Vurdering av orerust Melampsoridium hiratsukanum S. Ito ex Hirats.
Utført av ekspertkomité for Sopper, det gule riket og bakterier
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Arten koloniserer minimum 20% av en naturtype. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Orerust (Melampsoridium hiratsukanum) er en rustsopp som vertsveksler mellom or og lerk. Den er, som sin nære slektning bjørkerust, ikke avhengig av vertsvekslingen. For bjørkerust er det antydet at soppen kan overvintre som mycel i bjørkeknoppene, noe trolig orerust også kan gjøre. Etter overvintring i oreknopper kan den trolig vokse inn i oreblad, danne kjønnede sporer (uredosporer) som igjen kan infisere nye oreblad. Den kan altså smitte fra or til or og trenger ikke lerk som mellomvert.
Utbredelse i Norge
Orerust spredde seg svært raskt i Norge, fra sør Norge opp til Vefsn bare i løpet av 2-3 år. Spredningshastighet var kanskje flere hundre km per år. Nordligste funn nå er Sagvika i Sørfold, Nordland.
Spredningsmåter
Ut fra de rapporterte funn i land i Europa ser det ut til at soppen kunne spre seg over lange avstander. I Norge ble den første gang funnet i 2001 i Ås, med noen få funn. Allerede i 2003 hadde den spredt seg opp til Vefsn i Nordland (Gjærum et al. 2003, Solheim 2012). Siden mellomverten (lerk) er sjelden i Norge er det trolig at den ikke trenger vertsveksling med lerk, men kan smitte direkte fra soppmycel i oreknopper til nye oreblad. Basert på den høye spredningshastigheten i Europa ser det ut til at de kjønnede sporene (uredosporene) kan så spre seg videre over svært lange avstander.
Videre spredning i natur skjer trolig ved de kjønnede sporene (uredosporene) som sprer seg med vind.
Invasjonspotensial
Orerust har et stort invasjonspotensialet. Spredningen over sørlige Norge skjedde raskt, bare på 1-2 år.
Økologisk effekt
Orerust har en liten økologisk effekt. De sterke angrepene som ble registrert de første årene har en ikke sett igjen, men hvert år er det angrep. Siden bladene blir angrepet nokså sent på sommeren, blir den økologiske påvirkningen liten.
Konklusjon
Orerust (Melampsoridium hiratsukanum) er vurdert til høy risiko (HI) på grunn av stort invasjonspotensialet og liten økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (1 300 km²) og om 50 år (1 500 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2011 Kjent forekomstareal (km2): 428 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 428År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 608 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 608Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2011 til 2021 og et mørketall på 2 er ekspansjonshastigheten estimert til 316 m/år. med usikkerhet 223 m/år (mørketall på 1) – 316 m/år (mørketall på 2).
-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:storbregneskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:høgstaudeskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:litt tørkeutsatt høgstaudeskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:flomskogsmarker på grus og stein tidshorisont:nå kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:flomskogsmarker på finmateriale tidshorisont:nå kolonisert areal (%):10-20 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:kildepåvirkede flomskogsmarker på finmateriale tidshorisont:nå kolonisert areal (%):20-50 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:erosjonspreget flomskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt intermediære litt kalkrike myr- og sumpskog-marker tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:temmelig til ekstremt kalkrike myr- og sumpskogsmarker tidshorisont:nå kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:kalkfattig og intermediær strand- og sumpskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:kalkrik strand- og sumpskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:saltpåvirket strand- og sumpskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:grøftet kalkrik jordvannsmyr tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlaggråor
Alnus incana (L.) MoenchLC - Livskraftig nei moderat storskala parasittering - ikke valgt
svartor
Alnus glutinosa (L.) Gaertn.LC - Livskraftig nei svak storskala parasittering - ikke valgt
Stedegen art: gråor Alnus incana (L.) Moench Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: svartor Alnus glutinosa (L.) Gaertn. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagstorbregneskog nei svak storskala parasittering - ikke valgt
storbregneskog nei svak storskala parasittering - ikke valgt
høgstaudeskog nei svak storskala parasittering - ikke valgt
litt tørkeutsatt høgstaudeskog nei svak storskala parasittering - ikke valgt
flomskogsmarker på grus og stein nei svak storskala parasittering - ikke valgt
flomskogsmarker på finmateriale nei svak storskala parasittering - ikke valgt
kildepåvirkede flomskogsmarker på finmateriale nei svak storskala parasittering - ikke valgt
Påvirkede arter i: storbregneskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: storbregneskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: høgstaudeskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: litt tørkeutsatt høgstaudeskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: flomskogsmarker på grus og stein nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: flomskogsmarker på finmateriale nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: kildepåvirkede flomskogsmarker på finmateriale nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Begge Alnus-artene blir angrepet, men gråor tilsynelatende sterkest
Invasjonspotensial
Øvrige kriterierØkologisk effekt
Øvrige kriterier-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Observasjoner av denne arten i Norge de senere årene har vist at den er tilstede i mindre grad enn de første årene. Den er nok tilstede overalt hvor det det er or, men i mindre grad der svartor dominerer. Dens forekomst varierer sterkt, enkelte år kan den være vanskelig å finne, andre år er den i rikelig mengde, men den er ikke observert i så stort omfang som de første årene (Solheim, pers. med.).
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 608 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 900 km2 | Fremtidig (50 år): 1400 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 1300 km2 | Fremtidig (50 år):1500 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 1500 km2 | Fremtidig (50 år):1600 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland.
Antatt utbredelse
Troms, Finnmark.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Orerust ble de første årene samlet i en viss mengde, men arten fantes i så store mengder at det blir bare anslag med hensyn til antall individer. De 5 første årene var det stadig økning i angrepene og det var lett å sjå angrep. Deretter har angrepene avtatt i styrke, en må komme helt inn til oretrær og snu på bladene for å finne ut om det er angrep av orerusten. Det er imidlertid store årlige variasjoner, på linje med variasjonen hos dens nære slektning, bjørkerust (M. betulinum). Sjøl om det nå er vanskeligere å sjå angrep er det trolig at orerust fins overalt hvor det er registrert tidligere og at nye områder også blir berørt. Dette gjelder da de nordligste fylkene og oppover i høyden i Sør-Norge. Basert på tall fra Landskogtakseringen er det gråor på rundt 1300 km2. I tillegg fins også svartor, som også er mottakelig for orerust.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:storbregneskog | kolonisert areal (%):2-5 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:høgstaudeskog | kolonisert areal (%):2-5 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:litt tørkeutsatt høgstaudeskog | kolonisert areal (%):5-10 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:flomskogsmarker på grus og stein | kolonisert areal (%):5-10 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:flomskogsmarker på finmateriale | kolonisert areal (%):10-20 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:kildepåvirkede flomskogsmarker på finmateriale | kolonisert areal (%):20-50 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:erosjonspreget flomskogsmark | kolonisert areal (%):5-10 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt intermediære litt kalkrike myr- og sumpskog-marker | kolonisert areal (%):2-5 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:temmelig til ekstremt kalkrike myr- og sumpskogsmarker | kolonisert areal (%):5-10 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:kalkfattig og intermediær strand- og sumpskogsmark | kolonisert areal (%):2-5 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:kalkrik strand- og sumpskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:saltpåvirket strand- og sumpskogsmark | kolonisert areal (%):2-5 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:grøftet kalkrik jordvannsmyr | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| bladverk og reproduktive deler av or | Alnus glutinosa (L.) Gaertn. svartor | nå |
| bladverk og reproduktive deler av or | Alnus incana (L.) Moench gråor | nå |
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
- Nordboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
De første funn av M. hiratsukanum i Europa ble gjort i Baltikum i 1996 (Poldmaa 1997). Derfra har den spredt som rundt om i Europa. I 1997 ble den funnet i Finland, Polen, Tyskland og Østerrike, i Sverige i 1999 og i Norge 2001 (Gjærum et al. 2003, 2004). M. hiratsukanum har trolig kommet til Norge via Sverige.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia
Det kan også tenkes at den er utbredt i boreale områder i Asia. Den regnes imidlertid å ha sitt opphav i Sør-Øst Asia, og da trolig i tempererte områder.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
I Norge opptrer arten også i boreale områder.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Gjærum HB, Lye KA & Solheim H (2004). First record of Melampsoridium hiraktsukanum on alder in Norway. Plant Pathology 53: 530.
- Gjærum, H, Lye, K.A & Solheim, H. (2003). Eksplosjonsaktig opptreden av ny parasittsopp i Norge høsten 2002. Norsk Skogbruk 49(12): 26-27.
- Hantula, J., Kurkela, T., Hendry, S. & Yamaguchi, T. (2009). Morphological measurements and ITS-sequences show that the new alder rust in Europe is conspecific to Melampsoridium hiratsukanum in East Asia. Mycologia 101: 622-631.
- Kurkela T, Hanso M, & Hantula J (1999). Differentiating characteristics between Melampsoridium rusts infecting birch and alder leaves. Mycologia 91: 987-992.
- Lilja A, Rytkönen A, Hantula J. Müller M, Parikka P & Kurkela T. (2011). Introduced pathogens found on ornamentals, strawberry and trees in Finland over the past 20 years. Agricultural and Food Science 20: 74-85.
- Poldmaa K. (1997). Explosion of Melampsoridium sp. on Alnus incana. Folia Cryotog. Estonica 31: 48-50.
- Riegler-Hager H, Scheuer C & Zwetko P. (2003). Der Erlen-Rost Melampsoridium hiraktsukanum in Österreich. Wulfenia 10: 135-143.
- Scheuer, Ch. (2003). Mycotheca Graecensis, Fasc. 13-18 (Nr. 241-360. Fritschiana (Graz) 37: 1-47.
- Szabo I. (2002). First report of Melampsoridium hiratsukanum on common alder in Hungary. Plant Pathology 51: 804.
Sitering
Børja I, Andreasen M, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS, Pettersson M og Talgø V (2023). Fungi: Vurdering av orerust Melampsoridium hiratsukanum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1636. Nedlastet 06.10.2024
