Vurdering av Globodera rostochiensis (Wollenweber, 1923) Skarbilovich, 1959
Utført av ekspertkomité for Rundormer og flatormer
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Gul potetcystenematode (Globodera rostochiensis (Wollenweber, 1913) Behrens, 1975) er en mikroskopisk rundorm (Nematoda) som lever parasittisk i potetrøtter og noen andre arter i familien Solanaceae. Nematoden lever utelukkende på på planter og er ikke farlig for mennesker eller dyr. Når hunnen dør faller den av roten og blir liggende i jorden som en rund brun såkalt cyste på ca 0,5 mm diameter. En cyste innholder flere hundre egg. Når en potetrot vokser forbi cysten stimulerer den eggene til å klekke via kjemiske faktorer som utskilles fra i roten. Ungstadiene som klekker fra eggene infiserer så potetroten og utvikles til hanner og hunner. Eggene kan overleve inne i cysten i anslagsvis 40 år.
Utbredelse i Norge
I Norge ble G. rostochiensis påvist for første gang 1955 i Agder-fylkene. G. rostochiensis har blitt introdusert til Europa fra Sør-Amerika trolig i forbindelse med import av poteter som foredlingsmateriale mot tørråte i 1850. Arten er i dag spredt til Nord-Trøndelag. Nordlig grense for utbredelse forventes å ligge på polarsirkelen (dvs. Nordland). En nordlig grense for utbredelse er registrert i Finland nord for Rovaniemi (Magnusson 1984). Generasjonstiden i felt er minimum 40 dager i Østfold (Holgado et al. 2015a). Klimaendringer med økende temperatur mot et varmere klima vil kunne føre til videre spredning av parasitten nordover, men også til utvikling av to generasjoner per år (Holgado et al. 2015b). Smitten av denne nematoden bedømmes som permanent. Nematoden er en karanteneskadegjører. Ifølge Matloven er det forbudt å introdusere og spre G. rostochiensis i Norge.
Spredningsmåter
Nematoden spres med infisert jord, inkludert jord som sitter fast på potetknoller eller maskiner.
Nematoden spres med infisert jord, inkludert jord som sitter fast på potetknoller eller maskiner. Nematoden har svært begrenset egenspredning, så spredning over lange distanser skjer med jord som inneholder cyster. Jord og cyster kan føres til nye arealer med vind, dyr eller ved at jord flyttes f.eks. i forbindelse med anleggsarbeid.
Hovedspredningsvei for potetcystenematoder er ved menneskelig aktivitet, for eksempel flytting av jord i forbindelse med anleggsarbeid. Potetcystenematoder kan også spres med vind eller dyr.
Invasjonspotensial
Globodera rostochiensis har et stort invasjonspotensiale. Nematoden har sin opprinnelse i kalde områder og trives godt i det norske klima. Den etableres lett ved at den blir introdusert i store mengder via infisert jord. Infeksjonen blir værende hvis mottakelige potetarter dyrkes hyppigere enn hvert 4. år. Ikke-resistensbrytende patotyper kan bare teoretisk utryddes med bruk av resistente potetsorter. Kontinuerlig dyrking av slike sorter er ikke å anbefale i praksis da populasjonen kan selekteres for resistensbryting.
Økologisk effekt
G. pallida er vurdert til middels økologisk effekt, fordi den potensielt kan være parasitt på den sterkt trua arten bulmeurt ( Hyoscyamus niger L.).
Konklusjon
Globodera rostochiensis er vurdert til svært høy risiko SE. Dette skyldes et høyt invasjonspotensiale og middels økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (16 000 km²) og om 50 år (24 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 1955 Kjent forekomstareal (km2): 188 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 188År: 1965 Kjent forekomstareal (km2): 4 204 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 4 204Kommentar til datagrunnlaget: Det er registrert svært få funn av nematoder på artsnivå i Artskart. I Mattilsynets PCN-register er alle funn av <i>Globodera pallida</i> registrert, fra første funn i 1961 og fram til i dag.
Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 1955 til 1965 og et mørketall på 1 er ekspansjonshastigheten estimert til 2 884 m/år. med usikkerhet 2 884 m/år (mørketall på 1) – 4 079 m/år (mørketall på 2).
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagbulmeurt
Hyoscyamus niger L.EN - Sterkt truet nei moderat begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: bulmeurt Hyoscyamus niger L. Kategori
Rødlista 2021EN - Sterkt truet nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Den rødlista arten bulmeurt er vertsplante for Globodera rostochiensis (Handoo et al., 2018). Det er ukjent hvor stor effekt en infeksjon av G. rostochiensis vil ha på bulmeurt, da dette virker å være lite undersøkt.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:åker tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:åker tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagåker nå - annen tilstandsendring
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra Norge
åker fremtidig 0–2 - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Tilstandsendringer vil skje i potetareal. I henhold til Matloven vil areal infisert med resistensbrytende patotype av G. rostochiensis bli lagt i karantene med dyrkingsforbud for potet i 40 år. På areal infisert med ikke-resistensbrytende pathotype skal gjennomføres kontrollert pålagt vekstskifte, jord får ikke flyttes og maskiner må gjøres rene fra jord.
-
Økologiske effekter etter kriterium E, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra potensielt høy risiko PH til svært høy risiko SE siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Et varmere klima vil gi muligheter for utvikling av to generasjoner av nematoden (Holgado et al. 2015b)
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 10000 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 12000 km2 | Fremtidig (50 år): 16000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 16000 km2 | Fremtidig (50 år):24000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 24000 km2 | Fremtidig (50 år):30000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland.
Man kan anta at G. rostochiensis vil kunne spres videre nordover til Nordland pga. stor populasjonstetthet i Nord-Trøndelag.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:åker | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:åker | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| Levende planter på land | nå |
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Nordboreal sone: svakt kontinental seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:ukjent | antall individer:> 1000 | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med maskiner/utstyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som øvrig forurensning av planter | hyppighet:ca. årlig | antall individer:> 1000 | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:ca. årlig | antall individer:> 1000 | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med container/last | hyppighet:ca. årlig | antall individer:> 1000 | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet: | antall individer: | tidsrom: |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med maskiner/utstyr | hyppighet: | antall individer: | tidsrom: |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som annen forurensning av dyr | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:11 - 100 | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med maskiner/utstyr | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:> 1000 | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall individer:101 - 1000 | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:ca. årlig | antall individer:> 1000 | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet) og ukjent
G. rostochiensis ble sannsynligvis innført med infiserte potetknoller eller infisert jord.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk/Tropisk høydeklima: Nord- og Mellom-Amerika
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Asia og Europa
- Subtropisk Kappregionen: Afrika
- Subtropisk/Tropisk høydeklima: Afrika, Asia og Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| PCN-register.ods | PCN-register | Last ned |
Referanser
- Handoo, Z.A.; Subbotin, S.A. Taxonomy, Identification and Principal Species. In Cyst Nematodes; Perry, R.N., Moens, M., Jones, J.T., Eds.; CAB International: Wallingford, UK, 2018; pp. 365–398
- Stelter, H. & Engel, K-H. (1975). Wirtspflanzen von Heterodera rostochiensis Woll., Rasse A, und Heterodera pallida Stone, Rasse E, aus der Fanilie der Solanaceae. Arch. Phytopathol. u. Pflanzenschutz, Berlin 11: 233-244.
- Wainer, J., Dinh, Q. (2021). Taxonomy, Morphological and Molecular Identification of the Potato Cyst Nematodes, Globodera pallida and G. rostochiensis. Plants 10
Sitering
Magnusson C, Hamnes I, Karlsbakk E og Tangvik MP (2023). Nematoda: Vurdering av Globodera rostochiensis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1641. Nedlastet 24.12.2024
Utvikling
- 2018: PH Potensielt høy risiko
- 2012: PH Potensielt høy risiko