- Fremmedartslista 2023 >
- Gonionemus vertens
Vurdering av klamremanet Gonionemus vertens A. Agassiz, 1862
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Gonionemus vertens er en liten hydromeduse (20-25 mm i diameter) med naturlig opprinnelse i nordlige Stillehav. Arten er i stor grad knyttet til ålegrasenger og algevegetasjon på hardbunn. De bunnlevende polyppene er små og solitære. Medusen er "semiplanktonisk" og fester seg på dagtid til ålegress og tang ved hjelp av spesialiserte "klebeplater" på tentaklene. Om natten svømmer medusen opp til overflaten for å predatere på dyrepankton. G. vertens har et kraftig neslegift som kan forårsake alvorlige symptomer hos mennesker som sterk smerte, muskelkramper, pustevansker og hevelser.
Utbredelse i Norge
I Europa ble G. vertens observert i Nordsjøen i 1913 og spredte seg så i hele Nordsjøområdet fram til midt på 1900-tallet. Første funn av G. vertens i Norge er fra 1921, ved Drøbak i Oslofjorden (Kramp 1922). Senere ble to individer funnet i Hardangerfjorden i 1958 (Tambs-Lyche 1964) og Trondheimsfjorden 1969 (Gulliksen 1971). I nyere litteratur er arten oppgitt å være vanlig på Sør-Vestlandet (Moen og Svensen 2008). Frem til 2018 ble arten ble rapportert sporadisk langs Agder og Rogaland. Etter 2018 har antall innrapporterte funn økt betraktelig, og arten er nå registrert langs hele kysten fra Oslofjorden til Andenes (Vesterålen). I samme periode er det rapportert flere tilfeller av kraftige hudreaksjoner hos badende som har vært i kontakt med G. vertens. Variasjoner i nematocyster (brennende effekt) og utbredelse i forhold til temperatur, tyder på at det kan dreie seg om ulike genetiske varianter av arten og at økningen de siste årene skyldes en sekundær introduksjon av en mer toksisk variant av arten (Govindarajan mfl. 2017; 2019).
Spredningsmåter
Meduser og egg av G. vertens spres videre langs kysten med havstrømmer. I tillegg kan både meduser og polypper transporteres sammen med begoringssamfunn på skipsskrog. Meduser og egg kan også spres mellom norske havner med ballastvann.
Invasjonspotensial
G. vertens er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Dette skyldes en estimert høy forventet levetid i Norge, og høy ekspansjonshastighet. Arten er observert i Norske havområder helt siden 20-tallet, men kun som enkeltindivider frem til 2018. Medusens adferd med å feste seg til alger og ålegress fører til at artens egenspredning med havstrømmer reduseres. Imidlertid har antall forekomster og geografisk utbredelse økt betydelig de siste 4 årene. Med utgangspunkt i økningen i forekomstareal fra 2011 og fram til i dag er ekspansjonshastigheten vurdert til å være høy, over 500 m/år.
Økologisk effekt
Den økologiske effekten av G. vertens er vurdert til liten, med usikkerhet mot ingen kjent effekt. Maneten predaterer på stedegne arter av dyreplankton som for eksempel nøkkelarten raudåte (Calanus finmarchicus). Artens predasjon vil potensielt kunne påvirke byttedyrpopulasjoner og maneten kan konkurrere med andre planktivore organismer. Det er imidlertid begrenset kunnskap om artens trofiske økologi, og det er ikke dokumentert negative økologiske effekter av G. vertens.
Konklusjon
Gonionemus vertens er vurdert til kategorien høy risiko HI. Arten har et stort invasjonspotensial men en liten økologisk effekt. Dette er forbundet med noe usikkerhet på grunn av mangelfullt kunnskapsgrunnlag.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (300 km²) og om 50 år (5 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2011 Kjent forekomstareal (km2): 12 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 12År: 2022 Kjent forekomstareal (km2): 192 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 192Kommentar til datagrunnlaget: Tallene er hentet fra Artskart, som igjen er basert på funn rapportert via Dugnadforhavet.no. Økt oppmerksomhet rundt maneten kan ha ført til økt rapportering av arten. Beregnet ekspansjonshastighet (og estimert forekomst om 50 år) kan derved være noe overestimert.
Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2011 til 2022 og et mørketall på 1 er ekspansjonshastigheten estimert til 533 m/år. med usikkerhet 533 m/år (mørketall på 1) – 923 m/år (mørketall på 3).
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagraudåte
Calanus finmarchicus (Gunnerus, 1770)LC - Livskraftig ja svak begrenset predasjon - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: raudåte Calanus finmarchicus (Gunnerus, 1770) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagepipelagiale havvannmasser ja svak begrenset predasjon - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: epipelagiale havvannmasser nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
G. vertens predaterer på dyreplankton, for eksempel ulike arter av hoppekreps hvorav Calanus finmarchicus regnes som en nøkkelart. Maneten kan også predatere på amfipoder, isopoder og små fiskeyngel (Carman mfl 2019; Bakker 1980; Yakovlev and Vaskovsky 1993 ) G. vertens kan potensielt konkurrere med andre planktivore organismer, men det er ikke dokumentert økologiske effekter av arten
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 2. Dette begrunnes i:
G. vertens predaterer på dyreplankton, for eksempel ulike arter av hoppekreps hvorav Calanus finmarchicus regnes som en nøkkelart. Det er ikke dokumentert hvor stor effekt denne predasjonen har på byttedyrene.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:epipelagiale havvannmasser tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:fjord tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:marin undervannseng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:marin undervannseng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:epipelagiale kystvannmasser tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagepipelagiale havvannmasser ja svak begrenset predasjon - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
fjord nei svak begrenset predasjon - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Eufotisk fast saltvannsbunn nei svak begrenset predasjon - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Marin undervannseng nei svak begrenset predasjon - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
epipelagiale kystvannmasser nei svak begrenset predasjon - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: epipelagiale havvannmasser nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: fjord nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Eufotisk fast saltvannsbunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Marin undervannseng nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: epipelagiale kystvannmasser nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
G. vertens predaterer på dyreplankton, for eksempel ulike arter av hoppekreps hvorav Calanus finmarchicus regnes som en nøkkelart. Maneten kan også predatere på amfipoder, isopoder og små fiskeyngel (Carman mfl 2019; Bakker 1980; Yakovlev and Vaskovsky 1993 ) G. vertens kan potensielt konkurrere med andre planktivore organismer, men det er ikke dokumentert økologiske effekter av arten
-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ingen kjent effekt
-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ingen kjent effekt
-
Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Arten regnes som temperert/varmtemperert art, men forekommer ikke i tropiske eller polare områder. I Atlanterhavet og i opprinnelig utbredelesområde har den en forholdsvis nordlig naturlig utbredelse. Det er usikkert om arten vil profitere på økende sommer- og vintertemperatur i sjø.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
---|---|---|
Forekomstareal: Kjent | I dag: 192 km2 | |
Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 200 km2 | Fremtidig (50 år): 1000 km2 |
Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 300 km2 | Fremtidig (50 år):5000 km2 |
Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 600 km2 | Fremtidig (50 år):6000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland.
Antatt utbredelse
Oslo og Akershus, Buskerud, Nordsjøen og Skagerrak, Norskehavet.
Kjent utbredelse | |
Antatt utbredelse | |
Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Nordsjøen og Skagerrak, Norskehavet.
Arten er knyttet til kystnære, grunne områder (Ålegress, tangbelte). På grunn av artens adferd (klynger seg til vegetasjon) er utbredelsen sannsynligvis flekkvis fordelt.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
---|---|---|---|---|
naturtype:epipelagiale havvannmasser | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:fjord | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:marin undervannseng | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:marin undervannseng | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:epipelagiale kystvannmasser | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:
- Nordsjøen og Skagerrak: åpen kystlinje og skagerrak.
- Norskehavet: åpen kystlinje.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som annen forurensning av dyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
---|---|---|
etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Er observert sporadisk i norske farvann siden 20-tallet.En økning i toksisitet de siste årene kan tyde på at en sekundær introduksjon har funnet sted (Govindarajan mfl 2017).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Stillehavet nordlig
sørlige California gjennom British Columbia, Alaska og Kamchatka til Nord-JapanDet er også relativt vanlig på deler av Atlanterhavskysten av Nord-Amerika (Maine, Massachusetts), selv om det ikke er klart om dette er en del av dets naturlige utbredelsesområde eller et resultat av introduksjon. Japanske populasjoner ser ut til å være sentrert langs den nordvestlige kysten av Honshu fra Niigata nordover til Hokkaido, det vil si den østlige kysten av Japanhavet .
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordvest
- Atlanterhavet nordøst
- Middelhavet
- Stillehavet nordlig
- Atlanterhavet sørlig
Første observasjon av arten på sørlige halvklode: 2008 ved kysten av Argentina (Rodriguez mfl 2014).Arten forekommer ikke i polare eller tropiske områder.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
---|---|---|
ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Anonymus (2012). CABI: Invasive Species Compendium. http://www.cabi.org/isc/?compid=5&dsid=109138&loadmodule=datasheet&page=481&site=144#
- Artfakta_ Klängmedusa Gonionemus vertens _14.09.2022 https://artfakta.se/artbestamning/taxon/242115
- Bakker, C (1980). On the distribution of Gonionemus vertens a. Agassiz (Hydrozoa, Limnomedusae), a new species in the eelgrass beds of Lake Grevelingen (S.W. Netherlands). Aquatic Ecology 14(3): 186-195.
- Carlton, J.T. (1985). Transoceanic and interoceanic dispersal of coastal marine organisms: The biology of ballast water. Oceanogr. Mar. Biol. Ann. 23: 313-371.
- Carman, M.R., Grunden, D.W., Reddington, E. et al.. Distribution of the highly toxic clinging jellyfish Gonionemus sp. around the island of Martha’s Vineyard, Massachusetts, USA. Mar Biodivers Rec 12, 8 (2019). https://doi.org/10.1186/s41200-019-0166-5
- Edwards, C. (1976) A study in erratic distribution: the occurrence of the medusa Gonionemus in relation to the distribution of oysters, Advances in Marine Biology 14: 251-284 https://doi.org/10.1016/S0065-2881(08)60448-4
- Edwards, C. (1976) A study in erratic distribution: the occurrence of the medusa Gonionemus in relation to the distribution of oysters, Advances in Marine Biology 14: 251-284 https://doi.org/10.1016/S0065-2881(08)60448-4
- Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. – Artsdatabanken, Norway. (151 s.)
- Govindarajan AF, Källström B, Selander E, Östman C, Dahlgren TG. (2019.). The highly toxic and cryptogenic clinging jellyfish Gonionemus sp. (Hydrozoa, Limnomedusae) on the Swedish west coast. PeerJ 7:e6883 DOI 10.7717/peerj.6883. DOI 10.7717/peerj.6883
- Gulliksen, B. (1971). A new record of Gonionemus vertens Agassiz (Limnomedusea) in Norway. K. norske Vidensk. Selsk. Skr. 1971. 1-4.
- In: Costello MJ, Emblow CS, White R, eds. European register of marine species: a check-list of the marine species in Europe and a bibliography of guides to their identification. Paris, France: Muséum national d'Histoire naturelle, 112-120. [Collection Patrimoines Naturels, 50] http://www.cabi.org/isc/?compid=5&dsid=109138&loadmodule=datasheet&page=481&site=144
- Jägersten G. & Nilsson L. 1961. (1961). Life in the sea. 180-183.
- Kramp, P.L. (1922). "Demonstration of Gonionemus murbachii from Kristianiafjord, Norway.". Vidensk. Medd. dansk. naturh. Foren. Kbh. (Meeting-report) 74: xi.
- Moen, F.E., Svensen, E. (2008). Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 5. utgave. Kom forlag 768 s.
- RODRIGUEZ, Carolina S; PUJOL, María Gabriela; MIANZAN, Hermes W y GENZANO, Gabriel N. (2014). First record of the invasive stinging medusa Gonionemus vertens in the southern hemisphere (Mar del Plata, Argentina). Lat. Am. J. Aquat. Res. 42: 653-657.
- Tambs-Lyche, H. (1964). Gonionemus vertens L. AGASSIZ (Limnomedusae) - a zoogeographical puzzle. Sarsia 15: 1-8.
- Wolff, W.J. (2005.). Non-indigenous marine and estuarine species in The Netherlands. Zoologische Mededelingen 79(1):: 1-116.
- Yakovlev, Y.M. and Varskovsky, V.E (1993). The Toxic Krestovik Medusa Gonionemus vertens. Russian Journal of Marine Biology Vol 19: 287-294.
Sitering
Falkenhaug T, Agnalt A-L, Glenner H, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Cnidaria: Vurdering av klamremanet Gonionemus vertens for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1638. Nedlastet 06.10.2024