1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Urosalpinx cinerea

Vurdering av Urosalpinx cinerea (Say, 1822)

Bløtdyr

Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Urosalpinx cinerea er en rovlevende snegl som har østers som sin hovedføde, men som kan pedatere på et stort antall byttedyr. Den har naturlig utbredelse langs østkysten av USA fra Prins Edwards- øya og sør til østkysten av Florida. I Storbritannia ble arten første gang funnet i 1927 i Essex. Arten har ikke pelagisk livsstadium og arten har hatt liten spredning i Europa. I England finnes den i dag bare langs sørkysten, i Essex og i den nordlige delen av Kent, først og fremst i estuarier med østers på dyp ned til 12 m

Utbredelse i Norge

U. cinerea er et dørstokkkart med nærmeste lokalitet i Nederland. Et enkelt funn i Gildeskål, Nordland, som må anses høyst usannsynlig, er her sett bort fra.

Spredningsmåter

 Arten spres først og fremst ved import av østers. Trolig er den kommet til England ved import av østersarten Crassostrea virginica. Det regnes også med at videre spredning er skjedd ved flytting av skjell.  

Urosalpinx cinerea limer eggkapsler fast til larvens fremtidige føte; østers og skjell. Transport av levende østers (stillehavsøsters eller Atlantic oysters Crassostrea virginica) og/eller blåskjell fra områder hvor U. cinerea er naturlig forekommende, kan medføre at eggkapslene (og når eggene klekker; artens larver) kommer med som blindpassasjer.

Invasjonspotensial

U. cinerea har moderat risiko med usikkerhet mot begrensa invasjonspotensial. Arten er i liten grad knyttet til f.eks begroingssamfunn på skip eller andre flytende installsjoner. Den har vist liten spredning i England og på kontinentet og det er derfor liten sannsynlighet for etablering i Norge i nær fremtid. I et 50-års perspektiv kan en ikke utelukke introduksjon ved a) egenspredning fra nærliggende havområder, eller b) overføring med ulovlig eller dårlig kontrollert import av levende sjømat.

Økologisk effekt

Arten er vurdert til å ha ingen kjent økologisk effekt på grunn av begrensede effekter på rødlistevurderte arter. Det er dokumentert at U. cinerea kan spise opp til 40 østersyngel pr individ pr år. Imidlertid vil den foretrekke de fremmede artene Crassostrea virgoinica og C. gigas, og det er ikke påvist vesentlige økologiske effekter av arten,

Konklusjon

U. cinerea har lav risiko LO (PH) med usikkerhet mod potensiell høy. Lav invasjonspotensial, og ingen kjent økologisk effekt på stedegne arter er utslagsgivende for klassifiseringen

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 112 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:afotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:fast fjærebeltebunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:afotisk marin sedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    østers
    Ostrea edulis L., 1758    		 LC - Livskraftig nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    blåskjell
    Mytilus edulis L., 1758    		 LC - Livskraftig nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    fjærerur
    Semibalanus balanoides (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: østers Ostrea edulis L., 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: blåskjell Mytilus edulis L., 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: fjærerur Semibalanus balanoides (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Det er vist en predasjon av ca. 40 juvenile østers pr. år/individ Hancock (1954).

  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Arten har bredt toleranseområde for temperatur, men optimumstemperatur for utvikling og klekking av egg er rundt 20 C. Cabi (2017). Det er derfor sannsynlig at arten kan hafordeler av en temperaturøking.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:16 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:24 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Det anførte overslag er svært usikkert, og forutsetter overføring / import av biologisk materiale hvor levende individer eller eggkapsler følger med. Fylkene er valgt ut fra en antagelse om hvor skjelldyrkingsaktivitet kan være aktuelt. U. cinera har ikke livsstadier som lever fritt i vannmassene og er avhengig av å finne byttedyr på bunnen.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:afotisk fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:fast fjærebeltebunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:afotisk marin sedimentbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som annen forurensning av dyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fiskeutstyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:øvrige blindpassasjerer hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som annen forurensning av dyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fiskeutstyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:øvrige blindpassasjerer hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Arten kom sannsynligvis til Europa med importerte Virginia-østers (Crassostrea virginica). Cole (1942).

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordvest

Urosalpinx cinera finnes naturlig langs østkysten av Nordamerika fra Newfoundland til Florida, Carriker (1955), CABI(2017).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordøst
  • Atlanterhavet nordvest
  • Stillehavet nordlig

U. cinera ble først funnet i England ca 1920, Orton and Winckworth (1928); Cole (1942),. Den ble registrert i Frankrike på 60-tallet, men er ikke bekreftet etablert , Goullotquer et al, (2002). Den kan regnes som etablert i Nederland, Faasse and Lighthart (2009).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 2.

Referanser

  • Abbott, R. T. (1974). American Seashells. 1-663.
  • CABI, [original text by Marco Fasse] (2017). Urosalpinx cinera. CABI, 2017. Urosalpinx cinera [original text by Marco Fasse]. In: Invasive Species Compendium. Wallingford, UK: https://www.cabi.org/isc/datasheet/60187
  • Cole, H. A. (1942). The American whelk tingle, Urosalpinx cinerea (Say), on British oyster beds. Journal of Marine Biological Association of the United Kindom 25: 477-508.
  • Fasse, Marco Ligthart, Marianne (2009). Anerican (Urosalpinx cinerea) and Japanese oyster drill (Ocinebrellus inornatus) (Gastropoda: Muricidae) flourish near shellfish culture plots in the Netherlands. Aquatic Invasions 4: 321-326.
  • Goulletquer, P., Bachelet, G., Sauriau, P. G., Noël, P. (2002). Open Atlantic coast of Europe - a century of introduced species into French waters. Leppäkoski, E., Gollasch, S. & Olenin, S. (eds): Invasive species of Europe - distribution, impact and management. Kluwer Acad. Publ. Dordrecht 276-290.
  • Graham, Alastair (1988). Molluscs: Prosobranch and Pyramidellid Gastropods - keys and notes for the identification of the species. Synopses of the British Fauna (New Series) 2 (Second edition): 1-662.
  • Hancock, D. A. (1954). The destruction of oyster spat by Urosalpinx cinerea (Say) on Essex oyster beds. Journal du Conseil international pour l'Exploration de la Mer 20: 186-196.
  • JNCC (2012). Urosalpinx cinerea. Joint Nature Concervation Committee (JNCC) 1712 (2).
  • Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S., Skjelseth, S. (2010). Norsk rødliste for arter 2010. 480 s.
  • Oakley, Judith (2006). Urosalpinx cinerea. American oyster drill. Marine Life Information Network 1-2. http;//www.marlin.ac.uk/speciesinformation.php?speciesID=4549
  • Orton, J.H. Winckworth, R. (1928). The occurrence of the American oyster pest Urosalpinx cinerea (Say) on English oyster beds. Nature, London 122: 241.

Sitering

Glenner H, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Mollusca: Vurdering av Urosalpinx cinerea for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1643. Nedlastet 23.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: LO Lav risiko
  • 2012: LO Lav risiko

Videre lesning