Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.


Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Amphibalanus amphitrite (striperur) er en dørstokkart som i Europa er utbredt fra Middelhavet, Svartehavet og nord til sydlige Nordsjøen (Nederland). Det er en varmtvannsart med stor utbredelse i varme og tempererte områder. Basert på fossilt materiale antar man at striperur har sitt naturlige utbredelsesområde i Indiahavet og det sørvestre Stillehav. I dag er arten en dominerende påvekstorganisme på skip og på fast substrat i havner i varme og tropiske områder i verden (Rainbow 1984). I britiske farvann er arten funnet til Shetland, men den synes ikke å reprodusere nord for syd-England (Eno m.fl. 1997). Nord for Nederland er det funnet larver i plankton, men ikke etablerte individer. Langs østkysten av USA finnes arten først og fremst i havneområder fra Cape Cod sør til Florida hvor arten etablerte seg omkring 1940 (Masterson 2007).

Utbredelse i Norge

Arten er ikke påvist i Norge. Det antas basert på temperaturtoleranse at arten kan etablere seg i varme poller og kiler, eller ved kjølevannsutslipp langs kysten av Sør- Norge. Striperur synes å foretrekke sjøvann med temperatur på omkring 23 grader C. Individer kan overleve i 12 graders vann, men må ha minst 15 graders vann for å reprodusere.

Spredningsmåter

Arten kan komme til Norge som påvekst på fartøy og drivgods. 

Striperur har pelagiske larver som gir stort potensiale for videre spredning til nærliggende områder når den først er etablert. Larvene kan spres med havstrømmer eller i ballastvann på fartøy som går mellom norske havner. Arten kan også spres som påvekst på fartøy og drivgods.

Invasjonspotensial

Striperur er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensiale med usikkerhet mot stort, basert på høy median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Arten vil kunne etablere seg i Norge på lokaliteter med god lokal beskyttelse i havneområder og poller hvor overflatevannet varmes opp. Dette innebærer at arten vil forventes å ha en fragmentert utbredelse og at de enkelte bestandene kan gjennomgå store fluktuasjoner.

Økologisk effekt

Arten er vurdert til å ha ingen kjente økologiske effekter. Arten kan konkurrere med andre fastsittende arter på hardbunn i fjæra om plass og næring. I Norge vil den kunne bli en fremtidig konkurrent til fjærerur Semibalanus balanoides og den fremmede nærstående arten Amphibalanus improvisus.

Konklusjon

Striperur Amphibalanus amphitrite er vurdet til lav risiko LO, basert på et moderat invasjonspotensiale og ingen kjente økologiske effekter.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har moderat invasjonspotensial (skår 3)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på minimum 650 år (med usikkerhet ned mot mellom 60 og 649 år). Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år (med usikkerhet opp mot mellom 160 og 499 m/år). Dette tilsvarer skår 2.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 139 m/år.

Økologisk effekt

Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    naturtype:fast fjærebeltebunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    • annet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.

  • E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Stedegen art Kategori
    Rødlista 2021
    Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings
    grunnlag
    fjærerur
    Semibalanus balanoides (Linnaeus, 1758)
    LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Stedegen art: fjærerur Semibalanus balanoides (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    Nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings
    grunnlag
    Fast fjærebeltebunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • annet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fast fjærebeltebunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Striperur er en konkurrent om plass med andre arter av rur på hardbunn. Det er ikke kjent effekter på arter i nordlige farvann, men det må forventes at arten vil konkurrere med fjærerur, trolig også brakkvannsrur, på beskyttede lokaliteter.

  • G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype Tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    fast fjærebeltebunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    • annet
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Striperur er en varmtvannsart som vil kunne etablere seg i Norge ved klimabetinget temperaturøkning og høyere temperaturer vil øke konkuranseevne.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:12 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:20 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:5 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:32 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Striperur er en varmtvannsart som synes å foretrekke sjøvann med temperatur på omkring 23 grader C. Individer kan overleve i 12 graders vann, men må ha minst 15 graders vann for å reprodusere. Per i dag er det ikke tilstrekkelig høye sjøtemperaturer i Norge til at arten kan reprodusere, men ved en potensiell økning av sjøtemperaturen på 2-3 grader over en periode på 50 år vil arten ha mulighet til å etablere seg på kyststrekningen av Norge med høyest gjennomsnittlig sjøtemperatur. Arten tåler ikke lave temperaturer (< 10 grader) og vil trolig ikke klare seg der vintertemperaturen synker under dette. Potensielle habitater vil være lokaliteter med god beskyttelse og høye sommertemperaturer, f.eks. østerspoller. Det er antatt at det i de aktuelle fylkene kan være 10-50 habitater med tilfredsstillende miljøforhold.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:fast fjærebeltebunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • annet

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ca. årlig antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Den vurderte arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Arten ble først påvist i vest-Europa i 1937 da den ble funnet ved Englands sydkyst. Arten er kjent i Middelhavet fra midt på 1800-tallet. Spredningen har mest sannsynlig skjedd ved påvekst på skip, men arten kan også være spredd med oppdrett av skjell.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Stillehavet sørlig

Basert på fossilt materiale antar man at striperur har sitt naturlige utbredelsesområde i Indiahavet og det sørvestre Stillehav (Eno m.fl. 1997). Dette er imidlertid noe uklart og en europeisk opprinnelse kan ikke utelukkes.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordøst
  • Stillehavet sørlig
  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet sørlig
  • Middelhavet
  • Svartehavet
  • Stillehavet nordlig
  • Indiahavet sørlig

Striperur er en av de mest utbredte arter av rur som påvekst på skip og på fast substrat i havner i varme og tropiske områder i verden (Rainbow 1984). I Europa er arten utbredt fra Middelhavet, Svartehavet og nord til sydlige Nordsjøen. I britiske farvann er arten funnet til Shetland, men den kan ikke reprodusere nord for syd-England (Eno m.fl. 1997). Langs østkysten av USA finnes arten først og fremst i havneområder fra Cape Cod sør til Florida hvor arten etablerte seg omkring 1940 (Masterson 2007).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 2.

Referanser

  • Chan, Benny K. K. (2011). Balanus amphitrite Darwin, 1854. World Register of Marine Species (WoRMS) 1-3. http://www.marinespecies.org/aphia?p=taxdetails&id=106211 on 2012-01-28
  • Eno, N.C., Clark, R.A. & Sanderson, W.G. (1997). Non-native marine species in British waters: a review and directory. Peterborough: Joint Nature Conservation Committee.
  • Magnusson, K. & Nellbring, S. (2013). Amphibalanus amphitrite Havstulpaner. Faktablad, Havs- og vattenmyndigheten, www.havochvatten.se/frammandearter. 3 sider.
  • Masterson, J. (2007). Balanus amphitrite. Smithsonian Marine Station at Fort Pierce 1-7. http://www.sms.si.edu/irlspec/balanus_amphitrite.htm
  • Rainbow, P.S. (1984). An introduction to the biology of British littoral barnacles. Field Studies 6: 1-51.

Sitering

Glenner H, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Rankefotinger: Vurdering av Amphibalanus amphitrite for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1639