Arten er selvstendig reproduserende.


Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 2, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til ingen kjent risiko NK. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Diadumene lineata er en liten sjøanemone med naturlig opprinnelse i nordvestlige Stillehav. Arten finnes på hardbunn i fjæra og på grunt vann. Den er en brakkvannsart som kan etablere seg i artsfattige ferskvannspåvirkede områder. Arten har stor toleranse i forhold til saltholdighet (5-35 PSU) og temperatur (1-27°C), men klarer seg dårlig ved salinitet under 12 psu.

Utbredelse i Norge

D. lineata ble introdusert til Europa på slutten av 1800-tallet (første funn i England, Plymouth, 1896), og er nå utbredt gjennom hele det kontinentale Europa. Arten er påvist i Norge ved Egersund i Rogaland ( identifisert av Prof. Bernard Picton; Erling Svensen pers.komm (sitert i Husa m.fl. 2011). I følge Brattegard (2010) har D. lineata sannsynligvis kommet til Norge før 1996, men er blitt oversett ved senere undersøkelser. Arten har vært søkt etter ved undersøkelser i Hordaland og Rogaland i 2010 og 2011, men ikke funnet (Husa m.fl. 2011, 2012). Et verifisert funn av arten er registrert fra Oslofjorden i 2021.

Det er usikkert når arten ble observert i Norge første gang og etableringsklasse. Arten er rapportert fra Egersund i Rogaland ( identifisert av Prof. Bernard Picton; Erling Svensen pers.komm , sitert i Husa m.fl. 2011). I følge Brattegard (2010) har D. lineata sannsynligvis kommet til Norge før 1996, men er blitt oversett ved senere undersøkelser. Arten har vært søkt etter ved undersøkelser i Hordaland og Rogaland i 2010 og 2011, men ikke funnet (Husa m.fl. 2011, 2012). I 2021 ble det registrert et individ av arten i Oslofjorden (verifisert funn). https://www.artsobservasjoner.no/Sighting/28161692

Spredningsmåter

D. lineata  reproduserer seg kun aseksuelt (ved deling) i regioner utenfor Japan der den er introdusert. Spredning skjer derfor ikke planktonisk, men på polyppstadie ved å feste seg til skip og flyteobjekter. 

Videre spredning i natur skjer via de samme spredningsveiene som for introduksjon

Invasjonspotensial

D. lineata er vurdert til å ha et begrensa invasjonspotensiale, med usikkerhet mot lite. Dette skyldes en moderat forventet levetid i Norge. Arten har stor tåleevne i forhold til saltholdighet (5-25 PSU) og temperatur (1-27 C). Arten kan derfor raskt kolonisere områder ved hjelp av kloning dersom miljøforholdene er gunstige. I andre land forekommer arten ofte sporadisk, med plutselig kolonisering, for så å forsvinne når miljøforholdene endres. Ekspansjonshastigheten er derfor vurdert til å være lav (<50 m/år). Økende temperaturer som følge av klimaendringer, vil øke artens evne til reproduksjon og kolonisering.

Økologisk effekt

Det er ingen kjente økologiske effekter av D. lineata.

Konklusjon

D. lineata er vurtert til kategorien lav risiko (LO), med usikkerhet mot ingen kjent effekt (NK). Invasjonspotensialet er vurdert til begrensa, og det er ingen kjente økologiske effekter av arten. Vurderingen er forbundet med usikkerhet når det gjelder invasjonspotensial.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (8 km²) og om 50 år (16 km²) er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid

    Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.

    Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (8 km2) og om 50 år (16 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 13 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • annet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    Eufotisk fast saltvannsbunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • annet
    Eufotisk fast saltvannsbunn nei svak begrenset konkurranse om mat
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Eufotisk fast saltvannsbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Eufotisk fast saltvannsbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    D. lineata lever av dyreplankton, og kan potensiellt konkurrere med stedegne arter om plass og om mat. Det er imidlertid ikke rapportert om økologiske effekter av arten i utlandet

  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    eufotisk fast saltvannsbunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    0–2
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ingen kjent effekt

  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra ingen kjent risiko NK til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Endret tolkning av retningslinjer

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Arten har stor toleranse i forhold til temperatur (1-27 C). Økende temperaturer vil sannsynligvis øke artens evne til reproduksjon og kolonisering.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 4 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 4 km2 Fremtidig (50 år): 4 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 8 km2 Fremtidig (50 år):16 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 12 km2 Fremtidig (50 år):40 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Oslo og Akershus, Nordsjøen og Skagerrak.

Antatt utbredelse
Rogaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard og Bjørnøya Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Nordsjøen og Skagerrak.
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard og Bjørnøya Jan Mayen

Arten har stor toleranse i forhold til saltholdighet (5-35 PSU) og temperatur (5-35 PSU). Økende temperaturer vil sannsynligvis øke artens evne til reproduksjon og kolonisering. I andre land forekommer arten ofte sprodaisk, med plutselig kolonisering, for så å forsvinne når miljøforholdene endres. Arten reproduserer seg kun aseksuelt i områder utenfor Asia, og dette vil sannsynligvis redusere spredningsevnen og tilpassningsevnen.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • annet

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:

  • Nordsjøen og Skagerrak: åpen kystlinje og skagerrak.

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er selvstendig reproduserende.

Det er usikkert når arten ble observert i Norge første gang og etableringsklasse. Arten er rapportert fra Egersund i Rogaland ( identifisert av Prof. Bernard Picton; Erling Svensen pers.komm , sitert i Husa m.fl. 2011). I følge Brattegard (2010) har D. lineata sannsynligvis kommet til Norge før 1996, men er blitt oversett ved senere undersøkelser. Arten har vært søkt etter ved undersøkelser i Hordaland og Rogaland i 2010 og 2011, men ikke funnet (Husa m.fl. 2011, 2012). I 2021 ble det registrert et individ av arten i Oslofjorden (verifisert funn). https://www.artsobservasjoner.no/Sighting/28161692

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Det er usikkert når arten ble observert i Norge første gang og usikkert om arten har selvstendig reproduksjon. Arten er påvist i Norge ved Egersund i Rogaland, men årstall ikke oppgitt ( identifisert av Prof. Bernard Picton; Erling Svensen pers.komm , sitert i Husa m.fl. 2011). I følge Brattegard (2010) har D. lineata sannsynligvis kommet til Norge før 1996, men er blitt oversett ved senere undersøkelser. Arten har vært søkt etter ved undersøkelser i Hordaland og Rogaland i 2010 og 2011, men ikke funnet (Husa m.fl. 2011, 2012). Det foreligger et verifisert funn av et individ i Oslofjorden fra 2021 : https://www.artsobservasjoner.no/Sighting/28161692 Arten reproduserer kun aseksuellt i områder der den er introdusert utenfor Japan.

Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet) og ukjent

Arten ble introdusert til England på slutten av 1800-tallet. Sannsynligvis sekundærspredning til andre land i europa (Stephensen 1935, Williams 1973)

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Stillehavet nordlig

Nordvestlig Stillehav: Japan og Hongkong

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst
  • Atlanterhavet sørlig
  • Middelhavet
  • Svartehavet
  • Stillehavet nordlig
  • Stillehavet tropisk
  • Stillehavet sørlig
  • Østersjøen

Observert i Kattegat (Læsø, Danmark) i 2008 (Olsen & Tendal 2012). Observert i Kielbukta, men ikke lenger nord i Østersjøen ( Podbielski 2016). Populasjoner forekommer spredt. Forekomst er karakterisert av store fluktuasjoner: kolonisering, plutselig utslettelse ved miljøforandringer, og deretter rekolonisering. Dette skyldes sannsynligvis lav genetisk variasjon, på grunn av aseksuell formering. Arten formerer seg kun aseksuellt i de områder den er introdusert (unntatt en populasjon i Maine, USA)

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • 2nd ed. Leiden, Linnean Society of London, Estuarine and Coastal Sciences Association. (Synopses of the British fauna (New series), No. 18).
  • Anon (2012). Encyclopedia of Marine Life of Britain and Ireland. http://www.habitas.org.uk/marinelife/
  • Barnes, R.S.K. (1994). The brackish-water fauna of northwestern Europe.
  • Brattegard T. (2011). Endringer i norsk marin bunnfauna 1997-2010. Utredning for DN 2011-8: 1-112.
  • Cohen, A.N. (2005). Guide to the Exotic Species of San Francisco Bay. San Francisco Estuary Institute, Oakland, CA. Available online at exoticsguide.org.
  • Eno, N.C., Clark, R.A. & Sanderson, W.G. (1997). Non-native marine species in British waters: a review and directory. Peterborough: Joint Nature Conservation Committee.
  • Husa, V., Heggøy, E., Agnalt, A.L., Sjøtun, K., Svensen, R., Iversen, K.R. og Alvestad, T. (2012). Overvåking av fremmede marine arter Prosjektrapport, Rogaland.
  • Husa, Vivian Heggøy, Erling Sjøtun, Kjersti Agnalt, Ann Lisbeth Johansen, Per-Otto Glenner, Henrik Hatlen, Kristin (2011). Overvåkning av marine introduserte arter - et piøotprosjekt i Hordaland. Havforskningsinstituttet 71.
  • Jelmert, Anders
  • Moen, F.E. (2011). http://www.marinbi.com/cnidaria/engindex.htm
  • Newcomer, K., Flenniken, M.M. & Carlton, J.T. Home and away and home again: discovery of a native reproductive strategy of the globally invading sea anemone Diadumene lineata (Verrill, 1869) in a satellite population. Biol Invasions 21, 1491–1497 (2019). https://doi.org/10.1007/s10530-019-01940-y
  • Olsen, Kent & Tendal, Ole. (2012). Første fund af orangestribet søanemone, Doadumene lineata (Verrill, 1869) (Anthozoa: Actiniaria), i Danmark. Flora & Fauna. 118. 1-6.
  • Podbielski I, Bock C, Lenz M, Melzner F (2016). Using the critical salinity ( Scrit) concept to predict invasion potential of the anemone Diadumene lineata in the Baltic Sea. Mar Biol 163: 227. doi:10.1007/s00227-016-2989-5
  • Shick J.M. and Lamb, A.N. (1977). Asexual Reproduction and Genetic Population Structure in the Colonizing Sea Anemone Haliplanella luciae. Biological Bulletin 153: 604-617.
  • Stephenson, T. A. (1935). The British Sea Anemones,. Published Ray Society, London.
  • Williams, R.B. (1973). The significance of saline lagoons as refuges for rare species. Transactions of the Norfolk and Norwich Naturalists' Society 22: 387-393.

Sitering

Falkenhaug T, Agnalt A-L, Glenner H, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Cnidaria: Vurdering av Diadumene lineata for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1648. Nedlastet 23.12.2024