Vurdering av Pseudobacciger harengulae (Yamaguti, 1938)
Utført av ekspertkomité for Rundormer og flatormer
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Pseudobacciger harengulae er en ikte (Digenea) som har silde- og ansjosfisker som sluttvert. Ikten lever i fordøyelsessystemet hos sluttverten. Første mellomvert for parasitten er ulike skjell, Gould's knivskjell (Solen strictus; Solenidae), Meretrix lusoria (Veneridae), Japansk teppeskjell (Ruditapes philippinarum; Veneridae), Laternula rostrata (Laternulidae) i Koreanske farvann. Første mellomverter i europeiske farvann er ikke kjent, men det er klart at egnede verter er til stede. Andre mellomvert er krepsdyr (reker brukt som eksperimentell vert i Korea). Andre mellomvert i Europa er ukjent. Da sluttvertene er planktonspisende kan zooplankton (copepoder?) være involvert.
Utbredelse i Norge
Parasitten er ikke påvist i Norge. Det regnes som sannsynlig den forekommer i Viken.
Arten er påvist i sild i Bohuslän. Arten forekommer trolig i Norge, men dette er ikke undersøkt.
Spredningsmåter
Introduksjonen av P. harengulae til Sverige kan ha skjedd med import av levende skjell (mat), eller levende skjell på eller i skip. Parasitten er enda ikke påvist i Norge, men det er ikke gjort undersøkelser. Potensiell spredning er avhengig av forekomst av egnede mellomverter, og høy sjøtemperatur om sommeren (>20 grader).
Videre spredning i norsk natur antas å hovedsaklig skje med smittede ansjos og sildefiskEgenspredning (egg og cercarielarver) i vann antas å ha mindre betydning
Invasjonspotensial
Arten er vurdert å ha et stort invasjonspotensiale, basert på lang median levetid og høy ekspansjonshastighet. Dog krever den i følge litteraturen høye sjøtemperaturer for å gjennomføre livssyklusen. P. harengulae er trolig spredt i sørlige kyststrøk av Norge, hvor den kan etablere seg som følge av høye sjøtemperaturer om sommeren
Økologisk effekt
Arten har ingen kjente økologisk effekter. Arten har størst potensiale for å påvirke sin 1. mellomvert, som er ukjente skjellarter.
Konklusjon
Ikten Pseudobacciger harengulae er vurdert til potensielt høy risiko PH på grunn av stort invasjonspotensiale og ingen kjent økologisk effekt.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 200 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 200 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet 4 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 1 482 m/år.
Økologisk effekt
Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)
Avgjørende kriterier
Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensete saltvannsforekomster Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til potensielt høy risiko PH siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny tolkning av tidligere data
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Parasitten har en kompleks livssyklus fisk - bivalv- reke. Svermerstadiet (cercarier) som frigjøres og spres fra infiserte bivalver mister infeksjonsevnen ved temperaturer under 20 grader (sommeren) (Kim & Chun 1984). Økte sjøtemperaturer kan altså medføre en ekspansjon i utbredelsen, hvis de øvrige vertene er til stede. Det er ikke mulig å vurdere om artens delkategori for økologisk effekt vil bli lavere i fravær av pågående eller forventede klimaendringer
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:50 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:200 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:200 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:800 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:400 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:1600 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Parasitten ble påvist på den svenske vestkysten 1994-1996 og det er sannsynlig at den er tilstede i norske farvann. Undersøkelser for å påvise parasitten er ikke gjort. Slektninger til første mellomverter i opphavsområdet i Asia forekommer i våre farvann. Svermere (cercarier) frigjøres fra første mellomvert (skjell) om sommeren. De er hovedsaklig infektive ved høye sjøtemperaturer 20+ grader (Kim & Chun 1984), noe som tilsier at utbredelsen vil begrense seg til sørlige deler av landet.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensete saltvannsforekomster | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| indre vev hos marine fisk | fremtidig | |
| indre vev hos akvatiske invertebrater | fremtidig |
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Arten er påvist i sild i Bohuslän. Arten forekommer trolig i Norge, men dette er ikke undersøkt.
Arten kan komme til Norge fra: ukjent
Trolig har naturlig spredning skjedd fra den svenske vestkysten, men ikke påvist i Norge (heller ikke undersøkt)
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Stillehavet nordlig
Japan-Korea-Kina
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet tropisk
- Svartehavet
- Stillehavet nordlig
- Indiahavet tropisk
- Atlanterhavet nordøst
Japan, Korea, India, Florida og Bahamas (?), Namibia, Vest-Sahara, Svartehavet, Skagerrak (oppsummert av Dimitrov et al. 1999 og Rahiman & Thulin 2003)
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,1.
Referanser
- Dimitrov et al. (1999). A redescription of Pseudobacciger harengulae (Yamaguti, 1938) (Digenea: Faustulidae) from Sprattus sprattus phalericus (Risso) and Engraulis encrasicholus ponticus Alexandrov off the Bulgarian Black Sea coast, with a review of the genus Pseudobacciger Nahhas & Cable, 1964. Systematic Parasitology 43: 133–146.
- Kim, YG, Chun SK (1984). Studies on the life history of Bacciger harengulae. Bull. Korean Fish Soc 17: 449-470.
- Rahimian, H. & Thulin, J. (2003). Pseudobacciger harengulae from the Atlantic herring Clupea harengus: a new host and locality record. Journal of helminthology 77: 69-75.
Sitering
Magnusson C, Hamnes I, Karlsbakk E og Tangvik MP (2023). Platyhelminthes: Vurdering av Pseudobacciger harengulae for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1642
