Vurdering av vandrepollsnegl Potamopyrgus antipodarum (J.E. Gray, 1843)
Utført av ekspertkomité for Limniske invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk
Vandrepollsneglen, Potamopyrgus antipodarum, er opprinnelig hjemmehørende i New Zealand, men har invadert Australia, Nord-Amerika, Europa og Asia. Det er trolig at arten kom til Storbritannia i seilskutetiden ved at man tømte tønner med overskuddsdrikkevann etter hjemkomst fra for eksempel Australia. Arten spredte seg raskt videre i Europa til Tyskland, Danmark, Sverige og Finland i perioden 1900-1930. Arten finnes i næringsrike ferskvannslokaliteter med god tilgang på detritus og i næringsrike brakkvannsområder, gjerne grov bunn og strømsatt, ned til omtrent 40 m dyp. Mange steder utenlands er det spesielt i forstyrrede økosystemer (for eksempel pga.forurensning, utstrakt arealbruk) at arten har invadert og etablert seg (Castro-Diéz 2008).
Utbredelse i Norge
I Norge ble P. antipodarum første gang funnet i Gilsvann ved Kristiansand og i Stokkevannet ved Langesund i Telemark i 1954 (Økland 1957). Sommeren 1956 ble omtrent 2500 eksemplarer av arten funnet i Frierfjorden. Arten er senere påvist både i ferskvann og brakkvann fra Fredrikstad til Haugesund (Økland 1962). Det er siden gjort flere nyere funn av arten i dette området, inkludert helt inn mot svenskegrensa ved Iddefjorden (jf. Artskart). I 2005 ble P. antipodarum også funnet i rikelige mengder i Lillevannet i Agdenes kommune i Sør-Trøndelag (Seland 2008). Innvandringen bør være av relativt ny dato fordi vannet inngikk i feltkurs ved NTNU fram til omkring 2000 (Vera Sandlund, pers. comm.). Det er stor sannsynlig at arten kom dit med fugl. Arten ble påvist i Sagelva i Eide kommune i Møre og Romsdal i 2016 (Kjærstad m.fl. 2017), der den var den mest tallrike bunndyrarten og utgjorde 30% av det totale bunndyrantallet. P. antipodarum ble ikke registrert i en tilsvarende undersøkelse i 2011, så den har trolig etablert seg i elva i perioden mellom de to undersøkelsene. Fra 2017 til 2022 er ytterligere spredd med funn i Finnmark, Oppland og Hedmark.
Arten har direkte larveutvikling slik at når larvene klekkes, kommer de ut av hunnenes klekkeposer som små "voksne" individer. Hunnene produserer omkring 200 unge snegl pr. år, og de kan reprodusere partenogenetisk (Pagad 2011). Fordi arten ikke har planktoniske larver er egenspredningen langsom. Men dersom funnet av vandrepollsnegl i Lillevannet i Agdenes kommune (Seland 2008) skyldes spredning med fugl fra populasjoner på Sørlandet, kan det forventes at flere slike spredninger finner sted.
Spredningsmåter
P. antipodarum kan introduseres ved tømming av drikkevann og med ballastvann. I tillegg kan den overleve i tarmen hos både fugl og fisk, og dermed spre introduseres til nye områder via andre dyr. Mennesker kan introdusere arten med sølete støvler, klær og fiskeutstyr (Pagad 2011). Den kan overleve innkapslet i leire i flere dager på land (Alonso et al. 2016), noe som dermed kan fasilitere både introduksjon og spredning.
P. antipodarum kan spres i narturen ved egenbevegelse på bunnen og kan forflytte seg nedover i vassdrag ved å la seg drive med strømmen (Pagad 2011). Den kan forflytte seg oppstrøms elver med en hastighet på opp til 3m/time (Sepulevda & Marczak 2012). I tillegg kan den overleve i tarmen hos både fugl og fisk, og dermed spres. Mennesker kan spre arten med sølete støvler, klær og fiskeutstyr (Pagad 2011).
Invasjonspotensial
P. antipodarum er vurdert til å ha stort invasjonspotensial. Arten har lang levetid og rask ekspansjonshastighet. Den er spredd til Australia, Nord-Amerika, Europa og Asia. Arten er spredd over store deler av Norge, og spredningen er forventet å fortsette i nær fremtid. Høy toleranse for ulike miljøfaktorer som vanntemperatur og saltholdighet kombinert med høy sprednings- og reproduksjonsevne, gjør at vandrepollsneglen kan forekomme i svært høye tettheter og fortrenge stedegne arter.
Økologisk effekt
P. antipodarum er vurdert til stor økologisk effekt. Arten kan forekomme i tettheter på opp mot 30.000 pr. m2, sågar 500-800.000 i elver i USA, og andre arter i økosystemet vil derfor blir påvirket både når det gjelder plass og mat. Det foreligger flere observasjoner om dette fra ferskvann (Alonzo & Castro-Diéz 2012). I en elv i USA ble det beregnet at vandrepollsneglen konsumerte hele 75% av primærproduksjonen, samtidig som den avga om lag 65% av nitratet som ble brukt av planter og mikrober (Hall m. fl. 2003). Den kan derfor dominere næringsstoffkretsløpet av karbon og nitrogen. For populasjoner som lever i brakkvann foreligger derimot få observasjoner av økologiske effekter, men Brenneis et al. (2010) fant ingen konkurranse mellom P. antipodarum og den estuarine isopodarten Gnorimosphaeroma insulare på tross av felles habitatpreferanse. I sitt opprinnelige utbredelsesområde er over 80 % av individene parasittert av opp til 14 arter av parasittiske ikter (Trematoda). I Europa er det til nå bare påvist en trematode-parasitt som benytter P. atipodarum som mellomvert og infeksjonsgraden er lav, 3.3 % (Zbikowski & Zbikowska 2009). Det er ikke kjent hvordan parasittene kan påvirker stedegne arter.
Konklusjon
P. antipodarum er vurdert til svært høy risiko SE på bakgrunn av stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (3 840 km²) og om 50 år (10 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2012 Kjent forekomstareal (km2): 180 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 180År: 2022 Kjent forekomstareal (km2): 340 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 340Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2012 til 2022 og et mørketall på 11 er ekspansjonshastigheten estimert til 939 m/år. med usikkerhet 633 m/år (mørketall på 5) – 1 499 m/år (mørketall på 28).
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagSvært kalkrik fastbunn i klar og roligflytende elv ja moderat storskala konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Svært kalkrik fastbunn i klar og roligflytende elv ja moderat storskala konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Svært kalkrik steinbunn i klar elv ja moderat storskala konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Svært kalkrik steinbunn i klar elv ja moderat storskala konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Svært kalkrik fastbunn i klar og roligflytende elv nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Svært kalkrik fastbunn i klar og roligflytende elv nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Svært kalkrik steinbunn i klar elv nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Svært kalkrik steinbunn i klar elv nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
I kalkrike lokaliteter er det en høy andel rødlistede arter, for eksempel edelkreps.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- kun observasjoner fra Norge
naturtype:semi-naturlig eutrof innsjøbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:ferskvanns-undervannseng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- kun observasjoner fra Norge
naturtype:utstrømspåvirket kalkrik elvebunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:kalkrik finbunn i klar elv tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- kun observasjoner fra Norge
naturtype:moderat kalkrik fastbunn i klar og roligflytende elv tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:svært kalkrik fastbunn i klar og roligflytende elv tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:svært kalkrik steinbunn i klar elv tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagEufotisk innsjø-sedimentbunn nei moderat storskala konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Eufotisk innsjø-sedimentbunn nei moderat storskala konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Semi-naturlig eutrof innsjøbunn nei moderat storskala konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Semi-naturlig eutrof innsjøbunn nei moderat storskala konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Ferskvanns-undervannseng nei moderat storskala konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Ferskvanns-undervannseng nei moderat storskala konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utstrømspåvirket kalkrik elvebunn nei moderat storskala konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utstrømspåvirket kalkrik elvebunn nei moderat storskala konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Kalkrik finbunn i klar elv nei moderat storskala konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Kalkrik finbunn i klar elv nei moderat storskala konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Moderat kalkrik fastbunn i klar og roligflytende elv nei moderat storskala konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Moderat kalkrik fastbunn i klar og roligflytende elv nei moderat storskala konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Svært kalkrik fastbunn i klar og roligflytende elv ja moderat storskala konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Svært kalkrik fastbunn i klar og roligflytende elv ja moderat storskala konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Svært kalkrik steinbunn i klar elv ja moderat storskala konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Svært kalkrik steinbunn i klar elv ja moderat storskala konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Eufotisk innsjø-sedimentbunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Eufotisk innsjø-sedimentbunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Semi-naturlig eutrof innsjøbunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Semi-naturlig eutrof innsjøbunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Ferskvanns-undervannseng nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Ferskvanns-undervannseng nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Utstrømspåvirket kalkrik elvebunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Utstrømspåvirket kalkrik elvebunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Kalkrik finbunn i klar elv nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Kalkrik finbunn i klar elv nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Moderat kalkrik fastbunn i klar og roligflytende elv nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Moderat kalkrik fastbunn i klar og roligflytende elv nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Svært kalkrik fastbunn i klar og roligflytende elv nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Svært kalkrik fastbunn i klar og roligflytende elv nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Svært kalkrik steinbunn i klar elv nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Svært kalkrik steinbunn i klar elv nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
I kalkrike lokaliteter er det en høy andel rødlistede arter, for eksempel edelkreps.
-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlageufotisk innsjø-sedimentbunn nå - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- kun observasjoner fra Norge
semi-naturlig eutrof innsjøbunn fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
ferskvanns-undervannseng nå - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- kun observasjoner fra Norge
utstrømspåvirket kalkrik elvebunn fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
kalkrik finbunn i klar elv nå - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- kun observasjoner fra Norge
moderat kalkrik fastbunn i klar og roligflytende elv fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
svært kalkrik fastbunn i klar og roligflytende elv fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
svært kalkrik steinbunn i klar elv fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
-
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:
I sitt opprinnelige utbredelsesområde er over 80 % av individene av P. antipodarum parasittert av opp til 14 arter av parasittiske ikter (Trematoda). I Europa er det til nå bare påvist en trematode-parasitt som benytter P. atipodarum som mellomvert og infeksjonsgraden er lav, 3,3 % (Zbikowski & Zbikowska 2009). Det er ikke kjent hvordan parasittene kan påvirker stedegne arter.
-
Økologiske effekter etter kriterium F, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Arten forekommer naturlig ved temperaturer høyere enn det man finner i Norge i dag. Det er derfor sannsynlig at spredning i Norge vil påvirkes positivt av klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 340 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 1920 km2 | Fremtidig (50 år): 5000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 3840 km2 | Fremtidig (50 år):10000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 9600 km2 | Fremtidig (50 år):20000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Finnmark.
Antatt utbredelse
Vestfold, Hordaland, Sogn og Fjordane.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Arten har svært gode spredningsegenskaper, og det forventes at den finnes i samtlige fylker om 50 år.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:ferskvanns-undervannseng | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:kalkrik finbunn i klar elv | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:semi-naturlig eutrof innsjøbunn | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:utstrømspåvirket kalkrik elvebunn | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:moderat kalkrik fastbunn i klar og roligflytende elv | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:svært kalkrik fastbunn i klar og roligflytende elv | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:svært kalkrik steinbunn i klar elv | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fiskeutstyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med mennesker og deres bagasje | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fiskeutstyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:øvrige blindpassasjerer | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Oseania
Arten kommer opprinnelig fra New Zealand.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Oseania og Asia
Arten er nå spredd til store deler av verden, inkludert mange land i Europa.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Referanser
- Alonso, A., Valle-Torres, G. & Castro-Díez, P. (2016). Survival of an invasive aquatic snail to overland translocation innon-aquatic media: Implications for spreading. Limnologica 57: 60-65.
- Alonzo, A. og Castro-Diéz, P. (2012). The exotic aquatic mud snail Potamopyrgus antipodarum (Hydrobiidae, Mollusca): state of the art of a worldwide invasion. Aquatic sciences Doc. 10.1007/s00027-012-0254-7: 9 sider.
- Bevanger K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur. – Landbruksforlaget. Oslo. (200 s.)
- Brenneis, V.E.F, Sih, A. og de Rivera, C. E. (2010). Coexistence in the intertidal: interactions between the non-indigenous New Zealand mud snail Potamopyrgus antipodarum and the native estuarine isopod Gnorimosphaeroma insulare. Oikos 119: 1755-1764.
- DFO (2011). Science advice from the risk assessment of New Zealand mud snail (Potamopyrgus antipodarum) in Canada. DFO Can. Sci. Advis. Sec. Sci. Advis. Rep 2010/065
- Gederaas L, Moen TL, Skjelseth S & Larsen L-K (red) (2012). Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim
- Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. – Artsdatabanken, Norway. (151 s.)
- Kjærstad, G., Sjursen, A. D. & Arnekleiv, J. V. (2017). Overvåking av vannkvalitet, elvemusling, bunndyr og ungfisk i Nåsvassdraget, 2016. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2017-2: 1-31. http://www.ntnu.no/documents/10476/1273418756/2017-2+Notat+N%C3%A5svassdraget.pdf/640c3023-ddc9-43f2-b666-67423a7b2553
- Pagad, Shyama (2011). Potamopyrgus antipodarum. http://www.issg.org/database/species/ecology
- Seland, Jan (2008). Vandresneglen Potamopyrgus antipodarum - ny art i Trøndelag. Fauna 61: 16-19.
- Sepulveda, A.J. & Marczak, L. B. (2012). Active dispersal of an aquatic invader determined by resource and flow conditions. Biol Invasions 14: 1201-1209.
- Solhøy, Torstein (1970). Sneglen Potamopyrgus jenkinsi (Smidt) funnet ved Arendal. Fauna 23: 135-136.
- Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. (2011). Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach. Biol. Invasions 13: 1739-1765.
- Zbikowski, J. og Zbikowska, E. (2009). Invaders of an invader: trematodes in Potamopyrgus antipodarum in Poland. Journal of invertebrate pathology 101: 67-70.
- Økland, Jan (1957). Litt om den eiendommelige brakkvannssneglen Hydrobius jenkinsi og en beskrivelse av de første funn i Norge. Fauna 10: 1-11.
- Økland, Jan (1962). Nye funn av sneglen Potamopyrgus jenkinsi (Smith) i Sør-Norge. Fauna 15: 43-44.
Sitering
Velle G, Jensen T, Johnsen SI og Kjærstad G (2023). Mollusca: Vurdering av vandrepollsnegl Potamopyrgus antipodarum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1640. Nedlastet 22.11.2024
