Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.


Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 4

Arten har svært høy risiko SE, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk og marint

Dreissena bugensis ("Quaggamusling") lever hovedsakelig i ferskvann, men tåler svakt saltholdig brakkvann. Arten har sannsynligvis sitt naturlig leveområde i elva Dnieper i Ukraina. Den har spredd seg til deler av Europa, inkludert Tyskland, Storbritannia, Nederland og Romania, samt til Nord-Amerka, inkludert De store sjøene. Den er en nær slektning av Sebramusling som lever i samme miljø. Arten lever i innsjøer og elver og i marine områder som er sterkt påvirket av ferskvann.

Utbredelse i Norge

Arten er ikke påvist i Norge, men kan potensielt etablere seg og spre seg her til lands.

Spredningsmåter

Det antas at arten, slik som den nærtstående sebramuslingen, kan bli importert med mosekuler, som egentlig er alger som brukes som akvarieplante.

Arten kan spre seg til Norge med ballastvann eller gjennom felles vannveier med Sverige og Finland. Det kan også tenkes at den i likhet med den nærstående sebramuslingen kan komme til Norge som blindpassasjer på importerte akvarieplanter, som agn eller som påvekst på båter.    

Videre spredning i norsk natur forventes å skje først og fremst gjennom egenspredning.

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial vurderes som moderat med usikkerhet mot begrenset og stort. Bette er med bakgrunn i høy forventet levealder i bestanden og moderat/lav spredning i Nord-Europa fram til nå. Dersom arten etablerer seg i Norge må det forventes at den kan bli varig, men det er usikkerhet knyttet til dette. Quaggamuslingen har i senere år spredd seg i russiske vassdrag i konkurranse med sebramuslingen. I Nord-Amerika er den i rask spredning etter at den kom med ballastvann til "de store sjøene".

Økologisk effekt

Quaggamusling er vurdert å ha stor økologisk effekt da den kan danne tette tepper på underlaget og kan utkonkurrere andre arter. I De Store sjøene i Nord-Amerika har den trolig fortrengt stedegne amfipoder av slekta Diporeia (Benson mfl. 2017). Den kan også forårsake store endringer i zooplanktonsamfunnet, inkludert lavere tetthet og biomasse og endret artssammensetning (Global Invasive Species Database 2017).

Konklusjon

Quaggamusling Dreissena bugensis er vurdert til svært høy risiko SE med usikkerhet mot høy risiko HI. Arten har et moderat invasjonspotensiale, men kan skape store negative effekter for stedegne arter og deres miljø.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har moderat invasjonspotensial (skår 3)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på mellom 60 og 649 år (med usikkerhet ned mot mellom 10 og 59 år og opp mot minimum 650 år). Dette tilsvarer skår 3.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år (med usikkerhet ned mot mindre enn 50 m/år og opp mot mellom 160 og 499 m/år). Dette tilsvarer skår 2.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 112 m/år.

Økologisk effekt

Arten har stor økologisk effekt (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på moderat styrke og storskala omfang ELLER fortrengning. Dette tilsvarer skår 4.
    Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    Nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings
    grunnlag
    Eufotisk fast innsjøbunn ja fortrengning begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Eufotisk fast innsjøbunn ja fortrengning begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Fast elvebunn ja fortrengning begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Fast elvebunn ja fortrengning begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk fast innsjøbunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk fast innsjøbunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fast elvebunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fast elvebunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Muslinger innen slekta Dreissena, inkludert, D. bugensis er kjent for å direkte eller indirekte kontrollere tilgjengeligheten av ressurser ved å endre miljøet kjemisk eller fysisk (Jones et al. 1994). Derfor er det potansiale til at mange arter, også rødlistearter, kan bli negative påvirket dersom populasjoner av D. bugensis ekspanderer. I de store innsjøene i Nord-Amerika har D. bugensis trolig redusert næringstilbudet for zooplankton gjennom filtrering av fytoplankton. I tillegg har populasjoner av Diporeia spp., en stedegen amfipode (type marflo) som tidligere dominerte de bentiske habitatene, hatt en dramatisk nedgang siden D. bugensis første gang ble introdusert til området på 1990-tallet (Benson et al. 2017).

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5% (med usikkerhet opp mot minimum 5%). Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:eufotisk marin sedimentbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:moderat kalkrike lagdelte vannmasser med komplekst fiskesamfunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:svært kalkrike lagdelte vannmasser med komplekst fiskesamfunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:eufotisk fast innsjøbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:fast elvebunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • E. Effekter på øvrige stedegne arter på fortrengning i begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 3.
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    Nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings
    grunnlag
    Eufotisk fast innsjøbunn ja fortrengning begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Eufotisk fast innsjøbunn ja fortrengning begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Fast elvebunn ja fortrengning begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Fast elvebunn ja fortrengning begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk fast innsjøbunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk fast innsjøbunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fast elvebunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fast elvebunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Muslinger innen slekta Dreissena, inkludert, D. bugensis er kjent for å direkte eller indirekte kontrollere tilgjengeligheten av ressurser ved å endre miljøet kjemisk eller fysisk (Jones et al. 1994). Derfor er det potansiale til at mange arter, også rødlistearter, kan bli negative påvirket dersom populasjoner av D. bugensis ekspanderer. I de store innsjøene i Nord-Amerika har D. bugensis trolig redusert næringstilbudet for zooplankton gjennom filtrering av fytoplankton. I tillegg har populasjoner av Diporeia spp., en stedegen amfipode (type marflo) som tidligere dominerte de bentiske habitatene, hatt en dramatisk nedgang siden D. bugensis første gang ble introdusert til området på 1990-tallet (Benson et al. 2017).

  • G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5% (med usikkerhet opp mot minimum 5%). Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype Tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    moderat kalkrike lagdelte vannmasser med komplekst fiskesamfunn fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    svært kalkrike lagdelte vannmasser med komplekst fiskesamfunn fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    eufotisk fast innsjøbunn fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    fast elvebunn fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Arten ikke påvist i Norge.

  • Økologiske effekter etter kriterium F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:16 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:56 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Dersom arten etablerer seg i Norge er det sannsynlig at det skjer i området ved Oslofjorden der der tettheten av skip/båter er høyest.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:eufotisk marin sedimentbunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:moderat kalkrike lagdelte vannmasser med komplekst fiskesamfunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:svært kalkrike lagdelte vannmasser med komplekst fiskesamfunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:eufotisk fast innsjøbunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:fast elvebunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til dyrebutikk (inkludert akvarieplanter) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:direkte import kategori:privatpersoners egenimport hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:korridor kategori:gjennom menneskeskapt vannforbindelse hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av fôr eller agn hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Den vurderte arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)

Arten er ikke påvist i Norge.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa

Arten kommer opprinnelig fra elvene Dneiper og Bug i Ukraina.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Nord- og Mellom-Amerika

Arten har sitt naturlig område ved Dneiper i Ukraina, men har i senere år spredd seg i de russiske vassdragene i konkurranse med sebramuslingen som har samme opprinnelsesområde. Arten er først og fremst spredd til Nord-Amerika hvor den kom med ballastvann til "de store sjøene", først oppdaget i Eriesjøen i 1989. I 2002 ble arten funnet i Michigansjøen (O'Brien 2006). Senere har arten spredd seg raskt til California og Colorado (2008) (Wikipedia 2012). I Europa er den under spredning i Donau og Rhinen (www.havochvatten.se). Det foreligger også spredte funn i indre områder av Finskebukta (se Orlova m.fl. 2006).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Benson, A.J., Richerson, M.M., Maynard, E., Larson, J., Fusaro, A., Bogdanoff, A.K., and Neilson, M.E. (2017). Dreissena rostriformis bugensis (Andrusov, 1897). https://nas.er.usgs.gov/queries/greatlakes/FactSheet.aspx?SpeciesID=95&Potential=N&Type=0
  • O'Brien, Megan (2006). Zebra Mussels vs Quagga Mussels: Survival in Oxygen-Deficient Conditions. Journal U.S. SJWP 1: 1-59.
  • Orlova M.I. med flere (2006). Effects of nonindigenous species on diversity and community functioning in the eastern Gulf of Finland (Baltic Sea). Helgoland Marine Research 60: 98-105.
  • US Fish and Wildlife Service (2015). Quagga Mussel (Dreissena rostriformis bugensis) Ecological Risk Screening Summary. https://www.fws.gov/fisheries/ans/erss/highrisk/Dreissena-rostriformis-bugensis-ERSS-revision-June2015.pdf
  • Wikipedia (2012). Quagga mussel. 1-4. http://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Quagga_mussel&printable=yes

Sitering

Velle G, Jensen T, Johnsen SI og Kjærstad G (2023). Bløtdyr: Vurdering av quaggamusling Dreissena bugensis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1637