Gonionemus vertens - Fremmedartslista 2023

Fremmedartslista 2023 >
Gonionemus vertens

Innhold på siden

Ekspertenes oppsummering
Hva bestemmer artens risikokategori
Endring av risikokategori fra 2018
Effekt av klimaendringer
Geografisk variasjon i risiko
Utbredelse i Norge
Naturtypetilhørighet
Spredningsmåter
Mer om arten
Filvedlegg
Referanser
Sitering

Arten er etablert.

list Innhold

Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

NR
Ikke risikovurdert
NK
Ingen kjent risiko
LO
Lav risiko
PH
Potensielt høy risiko
HI
Høy risiko
SE
Svært høy risiko

Alt om kategoriskalaen

Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4

Økologisk effekt: 4stor
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3

Økologisk effekt: 3middels
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2

Økologisk effekt: 2liten
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1

Økologisk effekt: 1ingen kjent
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:

1lite
2begrensa
3moderat
4stort

Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 2

Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Gonionemus vertens er en liten hydromeduse (20-25 mm i diameter) med naturlig opprinnelse i nordlige Stillehav. Arten er i stor grad knyttet til ålegrasenger og algevegetasjon på hardbunn. De bunnlevende polyppene er små og solitære. Medusen er "semiplanktonisk" og fester seg på dagtid til ålegress og tang ved hjelp av spesialiserte "klebeplater" på tentaklene. Om natten svømmer medusen opp til overflaten for å predatere på dyrepankton. G. vertens har et kraftig neslegift som kan forårsake alvorlige symptomer hos mennesker som sterk smerte, muskelkramper, pustevansker og hevelser.

Utbredelse i Norge

I Europa ble G. vertens observert i Nordsjøen i 1913 og spredte seg så i hele Nordsjøområdet fram til midt på 1900-tallet. Første funn av G. vertens i Norge er fra 1921, ved Drøbak i Oslofjorden (Kramp 1922). Senere ble to individer funnet i Hardangerfjorden i 1958 (Tambs-Lyche 1964) og Trondheimsfjorden 1969 (Gulliksen 1971). I nyere litteratur er arten oppgitt å være vanlig på Sør-Vestlandet (Moen og Svensen 2008). Frem til 2018 ble arten ble rapportert sporadisk langs Agder og Rogaland. Etter 2018 har antall innrapporterte funn økt betraktelig, og arten er nå registrert langs hele kysten fra Oslofjorden til Andenes (Vesterålen). I samme periode er det rapportert flere tilfeller av kraftige hudreaksjoner hos badende som har vært i kontakt med G. vertens. Variasjoner i nematocyster (brennende effekt) og utbredelse i forhold til temperatur, tyder på at det kan dreie seg om ulike genetiske varianter av arten og at økningen de siste årene skyldes en sekundær introduksjon av en mer toksisk variant av arten (Govindarajan mfl. 2017; 2019).

Spredningsmåter

Det er stor usikkerhet rundt hvordan G. vertens spres til nye områder. Arten kan transporteres med ballastvann og som påvekst på skipsskrog. Etter at nye retningslinjer for tømming av ballastvann trådte i kraft er denne spredningsveien sannsynligvis redusert. Det er også antatt at polypper av arten ble innført til Europa i forbindelse med import av østers fra Japan og USA. I tillegg kan arten tilføres norske havområder med havstrømmer fra sørlige Skagerrak og Kattegat.

Meduser og egg av G. vertens spres videre langs kysten med havstrømmer. I tillegg kan både meduser og polypper transporteres sammen med begoringssamfunn på skipsskrog. Meduser og egg kan også spres mellom norske havner med ballastvann.

Invasjonspotensial

G. vertens er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Dette skyldes en estimert høy forventet levetid i Norge, og høy ekspansjonshastighet. Arten er observert i Norske havområder helt siden 20-tallet, men kun som enkeltindivider frem til 2018. Medusens adferd med å feste seg til alger og ålegress fører til at artens egenspredning med havstrømmer reduseres. Imidlertid har antall forekomster og geografisk utbredelse økt betydelig de siste 4 årene. Med utgangspunkt i økningen i forekomstareal fra 2011 og fram til i dag er ekspansjonshastigheten vurdert til å være høy, over 500 m/år.

Økologisk effekt

Den økologiske effekten av G. vertens er vurdert til liten, med usikkerhet mot ingen kjent effekt. Maneten predaterer på stedegne arter av dyreplankton som for eksempel nøkkelarten raudåte (Calanus finmarchicus). Artens predasjon vil potensielt kunne påvirke byttedyrpopulasjoner og maneten kan konkurrere med andre planktivore organismer. Det er imidlertid begrenset kunnskap om artens trofiske økologi, og det er ikke dokumentert negative økologiske effekter av G. vertens.

Konklusjon

Gonionemus vertens er vurdert til kategorien høy risiko HI. Arten har et stort invasjonspotensial men en liten økologisk effekt. Dette er forbundet med noe usikkerhet på grunn av mangelfullt kunnskapsgrunnlag.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier

Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (300 km²) og om 50 år (5 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

**Artens endring i forekomstareal.** Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
År	Kjent forekomstareal (km²)	Kjent forekomstareal (km²) korrigert for tiltak
År: 2011	Kjent forekomstareal (km²): 12	Kjent forekomstareal (km²) korrigert for tiltak: 12
År: 2022	Kjent forekomstareal (km²): 192	Kjent forekomstareal (km²) korrigert for tiltak: 192

Kommentar til datagrunnlaget: Tallene er hentet fra Artskart, som igjen er basert på funn rapportert via Dugnadforhavet.no. Økt oppmerksomhet rundt maneten kan ha ført til økt rapportering av arten. Beregnet ekspansjonshastighet (og estimert forekomst om 50 år) kan derved være noe overestimert.

Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2011 til 2022 og et mørketall på 1 er ekspansjonshastigheten estimert til 533 m/år. med usikkerhet 533 m/år (mørketall på 1) – 923 m/år (mørketall på 3).

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

**Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.** Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
stedegen art	kategori Rødlista 2021	nøkkelart?	interaksjonens styrke	geografisk omfang	type interaksjon	vurderings‐ grunnlag
raudåte Calanus finmarchicus (Gunnerus, 1770)	LC - Livskraftig	ja	svak	begrenset	predasjon	skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Stedegen art: raudåte *Calanus finmarchicus* (Gunnerus, 1770)
Kategori Rødlista 2021	LC - Livskraftig
nøkkelart?	ja
interaksjonens styrke	svak
geografisk omfang	begrenset
type interaksjon	predasjon
vurderingsgrunnlag	skriftlig dokumentasjon fra utlandet

**Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter).** Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i	nøkkelarter eller truede arter?	interaksjonens styrke	geografisk omfang	type interaksjon	vurderings‐ grunnlag
epipelagiale havvannmasser	ja	svak	begrenset	predasjon	skriftlig dokumentasjon fra utlandet

/* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */

Påvirkede arter i: epipelagiale havvannmasser
nøkkelarter eller truede arter?	ja
interaksjonens styrke	svak
geografisk omfang	begrenset
type interaksjon	predasjon
vurderingsgrunnlag	skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

G. vertens predaterer på dyreplankton, for eksempel ulike arter av hoppekreps hvorav Calanus finmarchicus regnes som en nøkkelart. Maneten kan også predatere på amfipoder, isopoder og små fiskeyngel (Carman mfl 2019; Bakker 1980; Yakovlev and Vaskovsky 1993 ) G. vertens kan potensielt konkurrere med andre planktivore organismer, men det er ikke dokumentert økologiske effekter av arten

Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 2. Dette begrunnes i:

G. vertens predaterer på dyreplankton, for eksempel ulike arter av hoppekreps hvorav Calanus finmarchicus regnes som en nøkkelart. Det er ikke dokumentert hvor stor effekt denne predasjonen har på byttedyrene.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier

**Artens koloniserte naturtypeareal.** Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
naturtype	tidshorisont	kolonisert areal (%)	vurderings‐ grunnlag
naturtype:epipelagiale havvannmasser	tidshorisont:nå	kolonisert areal (%):0–2	vurderingsgrunnlag: kun observasjoner fra Norge skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:fjord	tidshorisont:nå	kolonisert areal (%):0–2	vurderingsgrunnlag: kun observasjoner fra Norge skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:marin undervannseng	tidshorisont:nå	kolonisert areal (%):0–2	vurderingsgrunnlag: kun observasjoner fra Norge skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:marin undervannseng	tidshorisont:nå	kolonisert areal (%):0–2	vurderingsgrunnlag: kun observasjoner fra Norge skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn	tidshorisont:nå	kolonisert areal (%):0–2	vurderingsgrunnlag: skriftlig dokumentasjon fra Norge skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:epipelagiale kystvannmasser	tidshorisont:nå	kolonisert areal (%):0–2	vurderingsgrunnlag: skriftlig dokumentasjon fra Norge skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

**Artens negative effekter på grupper av stedegne arter.** Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i	nøkkelarter eller truede arter?	interaksjonens styrke	geografisk omfang	type interaksjon	vurderings‐ grunnlag
epipelagiale havvannmasser	ja	svak	begrenset	predasjon	skriftlig dokumentasjon fra utlandet
fjord	nei	svak	begrenset	predasjon	skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Eufotisk fast saltvannsbunn	nei	svak	begrenset	predasjon	skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Marin undervannseng	nei	svak	begrenset	predasjon	skriftlig dokumentasjon fra utlandet
epipelagiale kystvannmasser	nei	svak	begrenset	predasjon	skriftlig dokumentasjon fra utlandet

/* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */

Påvirkede arter i: epipelagiale havvannmasser
nøkkelarter eller truede arter?	ja
interaksjonens styrke	svak
geografisk omfang	begrenset
type interaksjon	predasjon
vurderingsgrunnlag	skriftlig dokumentasjon fra utlandet

/* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */

Påvirkede arter i: fjord
nøkkelarter eller truede arter?	nei
interaksjonens styrke	svak
geografisk omfang	begrenset
type interaksjon	predasjon
vurderingsgrunnlag	skriftlig dokumentasjon fra utlandet

/* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */

Påvirkede arter i: Eufotisk fast saltvannsbunn
nøkkelarter eller truede arter?	nei
interaksjonens styrke	svak
geografisk omfang	begrenset
type interaksjon	predasjon
vurderingsgrunnlag	skriftlig dokumentasjon fra utlandet

/* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */

Påvirkede arter i: Marin undervannseng
nøkkelarter eller truede arter?	nei
interaksjonens styrke	svak
geografisk omfang	begrenset
type interaksjon	predasjon
vurderingsgrunnlag	skriftlig dokumentasjon fra utlandet

/* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */

Påvirkede arter i: epipelagiale kystvannmasser
nøkkelarter eller truede arter?	nei
interaksjonens styrke	svak
geografisk omfang	begrenset
type interaksjon	predasjon
vurderingsgrunnlag	skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ingen kjent effekt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ingen kjent effekt
Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

Ny kunnskap

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Arten regnes som temperert/varmtemperert art, men forekommer ikke i tropiske eller polare områder. I Atlanterhavet og i opprinnelig utbredelesområde har den en forholdsvis nordlig naturlig utbredelse. Det er usikkert om arten vil profitere på økende sommer- og vintertemperatur i sjø.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

**Artens forekomstareal.** Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2022.
Forekomstareal	I dag	Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent	I dag: 192 km²
Forekomstareal: Antatt lavt anslag	I dag: 200 km²	Fremtidig (50 år): 1000 km²
Forekomstareal: Antatt beste anslag	I dag: 300 km²	Fremtidig (50 år):5000 km²
Forekomstareal: Antatt høyt anslag	I dag: 600 km²	Fremtidig (50 år):6000 km²

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag

Kjent utbredelse
Østfold, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland.

Antatt utbredelse
Oslo og Akershus, Buskerud, Nordsjøen og Skagerrak, Norskehavet.

	Kjent utbredelse
	Antatt utbredelse
	Ikke kjent eller antatt

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Nordsjøen og Skagerrak, Norskehavet.

Arten er knyttet til kystnære, grunne områder (Ålegress, tangbelte). På grunn av artens adferd (klynger seg til vegetasjon) er utbredelsen sannsynligvis flekkvis fordelt.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype	kolonisert areal (%)	tydelig tilstandsendring	tydelig påvirka areal (%)	Vurderings‐ grunnlag
naturtype:epipelagiale havvannmasser	kolonisert areal (%):0–2	tydelig tilstandsendring: enkeltartssammensetning	tydelig påvirka areal (%):0	Vurderingsgrunnlag: kun observasjoner fra Norge skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:fjord	kolonisert areal (%):0–2	tydelig tilstandsendring: enkeltartssammensetning	tydelig påvirka areal (%):0	Vurderingsgrunnlag: kun observasjoner fra Norge skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:marin undervannseng	kolonisert areal (%):0–2	tydelig tilstandsendring: enkeltartssammensetning	tydelig påvirka areal (%):0	Vurderingsgrunnlag: kun observasjoner fra Norge skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:marin undervannseng	kolonisert areal (%):0–2	tydelig tilstandsendring: enkeltartssammensetning	tydelig påvirka areal (%):0	Vurderingsgrunnlag: kun observasjoner fra Norge skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn	kolonisert areal (%):0–2	tydelig tilstandsendring: enkeltartssammensetning	tydelig påvirka areal (%):0	Vurderingsgrunnlag: skriftlig dokumentasjon fra Norge skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:epipelagiale kystvannmasser	kolonisert areal (%):0–2	tydelig tilstandsendring: enkeltartssammensetning	tydelig påvirka areal (%):0	Vurderingsgrunnlag: skriftlig dokumentasjon fra Norge skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:

Nordsjøen og Skagerrak: åpen kystlinje og skagerrak.

Norskehavet: åpen kystlinje.

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori	kategori	hyppighet	antall individer	tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport	kategori:med ballastvann	hyppighet:ukjent	antall individer:ukjent	tidsrom:kun historisk
hovedkategori:blindpassasjer med transport	kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)	hyppighet:ukjent	antall individer:ukjent	tidsrom:ukjent
hovedkategori:egenspredning	kategori:naturlig	hyppighet:ukjent	antall individer:ukjent	tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare	kategori:som annen forurensning av dyr	hyppighet:ukjent	antall individer:ukjent	tidsrom:kun historisk

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori	kategori	hyppighet	antall individer	tidsrom
hovedkategori:egenspredning	kategori:naturlig	hyppighet:ukjent	antall individer:ukjent	tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport	kategori:med ballastvann	hyppighet:ukjent	antall individer:ukjent	tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport	kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)	hyppighet:ukjent	antall individer:ukjent	tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

**Artens første observasjoner.** Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus	Årstall for første observasjon	Usikkerhet i årstall (> ± 5 år)
etablering i norsk natur	Årstall for første observasjon:0	Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur	Årstall for første observasjon:0	Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur	Årstall for første observasjon:0	Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei

Arten kom til Norge fra: ukjent

Er observert sporadisk i norske farvann siden 20-tallet.En økning i toksisitet de siste årene kan tyde på at en sekundær introduksjon har funnet sted (Govindarajan mfl 2017).

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

Stillehavet nordlig

sørlige California gjennom British Columbia, Alaska og Kamchatka til Nord-JapanDet er også relativt vanlig på deler av Atlanterhavskysten av Nord-Amerika (Maine, Massachusetts), selv om det ikke er klart om dette er en del av dets naturlige utbredelsesområde eller et resultat av introduksjon. Japanske populasjoner ser ut til å være sentrert langs den nordvestlige kysten av Honshu fra Niigata nordover til Hokkaido, det vil si den østlige kysten av Japanhavet .

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.

Marin utbredelse:

Atlanterhavet nordvest
Atlanterhavet nordøst
Middelhavet
Stillehavet nordlig
Atlanterhavet sørlig

Første observasjon av arten på sørlige halvklode: 2008 ved kysten av Argentina (Rodriguez mfl 2014).Arten forekommer ikke i polare eller tropiske områder.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Filvedlegg

**Filvedlegg til vurderingen.** Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn	Beskrivelse	Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip	Datagrunnlag fra Artskart	Last ned

Referanser

Anonymus (2012). CABI: Invasive Species Compendium. http://www.cabi.org/isc/?compid=5&dsid=109138&loadmodule=datasheet&page=481&site=144#
Artfakta_ Klängmedusa Gonionemus vertens _14.09.2022 https://artfakta.se/artbestamning/taxon/242115
Bakker, C (1980). On the distribution of Gonionemus vertens a. Agassiz (Hydrozoa, Limnomedusae), a new species in the eelgrass beds of Lake Grevelingen (S.W. Netherlands). Aquatic Ecology 14(3): 186-195.
Carlton, J.T. (1985). Transoceanic and interoceanic dispersal of coastal marine organisms: The biology of ballast water. Oceanogr. Mar. Biol. Ann. 23: 313-371.
Carman, M.R., Grunden, D.W., Reddington, E. et al.. Distribution of the highly toxic clinging jellyfish Gonionemus sp. around the island of Martha’s Vineyard, Massachusetts, USA. Mar Biodivers Rec 12, 8 (2019). https://doi.org/10.1186/s41200-019-0166-5
Edwards, C. (1976) A study in erratic distribution: the occurrence of the medusa Gonionemus in relation to the distribution of oysters, Advances in Marine Biology 14: 251-284 https://doi.org/10.1016/S0065-2881(08)60448-4
Edwards, C. (1976) A study in erratic distribution: the occurrence of the medusa Gonionemus in relation to the distribution of oysters, Advances in Marine Biology 14: 251-284 https://doi.org/10.1016/S0065-2881(08)60448-4
Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. – Artsdatabanken, Norway. (151 s.)
Govindarajan AF, Källström B, Selander E, Östman C, Dahlgren TG. (2019.). The highly toxic and cryptogenic clinging jellyfish Gonionemus sp. (Hydrozoa, Limnomedusae) on the Swedish west coast. PeerJ 7:e6883 DOI 10.7717/peerj.6883. DOI 10.7717/peerj.6883
Gulliksen, B. (1971). A new record of Gonionemus vertens Agassiz (Limnomedusea) in Norway. K. norske Vidensk. Selsk. Skr. 1971. 1-4.
In: Costello MJ, Emblow CS, White R, eds. European register of marine species: a check-list of the marine species in Europe and a bibliography of guides to their identification. Paris, France: Muséum national d'Histoire naturelle, 112-120. [Collection Patrimoines Naturels, 50] http://www.cabi.org/isc/?compid=5&dsid=109138&loadmodule=datasheet&page=481&site=144
Jägersten G. & Nilsson L. 1961. (1961). Life in the sea. 180-183.
Kramp, P.L. (1922). "Demonstration of Gonionemus murbachii from Kristianiafjord, Norway.". Vidensk. Medd. dansk. naturh. Foren. Kbh. (Meeting-report) 74: xi.
Moen, F.E., Svensen, E. (2008). Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 5. utgave. Kom forlag 768 s.
RODRIGUEZ, Carolina S; PUJOL, María Gabriela; MIANZAN, Hermes W y GENZANO, Gabriel N. (2014). First record of the invasive stinging medusa Gonionemus vertens in the southern hemisphere (Mar del Plata, Argentina). Lat. Am. J. Aquat. Res. 42: 653-657.
Tambs-Lyche, H. (1964). Gonionemus vertens L. AGASSIZ (Limnomedusae) - a zoogeographical puzzle. Sarsia 15: 1-8.
Wolff, W.J. (2005.). Non-indigenous marine and estuarine species in The Netherlands. Zoologische Mededelingen 79(1):: 1-116.
Yakovlev, Y.M. and Varskovsky, V.E (1993). The Toxic Krestovik Medusa Gonionemus vertens. Russian Journal of Marine Biology Vol 19: 287-294.

Sitering

Falkenhaug T, Agnalt A-L, Glenner H, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Cnidaria: Vurdering av klamremanet Gonionemus vertens for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1638. Nedlastet 31.12.2024

Til artssiden

Utvikling

2018: LO Lav risiko
2012: LO Lav risiko

Videre lesning

2018-vurdering

Denne nettsiden benytter informasjonskapsler.

Fremmede arter keyboard_arrow_right

Fremmede arter keyboard_arrow_right

Innhold på siden

Vurdering av klamremanet Gonionemus vertens A. Agassiz, 1862

Innhold på siden

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Utbredelse i Norge

Spredningsmåter

Invasjonspotensial

Økologisk effekt

Konklusjon

Hva bestemmer artens risikokategori

Invasjonspotensial

Økologisk effekt

Invasjonspotensial

Økologisk effekt

Endring av risikokategori fra 2018

Effekt av klimaendringer

Betydningen av klimaendringer:

Geografisk variasjon i risiko

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Regionvis utbredelse

Naturtypetilhørighet

Regional naturvariasjon

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Videre spredning i natur

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Artens nåværende utbredelse

Reproduksjon og generasjonstid

Filvedlegg

Referanser

Sitering

Utvikling

Videre lesning