Vurdering av sebramusling Dreissena polymorpha (Pallas, 1771)
Utført av ekspertkomité for Limniske invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk og marint
Sebramuslingen (Dreissena polymopha) forekommer naturlig i vassdrag ved Svartehavet, Det Kaspiske hav og Aralsjøen. Allerede tidlig på 1800-tallet hadde arten etablert seg i Østersjøen og spredte seg raskt til andre områder i Europa. I Sverige finnes den bl.a. i Mälaren og Hjälmaren og den er også registrert i Danmark og sørlige deler av Finland. På slutten av 1980-tallet ble arten påvist i Nord-Amerika og har senere spredt seg bl.a. til de De store sjøer og i store deler av Mississippis nedbørsfelt.Sebramuslingen koloniserer ofte innsjøer, elver, og estuarier, spesielt der det er faste underlag til å feste seg på (Olenin mfl. 1999). Særlig er avløpsrør med ferskvann til hav og inntaksrør for kjølevann utsatt.
Utbredelse i Norge
Sebramuslingen er ikke påvist i norsk natur, men arten ble oppdaget i et innendørs akvarium i Norge i 2021.
Arten forekom i ett akvarum i Norge i 2021.
Spredningsmåter
Arten kan bli importert via mosekuler, som egentlig er alger som brukes som akvarieplante.
I stor grad har spredningen i Europa skjedd gjennom bygging av kanaler for vannveis transport mellom de store elvene. Arten kan spres ved at den fester seg til skroget på skip og båter, samt med fiskeustyr. Arten kom til Tyskland og Nederland ved tømmertransport fra Baltikum på tidlig 1800-tall. Spredning har også skjedd med ballastvann i skip både til Nord-Amerika og også til Europa. Arten har pelagiske larver som medfører at den har et stort spredningspotensiale.
Det antas at videre spredning i norsk natur først og fremst vil skje gjennom egenspredning.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet vurderes som stort med usikkerhet mot moderat. Dette er på bakgrunn av lang median levetid (med usikkerhet mot moderat) og moderat ekspansjonshastighet (med usikkerhet mot begrenset og stor). Dersom arten kommer til Norge antas det at den vil etablere seg her permanent og spre seg til nye områder.
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt er stor da den ofte opptrer i tette populasjoner og kan ta over plass, konkurrere om næring og fortrenge de naturlig hjemmehørende artene der den etablerer seg. Den har også evne til å endre økosystemenes funksjon. Eksempelvis ble 85% av biomassen av planteplankton redusert etter introduksjon av arten i Hudsonelva (Caraco mfl. 1997). Dette kan forårsake effekter videre oppover i næringskjedene, som reduksjon i mengde av dyreplankton og fisk (MacIsaak mfl. 1995, Raikow 2004). Sebramusling står på Den internasjonale naturvernunionens liste over de 100 verste invasive artene i verden.
Konklusjon
Sebramusling Dreissena polymorpha er vurdert til svært høy risiko SE på grunn av stort invasjonspotensiale og stor økologisk effekt.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år (med usikkerhet ned mot mellom 60 og 649 år). Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 5 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år (med usikkerhet ned mot mellom 50 og 159 m/år og opp mot minimum 500 m/år). Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 5 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 206 m/år.
Økologisk effekt
Arten har stor økologisk effekt (skår 4)
Avgjørende kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på moderat styrke og storskala omfang ELLER fortrengning. Dette tilsvarer skår 4.
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagEufotisk fast innsjøbunn ja fortrengning begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Eufotisk fast innsjøbunn ja fortrengning begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Fast elvebunn ja fortrengning begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Fast elvebunn ja fortrengning begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk fast innsjøbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk fast innsjøbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fast elvebunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fast elvebunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Sebramusling kan påvirke artsmangfold, produksjon og biomasse av planteplankton som igjen vil gi indirekte endringer videre oppover i næringskjedene, f.eks. ved reduksjon i mengde av zooplantkon, bunndyr og fisk (MacIsaak et al. 1995, Caraco et al. 1997, Raikow 2004), der det også kan forekomme uspesifiserte rødlistede arter. Arten kan også påvirke bunndyr direkte ved å konkurrere om næring og plass. Mange steder i Nord-Amerika er stedegne muslingpopulasjoner blitt sterkt reduserte etter introduksjon av sebramusling (Haag et al. 1993, Strayer 1999, Haag 2012).
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5% (med usikkerhet opp mot minimum 5%). Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:moderat kalkrike lagdelte vannmasser med komplekst fiskesamfunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:svært kalkrike lagdelte vannmasser med komplekst fiskesamfunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:eufotisk fast innsjøbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:fast elvebunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på fortrengning i begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 3.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagEufotisk fast innsjøbunn ja fortrengning begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Eufotisk fast innsjøbunn ja fortrengning begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Fast elvebunn ja fortrengning begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Fast elvebunn ja fortrengning begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk fast innsjøbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk fast innsjøbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fast elvebunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fast elvebunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Sebramusling kan påvirke artsmangfold, produksjon og biomasse av planteplankton som igjen vil gi indirekte endringer videre oppover i næringskjedene, f.eks. ved reduksjon i mengde av zooplantkon, bunndyr og fisk (MacIsaak et al. 1995, Caraco et al. 1997, Raikow 2004), der det også kan forekomme uspesifiserte rødlistede arter. Arten kan også påvirke bunndyr direkte ved å konkurrere om næring og plass. Mange steder i Nord-Amerika er stedegne muslingpopulasjoner blitt sterkt reduserte etter introduksjon av sebramusling (Haag et al. 1993, Strayer 1999, Haag 2012).
-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5% (med usikkerhet opp mot minimum 5%). Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagmoderat kalkrike lagdelte vannmasser med komplekst fiskesamfunn fremtidig - artsgruppesammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
svært kalkrike lagdelte vannmasser med komplekst fiskesamfunn fremtidig - artsgruppesammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
eufotisk fast innsjøbunn fremtidig - artsgruppesammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
fast elvebunn fremtidig - artsgruppesammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
-
Økologiske effekter etter kriterium F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:4 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:5 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:32 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:20 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 | Forekomstareal etter 10 år:176 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Det antas at det er størst mulighet for at arten vil etablere seg i Osloområdet, der båttrafikken er størst og/eller i grenseområdene mot Sverige i sør der vi har felles vannveier. Anslagene for forekomstareal om 50 år er svært usikre.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:moderat kalkrike lagdelte vannmasser med komplekst fiskesamfunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:svært kalkrike lagdelte vannmasser med komplekst fiskesamfunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:eufotisk fast innsjøbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:fast elvebunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til dyrebutikk (inkludert akvarieplanter) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:korridor | kategori:gjennom menneskeskapt vannforbindelse | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av fôr eller agn | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner.
Arten forekom i ett akvarum i Norge i 2021.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| individ innendørs | Årstall for første observasjon:2021 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)
Sebramusling ble påvist i et akvarium i 2021 og antas å ha kommet inn i landet som blindpassasjer i importerte mosekuler som består av grønnalgen Aegagropila linnaei.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Temperert tørt: Asia
Sebramuslingen forekommer naturlig i området omkring Svartehavet og Det kaspiske hav.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
Arten kom allerede tidlig på 1800-tallet til Østersjøen og spredte seg raskt til andre områder i Europa. Den finnes nå utbredt i det meste av Europa. Senere er den også blitt introdusert på det amerikanske kontinent.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Referanser
- Banha F., Gimeno I., Lanao M., Touya V., Durán C., Peribáñez M., & Anastácio P. (2016). The role of waterfowl and fishing gear on zebra mussel larvae dispersal. Biological Invasions 18: 115-125.
- Birnbaum, C. (2011). NOBANIS -Invasive alien species fact sheet - Dreissena polymorpha. www.nobanis.org 12 s.
- Caraco, N.F., J.J. Cole, P.A. Raymond, D.L. Strayer, M.L. Pace, S.E.G. Findlay, & D.T. Fischer (1997). Zebra mussel invasion in a large, turbid river: phytoplankton response to increased grazing. Ecology 78: 588-602.
- Gatlin, M.R., Shoup D.E. & Long, J.M. (2013). Invasive zebra mussels (Driessena polymorpha) and Asian clams (Corbicula fluminea) survive gut passage of migratory fish species: implications for dispersal. Biological Invasions 15: 1195-1200.
- Haag, W.R. (2012). North American Freshwater Mussels: Natural History, Ecology and Conservation. Cambridge University Press, New York https://doi.org/10.1017/CBO9781139048217
- Haag, W.R., Berg, D.J., Garton, D.W. and Farris, J.L. (1993). Reduced Survival and Fitness in Native Bivalves in Response to Fouling by the Introduced Zebra Mussel (Dreissena polymorpha) in Western Lake Erie. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 50: 13-19.
- Jensen, K.R., Knudsen, J. (2005). A summary of alien marine benthic invertebrates in Danish waters. Oceanological and Hydrobiological studies 34, suppl 1: 137-162.
- MacIsaac, H.J., C.J. Lonnee, and J.H. Leach (1995). Suppression of microzooplankton by zebra mussels: importance of mussel size. Freshwater Biology 34: 379-387.
- Minchin, Dan Frances, Lucy Sullivan, Monica (2002). Zebra mussel: Impacts and spread. Invasive Aquatic Species of Europe (eds E. Leppäkoski et al.) 135-146.
- Olenin, S., Orlova, M. & Minchin, D. (1999). Dreissena polymorpha (Pallas, 1771). I: Gollasch, S., Minchin, D., Rosenthal H. & Voigt, M. (red.): Case histories on introduced species: their general biology, distribution, range expansion and impact. Logos-Verlag, Berlin. 37-42.
- Raikow, D.F. (2004). Food web interactions between larval bluegill (Lepomis macrochirus) and exotic zebra mussels (Dreissena polymorpha). Canandian Journal of Fisheries and Aquatic Science 61: 497-504.
- Strayer, D. L. (1999). Effects of Alien Species on Freshwater Molluska in North America. Journal of the North American Benthological Society 18: 74-98.
- van der Velde, G., Rajagopal, S., de Vaate, A. (eds) (2010). The zebra mussel in Europe. Backhuys Publishers 490 s.
- Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. (2011). Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach. Biol. Invasions 13: 1739-1765.
Sitering
Velle G, Jensen T, Johnsen SI og Kjærstad G (2023). Bløtdyr: Vurdering av sebramusling Dreissena polymorpha for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1634
