Vurdering av Rapana venosa (Valenciennes, 1846)
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til svært høy risiko SE og potensielt høy risiko PH. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Rapana venosa er en stor (> 10 cm) rovsnegl som hører naturlig hjemme i det nordlige Stillehav fra Øst-Kina-havet og Taiwan nord til Vladivostok. Voksne individer har svært tykt skall og få naturlige fiender. Det finnes imidlertid krabbearter (blant annet Callinectes sapidus)som predaterer unge R. venosa (opp til 2-3 års alder) (Harding 2003). Rapana venosa er euryhalin, (tolererer saltholdighet over et stort område, selv om optimum er forholdsvis høyt, ca 30 PSU), og tolererer også lave oksygenkonsentrasjoner (Mann mfl. 2004).
Utbredelse i Norge
R. venosa er ikke påvist i Norge, og regnes som dørstokkart. Under forventet fremtidig klima vil arten trolig kunne etablere seg fra Svenskegrensen til Rogaland
Spredningsmåter
Det finnes lite informasjon og svært usikker kunnskap om artens spredningsmåter. R. venosa legger eggklynger på bunnen, men har pelagiske larvestadium (Mann mfl. 2004). Transport sammen med kulturorganismer eller handel med levende sjømat fremstår som sannsynlig vektor, men en må også forvente egenspredning med pelagiske larver.
En regner med at den kan spres lokalt når forholdene tillater gyting og klekking av egg på grunn av den pelagiske larvefasen.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha begrensa invasjonspotensiale, med usikkerhet mot lite og moderat. Dette skyldes moderat median levetid (med usikkerhet mot begrensa) og lav ekspansjonshastighet (med usikkerhet mot begrensa). R. venosa er varmekjær (18 og 22 grader C). En etablering i Norge er derfor lite sannsynlig i nær fremtid. En økning i vanntemperaturene, fortrinnsvis om sommeren, som følge av klimaendringer vil imidlertid øke artens mulighet for reproduksjon. Arten er derfor vurdert til å ha et begrenset invasjonspotensial for øyeblikket, men sannsynligheten for etablering og spredning vil øke med klimaendringene.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til å ha stor økologisk effekt, med usikkerhet mot middels på grunn av mulig effekt på rødlistevurderte arter. R. venosa beiter på andre mollusker og har hatt stor negativ påvirkning på enkelte skjell- og muslingbestander i Svartehavet. De fleste større muslingarter inngår i dietten, men blåskjell, sandskjell og østers foretrekkes. Voksne individer har tykt skall, men yngre livsstadier vil være byttedyr for en rekke predatorer som fugl, og invertebrater.
I deler av Svartehavet blir arten nå regnet som en fiskeriressurs, bestanden overvåket og det fastsettes kvoter. En må derfor regne med at fiskeridødelighet kan være en betydelig bestandsregulerende faktor for arten hvis den oppnår høye tettheter (Gönener og Özsandikçi 2017).
Det er usikkerhet om eventuelle klimaendringer vil gi leveforhold som fører til masseforekomst av arten, og hvordan potensielle hjemlige opportunistiske predatorer (sjøstjerner, strandkrabbe, hummer, taskekrabbe) vil respondere økt forekomst av R. venosa.
Konklusjon
Rovsneglen Rapana venosa er vurdert til høy risiko HI, med usikkerhet mot både potensielt høy risiko PH og svært høy risiko SE. Dette skyldes begrensa invasjonspotensiale og stor økologisk effekt
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagblåskjell
Mytilus edulis L., 1758LC - Livskraftig ja fortrengning begrenset predasjon - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: blåskjell Mytilus edulis L., 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Litteraturdata gjelder fortrinnsvis den nærstående arten M. galloprovinciales, Zolotarev (1996). Det er ikke usannsynlig at denne arten vil bli mer dominerende langs norskekysten hvis det blir temperaturer som tillater betydelig etablering av R. venosa. Zolotarev (1996) rapporterer også om betydelig predasjon på andre mollusker som Venus gallina, Gouldia minima og Pitar rudis. Chiuchin (1984) hevder at Rapana venosa er den viktigste årsaken til dramatisk nedgang av bl.a. Ostrea edulis, Pecten ponticus og M. galloprovencialis. I Norge ser det ut til at disse byttedyrene i betydelig grad lever grunnere enn artens fortrukne dyp (4 -40m). Oskjell (Modiolus modiolus) vil imidlertid ha klarere overlapp med artens foretrukne leveområde, og kan dermed være et sannsynlig byttedyr.
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 4. Dette begrunnes i:
Det er usikkert hvordan hjemlige predatorer vil respondere på R. venosa (unge individer).
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:beskyttet-eksponert sublitoral fastbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra utlandet
naturtype:brakk eufotisk finmaterialfattig bunn med liten erosjonsmotstand tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra utlandet
naturtype:brakk eufotisk finmaterialdominert bunn med liten erosjonsmotstand tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra utlandet
naturtype:brakk eufotisk finmaterialrik bunn med nokså stor erosjonsmotstand tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra utlandet
naturtype:finmaterialfattig afotisk bunn med liten erosjonsmotstand i øvre sublitoral tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra utlandet
naturtype:finmaterialfattig bunn med liten erosjonsmotstand i atlantisk vann tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:finmaterialdominert bunn med liten erosjonsmotstand i atlantisk vann tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra utlandet
naturtype:organisk finmaterialdominert bunn med liten erosjonsmotstand i atlantisk vann tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra utlandet
naturtype:eufotisk marin sedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagøsters
Ostrea edulis L., 1758LC - Livskraftig nei moderat begrenset predasjon - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Ensis ensis (L., 1758)NA - Ikke egnet nei moderat begrenset predasjon - ikke valgt
kuskjell
Arctica islandica (L., 1767)LC - Livskraftig nei moderat begrenset predasjon - ikke valgt
kongsnegl
Buccinum undatum L., 1758LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om mat - ikke valgt
Stedegen art: østers Ostrea edulis L., 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: Ensis ensis (L., 1758) Kategori
Rødlista 2021NA - Ikke egnet nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: kuskjell Arctica islandica (L., 1767) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: kongsnegl Buccinum undatum L., 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagbeskyttet-eksponert sublitoral fastbunn nei moderat begrenset predasjon - ikke valgt
beskyttet-eksponert sublitoral fastbunn nei moderat begrenset predasjon - ikke valgt
beskyttet-eksponert sublitoral fastbunn nei moderat begrenset predasjon - ikke valgt
beskyttet-eksponert sublitoral fastbunn nei moderat begrenset predasjon - ikke valgt
brakk eufotisk finmaterialdominert bunn med liten erosjonsmotstand nei moderat begrenset predasjon - ikke valgt
finmaterialdominert bunn med liten erosjonsmotstand i atlantisk vann nei moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Påvirkede arter i: beskyttet-eksponert sublitoral fastbunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: beskyttet-eksponert sublitoral fastbunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: beskyttet-eksponert sublitoral fastbunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: beskyttet-eksponert sublitoral fastbunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: brakk eufotisk finmaterialdominert bunn med liten erosjonsmotstand nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: finmaterialdominert bunn med liten erosjonsmotstand i atlantisk vann nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Litteraturdata gjelder fortrinnsvis den nærstående arten M. galloprovinciales, Zolotarev (1996). Det er ikke usannsynlig at denne arten vil bli mer dominerende langs norskekysten hvis det blir temperaturer som tillater betydelig etablering av R. venosa. Zolotarev (1996) rapporterer også om betydelig predasjon på andre mollusker som Venus gallina, Gouldia minima og Pitar rudis. Chiuchin (1984) hevder at Rapana venosa er den viktigste årsaken til dramatisk nedgang av bl.a. Ostrea edulis, Pecten ponticus og M. galloprovencialis. I Norge ser det ut til at disse byttedyrene i betydelig grad lever grunnere enn artens fortrukne dyp (4 -40m). Oskjell (Modiolus modiolus) vil imidlertid ha klarere overlapp med artens foretrukne leveområde, og kan dermed være et sannsynlig byttedyr.
-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagbeskyttet-eksponert sublitoral fastbunn fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
0–2 - kun observasjoner fra utlandet
brakk eufotisk finmaterialfattig bunn med liten erosjonsmotstand fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
0–2 - kun observasjoner fra utlandet
brakk eufotisk finmaterialdominert bunn med liten erosjonsmotstand fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
0–2 - kun observasjoner fra utlandet
brakk eufotisk finmaterialrik bunn med nokså stor erosjonsmotstand fremtidig - enkeltartssammensetning
0–2 - kun observasjoner fra utlandet
finmaterialfattig afotisk bunn med liten erosjonsmotstand i øvre sublitoral fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
0–2 - kun observasjoner fra utlandet
finmaterialfattig bunn med liten erosjonsmotstand i atlantisk vann fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
0–2 - ikke valgt
finmaterialdominert bunn med liten erosjonsmotstand i atlantisk vann fremtidig - artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
0–2 - kun observasjoner fra utlandet
organisk finmaterialdominert bunn med liten erosjonsmotstand i atlantisk vann fremtidig - artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
0–2 - kun observasjoner fra utlandet
eufotisk marin sedimentbunn fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
0–2 - ikke valgt
-
Økologiske effekter etter kriterium F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra potensielt høy risiko PH til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny tolkning av tidligere data
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Arten vil kreve en øking i sommertemperaturer for å kunne reprodusere. Det er rapportert om en inkubasjonsperiode på 17 dager fra egglegging til gyting med temperaturer i området 18.3- 20.4 °C, Chung et al., (1993). Chiuchin,(1984) rapporterte gyteperiode i Svartehavet fra juli -september, som tilsvarer temperaturområde fra 19 - 25 °C.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
Selv om arten har forholdsvis stor toleranse for temperaturer (Den kan bl.a. håndtere lave temperaturer med å migrere til dypere vann, Mann et al., (2004)), ser det ikke ut som den er i særlig rask spredning i sentrale og nordlige deler av Europa. Modning av gonader, gyting og larveklekking ser foreløpig ut til å kreve temperaturer på ca 20 °C, Mann et al., (op. cit)I områder med lav vintertemperatur er arten avhengig av topografi, voksne individer må ha mulighet til å migrere til dypere ( saltere) vann.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:0 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:16 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Nordsjøen og Skagerrak.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Arten foretrekker varmt-temperert klima, og trives særlig godt i områder med sommertemperatur over 20 C. Mann and Harding, (2000). Zenetos and Galanidi (2018) beregnet potensiell utbredelse for Rapana venosa i Europa for henholdsvis IPCC RCP 4.5 og 8.5.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:beskyttet-eksponert sublitoral fastbunn | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:brakk eufotisk finmaterialfattig bunn med liten erosjonsmotstand | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:brakk eufotisk finmaterialdominert bunn med liten erosjonsmotstand | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:brakk eufotisk finmaterialrik bunn med nokså stor erosjonsmotstand | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:finmaterialfattig afotisk bunn med liten erosjonsmotstand i øvre sublitoral | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:finmaterialfattig bunn med liten erosjonsmotstand i atlantisk vann | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:finmaterialdominert bunn med liten erosjonsmotstand i atlantisk vann | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:organisk finmaterialdominert bunn med liten erosjonsmotstand i atlantisk vann | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:eufotisk marin sedimentbunn | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| silt- og leirbunn i marine systemer | fremtidig | |
| sandbunn i marine systemer | fremtidig | |
| grusbunn i marine systemer | fremtidig |
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:øvrige blindpassasjerer | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Arten kan komme til Norge fra: ukjent
Artens livshistorietrekk (tilstrekkelig lang pelagisk larvefase) tilsier at en kan forvente spredning ved hjelp av ballastvann. Men en kan ikke utelukke unge individer som blindpassasjer med transport av levende sjømat eller med transport av skjell til oppdrett, Mann et al., (2004). Siden arten også er etablert i sørlige Nordsjøen kan en heller ikke utelukke naturlig spredning (larvedrift).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Stillehavet nordlig
Arten finnes naturlig forekommende i Japanhavet, Gulehavet, Bohaisjøen og Østkinahavet til Taiwan. Mann et al(2004)
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordøst
- Atlanterhavet nordvest
- Middelhavet
- Svartehavet
- Stillehavet nordlig
- Atlanterhavet sørlig
Svartehavet, Middelhavet (Aegiske hav), Adriaterhavet New Zealand, Uruguay og Argentina, Mann et al., (2004), og sørlige Nordsjøen Kerkhof et al.,(2006)
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 2.
Referanser
- Chiuchin, V.D. (1984). Ecology of the gastropod molluscs of the Black Sea. 175 pp.
- Chung, E.Y, Kim, S.Y. and Kim, Y.G.. Reproductive ecology of the purple shell, Rapana venosa (Gastropoda, Muricidae) with special reference to the reproductive cycle, deposition of egg capsules and hatching of larvae. Korean Journal of Malacology 9(2): 1-15. http://www.koreascience.or.kr/article/ArticleFullRecord.jsp?cn=GPRHB@_1993_v9n2_1
- Fey-Hofstede, F.E.; Brink, A.M. van den; Wijsman, J.W.M.; Bos, O.G. (2010). Risk assessment on the possible introduction of three predatory snails (Ocinebrellus inornatus, Urosalpinx cinerea, Rapana venosa in the Dutch Wadden Sea. Texel : IMARES (Report / IMARES Wageningen UR no. C032/10): 88. http://library.wur.nl/WebQuery/wurpubs/fulltext/143118
- Gönener, S., & Özsandikci, U. (2017). Density distribution and some biological properties of veined rapa whelk Rapana venosa (Valenciennes, 1846) populations in south central Black Sea. Cahier de biologie Marine, 58(2), 199-206.
- Harding, Juliana. (2003). Predation by blue crabs, Callinectes sapidus, on rapa whelks, Rapana venosa: Possible natural controls for an invasive species?. Journal of Experimental Marine Biology and Ecology - J EXP MAR BIOL ECOL. 297. 161-177. 10.1016/j.jembe.2003.07.005
- Kerckhof, F., Vink, R.J., Nieweg, D.C. and Post, J.J.N. (2006). The veined whelk Rapana venosa has reached the North Sea. Aquatic Invasions 1(1): 35-37. http://www.aquaticinvasions.ru/2006/AI_2006_1_1_Kerckhof_etal.pdf
- Mann, R. and Harding, J.M. (2000). Invasion of the North American Atlantic coast by a large predatory Asian mollusc. Biological Invasions 2: 7-22.
- Mann, Roger Occhipinti, Anna Harding, Juliana M. (2004). Alien Species Alert: Rapana venosa (veined welk). ICES Research Report No. 264: 14.
- Savini, D. and Occhipinti-Ambrogi, A. (2006). ) Consumption rates and prey preference of the invasive gastropod Rapana venosa in the Northern Adriatic Sea. Helgoland Marine Research 60(2): 153-159.
- Zenetos, A., & Galanidi, M. (2017). EU Non-native Species Risk Analysis – Risk Assessment for Rapana venosa (Valenciennes, 1846). Technical note prepared by IUCN for the European Commission.
- Zolotarev, V. (1996). The Black Sea ecosystem changes related to the introduction of new mollusc species P.S.Z.N. I:. Marine Ecology 17: 227-236. http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1439-0485.1996.tb00504.x/abstract
Sitering
Jelmert A, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V og Mortensen S (2023). Mollusca: Vurdering av Rapana venosa for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1649. Nedlastet 23.11.2024
Utvikling
- 2018: PH Potensielt høy risiko
- 2012: PH Potensielt høy risiko