre i britiske farvann og ble i 1972 påvist i Irland. I Frankrike ble den funnet i 1970 og i Nederland 1974. Det foreligger rapport om funn fra Limfjorden i Danmark omkring 1980. I senere år har arten spredt seg svært fort og har nå en utbredelse langs hele den vest-Europeiske kysten fra Portugal til Danmark og Norge.

Utbredelse i Norge

Første kjente observasjon av lærsekkdyr S. clava i Norge er fra Lindøy ved Stavanger omkring 1990, men arten ble ikke artsbestemt med sikkerhet før flere år senere. Arten er nå godt etablert i Rogaland, men har også spredd seg til Hordaland, Møre og Romsdal (få funn) og langs kysten av Sørlandet til Risør.

Spredningsmåter

Lærsekkdyr har lav naturlig spredningsevne (kort larvefase) og menneskelig aktivitet regnes som hovedårsak til spredning (Goldstien et al., 2010). Spredning av arten over større avstander skjer sannsynligvis som begroing på større fartøy og fritidsbåter eller andre flyteobjekter.  

Arten spres videre i naturen ved hjelp av larver, men disse har kort pelagisk fase slik at den naturlige spredningen blir i et begrenset område. Arten spres trolig til nye områder i Norge som påvekst på fartøy, flytebrygger eller annet drivgods.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensiale basert på høy median levetid og rask estimert ekspansjonshastighet. Siden 1990 tallet har arten etablert seg på mange lokaliteter i Rogaland og spredt seg nordover til Vestland og Møre og Romsdal. Den er nå også funnet på en rekke lokaliteter langs sørlandskysten nord til Risør. Når arten først er etablert på en lokalitet, sprer den seg raskt til nærliggende lokaliteter (f.eks. småbåthavner). Artens videre utbredelse vil være begrenset av saltholdighet (20-34 psu) og sjøtemperatur (> 16 grader i flere uker). Det må antas at mulighetene for etablering nordover i Norge vil avta på grunn av lav temperatur, men vil kunne øke ved en klimabetinget temperaturøkning.

Økologisk effekt

Arten er vurdert til å ha ingen kjent økologisk effekt i Norge da den foreløpig i liten grad har etablert seg i naturen, men vokser for det meste på kunstig substrat.Arten kan konkurrere med andre fastsittende organismer om mat og plass. Feltstudier i California, USA, har påvist at arten kan fortrenge stedegne arter når den etablerer seg i tette bestander (Lambert og Lambert 1998). I England har introduksjon S. clava ført til en reduksjon i det stedegne sekkedyret Ciona intestinalis (Lutzen 1999).

Konklusjon

Lærsekkdyr Styela clava vurderes til potensiell høy risiko PH da arten har et stort invasjonspotensiale men ingen kjente økologiske effekter.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (400 km²) og om 50 år (10 132 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
    År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak
    År: 2011 Kjent forekomstareal (km2): 8 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:     8
    År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 212 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:     212

    Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2011 til 2021 og et mørketall på 1 er ekspansjonshastigheten estimert til 661 m/år. med usikkerhet 661 m/år (mørketall på 1) – 1 146 m/år (mørketall på 3).

Økologisk effekt

Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)

Avgjørende kriterier

Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 Vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:beskyttet-eksponert sublitoral fastbunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.

  • F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på 0%. Dette tilsvarer skår 1.

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Arten kan opptre i tette bestander på kunstig substrat som flytebrygger, tau og lignende men har i liten grad etablert tette bestander i naturen. Den er observert som ganske vanlig i Tjongspollen på Bømlo, Vestland.

  • G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til potensielt høy risiko PH siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Ny kunnskap

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Arten vil sannsynligvis bedre konkurranseevnen ved økt temperatur.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 208 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 252 km2 Fremtidig (50 år): 1000 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 400 km2 Fremtidig (50 år):10132 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 768 km2 Fremtidig (50 år):15000 km2

Ett funn ved Stavern ble ekskludert da det er feilbestemt

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal.

Antatt utbredelse
Telemark, Sogn og Fjordane.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordsjøen og Skagerrak, Norskehavet.
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard og Bjørnøya Jan Mayen

Artens krav til livsbetingelser, først og fremst temperatur. Voksne individ kan overleve ned til 2 grader C, men den trenger 15 grader C for å kunne produsere larver. At arten ennå ikke er funnet nord for Risør kan bero på for lav saltholdighet eller at den ikke har spredd seg dit ennå. Nåværende utbredelsesområde er basert på observasjoner i "Artskart" fra perioden 1950-2021.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:beskyttet-eksponert sublitoral fastbunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:

  • Nordsjøen og Skagerrak: åpen kystlinje og skagerrak.

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ca. årlig antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
individ i norsk natur Årstall for første observasjon:1990 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei
selvstendig reproduksjon i norsk natur Årstall for første observasjon:1991 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:2001 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)

En regner det som mest sannsynlig at det er sekundærspredning i Europa som er transportveien for arten i Norge Arten har lav naturlig spredningsevne (kort larvefase) og menneskelig aktivitet regnes som hovedårsak til spredning.(Goldstien et al., 2010)

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Stillehavet nordlig

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Middelhavet
  • Atlanterhavet nordøst
  • Atlanterhavet nordvest
  • Stillehavet sørlig
  • Stillehavet tropisk
  • Stillehavet nordlig

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Davis, M.H., Lützen, J., Davis, M.E. (2007). The spread of Styela clava Herdman, 1882 (Tunicata, Ascidiacea) in European waters. Aquatic Invasions 2: 378-390.
  • Eno, N.C., Clark, R.A. & Sanderson, W.G. (1997). Non-native marine species in British waters: a review and directory. Peterborough: Joint Nature Conservation Committee.
  • Gittenberger, A. (2009). Invasive tunicates on Zeeland and Prince Edward Island mussels, and management practices in the Netherlands. Aquatic Invasions 4: 279-281.
  • Goldstien SJ, Schiel DR, Gemmel NJ. 2010. Regional connectivity and coastal expansion: differentiating pre-border and post-border vectors for the invasive tunicate Styela clava. Molecular ecology 19: 874-885. https://doi.org/10.1111/j.1365-294X.2010.04527.x
  • Husa, V., Heggøy, E., Agnalt, A.L., Sjøtun, K., Svensen, R., Iversen, K.R. og Alvestad, T. (2012). Overvåking av fremmede marine arter Prosjektrapport, Rogaland.
  • Husa, Vivian Heggøy, Erling Agnalt, Ann Lisbeth Sjøtun,Kjersti Svensen, Rudolf Iversen, Kriss Rokkan Alvestad, Tom Svensen, Rudolf (2012). Overvåking av fremmede marine arter - Prosjektrapport Rogaland. Havforskningsinstituttet
  • Husa, Vivian Heggøy, Erling Sjøtun, Kjersti Agnalt, Ann Lisbeth Johansen, Per-Otto Glenner, Henrik Hatlen, Kristin (2011). Overvåkning av marine introduserte arter - et piøotprosjekt i Hordaland. Havforskningsinstituttet 71.
  • Jensen, K.R., Knudsen, J. (2005). A summary of alien marine benthic invertebrates in Danish waters. Oceanological and Hydrobiological studies 34, suppl 1: 137-162.
  • Lützen, Jørgen (1999). Styela clava Herdman (urochordata, Ascidiacea), a successful immigrant to North West Europe; ecology. propagation and chronology of spread. Helgoländer Meeresuntersuchungen 52: 383-391.
  • Therriault, T.W., Herborg, L.M. (2008). Risk assessment for two solitary and three colonial tunicates in both Atlantic and Pacific Canadian waters. Report, Canadian Science Advisory Secretariat (CSAS) 2007/063. www.dfo-mpo.gc.ca/csas/ 68 s.

Sitering

Husa V, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Jelmert A og Mortensen S (2023). Kappedyr: Vurdering av lærsekkdyr Styela clava for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1654

Logobilde for artssiden
Til artssiden

Utvikling

  • 2018: LO Lav risiko
  • 2012: HI Høy risiko

Videre lesning