1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Ruditapes philippinarum

Vurdering av Ruditapes philippinarum (Adams & Reeve, 1850)

Bløtdyr

Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som er dokumentert fra norsk natur.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til potensielt høy risiko PH. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Manilamusling eller asiatisk teppeskjell (Ruditapes philippinarum) er en musling som har sin naturlige opprinnelse i subtropiske og boreale områder av det østlige Stillehav. Arten er rasktvoksende og er i mange områder utenfor artens opprinnelige utbredelsesområde brukt som oppdrettsorganisme. R. philippinarum en "grunn" sedimentborer (3-5 cm under sedimenttoverflaten) og lever fra omtrent midt i, til like under tidevannssonen på bløtbunn med sand og skjellsand. Den tåler stor variasjon i saltholdighet. Arten ble innført til Frankrike i 1972. Senere ble den importert til Storbritannia, Irland, Portugal, Spania og Italia. I 1980-årene ble de første forvillede bestander oppdaget og arten finnes nå både i Middelhavet (særlig i Adriaterhavet) og langs vestkysten av Europa. Ville bestander er særlig i Middelhavet så store at de kan utnyttes kommersielt.

Utbredelse i Norge

Til Norge ble manilamuslingen importert i 1987 fra skotske oppdrettsanlegg og brukt i akvakulturanlegg på Vestlandet frem til 1991. I tillegg ble manilaskjell satt ut på seks lokaliteter i Hordaland, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag i 1988-1990 (Mortensen og Strand, 2000). Det ble funnet levende individer med tegn på gjennomført gyting ved gjenbesøk av lokalitetene i 1995 og 1996, men ikke funnet individer av årsklasser som kunne bekrefte vellykket rekrutttering. ( Mortensen and Strand, op cit.). Det antas at reproduksjon slår feil.

Det er ikke kjent at arten har etablert seg i norsk natur. Ved en inspeksjon i 2004 i de områder hvor det var satt ut yngel i det fri (uten tillatelse) omkring 1990 ble det ikke funnet yngel eller yngre voksne individer (Bevanger 2005, Heggøy et al. 2008). Sannsynligheten for at arten skal spre seg i Norge må derfor vurderes som liten, men det kan endre seg, spesielt ved forhøyet sjøtemperatur.

Arten ble innført til Norge som akvakulturart på slutten av 1980-tallet, produsert i klekkeri. yngel ble (ulovlig) satt ut på flere lokaliteter på Vestlandet og i Trøndelag. Utsatte skjell har vokst og gytt, men det er ikke observert avkom (Mortensen og Strand 2000).

Spredningsmåter

Til Norge ble manilamuslingen importert i 1987 fra skotske oppdrettsanlegg og brukt i to akvakulturanlegg på Vestlandet frem til 1991.

I perioden 1988 til 1991 ble yngel uten tillatelse satt ut på minst fire steder i (Mortensen og Strand 2000). 

Den nordligste kjente bestanden i dag er i Vadehavet. Spredning derfra ved larvedrift er mulig i fremtiden. Om arten etablerer seg i Norge, er egenspredning videre i norsk natur mulig i fremtiden.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha moderat invasjonspotensiale med usikkerhet mot begrensa og stort. Dette baseres på moderat median levetid (med usikkerhet mot lang) samt begrensa ekspansjonshastighet (med usikkerhet mot liten og moderat). Nærmeste kjente reproduserende forvillede bestander finnes i syd-England, Frankrike og den tyske delen av Vadehavet. Med økende temperatur vil arten kunne spres ved naturlig sekundærspredning i løpet av de kommende 50 år.

Økologisk effekt

Arten er vurdert til moderat økologisk effekt på bakgrunn av mulig fortrenging av rødlistevurderte arter. R. philippinarum vil kunne konkurrere med stedegne teppeskjell (Ruditapes spp.) og andre arter om plass og føde. Studier fra Canada, British Columbia (Bendell 2014) og Adriaterhavet (Breber 2002) har vist at R. philippinarum fortrenger andre stedegne arter. Arten graver i sedimentet på grunnt vann, og påvirker derved habitatet ved bioturbasjon (Queiros et al. 2011). Ensellede parasitter av slektet Perkinsus spp er overført fra R. philippinarum, til den stedegne arten R. decussatus, og har forårsaket massedød av teppeskjell i Spania (Sagrista et al. 1996; Cigarria et al. 1997). Det er imidlertid usikkert i hvor stor grad parasitten påvirker stedegne arter. Hybridisering mellom R. philippinarum og den stedegne R. decussatus er rapportert, men omfanget av dette er ikke kjent (Hurtado et al. 2011). Økologiske effekter av forvillede bestander med moderate individtettheter i vest-Europa er lite kjent."

Konklusjon

Manilamusling" Ruditapes philippinarum er vurdert til lav risiko LO med usikkerhet mot høy risiko HI. Dette skyldes moderat invasjonspotensiale og liten økologisk effekt

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 112 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:eufotisk marin sedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:fast fjærebeltebunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag

    Ruditapes decussatus (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Ruditapes decussatus (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: Ruditapes decussatus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: Ruditapes decussatus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Eufotisk marin sedimentbunn nei svak storskala konkurranse om plass
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Eufotisk marin sedimentbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Studier fra Canada, British Columbia (Bendell 2014) og Adriaterhavet (Breber 2002) har vist at Ruditapes philippinarum fortrenger andre stedegne arter. Arten graver i sedimentet på grunt vann, og påvirker derved habitatet ved bioturbasjon (Queiros et al. 2011). Se også Occhipinti-Ambrogi and Savini, (2000).

  • Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Durkes i fjæresonen - sandstrender, ingen dokumentert effekt

  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    eufotisk marin sedimentbunn fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
  • Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag

    Venerupis deccusata     		Ukjent kategori Unknown nei begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • Økologiske effekter etter kriterium D, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Arten er varmekjær. Kan overleve temperaturer ned til 0 C , men krever > 18 C for vellykket reproduksjon.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:16 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:32 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Fremtidig utbredelse er basert på forventet temperaturøking, foretrukket habitat og artens utbredelse i Europa i dag.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:eufotisk marin sedimentbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:fast fjærebeltebunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til akvakultur (inkl. fiskedammer) hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:ukjent tidsrom:kun historisk

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:øvrig utsetting til nytteformål hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:101 - 1000 tidsrom:kun historisk
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er dokumentert fra norsk natur.

Arten ble innført til Norge som akvakulturart på slutten av 1980-tallet, produsert i klekkeri. yngel ble (ulovlig) satt ut på flere lokaliteter på Vestlandet og i Trøndelag. Utsatte skjell har vokst og gytt, men det er ikke observert avkom (Mortensen og Strand 2000).

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten ble innført til Norge som akvakulturart på slutten av 1980-tallet, produsert i klekkeri. yngel ble (ulovlig) satt ut på flere lokaliteter på Vestlandet og i Trøndelag. Utsatte skjell har vokst og gytt, men det er ikke observert avkom (Mortensen og Strand 2000).

Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)

Til Norge ble manilamuslingen importert i 1987 fra skotske oppdrettsanlegg og brukt i to akvakulturanlegg på Vestlandet frem til 1991. I tillegg ble yngel uten tillatelse satt ut på minst fire steder i perioden 1988 til 1991 (Mortensen og Strand 2000).

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Stillehavet nordlig

Er naturlig forekommende i subtropisk og tempererte områder i vestlige Stillehavet fra Okhotsk til Sørkinahavet, Jensen, (2010)

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordøst
  • Stillehavet nordlig
  • Stillehavet sørlig
  • Middelhavet
  • Svartehavet

Nylig observert liten bestand i den tyske delen av Vadehavet

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 2.

Referanser

  • Bendell, L. I. (2014). Evidence for declines in the native Leukoma staminea as a result of the intentional introduction of the non-native Venerupis philippinarum in coastal British Columbia, Canada,. Estuaries and Coasts 37:: 369-380.
  • Bevanger, K. (2005). Nye dyrearter i norsk natur. Landbruksforlaget, Oslo.
  • Breber, Paolo (2002). Introduction and acclimatization of the Pacific Carpet Clam Tapes philippinarum to Italian Waters.,. Kluwer, Dordrecht. Pp. 120-126.
  • Cigarria, J.; Rodriguez, C.; Fernandez, J. M. (1997). Impact of Perkinsus sp. on Manila clam Ruditapes philippinarum beds,. Diseases of Aquatic Organisms 29:: 117-120.
  • Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. – Artsdatabanken, Norway. (151 s.)
  • Heggøy, Erling, Johansen, Per-Otto, Botnen, Helge Olenin, Sergej Husa, Vivian Jelmert, Anders (2008). Kartlegging og overvåking av fremmede marine arter. Fisken og Havet 2008 (12): 50.
  • Hurtado, Ninoska S.; Pérez-García, Concepción P; Morán, Paloma; Pasantes, Juan J. (2011). Genetic and cytological evidence of hybridization between native Ruditapes decussatus and introduced Ruditapes philippinarum (Mollusca, Bivalvia, Veneridae) in NW Spain,. Aquaculture 311:: 123-128.
  • Lin, B.S., Wu, T. M. and Huang, B.Z. (1983). The effects of temperature and salininity on the growth and development of the spats of the clam R. philippinarum. J. Fish. China 7: 15-23.
  • Mortensen, S. and Strand, Ø. (2000). Releases and recaptures of Manila clams (Ruditapes philippinarum) introduced to Norway. Sarsia 85: 87-91.
  • Occhipinti-Ambrogi, A. ans Savini, D. (2000). Biological invasions as a component of global change in stressed marine environments. Mar.Poll. Bull. 46: 542-551.
  • Pellizzato, M. Galvan, T Lazzarini, R. Penzo, P. (2010). Recruitment of Tapes philippinarum in the Venice Lagoon (Italy) during 2002-2007. Aquaculture International 14: 541-554.
  • Queiros, Ana de Moura; Hiddink, Jan Geert; Johnson, Gareth; Cabral, Henrique Nogueira; Kaiser, Michel Joseph (2011). Context dependence of marine ecosystem engineer invasion: Impacts on benthic ecosystem functioning,. Biological Invasions 13:: 1059-1075.
  • Quinteiro, Javier, Pérez-Diéguez.L., Sánchez, A., Perez-Martin, R. I., Sotelo, C. G., Rey-Méndez, M. (2011). Quantification of Manilla clam Ruditapes philippiarum (Adams & Reeve, 1850) larvae based on Sybr Real-time polymerase chain reaction. Journal of Shellfish Research 30: 791-796.
  • Sagrista, Elena; Dufort, Merce; Azvedo, Carlos (1996). Ultrstructural data on the life cycle of the parasite Perkinsus atlanticus (Apicomplexa) on the clam Ruditapes philippinarum, in the Mediterranean,. Scientia Marina 60:: 283-288.

Sitering

Mortensen S, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V og Jelmert A (2023). Mollusca: Vurdering av Ruditapes philippinarum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1635. Nedlastet 25.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: LO Lav risiko
  • 2012: NR Ikke risikovurdert

Videre lesning