Vurdering av Nematodirus battus Crofton & Thomas, 1951
Utført av ekspertkomité for Rundormer og flatormer
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Nematodirus battus er en parasittisk nematode som lever i tarmen hos småfe, men som også kan opptre hos storfe, lama og alpakka som beiter sammen med sau. Nematodirus battus er også påvist hos moskusfe, villrein og elg i Norge N. battus har en spesiell epidemiologi som gir en høy forekomst hos lam. Infektive larver utvikler seg inni eggene, men eggene klekker først etter en kuldeperiode. Dette medfører at alle egg utskilt i løpet av sommerhalvåret, først må overvintre, og deretter klekker ved stigende temperatur om våren omtrent samtidig med at sauer og lam slippes på beite.
Utbredelse i Norge
Nematodirus battus ble påvist for første gang i Norge i 1961 hos sau i en besetning på Jæren i Rogaland. Arten ble etter alt å dømme innført med to Suffolk-værer innkjøpt til denne besetningen fra Storbritannia i 1956. I perioden 1956-1961 solgte denne besetningen værer til andre besetninger og benyttet felles utmarksbeite med andre besetninger, slik at videre spredning da kan ha skjedd. Det antas at videre spredning skjedde på tilsvarende måte gjennom salg av smittede dyr til andre besetninger i og utenfor Rogaland og gjennom bruk av felles utmarksbeiter (heiebeite, fjellbeite).
Er siden innførselen blitt en vanlig parasitt hos sau, finnes også hos geit og blir påvist hos ville hjortedyr med ujevne mellomrom.
Spredningsmåter
Parasittene kan bli importert igjen dersom det importeres levende småfe som har infeksjon med reproduserende parasitter.
Smittespredning skjer ved at smittede dyr skiller ut egg til beitene; disse eggene klekker, og infektive larver smitter nye dyr via beitegraset. Allerede på 1970-tallet var N. battus etablert i sauebesetningen til Norges veterinærhøgskole, Oslo, som hadde sommerbeite på Hardangervidda. Nematodirus battus er blitt påvist hos sau og geit fra ulike deler av landet gjennom diagnostiske avføringsprøver innsendt til Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet. N. battus er påvist å være utbredt hos sau over store deler av Norge. Parasitten er også påvist hos elg, villrein og moskus i Norge.
Infisert småfe, primært sau, på utmarksbeite som også frekventeres av ville hjortedyr vil kunne medføre at ville hjortedyr blir infisert og bringer smitten med videre til nye områder.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale, hvilket baserer seg på både lang median levetid i Norge og høy ekspansjonshastighet. Data fra Veterinærinstituttet og NMBU Veterinærhøgskolen viser at parasitten er påvist hos sau i alle fylkene i fastlands-Norge. Dette indikerer at arten har etablert seg for godt i store deler av Norge, og at spredningsfasen til nye områder med sau dermed i hovedsak er avsluttet. Dersom N. battus klarer å tilpasse seg stedegne hjortedyr (rein, elg, rådyr, hjort), vil en ytterligere geografisk spredning også kunne skje til områder uten sau (husdyr). Nyere data ( Utaaker et al 2003) viser at arten gjennomfører livssyklus også i rein og har etablert seg hos villrein i enkelte områder.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til å ha liten økologisk effekt, men nyere data (Utaaker et al 2023) indikerer at arten kan ha en negativ effekt hos villreinkalver i enkelte områder.Før introduksjonen av N. battus, var to andre Nematodirus-arter vanlige hos sau i Norge, nemlig N. filicollis og N. spathiger. Men flere observasjoner tyder på at disse to artene blir fortrengt av N. battus, slik at det blir få eller ingen eksemplar av disse i dyr smittet med N. battus. Kraftige infeksjoner hos lam kan alvorlig diaré og død som resultat. Forekomsten av N. battus hos rein, hjort, elg og rådyr er blitt lite undersøkt, og det er få indikasjoner på at N. battus forårsaker sykdom hos hjortedyr i Norge. Sykdom vil imidlertid kunne ramme unge kalver, og kan dermed være vanskelig å oppdage hos frittlevende dyr, da syke og døde kalver fort blir spist av predatorere og åtseletere.
Konklusjon
Nematodirus battus er vurdert til høy risiko PH på grunn av stort invasjonspotensiale og har en viss økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (5 820 km²) og om 50 år (6 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 1961 Kjent forekomstareal (km2): 4 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 4År: 1981 Kjent forekomstareal (km2): 5 000 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 5 000Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 1961 til 1981 og et mørketall på 3 er ekspansjonshastigheten estimert til 3 357 m/år. med usikkerhet 2 741 m/år (mørketall på 2) – 6 129 m/år (mørketall på 10).
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagelg
Alces alces (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig nei svak storskala parasittering - ikke valgt
rein
Rangifer tarandus (Linnaeus, 1758)NT - Nær truet nei moderat storskala parasittering - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: elg Alces alces (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: rein Rangifer tarandus (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021NT - Nær truet nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra potensielt høy risiko PH til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Klimaendringene kan påvirke N. battus' overlevelse som egg med ferdig utviklet L3 (tredje stadiums larver) på beite og klekking relativt til vertsdyrenes fysiologiske status/ernæringsstatus. Mye av sykdomseffekten med parasitten ligger i at tallrike larver klekker i samme tidsrom, slik at små lam, kje og kalver kan få massive infeksjoner.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 1940 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 3880 km2 | Fremtidig (50 år): 3880 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 5820 km2 | Fremtidig (50 år):6000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 19400 km2 | Fremtidig (50 år):19400 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Anslagene er basery på kjent forekomst hos SAU i Norge, parasitten er langt vanligere sør i Norge enn nordover. Basert på innkomne diagnostiske prøver ved Veterinærinstituttet i perioden 2007-2017 (Inger S. Hamnes , personlig meddelelse) er parasitten påvist ved minst et tilfelle og hos minst ett dyr i besetningen hos 485 ulike produsenter/lokaliteter og i alle landets fylker. Parasitten kan overleve vinteren ute i kuldegrader og er påvist hos lama, alpakka, villrein, moskus og elg. Selv om man behandler for denne parasitten hos produksjonsdyr (kun syke dyr) så vil det ikke begrense utbredelsen i ville populasjoner. Parasitten er vanlig hos sau over det meste av landet. Sau er en produksjonsart som i utstrakt grad er på utmaksbeite i sommerhalvåret og som dermed potensielt kan spre smitte (egg) som kan komme i kontakt med potensielle ville verter (rein, moskus, elg). Problemer med denne parasitten er størst hos lam på vårbeite, dette vil gjerne være på kultiverte beiter.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| indre vev av pattedyr | nå |
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
- Nordboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
- Alpine soner: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:> 1000 | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:> 1000 | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Er siden innførselen blitt en vanlig parasitt hos sau, finnes også hos geit og blir påvist hos ville hjortedyr med ujevne mellomrom.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)
Antatt å komme med import av Suffolk-sau til Rogaland i siste del av femtitallet.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
Nematodirus battus ble beskrevet første gang fra sau i Skottland i 1951. Eldre litteratur beskriver imidlertid dette som en "ny" parasitt for sau, og det spekuleres om den har blitt introdusert til de britiske øyer med import av fremmede hjortedyr. Isolerte forekomster av parasitten beskrevet fra Jugoslavia og Italia kan indikere at parasitten har hatt en videre utbredelse i tidligere tider. Genetiske likheter mellom N. battus påvist hos Soay-sau i de Ytre Hebridene og N. battus fra Norge, sammenholdt med teorien om at Soay-sau ble innført av vikinger og det at Soay-sau var innført til de områdene i Skottland hvor N. battus først ble påvist, har blitt tolket i retning av at N. battus ikke har opphav i Storbritannia (se Nadler et al., 2000)
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
Påvist i Storbritannia, Nederland, Tyskland, Frankrike, Danmark, Norge, Spania, Italia, Mexico, USA, Canada m.m.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,1.
Referanser
- Domke AVM, Chartier, C; Gjerde, B.; Leine, N.; Vatn, S.; Stuen, S. (2013). Prevalence of gastrointestinal helminths, lungworms and liver fluke in sheep and goats in Norway. Veterinary Parasitology 194: 40-48. http://dx.doi.org/10.1016/j.vetpar.2012.12.023
- Gjerde, B. (2011). Parasittar hos sau. http://docplayer.me/19763749-Bjorn-gjerde-12-utgave.html
- Hamnes, Inger Sofie, 2017 personlig meddelelse.
- Helle, O. (1969). The introduction of Nematodirus battus (Crofton & Thomas, 1951) into a new environment. The Veterinary Record 84: 157-160.
- Kjersti Selstad Utaaker, Bjørnar Ytrehus, Marie L. Davey, Frode Fossøy, Rebecca K. Davidson, Andrea L. Miller, Per-Anders Robertsen, Olav Strand, Geir Rune Rauset (2023). Parasite Spillover from Domestic Sheep to Wild Reindeer—The Role of Salt Licks. Pathogens 12 https://doi.org/10.3390/pathogens12020186
- Nadler, SA, Hoberg, E.P.; Hudspeth, D.S.S.; Rickard, L.G. (2000). Relationships of Nematodirus Species and Nematodirus battus Isolates (Nematoda: Trichostrongyloidea) Based on Nuclear Ribosomal DNA Sequences. Journal of Parasitology 86: 588-601. http://www.bioone.org/doi/abs/10.1645/0022-3395%282000%29086%5B0588%3ARONSAN%5D2.0.CO%3B2
- Peter Deplazes, Johannes Eckert, Alexander Mathis, Georg von Samson-Himmelstjerna, Horst Zahner (2016). Parasitology in Veterinary Medicine (textbook in veterinary parasitology, 2016, ISBN 987-90-8686-274-0.
Sitering
Magnusson C, Hamnes I, Karlsbakk E og Tangvik MP (2023). Nematoda: Vurdering av Nematodirus battus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1644. Nedlastet 25.12.2024
