Vurdering av Ischyrocerus commensalis Chevreux, 1900
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Ischyrocerus commensalis er en amfipode som lever assosiert med store krepsdyr hvor den fester seg til skall, ben, munndeler og gjeller (Haugen 1999, Dvoretsky og Dvoretsky 2011). Arten forekommer naturlig både på den atlantiske og pasifiske kysten av N. Amerika og nord for Sibir hvor den lever som assosiert på forskjellige krabber. Det hersker usikkerhet om den også forekommer naturlig i Barentshavet. Mest sannsynlig er den brakt til Barentshavet sammen med kongekrabben (Paralithodes camtschaticus) og har spredd seg til norske områder i følge med kongekrabben. I kongekrabbens naturlige område er I. commensalis svært vanlig. Det foreligger imidlertid noen eldre funn av I. commensalis fra øst i Barentshavet. Russiske forskere mener at den er naturlig hjemmehørende også i dette området, og at den har økt i forekomst og utbredelse etter introduksjonen av kongekrabben (Dvoretsky og Dvoretsky 2009, 2011).
Utbredelse i Norge
Arten ble registrert i Finnmark på 90-tallet (Haugen 1999). Det er også kjent funn fra pyntekrabbe (Hyas araneus; Vader 1996). Det er ikke funnet oppdatert informasjon om utbredelse. Det er ikke lagt inn funn i Artskart i Artsdatabanken.
Spredningsmåter
I norske farvann er I. commensalis spesielt assosiert med kongekrabben og har sannsynligvis kommet hit i følge med kongekrabben (W. Vader, pers. med). Det er også sannsynlig at I. commensalis vil forekomme assosiert til snøkrabben og bli spredd med denne. I. commensalis har direkte utvikling og har derfor begrenset evne til egenspredning (ut over transporten sammen med migrerende vertsdyr).
I. commensalis sin direkte utvikling betyr at egg og larver utvikles til juvenilt stadium i "rugepose" på hunnens buk. Spredning er ikke klarlagt, men antas først og fremst å skje ved nær kontakt mellom vertsdyr.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale. Det må forutsettes at I. commensalis vil følge utbredelsen av kongekrabben. For kongekrabben er det beregnet en ekspansjonshastighet på ca. 2 km per år. Dersom I. commensalis viser seg også å være sterkt assosiert til snøkrabben (Chionoecetes opilio), vil trolig spredningshastigheten bli høyere. Tiltak for å begrense utbredelsen av kongekrabben vil trolig begrense spredningen, men dette er usikkert siden I. commensalis kan ha flere verter. Dersom snøkrabben utvider sitt område, vil det potensielle forekomstområdet for I. commensalis omfatte Nord-Norge, Barentshavet og Svalbard.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til å ha liten økologisk effekt på grunn av mulig effekter på rødlistevurdert art. Det er ikke kjent vesentlige negative effekter av arten. I nordlige Stillehav blir arten betraktet som en parasitt på kongekrabben som predaterer på egg (Kuris m.fl. 1991). Eggpredasjon kan ha en betydelig effekt på produktiviteten til kongekrabben. Russiske undersøkelser har ikke påvist tilsvarende for Barentshavet. Arten sitter her i stor grad festet til munndeler og gjeller på kongekrabben hvor den kan påvirke næringsopptak og gassutveksling, men har mest trolig liten negativ påvirkning (Dvoretsky og Dvoretsky 2011).
Konklusjon
Ischyrocerus commensalis vurderes til kategorien høy risiko HI på bakgrunn av stort invasjonspotensiale og liten økologisk effekt. Den ser ut til å følge spredningen av kongekrabbe, og kan muligens også følge spredningen av snøkrabbe.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (98 400 km²) og om 50 år (232 392 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (98 400 km2) og om 50 år (232 392 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 1 899 m/år. Dette tilsvarer skår 4 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag vanlig uer
Sebastes norvegicus (Ascanius, 1772)Sterkt truet EN nei Podocotyle atomon kjent for verten og fremmed 2 begrenset - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagmandolinpyntekrabbe
Hyas araneus (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig nei svak begrenset andre - kun observasjoner fra utlandet
Stedegen art: mandolinpyntekrabbe Hyas araneus (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Ischyrocerus commensalis er registrert hos pyntekrabben Hyas araneus i norske farvann (Vader 1966). Det er antatt at I. commensalis er en kommensal som har liten innvirkning på vertsorganismen. Russiske undersøkelser har vist at I. commensalis på kongekrabben sitter festet til munndeler, ben og gjeller (Dvoretsky og Dvoretsky 2011, 2014).
-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Arten er symbiont på kongekrabben og flere andre arter av større krabber. Naturtyper og areal er her satt likt med hva som gjelder for kongekrabben.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra potensielt høy risiko PH til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny tolkning av tidligere data
- Ny kunnskap
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Det er sannsynlig at en øking i sjøtemperatur vil begrense spredningen av kongekrabbe sørover, -og derved sannsynligvis den viktigste transportmuligheten for I. commensalis sørover
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 56 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 56228 km2 | Fremtidig (50 år): 132792 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 98400 km2 | Fremtidig (50 år):232392 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 356192 km2 | Fremtidig (50 år):406684 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Finnmark, Barentshavet nord og Polhavet, Barentshavet sør.
Antatt utbredelse
Troms.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Nordland, Troms, Finnmark, Barentshavet nord og Polhavet, Barentshavet sør.
I. commensalis er funnet I Varangerfjorden, Jansen et al., (1998) og ut for Varangerhalvøya, Hansen (1999). Til sammen på 12 kongekrabbeindivider. Hvis en antar disse er fra forskjellige lokaliteter blir forekomstarealet på 56 km2. Det er sannsynlig at flere av individene er fra samme område/lokalitet, noe som vil redusere utbredelsesområdet.Mørketall for forekomstareal er beregnet ut fra utbredelsen til kongekrabben. Kongekrabbens utbredelsesområde i kystområder og nære sjøområder i Finnmark og Troms utgjør ca 100000 km2. Varangerområdet omfatter ca 5000 km2, eller omkring 1/20-del av hele området. Mørketall for lavt anslag er derfor satt til 20. Potensielt forekomstareal om 50 år inkluderer Nordland og Svalbard med sjøområder. Svalbard er inkludert fordi Ischyrocerus commensalis også kan være assosiert med snøkrabben som forventes å etablere seg på Svalbard i dette tidsrommet.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| Levende marine dyr | Paralithodes camtschaticus (Tilesius, 1815) kongekrabbe | nå |
| Levende marine dyr | Hyas araneus (Linnaeus, 1758) mandolinpyntekrabbe | nå |
| Levende marine dyr | Chionoecetes opilio (Fabricius, 1788) snøkrabbe | fremtidig |
| Levende marine dyr | Lithodes maja (Linnaeus, 1758) trollkrabbe | fremtidig |
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:
- Norskehavet: åpen kystlinje.
- Barentshavet sør: ingen.
- Barentshavet nord og Polhavet: ingen.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:> 1000 | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten ble funnet i norsk farvann utenfor Varangerhalvøya på 90-tallet, Jansen et al., (1998); Haugen (1999),
Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Stillehavet nordlig
- Atlanterhavet nordvest
Ischyrocerus commensalis lever som kommensal på større krabber. Det er antatt at den har blitt overført til Barentshavet fra nordlige Stillehav sammen med med kongekrabben og har spredd seg inn i norske områder i følge med kongekrabben. Det foreligger imidlertid eldre funn av I. commensalis fra øst i Barentshavet. Enkelte russiske forskere mener derfor at arten er hjemmehørende i Barentshavet, men har spredd seg vestover etter introduksjon av kongekrabben (Dvoretsky og Dvoretsky 2009, 2011).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordvest
- Atlanterhavet nordøst
- Stillehavet nordlig
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,2.
Referanser
- Dvoretsky, A.G., Dvoretsky V.G. (2014). The impact of the hydrodynamic conditions in aquatic areas on the red king crab fouling communities of the Barents Sea. Oceanology 54: 173-179.
- Dvoretsky, A.G., Dvoretsky, V.G. (2009). Distribution of amphipods Ischyrocerus on the red king crab, Paralithodes camtschaticus: possible interactions with the host in the Barents Sea. Estuarine, Coastal and Shelf Science 82: 390-396.
- Dvoretsky, A.G., Dvoretsky, V.G. (2011). Population biology of Ischyrocerus commensalis, a crab-associated amphipod, in the southern Barents Sea: a multi-annual summer study. Marine Ecology 32: 498-508.
- Haugen, E. (1999). Symbionter hos kongekrabbe, Paralithodes camtschaticus (Tilesius, 1815) fra Varangerområdet. Cand.scient oppgave i zoologi, Universitetet i Bergen 44 s.
- Hunninen, A.V. and Cable, R.M. (1943)The Life History of Podocotyle atomon (Rudolphi) (Trematoda: Opecoelidae), Transactions of the American Microscopical Society Vol. 62, No. 1 (Jan., 1943), pp. 57-68 (12 pages)
- Jansen P.A., Mackenzie K., Hemmingsen W. (1998) Some parasites and commensals of red king crab Paralithodes camtschaticus in the Barents sea. Bulletin of the European Association of Fish Pathologists, 18, 46– 49.
- Kuris, A.M., Blau, S.F., Paul, A.J., Shields, J.D., Wickham, D.E.. Infestation by brood symbionts and their impact on egg mortality of the red king crab, Paralithodes camtschatica, in Alaska: geographic and temporal veriation. Can. J. Fish. Aquat. Sci. 48: 559-568.
- Olsen, T., (1976) Podocotyle atomon (Trematoda, Digenea) in Gobius flavescens (Percomorphi, Gobiidae), Sarsia, 61:1, 55-58 DOI: 10.1080/00364827.1976.10411302
- Vader, W. (1996). Amphipoda as associates of other Crustacea. Book of abstracts, 2. European crustacean conference, Liege, Belgium
- Vader, W. and Tandberg, A.H.S., (2015). AMPHIPODS AS ASSOCIATES OF OTHER CRUSTACEA: A SURVEY, Journal of Crustacean Biology, 35(4), 522-532, 2015
Sitering
Jelmert A, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V og Mortensen S (2023). Malacostraca: Vurdering av Ischyrocerus commensalis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1633. Nedlastet 22.11.2024
